Det vansklige valget - abortdebatt

[isopor]

Isopor, du er mann, du har ikkje tatt abort. Eg er kvinne, og har gjort det. TS ber om erfaringar frå folk som har opplevd det same. Kan du vurdere om eg bagatelliserer? Det er mogeleg du meiner eg bagatelliserer ut frå ditt livssyn og dine tankar om dette, men det gir eg drallen i.

Eg snakkar om mine opplevingar rundt dei faktiske forholda rundt min abort. Det er det du som bagatelliserer som ugyldiggjer. Det har du ingen rett til.

Dette handlar ikkje om å bryte tabu, det er vi som bryt tabu som står fram og fortel om våre erfaringar. Det må du godta og leve med. Så får du forfekte dine meir eller mindre luftige holdningar ein annan plass.

Som vanlig blir jeg sensurert når jeg berører de kontroversielle momentene rundt abort. Å være mot abort sidestilles således med nazistiske, rasistiske og blasfemiske standpunkter.

Men jeg forstår deg slik at du som har "positive" erfaringer med abort ugyldiggjør mine erfaringer som var utelukkende negative?? Tror du det er uten grunn at helsepersonell har full reservasjonsrett mot å medvirke til abort? Grunnene er nettopp det jeg pekte på i det første innlegget mitt (med supplerende motargumenter mot svarene i innleggene som ble sensurert)

Endret 28. august 2010 av isopor

[AnonymBruker]

Hva er det for slags skremselspropaganda Isopor?!

Du snakker om barnet, og suges ut og parteres!

Vi snakker om et embryo på 2-3 millimeter!

Øh..det kommer jo an på hvor mange uker man er på vei det! Et embryo på 11 uker har armer,ben,føtter,øyne - alt! Og ja...dette suges ut bit for bit...En liten minibaby med andre ord...

Herlig å tenke på at embryoet begynner å føle smerte i uke 9...

Mange leger nekter å utføre dette inngrepet...

Endret 29. august 2010 av Furstina

[sjøhest]

Jeg tror at hvis du tar abort kan du angre, men å beholde vil du ikke angre. (Og ja, alle har vanskelige dager osv osv, men generelt).

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis du tar abort kan du angre, men å beholde vil du ikke angre. (Og ja, alle har vanskelige dager osv osv, men generelt).

Og jeg vet at jeg aldri har angret ett sekund på den aborten jeg tok.

[sjøhest]

Og jeg vet at jeg aldri har angret ett sekund på den aborten jeg tok.

Javel, men jeg tror ikke du hadde angret på å ha fått det barnet hvis du fikk det.

[AnonymBruker]

Javel, men jeg tror ikke du hadde angret på å ha fått det barnet hvis du fikk det.

Sorry, men det vet nok jeg litt mer om enn deg.

[sjøhest]

Jeg skjønner jo at folk vil være anonyme når det ikke er lov å si sin mening uten å bli stempla som galninger. Og til deg som mener du vet mer om dette enn meg: det vet ikke du, du kjenner meg ikke, altså en idiotisk ting å si Jeg har i hvert fall aldri hørt noen uttrykke anger over noen av barna sine.

[Leanne]

Jeg skjønner jo at folk vil være anonyme når det ikke er lov å si sin mening uten å bli stempla som galninger. Og til deg som mener du vet mer om dette enn meg: det vet ikke du, du kjenner meg ikke, altså en idiotisk ting å si Jeg har i hvert fall aldri hørt noen uttrykke anger over noen av barna sine.

Ikke jeg heller, men jeg har hørt om barn som "angrer" på at de er blitt født av foreldre som ikke var klare for foreldrerollen.

Da er det bedre å ikke være født i det hele tatt, tenker jeg..

Til TS: Synes du har tatt et tøft valg, og vil ønske deg lykke til

Håper alt ordner seg for deg, og at du også i etterkant vil føle at du tok det rette valget.

[sjøhest]

Vel, både barn og voksne kan tenke at det hadde vært bedre å ikke bli født, av ulike grunner. Det betyr ikke at det er sant, er ikke hvert menneske verdifullt i seg selv? "Dårlige" foreldre eller ei.

Endret 28. august 2010 av sjøhest

[skoeska]

Jeg skjønner jo at folk vil være anonyme når det ikke er lov å si sin mening uten å bli stempla som galninger. Og til deg som mener du vet mer om dette enn meg: det vet ikke du, du kjenner meg ikke, altså en idiotisk ting å si Jeg har i hvert fall aldri hørt noen uttrykke anger over noen av barna sine.

Så da er det bedre å få barnet selv om du egentlig ikke har mulighet til det i tilfelle du angrer på aborten? Selvfølgelig angrer ikke de fleste på å ha fått barn, men det har virkelig ikke noe med saken å gjøre.

[sjøhest]

Jeg mener at det fins ufattelig få i dette landet som ikke har mulighet til å beholde et barn som allerede fins. Vi har ordninger for det meste.

[AnonymBruker]

Vi snakker om et embryo på 2-3 millimeter!

Heller tvilsomt. Mitt foster var nesten 8 mm i slutten av uke 6, de færreste rekker å få utført en abort tidligere enn det.

[Sulosi]

Til TS - det må ha vært en tøff avgjørelse å ta Jeg har ikke tatt abort selv noengang, men har vært gjennom en utskrapning på grunn av en MA, og det er jo det samme som man må igjennom ved en kirurgisk abort. Ble lagt i narkose, våknet 15 minutter etterpå og da var det hele over. Hadde ingen smerter, blødde ca ei uke etterpå.

Og diskusjonen om for/imot abort kan man vel ta i en annen tråd, i steden for å rakke ned på TS som tydeligvis har tatt en vanskelig avgjørelse for seg selv.

Enig!

Dessuten, det er ikke bare økonomi som avgjør om man beholder barnet eller ikke.

[SummerJoy]

Ikke jeg heller, men jeg har hørt om barn som "angrer" på at de er blitt født av foreldre som ikke var klare for foreldrerollen.

Da er det bedre å ikke være født i det hele tatt, tenker jeg..

Hvem er det som angrer på at de har blitt født? Det er isåfall mennesker med alvorlig depresjon eller lignende..

[Leanne]

Hvem er det som angrer på at de har blitt født? Det er isåfall mennesker med alvorlig depresjon eller lignende..

Barn født av rusmisbrukere som ikke ble fanget opp barnevernet. En oppvekst bestående av rusede foreldre, vold, og utrygghet. Har snakket med flere nå voksne personer med lignende bakgrunner som har bearbeidet mye vondt og som kan reflektere rundt det at å få et barn ikke alltid er det beste. Selv om man allikevel er glad for at man er i live..

Skrev jo "angrer", altså de er glade for at de lever selv tross alt, men ville ikke ønsket andre barn samme som de har vært igjennom. Og at i lignende tilfeller ville abort vært en bedre løsning, selv om de selv har, etter en helvetes barndom, tross alt fått seg et ok liv.

Endret 28. august 2010 av Leanne

[Gjest navnelapp]

Det er stor forskjell på å ikkje angre når ein har fått eit barn og å ikkje angre på ein abort. Eg angrar ikkje på min abort. Eg angrar heller ikkje på dei to barna eg har fått, og eg hadde sikkert ikkje angra hadde eg beholdt det første barnet heller. Men livet mitt hadde vore heilt annleis, eg hadde vore åleinemor utan rettar, student, utan familie i nærleiken og eg hadde ikkje vore der eg er i dag.

Eg sender det barnet eg ikkje har ein varm tanke ein gang i blant, og er glad for at eg ikkje treng å forholde meg til den mannen som var faren. Ein skaper sitt eige liv, og av og til er abort eit av dei vanskelege valga som må til for å skape det livet ein vil ha.

[Barcelone]

Det er stor forskjell på å ikkje angre når ein har fått eit barn og å ikkje angre på ein abort. Eg angrar ikkje på min abort. Eg angrar heller ikkje på dei to barna eg har fått, og eg hadde sikkert ikkje angra hadde eg beholdt det første barnet heller. Men livet mitt hadde vore heilt annleis, eg hadde vore åleinemor utan rettar, student, utan familie i nærleiken og eg hadde ikkje vore der eg er i dag.

Eg sender det barnet eg ikkje har ein varm tanke ein gang i blant, og er glad for at eg ikkje treng å forholde meg til den mannen som var faren. Ein skaper sitt eige liv, og av og til er abort eit av dei vanskelege valga som må til for å skape det livet ein vil ha.

Er så enig med deg. Har selv tatt abort og jeg har egentlig ikke hatt noe anger ved det. Men når det er sagt så gleder jeg meg til å få barn sammen med mannen min, men gud så glad jeg er for å ikke ha barn med min eks.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hver får gjøre det som passer seg, men lurer på hvorfor vi ikke tør å være ærlige om hva som egentlig foregår ved en abort.

Det snakkes om en celleklump, når realiteten er at de fleste fostre som aborteres er så store og kommet så langt i utviklingen faktisk ser ut som miniatyr-babyer. En celleklump etter min definisjon er nettopp det - en klump. De første døgnene og ukene etter befruktning kan vi snakke om celleklumper, men de færreste aborter foregår før uke 8, og i uke 8 ser embryoet sånn ut. Abort er et fullstendig fritt valg i norge frem til og med uke 12, da ser fosteret sånn ut.

Er dette virkelig "celleklumper" eller tør vi bare ikke være ærlige om hva som skjer ved en abort?

[Gjest navnelapp]

Det er begge delar, det er ein celleklump og det er eit ørlite barn. Dette ørvesle barnet er ikkje levedyktig i seg sjølv. Grunnen til at mange reagerer på dei veldig konkrete og visuelle beskrivelsane av det som skjer under ein abort er at mange er veldig emosjonelle og opprørte når ein står overfor valget om ein skal ta abort eller ikkje.

For enkelte, som det var for meg, er valget ikkje vanskeleg. Likevel var det ein vanskeleg situasjon, med masse skam og skuld knytta til det eg hadde gjort. Dess meir grafiske og fargerike beskrivelsar ein får i ein slik situasjon, dess meir skam og skuld kjenner den personen som skal gjere valget. Men er det skam og skuld som skal få folk til å vere imot abort?

Og dessutan; aborttala har ikkje stige særleg mykje dei åra det har vore lovleg i Norge. Det kan vel tyde på at dette er noko som kvinner prøver å unngå så langt råd er?

Eg skulle ønske at kvinner som er i denne situasjonen skulle sleppe å få meir skuldkjensle trykt nedover seg, men heller få støtte uansett kva val dei gjer. Kvar person må gjere det valet som er rett for henne, i hennar livssituasjon, relasjonen til barnefaren og utfrå kva ressursar ho har tilgjengeleg. Å få eit barn har enorme konsekvensar, det er faktisk noko ein må vere klar for, ikkje føle som eit moralsk press, som eg trur mange unge jenter gjer i dag.

[angelou]

Det er begge delar, det er ein celleklump og det er eit ørlite barn. Dette ørvesle barnet er ikkje levedyktig i seg sjølv. Grunnen til at mange reagerer på dei veldig konkrete og visuelle beskrivelsane av det som skjer under ein abort er at mange er veldig emosjonelle og opprørte når ein står overfor valget om ein skal ta abort eller ikkje.

For enkelte, som det var for meg, er valget ikkje vanskeleg. Likevel var det ein vanskeleg situasjon, med masse skam og skuld knytta til det eg hadde gjort. Dess meir grafiske og fargerike beskrivelsar ein får i ein slik situasjon, dess meir skam og skuld kjenner den personen som skal gjere valget. Men er det skam og skuld som skal få folk til å vere imot abort?

Og dessutan; aborttala har ikkje stige særleg mykje dei åra det har vore lovleg i Norge. Det kan vel tyde på at dette er noko som kvinner prøver å unngå så langt råd er?

Eg skulle ønske at kvinner som er i denne situasjonen skulle sleppe å få meir skuldkjensle trykt nedover seg, men heller få støtte uansett kva val dei gjer. Kvar person må gjere det valet som er rett for henne, i hennar livssituasjon, relasjonen til barnefaren og utfrå kva ressursar ho har tilgjengeleg. Å få eit barn har enorme konsekvensar, det er faktisk noko ein må vere klar for, ikkje føle som eit moralsk press, som eg trur mange unge jenter gjer i dag.

AMEN! Veldig godt skrevet synes jeg!