Søster ble sur og bitter

[Gjest Kevlarsjäl]

Ting kan skje. Men dere har vært enige i to måneder om at akkurat den dagen så skal du passe barn.

Og da sømmer det seg ganske dårlig å avlyse.

[Gjest Kokeshi]

Jeg synes det er forskjell på å bryte en avtale p.g.a noe som er viktigere og noe som er morsommere.

Hvem skal da være den som bestemmer hva som er viktigst? For søsteren er nok samlivskurset viktigere en et kurs, og for barnevakten er nok kurset viktigst, det er tross alt ikke hun som blir skilt.

[Rosalie]

Hvem skal da være den som bestemmer hva som er viktigst? For søsteren er nok samlivskurset viktigere en et kurs, og for barnevakten er nok kurset viktigst, det er tross alt ikke hun som blir skilt.

Du må da se at det er forskjell på å bryte en avtale pga moroting og jobbting?

Jeg håper TS har lært en ting av dette, og det er at det er veldig dumt å ta på seg den type oppgave i så god tid som to måneder før.

[Gjest jomfrua]

Har en søster som har en baby og hun og mannen spurte for nesten 2 måneder siden om jeg kunne være barnevakt på to gitte datoer langt ute i september. De skal på samlivskurs og er avhengig av barnevakt til dette. De har heller ingen andre de føler de kan spørre der de bor.

Jeg svarte ja og gledet meg.

Så fikk jeg for 2 uker siden en epost om at jeg hadde fått plass på et kurs som er viktig for meg, som jeg kun har denne ene muligheten for å gå på. Dermed måtte jeg si ja til å kun være barnevakt den ene datoen (og ikke den andre også).

Da jeg fortalte det, reagerte søsteren med å skrive en epost der hun sier det var veldig synd, og at de mente de nå måtte avlyse samlivskurset sitt, og ar de hadde regnet med meg - de har hjulpet meg med ulike tjenester tidligere (flytting, etc.)

Over telefonen lurte min søster på om jeg ville avbestille kurset mitt og lurte på om jeg ikke kunne melde meg på et annet. Det kan jeg dessverre ikke. Hun sa også "dette skal jeg virkelig huske på, at du ikke vil prioritere å være barnevakt for lille "Magnus", dette skal jeg jammen huske på neste gang du spør meg om noe!" Omtrent som en bitter trussel, lød det.

Hva synes dere?

Det er egoistisk å gå på kveldskurs, for da får ikke foreldrene gått på samlivskurs? De hadde jo regnet med meg for en og to måneder siden.

Dette viser at jeg ikke prioriterer min lille nevø, og det er dårlig oppførsel?

Jeg føler min søster fører oversikt i et "tjenesteregister", der hun holder regnskap. Selv pleier jeg ikke å gå tilbake i fortiden å bruke det mot henne, men hun gjør det på meg, og forsøker dermed å skape dårlig samvittighet hos meg.

Hva tenker dere?

Jeg tenker at du påtok deg en oppgave for 2 måneder siden. Din søster har kunnet forholde seg til at du skal ta vare på deres barn slik at de kunne melde seg på ett samlivskurs. For det har dere avtalt.

Så kommer du nå og sier at du ikke kan forholde deg til den avtalen dere to har gjort. Det innebærer at din søster ikke kan forholde seg til deg som barnevakt - fordi hun kan ikke stole på at de avtalene dere gjør i god tid gjelder når det kommer til "hælinga".

Du er altså ikke til å stole på når det gjelder å stille opp på avtaler. At det vil få konsekvenser for hvor mye hun vil spørre om du kan stille opp senere er ganske naturlig. Din søster med små barn er avhengig av at avtaler blir holdt slik at hun kan planlegge og få gjennomført det som hun skal.

At din søster blir såret og skuffet, det skjønner jeg.

Du hadde egentlig ikke anledning til å gå på det kurset som dukket opp - fordi du hadde allerede en avtale. Og den avtalen du hadde gjort med din søster, føler jeg, er ikke en hvilken som helst avtale.......samlivskurs planlagt i lang tid.

Hadde jeg vært deg - så hadde jeg forholdt meg til den avtalen du først hadde gjort. Du kunne kanskje prøvd å skaffe barnevakt de timene dette kurset du skal på er og så gitt beskjed om det til din søster. Fordi dette er DITT problem, slik jeg ser det - men du hiver problemet bare videre til din søster og bryter en avtale.

At du får en spontan reaksjon fra din søster synes jeg ikke er rart. Jeg føler din søsters avtale/kurs er å bli vurder som en alvorlig avtale.......det er liksom ikke bare "en gøyal avtale". Og du viser deg ved å si at du ikke kan være der når det trengs.

[Gjest Kokeshi]

Du må da se at det er forskjell på å bryte en avtale pga moroting og jobbting?

Jeg håper TS har lært en ting av dette, og det er at det er veldig dumt å ta på seg den type oppgave i så god tid som to måneder før.

Ja, jeg ser forskjellen, men mener at begge grunnene er dårlige grunner. For meg er et løfte et løfte, og så sant jeg ikke MÅ noe annet bestreber jeg meg for å holde avtalene. Kurset virker som det er høyst frivillig, så da synes jeg den første avtalen hun laget bør være gjeldende.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at hun ble sur. De hadde spurt deg i god tid om dette og du sa ja. Du burde vel visst at du hadde søkt på kurs og kunne svart ja med forbehold at du kanskje kom inn.

Du brøt et løfte og det var dårlig av deg.

[Gjest Wolfmoon]

Og dette er årsaken til at man ikke bør avtale slike ting så lang tid i forveien. Nå har jeg i tillegg en ganske uforutsigbar jobb der jeg må ta på meg oppdrag når jeg kan få dem, men uansett tror jeg neppe jeg hadde avtalt å være barnevakt 3 måneder før noe.

Ellers mener jeg at hvor viktig ts sitt kurs er har alt å si i denne sammenhengen her, og ikke minst hvor lenge det er til neste mulighet.

[Gjest Gjest]

Noen ganger skjer det uforutsette ting og man må ta valg. I ts sitt tilfelle ville jeg valgt kurset og en furten søster.

Har man samlivsproblemer setter man ikke barn til verden, når det allikevel har skjedd så er det ikke ts sin "plikt" å hjelpe til å løse samlivsproblemene og heller ikke hennes "ansvar" å fikse det.

At søsteren blir skuffet har jeg all forståelse for, siden hun planla dette i god tid. Men alltid når man planlegger ting i god tid er det store sjanser for at det skjer noe i mellomtiden og derfor bør man enten lage avtalene med forbehold eller ha en backupplan.

Min beste venninne fødte natten før hun skulle være forlover i bryllupet mitt. Jeg ble jo aldeles ikke sur på henne selv om jeg måtte gifte meg med en "stand in " forlover. Bryllupet var planlagt i 2 år, men ingen kunne vel forutse at fødselen skulle starte 6 uker før termin.

[AnonymBruker]

Noen ganger skjer det uforutsette ting og man må ta valg. I ts sitt tilfelle ville jeg valgt kurset og en furten søster.

Har man samlivsproblemer setter man ikke barn til verden, når det allikevel har skjedd så er det ikke ts sin "plikt" å hjelpe til å løse samlivsproblemene og heller ikke hennes "ansvar" å fikse det.

Samlivskurs som i "nybakte foreldre".

[AnonymBruker]

Jeg håper TS har lært en ting av dette, og det er at det er veldig dumt å ta på seg den type oppgave i så god tid som to måneder før.

Og dette er årsaken til at man ikke bør avtale slike ting så lang tid i forveien. Nå har jeg i tillegg en ganske uforutsigbar jobb der jeg må ta på meg oppdrag når jeg kan få dem, men uansett tror jeg neppe jeg hadde avtalt å være barnevakt 3 måneder før noe.

Disse to utsagnene var virkelig merkelige... Dumt å avtale ting i god tid?

Jeg regner med at dere som har svart dette er av typen som alltid svarer vagt på om dere kommer burdsdager og på middager også, fordi det kunne jo være at mer fristende ting dukket opp.

[Gjest Wolfmoon]

Neida, ikke fordi mer fristende ting kan dukke opp, men fordi jeg grunnet jobben kanskje må ta på meg jobbing akkurat da. Det er ikke alltid det er flust med jobb til meg, derfor må jeg benytte muligheten når jeg får den. Så må jeg vurdere da, hva som er viktigst, det jeg har avtalt eller penger de kommende månedene.

Ikke alle lever A4 liv der de vet at de skal være på jobb fra 8-4 hver hverdag 3 måneder fram i tid, og at det er lite sannsynlig at det er kurs eller andre ting man bør være med i jobbsammenheng.

Derfor funker det særdeles dårlig for meg å planlegge ting flere måneder fram i tid, fordi jeg vet lite om hva som skjer så langt fram i tid. Er det derimot en uke fram i tid, så er det mye enklere for meg å svare sikkert.

Jeg er klar over at alle ikke har det på den måten, men så vet vi også veldig lite om ts sin jobbsituasjon, derfor kan vi egentlig si lite om viktigheten av de to tingene...

Endret 19. august 2010 av Wolfmoon

[Eliisa]

Ting kan skje. Men dere har vært enige i to måneder om at akkurat den dagen så skal du passe barn. Og da sømmer det seg ganske dårlig å avlyse.

Det var det jeg også tenkte.

Skjønner søsteren til TS godt. Når hun har spurt om barnevakt så lenge i forveien, så forstår jeg at hun blir sur når søsteren bare avlyser fordi noe bedre kom opp for hennes del. Selvsagt er det lov å bli syk, men når man har sagt ja, så har man faktisk sagt ja...

Om jeg hadde vært søsteren til TS og hun hadde avlyst - så hadde det faktisk ikke nyttet å komme etterpå å si at "Greit da, siden du ble så furt så kan jeg passe ungen din!".

Håper søsteren din ikke er langsint Men jeg hadde ikke giddet hjelpe deg noe senere..

[Eternity]

Neida, ikke fordi mer fristende ting kan dukke opp, men fordi jeg grunnet jobben kanskje må ta på meg jobbing akkurat da. Det er ikke alltid det er flust med jobb til meg, derfor må jeg benytte muligheten når jeg får den. Så må jeg vurdere da, hva som er viktigst, det jeg har avtalt eller penger de kommende månedene.

Ikke alle lever A4 liv der de vet at de skal være på jobb fra 8-4 hver hverdag 3 måneder fram i tid, og at det er lite sannsynlig at det er kurs eller andre ting man bør være med i jobbsammenheng.

Derfor funker det særdeles dårlig for meg å planlegge ting flere måneder fram i tid, fordi jeg vet lite om hva som skjer så langt fram i tid. Er det derimot en uke fram i tid, så er det mye enklere for meg å svare sikkert.

Jeg er klar over at alle ikke har det på den måten, men så vet vi også veldig lite om ts sin jobbsituasjon, derfor kan vi egentlig si lite om viktigheten av de to tingene...

Det er greit, slik har du det.

Uansett, hvis man ikke vet om man kan, så sier man ikke ja, da sier man kanskje eller at man skal gi tilbakemelding når man faktisk vet.

[Gjest Kokeshi]

Neida, ikke fordi mer fristende ting kan dukke opp, men fordi jeg grunnet jobben kanskje må ta på meg jobbing akkurat da. Det er ikke alltid det er flust med jobb til meg, derfor må jeg benytte muligheten når jeg får den. Så må jeg vurdere da, hva som er viktigst, det jeg har avtalt eller penger de kommende månedene.

Ikke alle lever A4 liv der de vet at de skal være på jobb fra 8-4 hver hverdag 3 måneder fram i tid, og at det er lite sannsynlig at det er kurs eller andre ting man bør være med i jobbsammenheng.

Derfor funker det særdeles dårlig for meg å planlegge ting flere måneder fram i tid, fordi jeg vet lite om hva som skjer så langt fram i tid. Er det derimot en uke fram i tid, så er det mye enklere for meg å svare sikkert.

Jeg er klar over at alle ikke har det på den måten, men så vet vi også veldig lite om ts sin jobbsituasjon, derfor kan vi egentlig si lite om viktigheten av de to tingene...

Men da sier du vel heller ikke at du skal passe ungen uten å gi beskjed om at det kan bli forandring i planene? Jeg mener at det selvfølgelig er greit å si ja med forbehold. Når det derimot er sagt ja uten forbehold blir saken annerledes.

[Gjest Wolfmoon]

Nja, nå regner jeg selvfølgelig med at alle jeg kunne hjelpe med en slik tjeneste vet hvordan mine arbeidsforhold er, og at de har forståelse for det hvis jeg ikke har mulighet allikevel fordi jeg f.eks. har fått jobbet for lite en måned og derfor må ta igjen..

Altså, jeg sier ikke at jeg uforbeholdent støtter ts, jeg sier bare at vi vet for lite om ts sin situasjon til at jeg vil uttale meg for bastant, fordi alle ikke har a4 jobber som er totalt forutsigbare til enhver tid!

[Gjest trollmor]

Jeg har selv tre små barn og en søster som ofte stiller opp som barnevakt. Det har hendt flere ganger at hun har avlyst for det er andre viktige ting , for henne, som dukker opp.

Det har ikke falt meg inn å bli sur så lenge hun har gitt beskjed om det i forkant slik at vi kan skaffe annen barnevakt. En dato ut i september er fremdeles langt unna.

Gå på kurset ditt med god samvittighet, du skal jo fremdeles stille opp den ene dagen, og de har ennå god tid til å lære opp/ skaffe seg en barnevakt.

Enig med et tidligere innlegg; sutrete bitre folk er forferdelig anstrengende å firholde seg til.

[Eliz]

En avtale er en avtale. Har ingenting og si om det er business eller plesure.

Ts vil ikke forstå situasjonen før hun får barn selv. Selvfølgelig er hun ikke ansvarlig for og hjelpe dem pga de skal på samlivskurs fordi de har valgt frivelig og bli foreldre og derfor trenger barnevakt, men hun valge og stille opp da søsteren spurte om hjelp.

Virker som dere egentlig har et godt forhold siden hun har fortalt at de skal på samlivskurs. Er ikke sikker hun vil fortelle alle det, men deg stoler hun på. Er ikke alltid like lett og forklare/fortelle svigers eller venner at man har samlivsproblemer og derfor trenger barnevakt.

Er som ts sier, søsteren har stilt opp og hjulpet henne med diverse andre ting tidligere, for det er hennes "måte" og gjøre gjengjeld når hun trenger barnevakt.

[AnonymBruker]

Har ikke dette barnet besteforeldre? Andre onkler og tanter?

Er det samlivskurs fordi de sliter i forholdet? eller samlivskurs fordi de har fått barn?

Jeg vil påstå at søsteren din har gjort seg alt for avhengig av deg, noe som ikke er bra i det hele tatt. Om søsteren din og mannen sliter så kan det fort bli til at det da er du som skal være avlaster hele veien, og dermed blir ansvarliggjort for deres ekteskap om det er kun deg de skal kunne snu seg til etter hjelp.

At du må bryte deler av en avtale om å være barnevakt på grunn av arbeid, eller noe som er relevant for arbeidet ditt og dermed også en del av det, bør faktisk ikke være noe problem i det hele tatt.

Om ekteskapet til søsteren din er så falleferdig at det betyr slutten å ikke gå på dette kurset, og du er den eneste som de mener kan stille opp for dem så er du uansett i en håpløs situasjon.

Jeg syntes at en kan ikke holde folk til familieavtaler, og andre type sosiale avtaler når det dukker opp uforutsette ting i forhold til arbeidet deres som de selv anser som viktig. Å droppe andre avtaler fordi en ikke gidder, eller fordi en finner noe annet som er bedre er bare dårlig gjort, men det er helt avgjort en forskjell, og den burde søsteren din sett.

[AnonymBruker]

En avtale er en avtale. Har ingenting og si om det er business eller plesure.

Ts vil ikke forstå situasjonen før hun får barn selv. Selvfølgelig er hun ikke ansvarlig for og hjelpe dem pga de skal på samlivskurs fordi de har valgt frivelig og bli foreldre og derfor trenger barnevakt, men hun valge og stille opp da søsteren spurte om hjelp.

Virker som dere egentlig har et godt forhold siden hun har fortalt at de skal på samlivskurs. Er ikke sikker hun vil fortelle alle det, men deg stoler hun på. Er ikke alltid like lett og forklare/fortelle svigers eller venner at man har samlivsproblemer og derfor trenger barnevakt.

Er som ts sier, søsteren har stilt opp og hjulpet henne med diverse andre ting tidligere, for det er hennes "måte" og gjøre gjengjeld når hun trenger barnevakt.

Forstå hva? At når man har fått barn, så har tanter, onker, svigers etc. et selvskrevet medansvar?

[AnonymBruker]

Når jeg leser hva folk skriver her, får jeg lyst å ringe mine søsken og takke dem for at de ikke er firkantet, og faktisk har forståelse. At de er takknemlige for all den tid jeg bruker på mine tanteunger, men aldri krever eller gir meg skyldfølelse de gangene jeg bare ikke kan.