Gå til innhold

Hvordan reagerte du da ex fikk seg ny?


Gjest TS

Anbefalte innlegg

Gjest mari hansen

Jeg er den andre dama, ja den som x en er rasende på.

Jeg syns det er vondt at hun hater meg, jeg og min samboer traff hverandre etter at det hadde vært slutt med dem i ett år.

Dem har to barn sammen og alt er vanskelig.

Jeg ønsker ikke og ta hennes plass når det gjelder ungene.

Men på sikt ønsker jeg og bli godtatt.

Hun gjør alt for å ødlegge, ungene har hun nå fått på sitt pari, fam. hans også.

Jeg og min samboer har det tøft nå, men på den andre siden er vi blitt mer samensveiset av dette.

Hun har vist aldri ønsket han tilbake, men godtar vist heller ikke at han går vidre.

Hun er mye inne for å slippe og forholde seg til spes. meg.

Hun raser ut av butikken når jeg kommer[bor på en veldig liten plass]

Jeg er selv skilt, min x er gift på nytt med en flott dame, jeg har aldri hatt vonde følelser for henne.

Noen ganger blir jeg så forbanna, hun må sjerpe seg.

Tenk dere litt om, dere er så opptatt av ungene sier dere,men og legge farens nye dame for hat er vel ikke videre lurt.

Jeg er glad sønnen min aøldri har mått opplever dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Føler sorgen bare blir verre og verre...vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg...Vil bare ha han tilbake..men nå er jo alt for sent! Hun nye virker helt perfekt...åååh!!!

hulk

Han er alt for meg...klarer ikke å se for meg å møte noen nye..nei, det skjer aldri..jeg vet det bare...

måtte bare får det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt i den samme situasjonen selv, så jeg skjønner det er vanskelig .. men om du vil prate eller no, kan du bare sende meg pm og adde meg på msn eller noe.. :) og nei, ingen baktanker med det :P

Heia:) Skal prøve å fikse meg et brukernavn her..så kan jeg PMè deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spm ditt. Jeg er den dag i dag utrolig god vennine med dama til x'n. Av en eller annen merkelig grunn møttes vi på fest, FØR jeg visste om de to. Og vi bare funka, vi fikk skikkelig god kontakt. Da hun skulle bli hnetet fulgte jeg henner ut, og holdt på å DØ da jeg så at det var xn min som kom og skulle hente henne. Jeg bare, HVEM ER DET? ?? hun bare. hehe det er typen min, du mååå hilse på han.. HAHA BEEN THERE DOONE THAT klarte jeg å misste ut av meg. Men merkelig nok forble vi venner til hans store skuffelse.. Men vi hadde en periode der hun måtte "confirme" "uncomfirme" en del dritt han hadde sagt om meg.

det skla sier jeg fikk litt vondt inni meg første gangen jeg var hjemme hos henne og han plutselig kom og skulle hente en genser, da hun gikk inn på rommet for å finne denne genseren og jeg sto alene med han på kjøkkenet for første gang på 2 år.. det var litt æhm.. merkelig.. Så begynteh an og komme innom jobben min og true meg, for at jeg og henne ikke skulle være venner mer.. MEn nå skla det sier at jeg VET jeg er for god for han, det fant jeg ut den kvelden han hadde sex med bestevennina mi i senga MI da jeg hadde bursdagsfest. Men ejg har bestemt meg for at jeg ikke skal "forgifte" forholdet de to har i dag, med all dritten han gjorde mot meg.

Så du må egfentlig bare heve deg over det! KOm deg videre du også :):klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine siste to kjærester har begge hatt en eller flere forhold mellom meg og dem nå og jeg har egentlig aldri reagert noe særlig. Men nå har ikke jeg vært den som ble dumpa da -så har aldri sittet igjen med en følelse av å bli "forlatt". I tillegg til det så er jeg kompis med mine x-er så jeg unner dem egentlig bare det de opplever av damer -og håper de får et bra liv! :) Den eneste gangen jeg har "reagert" var vel med en fyr jeg hadde et nesten-forhold til som ikke ble noe av -vi var så nære hverandre en periode at da han fikk seg kjæreste så husker jeg det ble litt "nå er virkelig alt håp ute" -men dama er super, og min forelskelse forsvant rimelig raskt etter det, så det problemet var over nesten før det ble et problem.

Tror kanskje jeg har lett for å tilgi, lite glad i drama og er ikke spesielt langsint av meg, så sånn sett så er jeg enkel å ha med å gjøre. Er njok enkelte ting jeg aldri kommer til å tilgi som har skjedd meg i forhold, men historie er historie -ingen vits i å gå å bære nag, livet er liksom for kort til sånt tull.

Men, tro nok at jeg også ville reagert noe annerledes om det var jeg som hadde blitt dumpa -hadde nok ikke blitt helt gæærn tror jeg, men hadde sikkert hatt en periode der alt ikke var helt greit, så jeg skjønner den.

Endret av Colargol
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SYnes det er så urettferdig..at han skal bli så lykkelig, og jeg skal sitte her og ha det så vondt over han...jeg vet man er sin egen lykkes smed..men jeg klarer ikke å gjøre noe med den svære voksende klumpen i magen som gjør at jeg er kvalm her dag...tanken på de sammen...snufs.

Tenk om han var den eneste jeg kunne bli lykkelig med..

Har så lyst å sende han mld å si at jeg savner han...men han synes bare jeg er patetisk da..

Drømmer om de hver natt..og er sliten når jeg våkner,apatisk på jobben og tør ikke bevege meg i byen...

Håper det går over, for så fælt har jeg ikke hatt det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest navnelapp

Du må fylle livet ditt med nye opplevingar, nye menneske og nye erfaringar. Den einaste som kan endre dette er du, og det einaste du kan gjere for å endre det er å gå vidare med ditt nye liv. Dess lenger du grev deg ned, dess vanskelegare vert det å kome opp att av den. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må fylle livet ditt med nye opplevingar, nye menneske og nye erfaringar. Den einaste som kan endre dette er du, og det einaste du kan gjere for å endre det er å gå vidare med ditt nye liv. Dess lenger du grev deg ned, dess vanskelegare vert det å kome opp att av den. :klem:

JEg gjør det...er så sosial at jeg blir sliten..men er mest hjemme hos venner da, eller de kommer hit..for jeg tør sjelden å dra ut på cafÈ, dra til byen..treningssenteret osc..i frykt for å møte han/de sammen....

:sukk: :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan komme med ett lite tips til.

Ta en tur til frisøren, klipp litt hår, kanskje friske opp hårfargen, eller hva med å gjøre en forandring ? Kjøp litt ny sminke, kanskje ta en tur til hudpleier, ( eller hjemmespa) Bare for å føle deg litt bedre. Dra på shopping, kjøpt nye klær :) ( dette ble rotete, litt trøtt kan man si :søvn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X-en gjorde det slutt. I etterkant ser jeg at det var et forhold fra helvete. X var sterkt deprimert, psyket meg ned og styrte følelsene mine.

Bare noen uker etter bruddet møtte jeg mannen med stor M. Vi gifter oss om åtte måneder og vil prøve å få barn etter det. Livet har aldri smilt bredere til meg!! Er verdens lykkeligste!!

Aner ikke hvordan X har det. Bryr meg ikke stort heller.

Det er en mening med absoutt alt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X-en gjorde det slutt. I etterkant ser jeg at det var et forhold fra helvete. X var sterkt deprimert, psyket meg ned og styrte følelsene mine.

Bare noen uker etter bruddet møtte jeg mannen med stor M. Vi gifter oss om åtte måneder og vil prøve å få barn etter det. Livet har aldri smilt bredere til meg!! Er verdens lykkeligste!!

Aner ikke hvordan X har det. Bryr meg ikke stort heller.

Det er en mening med absoutt alt!!

Lei meg å høre at du ble så dårlg behandlet av din ex....bra at du kom deg ut av det!

Jeg på min side, hadde det veldig godt med min...han var kjempeoppofrende, snill, sympatisk..og vi hadde et godt forholdl i bunn og grunn...men vi slet litt med kommunikasjon..jeg er en snakker, han liker det enkle.

Jeg tror ikke på at det er en mening med absolutt alt...tror ikke det er en mening med at jeg nå skal være alene for alltid..mens han er superlykkelig og svever på en rosa sky,,,,

Ihvertfall har jeg ikke funnet den meningen enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er meningen at det skal gøre vondt, det tilsier at du er et komplett menneske, som du er. Vet det river i kroppen og hjerte ditt, men hold ut denne perioden. Det er ikke sånn at du kommer til å ha det vondt hele livet, det er bare nå, i en periode. Det vil gå opp og ned, men en dag så våkner du med et deilig rolig hjerte. I natt skal jeg be for deg slik at du får en rolig natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carleigh-Ann

Tro meg, det går over! Jeg våknet bare opp her en dag og exen var ikke den første jeg tenkte på. Nå viste det seg at han var forlovet (!) med ei dame i sitt hjemland i tillegg til at han var sammen med meg. Gjorde vondt som fy, men jeg fortjener bedre. Det gjør alle som har blitt dumpet. Det var ikke meant to be. Og selv om man kanskje føler at alle menn er bæsjunger (jepp, det gjor jeg ganske lenge) så møter man tidsnok en som er verdt å ha. Tar bare litt tid av og til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Lei meg å høre at du ble så dårlg behandlet av din ex....bra at du kom deg ut av det!

Jeg på min side, hadde det veldig godt med min...han var kjempeoppofrende, snill, sympatisk..og vi hadde et godt forholdl i bunn og grunn...men vi slet litt med kommunikasjon..jeg er en snakker, han liker det enkle.

Jeg tror ikke på at det er en mening med absolutt alt...tror ikke det er en mening med at jeg nå skal være alene for alltid..mens han er superlykkelig og svever på en rosa sky,,,,

Ihvertfall har jeg ikke funnet den meningen enda..

En stund siden denne tråden ble opprettet, men jeg prøver:

Hva sa psykologen om det med å være redd for å møte på de to? Finnes det noen måter å tenke på, andre måter å se redselen på? Jeg er i samme situasjon som deg TS, dvs at eksen er blitt sammen med en ny. Jeg er fortsatt midt i sorgen, og kan ikke forstå at det er mulig å hoppe rett inn i et nytt forhold... Sliter bare av tanken på andre menn.

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykologen forsøker å få meg til å tenke på hva det verste som kan skje hvis jeg treffer de...jeg har fremdeles ikke trufet de, så jeg føler fortsatt at jeg gruer meg innmari. Samtidig så kan tanken på å treffe de være verre enn å faktisk treffe de.

Tror også jeg er nervøs fordi jeg er redd han skal se meg på en dårlig dag og tenke, "hahah..for ei tragisk dame,stygg og fæl"....

Vi er jo absolutt ikke på talefot da, siden han sa klart ifra at han hadde det så super nå at han ikke hadde behov får å noensinne snakke med meg mer. Det gjorde jo at jeg ble end amer lei meg. Måten han gjorde det på. Får meg til å føle det som jeg aldri har betydd noe som helst...

Det er fremdeles hardt...tenker at hun er verdens heldigste jente. Skulle ønske jeg var henne og at jeg hadde hennes kvaliteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det går over!

Min eks gjorde det slutt etter over 8 år, noen måneder etter var han kjæreste med en "venninne". Og selv om vi hadde hatt en dårlig forhold, var det så smertefullt da at jeg ikke kan beskrive det med ord. Jeg trodde aldri jeg skulle føle meg hel igjen og være i stand til å føle ekte glede. Men i dag, vel et år senere, er jeg 100% hel igjen, og gladere enn jeg noen gang har vært i mitt liv! Det gikk gradvis, men det første halvåret var et H ... og så ble bedre og bedre. Og jeg kan også se fordelene med at han hoppet rett på ei ny, så ble det aldri noen "reunion" mellom oss. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser dette, så vil denne sorgen gå over med tid og stund. Jeg gir det ca 3 måneder. Så er det helt over. :) Thats my guess. Så får du si i fra her inne om jeg får rett. ;)

Jeg har opplevd en del ganger å bli dumpa skjønner du. Jada, jeg trodde jeg skulle daue.. Fattet virkelig ikke åssen det skulle gå. Den første gangen jeg ble dumpa, var helt grusom. Jeg flyttet så jeg kunne komme nærmere ham. Noe som ikke akkurat gjorde det så mye bedre... haha, jeg så han ofte kjøre rundt på sin nye flamme, og det var jo bare tortur. Forsto det etterhvert, men først ville jeg jo bare gjøre alt for å være i nærheten.

Så traff jeg en ny, ble super forelsket, og min ex var for fort ute bildet. Da det ble slutt 3 år senere, var igjen helt knust, mer knust enn noen gang, men jaggu kom jeg over det også. :)

Ska ikke ta hele livshistoria mi her, :P Men du virker ung, og jeg tror dette skal gå veldig bra, bare stol på at det vil gå over..

Jeg har derimot nå opplevd, at 2 1/2 år etter bruddet med min siste, så er jeg forsatt ikke helt over ham. DET er rekord. Men jeg har i grunn insett at jeg alltid vil elske ham.. Men jeg er over sorgen, om du skjønner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg håper at det er sant som du sier..at det garantert går over...

Føler at jeg beynner å bli veldig deprimert..har ikke ork til noe som helst, bare sover...og å gå på jobb er en pine....Jeg drømmer om han hele tiden, eneste jeg tenker på når jeg våkner...

VIL så gjerne treffe noen nye, men vil samtidig ikke bruke noen andre for å komme meg videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...