Hvor mye skal man kjempe for forholdet når man har barn?

[Gjest Gjest]

Terapi er jo ikke alltid beste løsningen, - iallefall ikke der man vet at man ikke vil mer. Men - allikevel, det er mange par som har gått til familierådgivning først og fremst for å finne en måte å avslutte på som gjør at begge kan gå ut med en viss verdighet. Det kan iallefall kanskje lage føringer for hvordan man skal snakke sammen videre. Paret er jo nødt til å ha kontakt etterpå siden de har et barn sammen - og som en her i tråden skrev: det er vondt å oppleve at foreldre ikke klarer å kommunisere etter et samlivsbrudd.

TS -hvis du er likegyldig, hvis du bare venter på en anledning til å bryte ut så gjør det nå. Du var ung da du ble sammen med ham (faktisk samme alder som min eldste sønn) og du har utviklet deg mye i løpet av årene sammen med ham. Men det du beskriver nå handler ikke om kjærlighet lenger. Her ser jeg bare to mennesker som sitter i skyttergravene og venter på hvem som skal skyte først.

gjest 20.20:

Ja, enig med deg der. Min eksmann foreslo terapi da jeg slo opp, med det formål at forholdet skulle pågå. Jeg sa at vi kunne godt gjøre det for å snakke om hva som hadde gått galt og hvordan vi best mulig kunne samarbeide etter det var slutt, men det var han ikke interessert i. Heldigvis har samarbeidet om barnet gått veldig bra uten terapi og vi snakker ofte sammen om evt problemer og hva den andre parten gjør som oppdrager samt ber hverandre om råd. Når det kommer til barneoppdragelse er vi veldig samkjørte, og det er nesten utelukkende barnet vi snakker om. Alt som irriterer oss med hverandre er blitt ikke-tema - kun barnet i fokus. Men vi har vært heldige der. Kjenner til mange som ikke klarer å opprettholde et slikt forhold.

[I Grosny]

Med den infoen jeg har nå, så ser det ut som et ryddig brudd nå er best. Et brudd i fred og med fokus på at begge foreldre skal snakke pent om hverandre til barnet.

Hans sjalusi ser for tøff ut. Jeg er overbevist om at det har vært en stor grunn til konflikter og påfølgende tap av tiltrekning.

[Gjest Kone]

Jeg tror at grunnen til at du savner han på vei til jobb, er at du liker familiefølelsen. Det å føle at du har "noen" det er en trygghet. Når du så er på vei hjem til den "tryggheten" som du er drittlei av, så gruer du for det fordi du ikke føler noe samhørighet der.

For meg virker det som om dette forholdet er over. Når likegyldigheten har slått inn, er det ikke mer å gjøre.

[Gjest henriette]

Klarer ikke å forstå hvorfor du/dere jenter ikke kan gi ett hint til gutta at dere tenker/vurderer på å forlate han.

Hvorfor kan ikke han få vite det før det er oppe og avgjort.

Kalles det ett rent brudd ?

Er du forelsket i en annen, betatt ? Helt ærlig.

Hva tenker du om samværet med barnet. 50 %. Eller 49% til han, sånn at du får mest mulig penger. ?

Mener du og også at barnet har det best hos mor siden det er så lite ?

Addressen til barnet ? skole?

Deling av bolig?

Har du undersøkt alt dette bak ryggen hans, sånn at han får en alt dette servert i en pakkeløsning ?

Kalles det ett rent brudd ?

Han fortjener å vite at du vurderer dette sterkt, ikke bare KG.

Ja, handlingene hans er desperate.

[Gjest wild bird]

Klarer ikke å forstå hvorfor du/dere jenter ikke kan gi ett hint til gutta at dere tenker/vurderer på å forlate han.

Hvorfor kan ikke han få vite det før det er oppe og avgjort.

Kalles det ett rent brudd ?

Er du forelsket i en annen, betatt ? Helt ærlig.

Hva tenker du om samværet med barnet. 50 %. Eller 49% til han, sånn at du får mest mulig penger. ?

Mener du og også at barnet har det best hos mor siden det er så lite ?

Addressen til barnet ? skole?

Deling av bolig?

Har du undersøkt alt dette bak ryggen hans, sånn at han får en alt dette servert i en pakkeløsning ?

Kalles det ett rent brudd ?

Han fortjener å vite at du vurderer dette sterkt, ikke bare KG.

Ja, handlingene hans er desperate.

Vet du? Alt praktisk får mindre betydning når man lever i et forhold hvor man ikke har det bra. Alt sånn ordner seg selv om man er alene.

Selvfølgelig skal man snakke med partneren om hvordan man har det, hva man tenker, prøve alt for å få ting på rett kjøl igjen. Men når alle steiner er snudd, og det ikke er mer å hente, har begge parter det bedre alene.

[Gjest Gjest]

Vet du? Alt praktisk får mindre betydning når man lever i et forhold hvor man ikke har det bra. Alt sånn ordner seg selv om man er alene.

Selvfølgelig skal man snakke med partneren om hvordan man har det, hva man tenker, prøve alt for å få ting på rett kjøl igjen. Men når alle steiner er snudd, og det ikke er mer å hente, har begge parter det bedre alene.

Joda, jeg er enig med deg, men hvorfor skal han gå uvist helt til det smeller. Hvorfor skal ikke han få bli med på å snu nemelig alle steiner ?. Dem må gjøre det sammen, og det gjør dem ikke nå.`Hun handler egoistisk like mye som han, fordi verken han heller hun forstår hverandres desperate forsøk. konsekvensene som følger med det praktiske er også greit å få på bordet før bruddet, fordi det kan vinkle tanker og følelser i en annen rettning en etter bruddet.

Han forstår ikke hvor mye han skyver henne vekk med sexmas blant annet, kjefting og krittikk.

Jeg tror det beste i verden er å føle seg forstått. Men nå har hun han helt opp til halsen og føler seg kvalt i forholdet og vil bare få alburom og puste. Ingenting vil forandre seg hvis man ikke begynner med seg selv. Det er nå det må skje.

[Gjest wild bird]

Joda, jeg er enig med deg, men hvorfor skal han gå uvist helt til det smeller. Hvorfor skal ikke han få bli med på å snu nemelig alle steiner ?. Dem må gjøre det sammen, og det gjør dem ikke nå.`Hun handler egoistisk like mye som han, fordi verken han heller hun forstår hverandres desperate forsøk. konsekvensene som følger med det praktiske er også greit å få på bordet før bruddet, fordi det kan vinkle tanker og følelser i en annen rettning en etter bruddet.

Han forstår ikke hvor mye han skyver henne vekk med sexmas blant annet, kjefting og krittikk.

Jeg tror det beste i verden er å føle seg forstått. Men nå har hun han helt opp til halsen og føler seg kvalt i forholdet og vil bare få alburom og puste. Ingenting vil forandre seg hvis man ikke begynner med seg selv. Det er nå det må skje.

Har du lest innleggene til TS?

Hun sier jo selv at de har snakket, kranglet og blåst ut. Tror neppe dette kommer som noen bombe på han.

Jeg er selvfølgelig tilhenger av å prøve å kommunisere seg fram til løsninger, men når TS sier hun ikke har vilje eller ønske om å fortsette, så er det best å avslutte.

Jeg har selv vært der hun er, og ingen samtaler eller terapi i verden hadde endret følelsene mine.

[Gjest Gjest]

Han vet jo ingenting. Han gjør og sier alt mulig av desperate handlinger for å få seg litt.

Han vet ikke at hun sliter etter fødselen og at det han gjør skyver henne vekk. Han er jo ikke tankeleser. Sikkert slutt nå like vel og ett nytt skilsmisse barn på to år som kan glede seg over minst fire soverom fordelt rundt.

Litt av ett forbilde.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd mye av det samme som deg. Vi har også barn. Jeg var gått lei og hadde null sexlyst, han var frustrert pga. det. Det var mye kjefting og krangling, og vi var utrolig stygge mot hverandre. Vi truet med å flytte fra hverandre, og snakket også noen ganger seriøst om det. Men når alt kom til alt var vi usikre begge to.

Etter hvert som tiden gikk eskalerte problemene og til slutt flyttet vi fra hverandre. Man kan si at dette var en "vekker" for meg. Barnet var trist og savnet pappa, og jeg savnet også han og familielivet. Jeg som før ikke hadde vært interessert ble nå veldig oppsatt på at vi skulle prøve "alt" før vi ga opp. Derfor bestilte vi time på familievernkontoret, og vi var heldige og fikk en dyktig terapaut.

Idag er vi sammen igjen og har det bedre enn noen gang. Så jeg vil absolutt anbefale å søke hjelp. Målet med å søke hjelp trenger ikke å være at dere skal bli sammen igjen, men at dere får snakket om problemene og får ryddet opp i forholdet mellom dere.

[Gjest Dhanu]

Jeg anbefaler dere å søke hjelp uansett, det er ikke nødvendig å bestemme seg på forhånd om formålet er et rent brudd eller å redde forholdet.

Mine foreldre hadde akkurat samme situasjon som dere, bare flere barn. De hadde problemer i mange år og jeg husker godt som barn den spente stemningen, en trist mamma og en pappa som gikk og jobbet ute for å slippe unna litt. Begge var ulykkelige. Da jeg var i tenårene var pappa utro, og i kranglingen som fulgte tryglet jeg mamma om å skille seg fra ham.

Men stabeistene holdt sammen og kranglet seg gjennom det. Utroskapen tvang dem til å ta et bevisst valg; skal vi være sammen eller ikke? Etter over 20 år sammen fikk de en skikkelig boost i samlivet. Jeg er selvfølgelig glad for at de har det bra sammen og at vi er en samlet familie, men åh, som jeg skulle ønske de hadde søkt hjelp lenge før.

Jeg ville søkt hjelp så fort som mulig. For dette må få sin løsning. Å tro at barnet ikke merker misstemningen, er veldig optimistisk og lite realistisk. Det er på tide å rydde opp nå, enten det er brudd eller fortsatt forhold som gjelder.

Huff, så trist jeg ble av innlegget ditt. Flashback til barndommen. I dag skal jeg gi mannen min en skikkelig klem når han kommer hjem! Nåja, ikke bare en klem da, men resten er ikke egnet å deles på kg...

[AnonymBruker]

Prøv alt du kan! Oppsøk hjelp og gjør flere hederlige forsøk. Når du har gjort det. Forsøk ennå en gang.

Jeg har et brudd bak meg. Med barn.

Vil du lese tre setninger der om tiden jeg hadde, så er du velkommen. Du vil kanskje ha litt hjelp av det.

Lykke til!

http://vilvidere.blogg.no/