Vil ikke ha barn

[AnonymBruker]

For meg er ikke meningen med livet ensbetydende med å få barn, og en del undersøkelser sier faktisk at de som lever uten barn er mer lykkelig enn de med (ca 7%, ikke mange, men dog).

Interessant, men jeg regner med de da mener frivillig barnløse? For jeg tror du kan være rimelig sikker på at ufrivillig barnløse ikke havner der. En annen ting er at jeg går ut fra at en slik undersøkelse baserer seg på selvrapportering. Frivillig barnløse er nok veldig klar over press fra samfunn, familie og venner om å få barn og har fått høre mye om hvordan dette er det største som har hendt dem i livet osv, og er derfor kanskje mer opptatt enn andre av å bevise hvilket fantastisk lykkelig liv de lever uten barna alle andre synes de skal ha og vil derfor kanskje bevisst svare på den måten i en undersøkelse. Barnefamilier er kanskje mer ærlige. Selv om man innerst inne vet at det å få barn var det største i livet, så tør man kjenne på at det til tider er både slitsomt og frustererende, men det er ikke noe man trenger å legge skjul på fordi man vet at andre har det på samme måten og man vet også at man ikke ville byttet dette for alt i verden. Det er nå min teori.

[AnonymBruker]

Er det ikke merkelig hvordan de som ikke ønsker barn ofte har flere og gjennomtenkte argumenter, enn de som vil ha barn? "Alle" synes visst at å ha lyst holder i massevis, mens frivillig barnløse må argumentere opp og ned og i mente for så å bli avvist med "det kan du ikke vite før du selv har opplevd det"?

Jeg synes ikke det er merkelig i det hele tatt. Å ha lyst på barn er naturlig, det ligger i biologien vår. Den lysten er helt nødvendig for at vi skal overleve. Den trenger ikke forklares noe mer. Å ikke ha lyst på barn er naturstridig, det er en feil rett og slett (evt er det et tegn på at vedkommendes gener ikke er verdt å spre videre?). Hadde alle tenkt slik ville vi veldig kjapt være utdødd. Menneskeheten kan likevel ta seg råd til enkelte slike feilprogrammerte mennesker fordi resten av menneskeheten gjør opp for det, men det endrer ikke det faktum at det ligger i en arts natur å formere seg. Selv om vi er øverst på næringskjeden og evner å tenke utenfor biologi er vi fremdeles dyr og har fremdeles behov for å få barn for å overleve.

[Gjest Trajan]

Jeg har ingen ønsker og få barn. Og jeg skal forsikre meg at det aldri skjer.

[Monica1968]

Nåja.. De fleste som ikke vil ha barn, har ofte bestemt seg innen den alderen. Men jeg er sikkert på at ikke engang halvparten av de som ikke ville ha da de var 23, faktisk dropper å få barn.

I alle fall har de fleste av mine venninner som da vi var yngre sa at de ikke ville ha, faktisk fått barn nå eller er prøvere/gravide.

Selvlaget statistikk er ikke det store å slå i bordet med. Erfaringen fra min egen vennekrets er for øvrig motsatt, uten at jeg egentlig føler et behov for å nevne det i debatter om når man kan antaes å mene seriøst at man ikke vil ha barn(men her ba du om det). Og igjen: Du er 30, men du uttaler deg som om du skulle ha vært 53. Det er ikke mer enn syv år siden du var 23, og det forundrer meg at du mener at disse årene skal utgjøre en veldig stor forskjell(personlig forandret jeg meg ikke stort, intelektuelt sett, fra jeg var 23 til 30: I voksen alder må det langt mer enn syv år til for at det skal være snakk om et tidsrom som forandrer en(spesielle hendelser en kan komme ut for er ikke så relevant i denne diskusjonen)).

Ellers er jeg en smule provosert over tankegangen din om at frivillig barnløse endrer mening som sådan(selv om det selvsagt forekommer). Det er nemlig, i mine øyne, nøyaktig like på jordet som å si til en som er prøver at "Nei, dette bør du absolutt ikke gjøre, for du kan komme til å endre mening".

[Monica1968]

Jeg synes ikke det er merkelig i det hele tatt. Å ha lyst på barn er naturlig, det ligger i biologien vår. Den lysten er helt nødvendig for at vi skal overleve. Den trenger ikke forklares noe mer. Å ikke ha lyst på barn er naturstridig, det er en feil rett og slett (evt er det et tegn på at vedkommendes gener ikke er verdt å spre videre?). Hadde alle tenkt slik ville vi veldig kjapt være utdødd. Menneskeheten kan likevel ta seg råd til enkelte slike feilprogrammerte mennesker fordi resten av menneskeheten gjør opp for det, men det endrer ikke det faktum at det ligger i en arts natur å formere seg. Selv om vi er øverst på næringskjeden og evner å tenke utenfor biologi er vi fremdeles dyr og har fremdeles behov for å få barn for å overleve.

Her er du inne på den eneste rasjonelle grunnen til å få barn: Biologi. At det ville vært en fordel at menneskeheten døde ut(for alle andre arter enn oss selv), er dog en annen sak. At vi i dag formerer oss i en J-kurve, som, historisk sett, uten unntak har medført at arten utrydes/blir tilnærmet utrydet, enda en annen. Det jeg dog synes er den største feilslutningen i innlegget ditt, er at frivillig barnløshet er et hint om noe. Frivillig barnløse kvinner kjennetegnes av høy utdannelse og høy sosial status, samtidig som de med lavest utdannelse og lavest sosial status får flest barn. Evolusjonen tenker ikke, vet du, og pr. i dag er situasjonen at de mest ressurssvake formerer seg mest.

Helt på tampen: Alle trenger ikke å formere seg for at en art skal fortsette(som du selv påpeker); i realiteten er det en fordel at ikke alle formerer seg(har du noensinne fundert over hvorfor homofili er dokumentert blant hele 1500 arter?). Det er mer enn formering som skal til for at en art får optimale overlevelsesforhold.

Edit: Jeg må nesten ta med at vi har bevisste tanker, hvilket skiller oss fra de fleste øvrige arter, og kan ta langt mer bevisste valg. At vi da velger å ikke få barn, samtidig som løven(som i hovedsak utelukkende lever efter instinkter)får aldri-så-mange unger, bør være det mest naturlige i verden. Det er vel ikke akkurat noe å skryte av å være på nivå med dyr(hva bevissthet rundt egne livsvalg angår), eller hva?

Endret 24. september 2010 av Rachel1968

[Monica1968]

Interessant, men jeg regner med de da mener frivillig barnløse?

Disse undersøkelsene blander frivillig og ufrivillig barnløse, hvilket er selve cluet med dem. Jeg kan garantere at forskjellen mellom foreldre og frivillig barnløse ville slått ut langt tydeligere(i frivillig barnløses favør)dersom man hadde ekskludert ufrivillig barnløse.

[Linnea Adriana]

Jeg synes ikke det er merkelig i det hele tatt. Å ha lyst på barn er naturlig, det ligger i biologien vår. Den lysten er helt nødvendig for at vi skal overleve. Den trenger ikke forklares noe mer. Å ikke ha lyst på barn er naturstridig, det er en feil rett og slett (evt er det et tegn på at vedkommendes gener ikke er verdt å spre videre?). Hadde alle tenkt slik ville vi veldig kjapt være utdødd. Menneskeheten kan likevel ta seg råd til enkelte slike feilprogrammerte mennesker fordi resten av menneskeheten gjør opp for det, men det endrer ikke det faktum at det ligger i en arts natur å formere seg. Selv om vi er øverst på næringskjeden og evner å tenke utenfor biologi er vi fremdeles dyr og har fremdeles behov for å få barn for å overleve.

Jeg er ganske usikker på om det ligger i biologien vår. Kaniner som får unger tenker vel ikke akkurat på at de vil ha unger det er vel mere seksualdriften som styrer. Det samme kan også være tilfelle i fattige mindre opplyste land i tilegg til at de som er fattig gjerne ønsker seg barn på grunn av arbeidskraft og lignede. De trenger barna for å klare seg på en helt annen måte.

Å ikke ville ha unger blir vel bedre beskrevet et manglende ønske om å få barn.

[AnonymBruker]

Disse undersøkelsene blander frivillig og ufrivillig barnløse, hvilket er selve cluet med dem. Jeg kan garantere at forskjellen mellom foreldre og frivillig barnløse ville slått ut langt tydeligere(i frivillig barnløses favør)dersom man hadde ekskludert ufrivillig barnløse.

Som sagt, det tviler jeg sterkt på all den tid lykke kun kan måles etter selvrapportering og det er mye som kan tyde på at frivillig barnløse har behov for å bevise at de er fryktelig lykkelige uten barn (det ser vi jo også på de utallige trådene om temaet) fordi de opplever dette presset eller forventningen utenfra.

[Monica1968]

Som sagt, det tviler jeg sterkt på all den tid lykke kun kan måles etter selvrapportering og det er mye som kan tyde på at frivillig barnløse har behov for å bevise at de er fryktelig lykkelige uten barn (det ser vi jo også på de utallige trådene om temaet) fordi de opplever dette presset eller forventningen utenfra.

Det kan man selvsagt spekulere i. Jeg synes dog spekulasjonene er litt søkte, da jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor noen skulle føle et behov for å "bevise" noe i en anonym spørreundersøkelse. At enkelte frivillig barnløse føler et behov for å "ta litt igjen" mot foreldre ved å pressisere hvor lykkelige de er, ser jeg slett ikke bort ifra, men at man tar dette behovet ut på en anonym spørreundersøkelse, der ingen du kjenner noensinne vil se hva du har svart, er jeg mer skeptisk til.

Når alt dette er sagt, er det viktig å huske på at lykke er et subjektivt begrep, og at det er forskjell på hva som gjør deg og meg lykkelige. For noen er det toppen av lykke å ha syv barn, for andre er lykken to barn, rekkehus, hund og Vovlvo, og for atter andre er barnløshet veien til lykke.

[Colargol]

Husk at det i Norge i dag er flere som vil adoptere enn barn frigjort til adopsjon, da. Så det er faktisk ikke slik at du ved å adoptere "gir et hjem til et barn som ikke ville fått det".

Fosterforeldre derimot er det mangel på. Så da er det nok det du bør sikte deg inn mot

Hvem har sagt at jeg skal bli boende/slå meg ned i Norge?

Men mitt poeng er ikke bare "gi et hjem til et barn som ikke ville fått det" men det generelle giga problemet med overbefolkning i verden. Jeg har ikke noe ønske om å bli noen stor bidragsyter til akkurat dette problemet -og jeg ønsker også å støtte tiltak som er med på å redusere det samme problemet i land der det fortsatt er stor mangel på informasjon, prevansjon og støtte de som prøver å få gjort noe med voldtektskulturerne og trafficking.

Men joda -er helt enig, ikke så dumt å bli fosterforelder for de som ønsker og har muligheten til det -alle monner drar, uansett hvordan man velger å bidra.

Endret 25. september 2010 av Colargol

[Gjest Lill]

Jeg synes de som ikke vil ha ban er flotte og fornuftige mennesker.

Er mye bedre og innrømme og stå for at en ikke vil ha barn enn og få en unge når en mangler lyst og eller tid.

Så synes jeg de som ikke vil ha ban ofte har tenkt mye bedre igjennom ting.

Folk som vil ha barn kan gjerne si noe så dumt som at de vil føre slekten videre, klokka tikker, unger er søte osv. Dårlige grunner.

Det er så grusomt med folk som får barn som ikke burde hatt det.

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg skjønner meg ikke på alt dette maset med barn. Man blir jo nesten sett rart på om man ikke vil ha barn! Jeg har ikke sånn brennende ønske om å få barn, men møter jeg den rette og forholdet er bra så kanskje jeg skifter mening. Men akkurat nå liker jeg ikke unger engang, jeg syns de er irriterende drittunger!

[Gjest Kari]

Det er mye mere egoistisk å få barn enn å ikke få. Og det er mange som aldri skulle hatt barn.

Synes det er veldig rart med folk som spør hvorfor andre ikke vil ha barn.

Nei hvorfor vil folk ha barn?

Og det er ikke noe poeng i å fa barn om det ikke er noe en virkelig ønsker. Det er helelr ikke noe poeng om en ikke klarer og være gode foreldre og gi barna et veldig godt liv er en ikke glad i barn ellers skjønner jeg ikke hvorfor de vil ha barn.

[Gjest Kari]

Det er mye mere egoistisk å få barn enn å ikke få. Og det er mange som aldri skulle hatt barn.

Synes det er veldig rart med folk som spør hvorfor andre ikke vil ha barn.

Nei hvorfor vil folk ha barn?

Og det er ikke noe poeng i å fa barn om det ikke er noe en virkelig ønsker. Det er helelr ikke noe poeng om en ikke klarer og være gode foreldre og gi barna et veldig godt liv er en ikke glad i barn ellers skjønner jeg ikke hvorfor de vil ha barn.

http://0803.sonitus.org/?p=56

[Tipp-Topp-93]

Jeg vil verken ha mann eller unger. Aldri.

Det er klart at det sikkert hadde hvert koselig å hatt noen å dele livet med, hatt en liten tass som kaller meg for mamma..men jeg vil ikke la noen bli avhengi av meg.

Jeg vil heller ikke knytte meg alt for nært til noen, da man aldri vet hva morgen dagen vil bringe. Jeg vil leve slik at alt er opp til meg, om jeg vil ta en uke i utlandet så vil jeg kunne gjøre det, om jeg vil skaffe en katt så gjør jeg det, vil jeg flytte så skal jeg også gjøre det. Og sist men ikke minst, så trenger jeg alenetid, å det flere timer om dagen. Jeg hadde blitt en veldig dårlig mamma og en dårlig kone...

Men hallo...jeg er 17 år å kan sikkert forandre mening

[Gjest Bonito]

Jeg har aldri vært glad i barn. Og heller aldri ønsket meg barn. Etter jeg flyttet sammen med sambo, har ting endret seg litt. Jeg vil fortsatt ikke ha barn nå, kanskje aldri. Men av og til tenker jeg tanken på hvordan det ville vært. Og for å være helt ærlig skremmer det vettet av meg å tenke sånn! Det er mange grunner til at jeg ikke burde få barn. Og jeg er redd at jeg aldri kommer til å tørre, selv om det en dag kanskje ender opp med at jeg vil. Føler egentlig at hele greia er veldig vanskelig.

[Ciara]

Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn en gang, men jeg tror også jeg kunne hatt et strålende liv uten barn. Det er da nok av ting man kan fylle livet med

Ville også bare si at jeg, selv om jeg alltid har villet ha barn og nå har en liten baby, aldri har vært typen som er opptatt av barn generelt. Andres barn har jeg vært lite interessert i, og jeg besvimer ikke når jeg ser en baby

[AnonymBruker]

"Hvis man ikke klarer å være lykkelig uten å ha et barn i livet må man ha et forbanna tomt liv til å begynne med."

"Det jeg ikke forstår er hvorfor disse frivillig barnløse hele tiden skal uttrykke hvor lykkelige de er som barnløse. Det strider i mot naturen å ikke ha barn, så de kan da umulig ha det så bra som de påstår!"

:slår:

Please, dere. Noen vil ha barn, noen vil ikke ha barn. Så enkelt er det! Nå kan dere mødre gå tilbake til å skifte bleier mens vi barnløse kan gå tilbake til å dyrke våre egne interesser.

Bare følte for å kaste det ut her i diskusjonen. Foreldre vs. frivillig barnløse driver jo hele tiden å hakker på hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lyst på barn av den enkle grunn at jeg ikke tror jeg vil bli en god mor. Dessuten virker det enorm slitsomt å ha barn og tror ikke det er noe jeg ville mestret. Å føde virker også veldig skummelt. Og for meg er det viktig at barn har det bra og er ønsket, så derfor vil jeg ikke sette barn til verden. Og det mener jeg er min rett å ikke skade et barn ved å føde det når jeg vet at jeg ikke kan ta meg ordentlig av det. Synes det er alt for mange barn som har det vondt og jeg vil ikke bidra til at flere barn får det vondt.

[SummerJoy]

Jeg er ganske usikker på om det ligger i biologien vår. Kaniner som får unger tenker vel ikke akkurat på at de vil ha unger det er vel mere seksualdriften som styrer.

Er det ikke nettopp det at kaniner har et stort formeringsbehov da? biologisk...

såvidt jeg vet er det bare delfiner og mennesker om har sex for bare nytelsen sin del.