For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Dobbelt...

Endret 7. mai 2011 av Vera Vinge

[-Englefjes-]

Tenker på deg.

[Gjest Marla Singer]

Åh, Vera.

[Gjest Ludovie]

Å, så fælt! Jeg leste nedover i tråden, og skulle til å gratulere (forsiktig), men så kom jeg til det siste innlegget, og da ble det jo allikevel ikke på sin plass å gratulere. Jeg tenker på deg, og krysser fingrene for at alt får et godt utfall.

Det er helt forferdelig, og fryktelig urettferdig, at noen må gå gjennom slike ting på veien mot å bli foreldre. Jeg føler veldig med deg - det må være fryktelig tøft.

[Vera Vinge]

Tusen takk for klemmer, dere.

Jeg kan jo ikke vite hva dette er, men jeg bør nok forberede meg på det verste. Jeg ser hvertfall at det var lurt å holde graviditeten litt på avstand. Samtidig har jeg også klart å være glad og merkelig nok relativt ubekymret fram til nå. Jeg har klart å fokusere på det positive med kvalmen og uvelheten jeg har hatt og tenkt en del på at kun 1% av de som prøver å få barn opplever tre spontanaborter eller flere. Nå innser jeg at selv om sannsynligheten er liten, må jo noen rammes, så hvorfor ikke meg.

Typisk nok fikk jeg for noen dager siden vite at enda en venninne av meg er gravid. Det er jo egentlig veldig hyggelig, men jeg merker det litt sårt at mens jeg har ønsket meg barn i flere år og var mentalt forberedt på at det kunne ta tid å få barn, har nå to av venninnene mine som har sagt at de ikke hadde barn i hodet omtrent måneden før de begynte å prøve, blitt gravide på første forsøk, hatt lite plagsomme symptomer, ingen bekymringsfulle blødninger eller andre problemer. Det er jo sånn det helst skal være og er selvsagt glad på deres vegne, men i det jeg klarer å være helt avslappet rundt min nye niese og den voksende magen til en av mine nærmeste venninner som har termin samme uke som jeg siste gang kunne hatt termin. Jeg har også begynt å forberede meg på at jeg ut fra første graviditet kunne hatt termin om litt over en uke.

Jeg vet jeg spyr ut mye rart nå, men jeg er i grunnen rimelig oppgitt. Og så prøver jeg å late som ingenting da jeg befinner meg blant familie jeg ikke har sett på en stund. Bestefaren min syns jeg ser tynn ut, men det er nok bare det at jeg ikke er så sprudlende han egentlig ser, men ikke klarer å sette fingeren på. Jeg har gledet meg lenge til denne turen, men nå føles det bare så tomt og ensomt. Mannen min måtte dessverre jobbe, så har ikke ham her å støtte meg på heller. Jeg har egentlig ikke lyst til å si noe om graviditet til mine eller hans foreldre så tidlig, men mulig jeg må si noe til faren min. Jeg ser at han ser at det er noe, men han er for forsiktig til å spørre.

Jaja. Vet ikke om jeg har skrevet det over et sted, men jeg mistenker at jeg hadde en veldig tidlig spontanabort forrige måned. Jeg har ikke noe håndfast bevis for det, men jeg fikk en veldig merkelig, veldig liten og kort, og for tidlig blødning da, i kombinasjon med et par for meg typiske graviditet symptomer. Så det er sikkert fullt mulig at noe av det jeg nå opplever har med det å gjøre, men jeg kan vel ikke akkurat satse på det.

Jeg får vel stryke en bunadsskjorte og legge meg. Noe jeg hvertfall kan se fram til, er den nye bunaden jeg skal bruke i morgen. Jeg har nemlig overtatt min bestemors vest-Telemark-bunad og skal bruke den for første gang. Jeg har bunad fra før, men det er en annen og langt mindre staselig. Så det blir fint.

Men vi er en merkelig gjeng her også. Bestefaren min har akkurat operert prostatakreft og er litt sjaber, faren min har akkurat opplevd samlivsbrudd med samboeren sin, og så har man meg da. Men sånn er vel livet i blant.

Likevel; hvis dette nå først har gått galt for min del, hadde det vært fint om kvalmen kunne slippe. Jeg får som sagt sove - så blir det hvertfall ikke verre.

[Vera Vinge]

Og så beklager jeg litt dårlig språk og noen halvferdige setninger i innlegget over. Har faktisk aldri skrevet sånt fra telefon før, og det var litt mer plunder enn fra pc. Ikke klarer jeg å redigere det jeg ser er feil heller;)

[Gjest Ludovie]

Jeg la overhodet ikke merke til dårlig språk. Og jeg skriver forresten ofte dårlig selv i slike sammenhenger, ettersom det jo er en litt umiddelbar utrykksform som man ikke nødvendigvis redigerer og finpusser på.

[Bustetroll]

Tenker på deg

Håper du greier å kose deg litt i dag uansett, i ny bunad.

[O'hara]

Skjønner godt at du synes det er lenge til legetime når det er slik.

Trøstende ord blir fattige, og hva skal man si egentlig? Ingen andre kan sette seg inn i hvordan det faktisk føles å være utfor det du har vært, men jeg kan forstå at det ikke er noe ok.

På den andre siden, når du nå har hatt flere aborter på en slik måte, så regner jeg med du da undersøkes for habituell abort, og får hjelp, for dette bør man ikke oppleve gang på gang. Føler med deg jeg!

i bøtter og spann!

[Vera Vinge]

Igjen takk for hyggelige hilsner, dere.

Jeg føler meg litt roligere i dag, siden jeg ikke har blødd siden i går. Aner ikke hva jeg skal tro om det, men jeg blir hvertfall mindre nedfor av det.

Så jeg klarer å være i konfirmasjon uten å måtte ta meg veldig sammen. Men komisk nok klarte jeg å glemme bunadsskjorta hjemme, oppdaget jeg i dag tidlig, så nå sitter jeg og halvveis kveles i en barnebunadsskjorte fra en helt annet bunad. Ganske komisk å tenke på at den egentlige skjorta sannsynligvis ligger i min bestemors fryser.

Men hvis dette nå har gått galt, har jeg krav på utredning, ja, O'hara. Det er imidlertid ikke noe jeg ser veldig lyst på både fordi det er ventetid og fordi de bare finner noe konkret i 50% av tilfellene. Så selv om jeg innstiller meg på at ting har gått galt nå, må jeg huske at jeg ikke vet noe. Så håpet er ikke helt borte, selv om det ikke ser helt bra ut.

Endret 8. mai 2011 av Vera Vinge

[O'hara]

Jeg visste ikke helt hvor optimistisk jeg turte å være her..

For, selv synes jeg det er skrekkelig irriterende noen ganger at andre er superoptimistisk på mine vegner når jeg føler noe har gått galt.

Så, fint å høre at du selv fortsatt har håpet tilstede og at blødningene har stoppet. Det er jo mange som har ganske kraftige blødninger uten at noe er gått galt, så håper og krysser fingrene for at det er det som er tilfellet med deg

[Gjest Marla Singer]

Mens jeg krysser alt jeg har og mere til, så må jeg fnise av bildet jeg får i hodet av deg i barnebunadsskjorte. Sporty problemløsning, spør du meg.

[Britt Banditt]

Trist å høre at du har hatt blødninger

Jeg har jo selv mistet flere ganger, men i det svangerskapet hvor det gikk bra hadde jeg blødninger opp til flere ganger (noen tidlig, mener de var mellom uke 5 og 7, og en også så sent som i uke 24), det var litt friskt blod også, men ikke sånne store blødninger som da jeg mistet.

Håper du får mulighet til å komme på ultralyd

[Vera Vinge]

@O'hara: Det blir jo nesten umulig å vite hva man skal si i en sånn situasjon, da man verken vil virke for pessimistisk eller bagatelliserende. Så jeg forventer ingen magiske ord.

Akkurat nå er jeg litt pessimist igjen fordi jeg for et par timer siden oppdaget en (veldig liten) ny blødning. I dag har jeg vennet meg mer til tanken, men det blir som en berg-og-dal-bane, og jeg blir nesten redd for å gå på do.

[Vera Vinge]

Mens jeg krysser alt jeg har og mere til, så må jeg fnise av bildet jeg får i hodet av deg i barnebunadsskjorte. Sporty problemløsning, spør du meg.

Ja, det var ganske komisk. Men til tross for at jeg er litt lang, gikk det. Men så har det vært mange store (les: lange) barn i vår familie.

[Vera Vinge]

Trist å høre at du har hatt blødninger

Jeg har jo selv mistet flere ganger, men i det svangerskapet hvor det gikk bra hadde jeg blødninger opp til flere ganger (noen tidlig, mener de var mellom uke 5 og 7, og en også så sent som i uke 24), det var litt friskt blod også, men ikke sånne store blødninger som da jeg mistet.

Håper du får mulighet til å komme på ultralyd

Ja, jeg har forstått at blødninger er veldig vanlig. Jeg har også blødd i alle varianter tidligere, hvor det i noen tilfeller iflg. legen har vært helt ufarlig også. Men min helt personlige erfaring er at selv helt minimale blødninger også kan være negativt, spesielt når det kommer med "prikker". Fikk inntrykket forrige gang at det var fosteranlegget som gikk i forsiktig oppløsning. Men som sagt mistenker jeg en veldig tidlig abort forrige måned (så tidlig at det sikkert ikke kalles en spontanabort), så det er nok en teoretisk mulighet for at det har noe med det å gjøre også. Jeg hadde også lignende blødninger som dette et par dager før jeg nå fant ut at jeg var gravid, og jeg har siden det hatt økende graviditetssymptomer.

Kanskje ikke alt for spennende å lese alle disse (litt ekle) detaljene, men dere får bære over med meg...

Til det siste du sier, så kommer jeg ikke til å gi meg før jeg får ultralyd. Jeg avla et løfte til meg selv om at forutsetningen for å prøve å bli gravid igjen etter forrige, utmattende runde, var at jeg denne gangen står mer på krava. Jeg har også en avtale med fastlegen min om at hun skulle ha lav terskel for å sende meg til ul osv neste gang. Men det jeg frykter, er at jeg får valget om å vente lenge på å få komme til henne, eller få hastetime hos en annen lege. For det er uaktuelt å vente en uke f.eks. Det gjorde jeg for øvrig forrige gang, og da kom jeg ved en feil likevel til en annen lege. Og det eneste hun klarte, var å få meg til å føle meg dum og hysterisk. Men en ting er sikkert, og det er at jeg ikke skal bruke denneste uka på å vente på hormonprøver. Jeg vil ha mer direkte svar enn som så.

[Chica]

Vil tro at hvilken som helst lege vil sende deg kjapt til UL nå om de gløtter litt i journalen din? Jeg blødde i uke 6 og kom til en litt krass vikarlege på legekontoret. Selv han sendte meg rett på sykehuset, selv om han var svært lite "medfølende" og dette var mitt første svangerskap. (Når mannen spurte pent om jeg kanskje ikke kunne få sykemelding noen dager svarte legen at det ordner de med på sykehuset om du trenger utskrapning. Optimistisk lege det der...)

Kjenner igjen følesen med det om man skal fortelle hva som foregår til de rundt seg. Vi var på bilferie (i én bil...) med et vennepar når jeg begynte å blø. Veien var lang hjem fra Sør-Europa da før jeg kom meg til lege hjemme!

[Vera Vinge]

@Chica: Det hørtes forferdelig ut det du opplevde-må ha vært ille å sitte skvist oppi folk i en slik situasjon, i tillegg til bare det å være i utlandet i seg selv når noe sånt skjer.

Ellers er det godt mulig en vikarlege også vil sende meg til sykehuset. Men jeg er også litt redd for at de ikke skal ta meg på alvor fordi jeg tross alt blør veldig lite og ikke har smerter. Men sånn var det de forrige gangene også, så kroppen min er tydeligvis av det lite dramatiske slaget.

Men legesekretærene er veldig ålreite. De satte meg opp på en hastetime uten at jeg trengte å spørre en gang. Egentlig syns de jeg burde gå til lege her jeg er nå framfor å vente til jeg er hjemme i morgen igjen. Så de tar tydeligvis gravide på alvor og det er bra. Men jeg tror ikke det vil tjene til noe å dra på legevakten her. Nå vil jeg bare komme meg hjem, og så grugleder jeg meg til legetimen i morgen.

[Vera Vinge]

Da har jeg vært hos legen. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Hun var så optimistisk, og mente at ting lå til rette for at alt var bra. Det hun selv kunne se/kjenne var at livmoren var forstørret, som ved en graviditet, og hun mente at min økende kvalme de siste dagene var et positivt tegn (selv om jeg påpekte at jeg var økende kvalm også mot slutten av forrige svangerskap, men da antakeligvis etter at fosteret hadde dødd). Men tross at hun mente jeg kunne ta det med ro, ville hun selv henvise meg til ultralyd på sykehuset fordi jeg har hatt to spontanaborter før. Men der kan det være to-tre ukers ventetid (!).

Aktså, jeg vet at de har mye å gjøre der, men jeg hadde vel antatt at hvis jeg først ble henvist til ultralyd, ville det skje like fort som første gangen, hvor jeg bare ventet en dag. Men legen mente at det hele virker langt mer udramatisk denne gangen, så hun kunne ikke be dem om å ta meg inn så raskt. Jeg forstår jo det, og vet at de må prioritere etter drama, men jeg er bare så sikker på at dette allerede har gått galt, at jeg gjerne skulle hatt det konstatert. Jeg vil helst slippe å vandre rundt med et dødt foster inni meg lenger enn jeg trenger.

Så gikk jeg da likevel med på å ta blodprøver, så får jeg hvertfall svar på evt. hormonstigning/synking innen en uke. Om det har gått galt, vil nok prøvene vise noe uansett. Men om prøvene er fine, klarer jeg nok ikke å slå meg til ro før jeg har sett et levende vesen på skjermen.

Og så lurte legen på om jeg var lenger på vei enn det jeg tror. Altså, hun tror at jeg enten hadde en veldig tidlig spontanabort forrige måned, slik jeg selv tror, eller evt. at jeg er fire uker lenger på vei enn jeg har antatt. Gjett hvor mange ganger jeg har drømt om noe sånt! Tenk å få beskjed om at alt er bra og man er lenger på vei, og dermed nesten utenfor den normale faresonen (som i dag ville vært 10 uker for meg).

Nei, jeg får smøre meg med tålmodighet, tydeligvis. Men det som irriterer meg, er at jeg ikke fikk spurt om alt jeg lurte på. F.eks. betyr dette at jeg kan trene som normalt den kommende uka? Jeg har nemlig sluttet å blø, merkelig nok, selv om det visst var litt blødning i livmoren fortsatt. Jeg blir alltid så forvirra når jeg er hos legen, at jeg glemmer sånne ting.

Hm, jeg rekker nok ikke tilbake på jobb. Har vært på et møte i dag, men så hadde jeg legetime midt på dagen, og da blir det nærmest å snu i døra. Legen spurte faktisk om jeg ville ha sykemelding de nærmeste dagene, for å roe meg ned. Men jeg ser for meg at tiden fram til mandag vil gå så sakte at jeg heller vil være i aktivitet og dermed få noe annet å tenke på.

Men nå burde jeg sikkert komme meg ut i finværet? Kanskje strikke litt i parken utenfor her? Evt. ligge på sofaen og drikke smoothie og begynne å se "Downtown abby", som jeg fikk til bursdagen min.

[O'hara]

Det var jo positive (?) nyheter. Eller, det er hvertfall et håp i det.

Om jeg var deg, ville jeg tatt kontakt med en gynekolog som har UL-utstyr og fått tatt en innvendig UL. Sagt at det haster og forhåpentligvis fått en time i morgen?

Men, du er kanskje skeptisk på andre leger, eller husker jeg feil?

Ellers, gjør akkurat som du føler for! Det er mitt råd

Tenker på deg!