Singel og frustrert

[Becka]

Hei, orket ikke lese alt, men for ganske mange tror jeg forelskelsen vokser frem etterhvert som man blir kjent. Tror ikke det er mange som kjenner på den berusende følelsen med en gang de møter en person?

Så jeg tror man må ut og prøve litt, og så se om det er noen man faller for. (Mulig jeg er på bærtur her nå, men jeg las innlegget ditt som at du forventer jubelbrus i magen fra første start...

Uansett, lykke til med kjærligheten, den kommer vel som regel når du minst venter det/når det passer dårligst! Planlegg en årelang jorden rundt reise, så skal du være sikker på at du møter noen rett før du skal reise...

Nei, egentlig ikke... Jubelrus fra første start kan faktisk skje. Men den ekte gjensidige kjærligheten er den jeg ikke forventer, men som jeg alltid har drømt om og forventet før. Er det som er så trist...

[Steinar40]

Joa. Jeg kan forsåvidt forstå hva du mener sånn sett. Men jeg lar meg ikke affisere noe særlig av akkurat den problematikken til daglig.

Poenget var egentlig bare å klarlegge litt rundt hvilke begreper vi snakket om, og betydningen av dem.

Det har seg slik at man til tider slenger rundt seg med begreper, spesielt på forum som dette.. og det fører til totalt forvirrende kommunikasjon mellom ulike parter.

For å ta et eksempel så kan det godt være vi er enige. Men fordi vi har surret såpass mye med begrepene så innbiller vi oss at vi er uenige. Og det er jo heller ikke særlig realistisk.

Jeg tror ikke at vi er helt uenige her

[Steinar40]

Nei, egentlig ikke... Jubelrus fra første start kan faktisk skje. Men den ekte gjensidige kjærligheten er den jeg ikke forventer, men som jeg alltid har drømt om og forventet før. Er det som er så trist...

Ekte gjensidig kjærlighet er det eneste som har noen verdi i lengden.

[AnonymBruker]

Ekte gjensidig kjærlighet er det eneste som har noen verdi i lengden.

Du er så bastant!

[Steinar40]

Du er så bastant!

Ja, og så ...?

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg tror ikke at vi er helt uenige her

Og da kan vi vel si oss enige at det er bortkastet tid om å være uenige i det vi er enige om?

[Steinar40]

Og da kan vi vel si oss enige at det er bortkastet tid om å være uenige i det vi er enige om?

Jepp

[Becka]

Ekte gjensidig kjærlighet er det eneste som har noen verdi i lengden.

Javisst, men jeg vet ikke om den finnes, i allefall ikke for alle. Men jeg er i allefall glad for at jeg forsatt har muligheten til å føle kriblinger!( har nemlig fått et lite øye til en mann. ) Om det så bare blir periodevis. Det er min konklusjon etter hele denne tråden.

[Steinar40]

Javisst, men jeg vet ikke om den finnes, i allefall ikke for alle. Men jeg er i allefall glad for at jeg forsatt har muligheten til å føle kriblinger!( har nemlig fått et lite øye til en mann. ) Om det så bare blir periodevis. Det er min konklusjon etter hele denne tråden.

Den finnes, det kan du være sikker på, men bare hvis man selv har den rette mentale innstillingen.

Som altså betyr at man ikke jakter på neste forelskelse, men heller prøver å finne den partneren man har tilstrekkelig til felles med. Og sier seg fornøyd med dette.

Man blir automatisk glad i en man får til en god kommunikasjon og et godt samarbeide med i praksis.

Jeg vil altså påstå at kommunikasjon og samarbeide er de viktigste faktorene i såkalt ekte gjensidig kjærlighet.

[Strenge Frk.Gerd]

Mental innstilling har absolutt en del å si.

Men de rette følelsene må også tross alt til (tiltrekkning, forelskelse- ihvertfall til å begynne med, lidenskap)- men jeg tror personlig på at mental innstilling (og erfaringer) har sammenheng også med hvem man får følelser for, og hva de følelsene er basert på.

Jeg tror at, hvis et forhold er basert på solide fundamenter, er det alltid et visst potensiale for varig lidenskap og sterke følelser- selv om man har vært sammen lenge og har opplevd grå dager og tunge løft.

På den måten er jeg en romantiker.

Jeg tar ikke mennesker, helsen min eller det faktum at jeg er i live for gitt. Det har jeg heller aldri gjort, skal sies.. men tok det nok mer for gitt før.

Det hjelper ikke at jeg sitter og forteller et menneske uten mine erfaringer at de ikke skal ta det de har for gitt dog. Dette er noe de må komme frem til selv. Det nytter ikke å lære av andres feil. Feil må man begå selv.

Jeg har begått min fair share av feil, skal sies.

[Becka]

Den finnes, det kan du være sikker på, men bare hvis man selv har den rette mentale innstillingen.

Som altså betyr at man ikke jakter på neste forelskelse, men heller prøver å finne den partneren man har tilstrekkelig til felles med. Og sier seg fornøyd med dette.

Man blir automatisk glad i en man får til en god kommunikasjon og et godt samarbeide med i praksis.

Jeg vil altså påstå at kommunikasjon og samarbeide er de viktigste faktorene i såkalt ekte gjensidig kjærlighet.

Ja jeg hørt deg si dette, mange ganger. Og selv å fornuftig det høres ut, så virker det for meg som du tenker, som mange andre menn, at kjærlighet = praktisk samarbeid.

For meg er det ikke helt slik. Jada, jeg er klar over at et partnerskap også er et samarbeid, at det er viktig med felles verdier osv, men det mest for at det faktisk skal fungere.

Edit; Jeg begynte å skrive masse her, men visket det ut igjen. For, det finnes ikke noe fasit. Jeg har jo hatt kjærester jeg har blitt svært glad i, som jg har mistet. Jeg har også vært sammen med en jeg ble glad i, men det var aldri det helt store fra min side. Jeg får vel bare forsette å treffe menn, og kanskje en dager det full klaff, eller kanskje ikke....

Men jeg vil som jeg allerede har sagt, i allefal forvente en spenning og forelskelse, jeg gidder ikke jakte på en mann kun av praktiske grunner. Det blir for kjipt.

[Steinar40]

Mental innstilling har absolutt en del å si.

Men de rette følelsene må også tross alt til (tiltrekkning, forelskelse- ihvertfall til å begynne med, lidenskap)- men jeg tror personlig på at mental innstilling (og erfaringer) har sammenheng også med hvem man får følelser for, og hva de følelsene er basert på.

Ja, attraksjonen må være der. Men uten den rette mentale innstillingen så er jeg helt sikker på at man ikke kommer noen vei i lengden.

Jeg tror at, hvis et forhold er basert på solide fundamenter, er det alltid et visst potensiale for varig lidenskap og sterke følelser- selv om man har vært sammen lenge og har opplevd grå dager og tunge løft.

På den måten er jeg en romantiker.

Eller for å si det samme omvendt; uten solide fundamenter har man ikke en sjanse i H***** til å lykkes med et parforhold.

Jeg tar ikke mennesker, helsen min eller det faktum at jeg er i live for gitt. Det har jeg heller aldri gjort, skal sies.. men tok det nok mer for gitt før.

Smart. Man kan ikke gå rundt å tenke på livet og døden hele tiden, men det er ikke dumt å ha det med i bakhodet et sted.

Det hjelper ikke at jeg sitter og forteller et menneske uten mine erfaringer at de ikke skal ta det de har for gitt dog. Dette er noe de må komme frem til selv. Det nytter ikke å lære av andres feil. Feil må man begå selv.

Jeg har begått min fair share av feil, skal sies.

Ja, men det er smart å høre på og vurdere andre vettige folks meninger om man får muligheten. Og deretter må man gjøre sine egne feil

[Steinar40]

Ja jeg hørt deg si dette, mange ganger. Og selv å fornuftig det høres ut, så virker det for meg som du tenker, som mange andre menn, at kjærlighet = praktisk samarbeid.

For meg er det ikke helt slik. Jada, jeg er klar over at et partnerskap også er et samarbeid, at det er viktig med felles verdier osv, men det mest for at det faktisk skal fungere.

Mitt inntrykk er også at veldig mange mannfolk er veldig praktisk anlagt i et parforhold. Altså at så lenge de selv har praktiske fordeler av parforholdet, så er det helt greit. Og som regel har nok mannfolk de største praktiske fordelene i et parforhold, så dermed er det ganske naturlig at det blir sånn.

Når man først lever i et parforhold så blir det dessuten veldig upraktisk å terminere dette. Ofte medfører et samlivsbrudd flytting, dårligere økonomi, og at alt blir mer tungvindt. Derfor er det også naturlig at man venter med dette i det lengste.

Jeg tenker at hovedgrunnen til at kvinner oftere terminerer parforholdet, er at kvinner som regel har større behov for et følelsesliv, samt at de altså ofte tar en større del av de praktiske oppgavene.

Edit; Jeg begynte å skrive masse her, men visket det ut igjen. For, det finnes ikke noe fasit. Jeg har jo hatt kjærester jeg har blitt svært glad i, som jg har mistet. Jeg har også vært sammen med en jeg ble glad i, men det var aldri det helt store fra min side. Jeg får vel bare forsette å treffe menn, og kanskje en dager det full klaff, eller kanskje ikke....

Men jeg vil som jeg allerede har sagt, i allefal forvente en spenning og forelskelse, jeg gidder ikke jakte på en mann kun av praktiske grunner. Det blir for kjipt.

I mine øyne må begge deler finnes. Attraksjon OG at et parforhold faktisk kan fungere i praksis. Og her er det mye som skal stemme først dessverre.

Det er veldig vanskelig å bli motivert i det hele tatt uten attraksjon. Men i lengden vil det allikevel ikke kunne fungere hvis ikke de praktiske forutsetningene ligger vel til rette.

[Becka]

Mitt inntrykk er også at veldig mange mannfolk er veldig praktisk anlagt i et parforhold. Altså at så lenge de selv har praktiske fordeler av parforholdet, så er det helt greit. Og som regel har nok mannfolk de største praktiske fordelene i et parforhold, så dermed er det ganske naturlig at det blir sånn.

Når man først lever i et parforhold så blir det dessuten veldig upraktisk å terminere dette. Ofte medfører et samlivsbrudd flytting, dårligere økonomi, og at alt blir mer tungvindt. Derfor er det også naturlig at man venter med dette i det lengste.

Jeg tenker at hovedgrunnen til at kvinner oftere terminerer parforholdet, er at kvinner som regel har større behov for et følelsesliv, samt at de altså ofte tar en større del av de praktiske oppgavene.

I mine øyne må begge deler finnes. Attraksjon OG at et parforhold faktisk kan fungere i praksis. Og her er det mye som skal stemme først dessverre.

Det er veldig vanskelig å bli motivert i det hele tatt uten attraksjon. Men i lengden vil det allikevel ikke kunne fungere hvis ikke de praktiske forutsetningene ligger vel til rette.

Nettopp, man vil gjerne ha begge deler. Og å få begge deler, er ikke så enkelt.. Men jeg kan ikke basere et forhold på bare det en eller det andre. Da får jeg heller forbli singel.. Enn så lenge!

[Strenge Frk.Gerd]

Det er greit nok at menn tenker mer praktisk enn kvinner-noe jeg vet mange, mange gjør. Men jeg er litt skeptisk til deres intensjoner. Nettop fordi jeg har hatt en del mannlige venner er jeg også klar over hvilke shady motiver menn kan ha for å ta kontakt med en kvinne. Jeg vet om menn som kun har inngått parforhold for sexens skyld, litt selskapet også kanskje.. Men overhodet ikke for kjærlighetens skyld.

Er man en kvinne med puls og litt pupp blir man bombardert med tilbud fra menn i hytt og gevær, og det er til tider problematisk å sortere ut de som er seriøse (ønsker kjærlighet ) og de som kun vil ha den praktiske delen (sex, hushjelp, kokk, barnevakt). Dog, det finnes menn i alle variasjoner.. Og alle er nok ikke like "praktiske"

[Steinar40]

Nettopp, man vil gjerne ha begge deler. Og å få begge deler, er ikke så enkelt.. Men jeg kan ikke basere et forhold på bare det en eller det andre. Da får jeg heller forbli singel.. Enn så lenge!

Ja, er det ikke bra nok så er det ikke bra nok. Og da er man heller singel som du sier.

[Steinar40]

Det er greit nok at menn tenker mer praktisk enn kvinner-noe jeg vet mange, mange gjør. Men jeg er litt skeptisk til deres intensjoner. Nettop fordi jeg har hatt en del mannlige venner er jeg også klar over hvilke shady motiver menn kan ha for å ta kontakt med en kvinne. Jeg vet om menn som kun har inngått parforhold for sexens skyld, litt selskapet også kanskje.. Men overhodet ikke for kjærlighetens skyld.

Er man en kvinne med puls og litt pupp blir man bombardert med tilbud fra menn i hytt og gevær, og det er til tider problematisk å sortere ut de som er seriøse (ønsker kjærlighet ) og de som kun vil ha den praktiske delen (sex, hushjelp, kokk, barnevakt). Dog, det finnes menn i alle variasjoner.. Og alle er nok ikke like "praktiske"

Jeg må ha begge deler. Ser ikke poenget med parforhold uten ekte og gjensidig kjærlighet - og da mener jeg langsiktig - men samtidig blir man ikke altfor mett av ei dames luftsuppe og venteboller heller

[AnonymBruker]

Ja, er det ikke bra nok så er det ikke bra nok. Og da er man heller singel som du sier.

Mener du det du sier nå?

[Steinar40]

Mener du det du sier nå?

Selvfølgelig. Hvorfor skulle jeg ville ha noe som jeg føler ikke er bra nok?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Hvorfor skulle jeg ville ha noe som jeg føler ikke er bra nok?

Spør DU meg om DET?