Becka Skrevet 27. september 2010 #1 Del Skrevet 27. september 2010 Jeg har mine periode hvor jeg bare føler slik en enorm lengsel etter en mann. Og jeg er i en slik periode nå. Men det betyr likevel ikke at jeg bare kan gå ut å finne meg en mann, eller virkelig gå inn for å få meg en kjæreste. Dvs, jeg kan vel, men jeg er like kresen, om ikke mere enn jeg var før, selvom jeg av og til føler et snev av desperasjon! Jeg sitter å ser på filmer, og leser klissete romaner og drømmer meg bort... Jeg vil så gjerne oppleve denne sterke lidenskapen, denne berusende følelsen, og ikke minst bli skikkelig forelsket! Slik som i bøkene... Og på filmene... Nei jeg er ingen fjortiss, hehe, jeg er bare veldig seksuellt frustrert, men samtidig lengter jeg etter den store kjærligheten. Det er virkelig ikke lett å bare treffe noen som det er full klaff med. De få gangene jeg har gjort det, har jeg raskt mistet dem. Det skal jo være full klaff fra begges side. Så sjansen for det er ikke så stor.. Eller hva mener dere? Er det enkelt, har dere opplevd det ofte? Dere er single nå, men har det vært sammen med "drømmeprinsen"? Er dere kresne som meg? Jeg ønsker jo ikke å være kresen, men de rette følelsene må jo være der! Men så tenker jeg, at jeg kanskje er for inn i disse bøkene og filmene, at disse følelsene jeg snakker om, er kanskje ikke realistiske. Problemet mitt er også, at jeg ikke helt stoler på kjærligheten. Jeg klarer ikke se for meg at jeg treffer en mann som elsker meg av hele sitt hjerte og aldri ville vært utro for.eks. Og som jeg elsker like høyt... Vanskelig å se for seg. Vet ikke helt hva jeg ville ha ut av dette innlegget, bare luftet noen frustrerte tanker som super singel, har vært singel i 2 1/2 år. Syntes ikke det er rart jeg er frustrert da! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. september 2010 #2 Del Skrevet 27. september 2010 Du er ikke alene om å ha det slik da:) Jeg har det og slik i perioder, men om jeg får dekket de fysiske behovene på en tilfredsstillende måte, roer det seg og jeg begynner å tenke at jeg har det jo veldig fint som singel og. Og tror vel at litt av grunnen til at jeg ikke finner noen er at jeg ikke er "klar" nok/ønsker det nok.. Men samtidig sies det jo at slike ting som "den store kjærligheten" dukker opp når man venter det minst. Har vært sammen med og møtt menn som jeg føler sterk for og vet at om jeg hadde truffet de på et annet sted i livet (enten deres eller mitt) hadde de kunnet vært "den store kjærligheten".. Håper å treffe en på rett tid og rett sted en dag, men til da "låner" jeg litt tid og varme fra andre.. Er åpen om at det ikke blir noe mer da!! Og satser på "fucking good friend"-prinsippet mer enn ONS ol. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cannavaro Skrevet 27. september 2010 #3 Del Skrevet 27. september 2010 Du snakker om 2 forskjellige behov her : -seksuelle behov -kjærlighetsbehov Det seksuelle kan ofte la seg tilfredsstilles for kvinner ; de som ønsker eller er på jakt etter ons eller en knullekompis. Det er nok av kåte testoseronfylte menn der ute ! Kjærlighetsbehovet har alle mennesker i en viss grad i seg. Det er medfødt. Det å finne denne ene, som kvinner ofte omtaler som "drømmeprinsen" er nødvendigvis ikke så lett. Så vidt jeg vet har denne problemstillingen vært omtalt i haugevis av tråder her inne. Jeg repeterer når jeg sier at alle har sine kravspesifikasjoner overfor en partner. Det er mye som skal passe inn i et livsmønster, tankegang,filosofi og interesser. Det snakkes om kjemi, gjensidige følelser m.m. I andre tråder er det nevnt at man skal kjenne seg selv godt nok før man skal begi seg ut på kjærlighetsstien. Hvem er du ? Hvilke verdier står du for ? Hva er egentlig dine grunnleggende kjærlighetsbehov ? Ditt fokus akkurat nå er å kunne motta og gi kjærlighet til en partner,men du finner bare ikke "Han" - kanskje derfor er du noe ulykkelig ?? Skift fokus, finn verdier i deg selv som tilstreber å bli lykkelig på andre plan (din interesse, hobby, familie, venner o.s.v. -noe du virkelig "brenner" for). Deretter kan det være tid for å søke etter en partner (men vær tålmodig og det er lov å date flere, men kanskje ikke samtidig). Viktigst av alt er nok å være lykkelig med seg selv, før man er klar og forberedt på å møte en annen. Det påvirker din indre ro, tilfredshet og uttrykksform. Kanskje vil du da også se en fremtidig partner med andre øyne, enn det du gjør idag m.h.t kravspesifikasjoner ? Selvfølgelig er ikke dette med "den store kjærligheten" ikke så lett -men, vi må starte med oss selv først før vi setter opp forventninger og kravliste overfor fremtidig partner. Akkurat det tror jeg er et godt utgangspunkt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Krill Skrevet 27. september 2010 #4 Del Skrevet 27. september 2010 Du snakker om 2 forskjellige behov her : -seksuelle behov -kjærlighetsbehov Det seksuelle kan ofte la seg tilfredsstilles for kvinner ; de som ønsker eller er på jakt etter ons eller en knullekompis. Det er nok av kåte testoseronfylte menn der ute ! Kjærlighetsbehovet har alle mennesker i en viss grad i seg. Det er medfødt. Det å finne denne ene, som kvinner ofte omtaler som "drømmeprinsen" er nødvendigvis ikke så lett. Så vidt jeg vet har denne problemstillingen vært omtalt i haugevis av tråder her inne. Jeg repeterer når jeg sier at alle har sine kravspesifikasjoner overfor en partner. Det er mye som skal passe inn i et livsmønster, tankegang,filosofi og interesser. Det snakkes om kjemi, gjensidige følelser m.m. I andre tråder er det nevnt at man skal kjenne seg selv godt nok før man skal begi seg ut på kjærlighetsstien. Hvem er du ? Hvilke verdier står du for ? Hva er egentlig dine grunnleggende kjærlighetsbehov ? Ditt fokus akkurat nå er å kunne motta og gi kjærlighet til en partner,men du finner bare ikke "Han" - kanskje derfor er du noe ulykkelig ?? Skift fokus, finn verdier i deg selv som tilstreber å bli lykkelig på andre plan (din interesse, hobby, familie, venner o.s.v. -noe du virkelig "brenner" for). Deretter kan det være tid for å søke etter en partner (men vær tålmodig og det er lov å date flere, men kanskje ikke samtidig). Viktigst av alt er nok å være lykkelig med seg selv, før man er klar og forberedt på å møte en annen. Det påvirker din indre ro, tilfredshet og uttrykksform. Kanskje vil du da også se en fremtidig partner med andre øyne, enn det du gjør idag m.h.t kravspesifikasjoner ? Selvfølgelig er ikke dette med "den store kjærligheten" ikke så lett -men, vi må starte med oss selv først før vi setter opp forventninger og kravliste overfor fremtidig partner. Akkurat det tror jeg er et godt utgangspunkt. Du er jammen god på detta du Cannavaro!! Imponert!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cannavaro Skrevet 28. september 2010 #5 Del Skrevet 28. september 2010 Du er jammen god på detta du Cannavaro!! Imponert!! Takk for det Krill. Det var hyggelig sagt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. september 2010 #6 Del Skrevet 28. september 2010 Hva vil det egentlig si at man finner noen når man minst venter det? Det kan jo være vaskelig å slutte å lete dersom man er litt smådesperat og virkelig ønsker å finne.. Men det jeg kan være enig i er at man aldri kan være helt forberedt på hvor og når "den rette" plutselig dukker opp. (du skjønner ikke alltid at det er den rette med en gang, heller) Det skjer ofte gankse tilfeldig, så det beste er vel kanskje å gå ut, leve livet og oppsøke mange forskjellige situasjoner. Det beste tipset mitt er virkelig å bli kjent med nye folk! (jada, det høres banalt ut) Bli kjent med venners venner! Da slipper det å bli sånn standard sjekking, men du finner lett ut om det er en kjemi fordi dere gjene møtes i en mer naturlig og avslappet situasjon. Og meld deg inn i noe. En frivillig organisasjon f.eks som ikke bare har kvinnelige medlemmer;) Du mener kanskje du er kresen, men jeg tror ikke dette hindrer deg så veldig. Min erfaring(og jeg er superkresen selv) er at det ofte bare er "noe" med den personen du blir tiltrukket av. Og det er sjelden så mange fellestrekk. Alle er forskjellige, og noen har bare ett eller annet ved seg som gjør at du blir interessert. Dette er ikke noe man kan lete etter, men noe som bare oppstår i samspillet mellom dere. Gjerne er det måten denne personen får deg til å føle deg. Utseendet har jo en del å si det også, men det er jo mange menn der ute som har ett eller annet tiltrekkende ved sitt ytre. Dette kombinert med en god tone dere imellom er ofte nok til å gjøre han til en "kandidat". Jeg syner ikke byen er et bra sted å finne seg en kjæreste. Alt følger på en måte faste "regler", og alle vet hverandres intensjoner. Det blir liksom ingen mystikk og altfor mange forventniger (som det skal for mye til for å innfris). Men for all del, det er ikke utelukket å finne den rette på byen. Mange har gjort det, men jeg synes flere treffer hverandre gjennom felles bekjente, skole, arbeid o.l. Da kan man liksom starte som venner og la det utvikle seg derfra. Angående de romantiske filmene du ser, kjærlighetsromanene du leser og all dagdrømmingen din, så tror jeg ikke dette er bra for deg. Du vil bare føle deg mislykket, for det er sjelden virkeligheten framtoner seg slik. Det er en grunn til at noen gidder å lage en film/skrive en bok om disse historiene - fordi det er ganske spektakulært og fantastisk i forholt til hvordan ting egentlig er "der ute". Og til sist: det er mulig du finner en hvor det er forelskelse ved første blikk - hvor du vet med sikkerhet at dette er mannen du har lett etter, men det er mer sannsynlig at du møter en fyr hvor det er "noe" som gjør han litt forskjellig fra andre. En person du liker å være sammen med, selv om du ikke helt kan sette fingeren på hva det er som gjør det. La i så fall dette utvikle seg, selv om han ikke oppfyller alle kravene dine. Kanskje viser han andre kvaliteter som du ikke egentlig "så etter". Og hvis du tar det rolig vil han også få tid til å se alle dine kvaliteter Beklager at dette ble FRYKTELIG rotete, men det er bare noen tanker sånn utpå formiddagen, fra ei jente som kjenner seg igjen i din situasjon! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 28. september 2010 Forfatter #7 Del Skrevet 28. september 2010 Du snakker om 2 forskjellige behov her : -seksuelle behov -kjærlighetsbehov Det er mye mulig jeg blander disse 2, siden jeg nå er inne i min "fyisk behov" periode.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 28. september 2010 Forfatter #8 Del Skrevet 28. september 2010 Du mener kanskje du er kresen, men jeg tror ikke dette hindrer deg så veldig. Min erfaring(og jeg er superkresen selv) er at det ofte bare er "noe" med den personen du blir tiltrukket av. Og det er sjelden så mange fellestrekk. Alle er forskjellige, og noen har bare ett eller annet ved seg som gjør at du blir interessert. Dette er ikke noe man kan lete etter, men noe som bare oppstår i samspillet mellom dere. Gjerne er det måten denne personen får deg til å føle deg. Utseendet har jo en del å si det også, men det er jo mange menn der ute som har ett eller annet tiltrekkende ved sitt ytre. Dette kombinert med en god tone dere imellom er ofte nok til å gjøre han til en "kandidat". Og til sist: det er mulig du finner en hvor det er forelskelse ved første blikk - hvor du vet med sikkerhet at dette er mannen du har lett etter, men det er mer sannsynlig at du møter en fyr hvor det er "noe" som gjør han litt forskjellig fra andre. En person du liker å være sammen med, selv om du ikke helt kan sette fingeren på hva det er som gjør det. La i så fall dette utvikle seg, selv om han ikke oppfyller alle kravene dine. Kanskje viser han andre kvaliteter som du ikke egentlig "så etter". Og hvis du tar det rolig vil han også få tid til å se alle dine kvaliteter Jeg har mine krav til en kjæreste ja, men det som du sier, heller den rette følesen man er ute etter. Man treffer noen som er litt forskjellig fra andre.. Som gjør noe med deg. Men det er nettopp det... Hvor ofte skjer det? Det er nettopp det som gjør "jakten" så vanskelig og frustrerende.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. september 2010 #9 Del Skrevet 28. september 2010 Jeg har mine krav til en kjæreste ja, men det som du sier, heller den rette følesen man er ute etter. Man treffer noen som er litt forskjellig fra andre.. Som gjør noe med deg. Men det er nettopp det... Hvor ofte skjer det? Det er nettopp det som gjør "jakten" så vanskelig og frustrerende.. Det er ikke sikkert denne følelsen kommer med en gang da. Ofte må man kanskje bli litt bedre kjent først, Selv pleier jeg å gå etter utseende for så og se om personligheten matcher. Dette er kanskje litt for overfaldisk, men for mitt vedkommende må jeg være tiltrukket av personen utseendemessig også. Det holder ikke bare med en bra personlighet. Jeg har prøvd det, men det gikk ikke i lengden. Jeg må kunne tenne på fyren, liksom! ;p (Nå er kjempegode venner og dette passer mye bedre.) 1. finn en som du finner noe tiltrekkende ved 2. kom i prat med fyren og se om dere har kjemi 3. bli bedre kjent 4. gift dere, få barn og kjøp stasjonsvogn. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Danrio Skrevet 28. september 2010 #10 Del Skrevet 28. september 2010 Er det du på bilde så skjønner jeg at du er kresen Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anjelika Skrevet 29. september 2010 #11 Del Skrevet 29. september 2010 Er det du på bilde så skjønner jeg at du er kresen Ser mer ut som Sophia Bush, hehe. Jeg har vært singel mesteparten av livet og hatt slike tanker som ts nå og da. Trives egentlig som singel, har hatt elskere, flørter, mange gode nære venner og alt annet som på mange måter stiller flere av behovene man har. Men så er det dette med den der store, udødelige, romantiske kjærligheten som man kan hige litt etter av og til da.. Ønsket om å virkelig elske og bli elsket, eller i det minste bare bli forelsket og få litt sommerfugler i magen! Jeg følte også at jeg var for kresen, hadde for høye krav.. jeg hadde ikke en liste over hvordan drømmemannen skulle være, men jeg hadde noen romantiske idealer om hva han skulle få meg til å føle - uten helt å vite hva jeg skulle se etter for å finne det. Så begynner man å lure på om kjærligheten er en illusjon, om man har evnen til å bli forelsket i det hele tatt og om det virkelig finnes en for deg. Vi er jo alle så forbanna unike og spesielle mennesker at det virker svært vanskelig å finne sin match! Jeg grublet ikke for mye på dette, og hadde det derfor også som oftest helt topp som singel. Så dukket Han opp da.. det var langt ifra som i en kjærlighetsroman, og ikke var det kjærlighet ved første blikk heller. Det var noe som utviklet seg etter hvert som vi ble bedre kjent. Så jeg har egentlig ingen andre tips enn å fokusere på å ha det bra med deg selv som singel og bare møte og bli kjent med nye mennesker. Så går plutselig den der "når du minst venter det"-regla i oppfyllelse. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cox Skrevet 29. september 2010 #12 Del Skrevet 29. september 2010 Det er litt tragisk når man kjenner noen som ”er og blir” singel, men som helt klart hadde fortjent noen, og som tydeligvis ville blitt forgudet av ”den rette”. Jeg kjenner flere slike – flotte mennesker, både attraktive og reale folk. Så plages de, fordi de lengter, og tiden går, og kanskje de også plages av venner som maser og skal koble. Vet ikke om dette gjelder for akkurat deg (TS), men jeg kjenner flere som har det slik. På spørsmål om hvorfor, eller hvordan attraktive mennesker går motvillig single finnes det sikkert mange svar. Kanskje like mange svar som det finnes single. Alle har sin historie, sine erfaringer, sin omgangskrets, sine forestillinger, sine krav, sitt bilde av hvordan det skal være. Hvis jeg tar min kompis som eksempel. Høy, mørk, spenstig, sporty, driftig, morsom, masse selvironi, flink med det meste, bra utdannelse, sosial, initiativrik og pålitelig – men singel og lengtede. Så hva er problemet? Det må jo finnes to tusen single damer der ute som gjerne ville date en som han. Når han en sjelden gang åpner opp for samtale om dette tema forsøker jeg å oppmuntre med noen (plagsomme?) tips. Kom deg ut. Beveg deg der hvor folk vanker. Bli kjent med så mange som mulig, uten å tenke ”jakten på kjærligheten”. Forsøk å bare tenke venner. (hva er en venn? En man har det gøy sammen med? finne på ting med? ler og tuller med? utforsker og blir godt kjent med? en man utvikler tillit til?) Pass på at du beveger deg i miljøer hvor den typen du vil treffe vanker. Hvis du ikke vil ha en partykjæreste så ikke let på nattklubb. Hvis du vil ha en alenemor (ferdig pakke?) må du gjerne lete på nett. Innse at det blåser hardest på toppene, at hvis du vil ha en modellbabe, så er konkurransen mye hardere, også etter at dere har blitt sammen vil du merke konkurransen. Husk at folk vi ser i media er photoshopet og sminket og blir kun vist i det aller beste lyset. Vanlige mennesker er ikke sånn. Ikke bruk tid på jakt etter en illusjon. Kos deg gjerne med klissete romaner, men ikke forveksle dette med virkeligheten. Se etter andre kvaliteter enn de som er helt uten verdi i det lange løpet. En struttende kropp begynner fort å sagge, en fin personlighet varer livet ut. Men hører han på meg? - tydeligvis ikke. Det er nesten som om han har en dyp (ubevist?) motstand mot å rokke ved sin behagelige singelstatus. Han lengter, men egentlig ikke. Hvis han bevisst velger bort kjærligheten, så har han ikke forstått hva kjærlighet kan være på sitt beste. Det er ikke mulig å velge bort ”good love” hvis man vet hva ”good love” er, eller hur? (noen vil sikkert argumentere mot dette, men det er som regel fordi de har blitt hardt såret eller fordi de har en livsstil hvor det ikke er plass til fast følge) Han vet ikke sitt eget beste. Man vet hva man har, men ikke hva man får – heter det, men hvordan kan man velge bort noe man ikke er i stand til å forstå rekkevidden av. Det blir nesten som dem som sier; jeg skal aldri ha barn. Bare hyling og bråk, bleier og kaos. Vi som har barn kan bekrefte at dette er riktig, men kun en bitte liten del at hele bildet, og alle de positive tingene ved å ha familie er vanskelig (umulig?) å forklare til dem som er skeptiske. I mellomtiden går årene og min høye mørke venn sine valgmuligheter innsnevres år for år. Snart tenker han; ja ja, jeg blir visst ungkar jeg, og det er nok best. Da gjør jeg som jeg vil, ikke noe damestress for denna gutten nei….. og dette synes jeg er veldig tragisk. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 29. september 2010 #13 Del Skrevet 29. september 2010 I mellomtiden går årene og min høye mørke venn sine valgmuligheter innsnevres år for år. Snart tenker han; ja ja, jeg blir visst ungkar jeg, og det er nok best. Da gjør jeg som jeg vil, ikke noe damestress for denna gutten nei….. og dette synes jeg er veldig tragisk. Det spiller egentlig ingen rolle for ham hva du syns. Hvis han selv syns det er greit nok, så er det det, for ham. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Meridian Skrevet 29. september 2010 #14 Del Skrevet 29. september 2010 Vet ikke helt hva jeg ville ha ut av dette innlegget, bare luftet noen frustrerte tanker som super singel, har vært singel i 2 1/2 år. Syntes ikke det er rart jeg er frustrert da! Jeg har vært singel "all my life" Føler meg deg ellers i innlegget ditt også. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 29. september 2010 Forfatter #15 Del Skrevet 29. september 2010 Er det du på bilde så skjønner jeg at du er kresen De vakreste er også de mest ensomme - sitat fra two and a half men, - For ingen tør snakke med dem. Ikke helt usant kanskje, men jeg kjøper den ikke helt heller. Vet du, det at jeg er litt inn i disse romanene mine, vel, det har ikke bare med at jeg ønsker den perfekte mann, for det er jo ingen tvil om at de fleste menn som omtales i disse romanene er jo det, og for all del, man skulle gjerne hatt det, men er ikke det som jeg sittr å furter over.. Det er den ekte kjærligheten... Jeg vil så gjerne, jeg antar alle vil oppleve det. Men ingen har vel helt troen på den. Ingen kan jo føle seg 100% trygge på å være elsket....? Eller? Vel, noen vil sikkert mene så. Jeg kan bare ikke se for meg at JEG kan stole på det. Det har nok litt med at at jeg er brent. Jeg har hatt min flokk av kjærester opp i gjennom. Men det er alltid jeg som har blitt dumpet... Det gjør jo litt med selvtillit og troen på kjærligheten. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 29. september 2010 Forfatter #16 Del Skrevet 29. september 2010 Jeg har vært singel "all my life" Føler meg deg ellers i innlegget ditt også. Jeg kjenner flere som også har vært singel"all their life", så jeg skal vel egentlig holde kjeft. Men selvom jeg har hatt en god dose med menn opp igjennom er det jo først i den alderen jeg er nå jeg skulle hatt! De fleste av mine venninner har slått seg til ro nå... Har jeg brukt om min kvote kanskje? Uff, nei, jeg må vel forsette å være tålmodig, men av og til er lengselen virkelig stor.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 29. september 2010 Forfatter #17 Del Skrevet 29. september 2010 I mellomtiden går årene og min høye mørke venn sine valgmuligheter innsnevres år for år. Snart tenker han; ja ja, jeg blir visst ungkar jeg, og det er nok best. Da gjør jeg som jeg vil, ikke noe damestress for denna gutten nei….. og dette synes jeg er veldig tragisk. Han her hørtes jo akkurat ut som mannen i romanen jeg nettopp leste. Slik tenkte "han" også, og så dukket dama opp som forandret hele tilværelsen hans... Jaja, det er jo lov å håpe.... Man må kanskje miste troen, for at de plutselig skal dukke opp! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 30. september 2010 #18 Del Skrevet 30. september 2010 (endret) Ingen kan jo føle seg 100% trygge på å være elsket....? Eller? Det er viktig å være klar over at alle mennesker er egoister. Alle kvinner og menn er altså hovedsaklig motivert av egeninteressen. Eller for å si det på en annen måte, har du ikke noe/nok å bidra med så er du ikke interessant i en annens øyne. Høres ikke positivt ut selvfølgelig, men sånn er livet om man liker det eller ikke. Endret 30. september 2010 av Steinar40 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Yay Skrevet 30. september 2010 #19 Del Skrevet 30. september 2010 (endret) Ser mer ut som Sophia Bush, hehe. Jeg har vært singel mesteparten av livet og hatt slike tanker som ts nå og da. Trives egentlig som singel, har hatt elskere, flørter, mange gode nære venner og alt annet som på mange måter stiller flere av behovene man har. Men så er det dette med den der store, udødelige, romantiske kjærligheten som man kan hige litt etter av og til da.. Ønsket om å virkelig elske og bli elsket, eller i det minste bare bli forelsket og få litt sommerfugler i magen! Jeg følte også at jeg var for kresen, hadde for høye krav.. jeg hadde ikke en liste over hvordan drømmemannen skulle være, men jeg hadde noen romantiske idealer om hva han skulle få meg til å føle - uten helt å vite hva jeg skulle se etter for å finne det. Så begynner man å lure på om kjærligheten er en illusjon, om man har evnen til å bli forelsket i det hele tatt og om det virkelig finnes en for deg. Vi er jo alle så forbanna unike og spesielle mennesker at det virker svært vanskelig å finne sin match! Jeg grublet ikke for mye på dette, og hadde det derfor også som oftest helt topp som singel. Så dukket Han opp da.. det var langt ifra som i en kjærlighetsroman, og ikke var det kjærlighet ved første blikk heller. Det var noe som utviklet seg etter hvert som vi ble bedre kjent. Så jeg har egentlig ingen andre tips enn å fokusere på å ha det bra med deg selv som singel og bare møte og bli kjent med nye mennesker. Så går plutselig den der "når du minst venter det"-regla i oppfyllelse. Ja synes dette var en god beskrivelse, det funker ikke å lete etter noen annen som skal få en til å føle noe, å føle noe gjør en selv, andre kan ikke gjøre det for en For mye tenking og vurdering er fiende nummer 1 tror nå jeg, kan ikke alltid gå rundt og tenke "burde jeg ikke begynne å føle noe snart nå da? har vi bra kjemi nå? eller bare sånn midt på treet? nei, tror ikke de vare det store denne gangen heller nei, sukk". En ordentlig dødare tror nå jeg. Så det er vel det beste bare å gjøre en eller annen aktivitet å ha det moro sammen med noen og "bare være", etter hvert som en senker guarden så kommer det av seg sjøl. Men ikke enkelt i praksis. Endret 30. september 2010 av Yay Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Becka Skrevet 30. september 2010 Forfatter #20 Del Skrevet 30. september 2010 (endret) Ja synes dette var en god beskrivelse, det funker ikke å lete etter noen annen som skal få en til å føle noe, å føle noe gjør en selv, andre kan ikke gjøre det for en For mye tenking og vurdering er fiende nummer 1 tror nå jeg, kan ikke alltid gå rundt og tenke "burde jeg ikke begynne å føle noe snart nå da? har vi bra kjemi nå? eller bare sånn midt på treet? nei, tror ikke de vare det store denne gangen heller nei, sukk". En ordentlig dødare tror nå jeg. Så det er vel det beste bare å gjøre en eller annen aktivitet å ha det moro sammen med noen og "bare være", etter hvert som en senker guarden så kommer det av seg sjøl. Men ikke enkelt i praksis. Det kommer jo an på hvor lenge man har gått da.. For det er jo normalt å begynne å tenke disse tankene, etter en stund.. Jeg er enig i at man ikke må gruble for mye, og ikke henge seg opp i detaljer. Om en person ikke er akkurat sånn du hadde tenkt, så betyr jo ikke det at følelsene ikke kan komme. Noen kan nok bli litt for hengt oppi det, som meg selv, muligens. Vel, jeg har nå vært interessert i noen før, og til og med forelsket. Og de var da slettes ikke perfekte. men jeg kjenner nå, at jeg ikke føler for å kaste bort tid heller. Om jeg treffer noen, og jeg ikke føler " det rette " ganske med en gang, så ser jeg heller ingen grunn til å forsette...Da mener jeg ikke falle pladask med en gang, men jeg merker i allefall fort om dette er en fyr jeg kan falle for, eller ikke kommer til å falle for...,Jeg kan muligens ta feil der, og kanskje skulle jeg bli overrasket en gang.... Endret 30. september 2010 av Becka Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå