For sant til å være godt

[Vera Vinge]

KG kommer visst i andre rekke om dagen. Det har faktisk forekommet at jeg har glemt å titte innom her i løpet av en dag. Og ikke fordi jeg har hatt det så veldig travelt, dvs ikke i normal forstand. Men rett og slett fordi jeg enten har vært ute i fantastisk høstvær, eller fordi jeg har strikket. Ofte begge deler samtidig. Har jeg sagt at jeg elsker høsten?

Og den beste starten på dagen er nettopp denne: en kopp kaffe foran peisen mens man planlegger dagens garninnkjøp og minstemann ligger på gulvet og øver seg på å krabbe.

[Ciara]

KG kommer visst i andre rekke om dagen. Det har faktisk forekommet at jeg har glemt å titte innom her i løpet av en dag. Og ikke fordi jeg har hatt det så veldig travelt, dvs ikke i normal forstand. Men rett og slett fordi jeg enten har vært ute i fantastisk høstvær, eller fordi jeg har strikket. Ofte begge deler samtidig. Har jeg sagt at jeg elsker høsten?

Og den beste starten på dagen er nettopp denne: en kopp kaffe foran peisen mens man planlegger dagens garninnkjøp og minstemann ligger på gulvet og øver seg på å krabbe.

Åh, det høres helt herlig ut! Gleder meg til peissesongen starter her

[Vera Vinge]

Åh, det høres helt herlig ut! Gleder meg til peissesongen starter her

Ja, det er noe av det beste med at mannen står opp før meg. Å våkne til peiskos. Eller skal jeg si peisovn-kos. Vi måtte nemlig rive den originale peisen fordi håndtverkerne fant en konstruksjonsfeil. Så i stedenfor å sette inn innsats der, ble det helt ny peisovn. Litt synd, men veldig fint det også. Endret 24. september 2014 av Vera Vinge

[Ciara]

Hvordan går det, Vera?

[Bustetroll]

Er innom å oppdaterer meg her. Håper alt står bra til

[Vera Vinge]

Hei Ciara og Bustetroll! Her står det bare bra til. Rent bortsett fra at jeg oppdaget at jeg hadde fått tilbake tante rød da jeg stod der i byn i mitt lyseblå silkeskjørt, med sinna baby på armen... Men det gikk heldigvis bra, da veska mi har blitt en skikkelig mammaveske som inneholder absolutt alt man måtte trenge. Noensinne. Også bind.

Så dro jeg for å se på benkeplate til kjøkkenet med begge barna. Litt optimistisk med to skikkelig trøtte typer. Så på tross av at jeg har slått til med hele to kaffe i dag, har jeg en sånn fredagsskutt følelse jeg i blant kunne få da jeg jobbet, særlig da jeg var gravid.

Nå håper jeg å snart kunne synke ned i sofaen med et glass kald kirsebærsaft, strikketøy og "Suits". Evt "Sherlock", om mannen helst vil det.

Håper dere har en fin fredag!

[Vera Vinge]

Da er vi tilbake på landjorda for en stund. Vi har tilbragt en del tid på fjellet i det siste. Både dagsturer, hytte og hotell. Av den grunn at vi seriøst vurderer å kjøpe hyttetomt!

Jeg er vokst opp med hytte og jeg og mannen gikk en del i fjellet før vi fikk barn, og også litt i sommer med begge barna. Det fins dessverre ingen hytter i noen av familiene våre lenger, så vi har lenge visst at vi har ønsket oss hytte om noen år. Men min driftige mann klarte selvsagt ikke å la det ligge, så han ble raskt ivrig da han så at det ble lagt ut en del hyttetomter i veldig akseptabel kjøreavstand hjemmefra. For det har vi skjønt betyr mye for oss, at vi slipper å kjøre oss i hjel for å dra på hytta. Da blir det gjerne bare i ferier, mens vi ønsker å kunne dra dit i helger også.

Jeg liker generelt ikke å bruke penger, men mannen mener det er veldig godt innenfor å være forsvarlig å kjøpe tomt nå. Og så bygge om et par-tre år. Men kjøpe nå fordi vi da kan velge blant de beste tomtene innen vår prisgrense.

Det er også så herlig å være på fjellet, at jeg begynner å bli skikkelig tent på tanken!

[Sushi]

Herlig da! Det er veldig fint å være på fjellet. Tror ikke jeg kunne valgt ett sted å ha hytte, så for oss tror jeg det blir enklere å leie. Men nå er vi så heldige å ha hytte i storfamilien. Lykke til med å finne den perfekte tomta.

[Vera Vinge]

Herlig da! Det er veldig fint å være på fjellet. Tror ikke jeg kunne valgt ett sted å ha hytte, så for oss tror jeg det blir enklere å leie. Men nå er vi så heldige å ha hytte i storfamilien. Lykke til med å finne den perfekte tomta.

Ja, det er fordeler med å kunne dra ulike steder også. Men en av de store fordelene, hvertfall når man bruker hytta ofte, ser jeg for meg er at man ikke trenger å pakke alt mellom himmel og jord. Og det kommer godt med når man har småbarn og man i tillegg hater pakking. Tenker f.eks. på å ha ekstra sett med ullklær til alle, sko, tørrvarer/hermetikk, sengetøy, for å nevne noe.

Den store avveiningen for oss ang hyttetomt, er om vi ønsker innlagt vann og strøm og dermed hytte i et hyttefelt, eller uten slike fasiliteter og dermed hytte litt mer for oss selv. Jeg drar egentlig ikke på fjellet for å vase rundt sammen med masse andre folk, men jeg innser samtidig de store fordelene med vann og strøm.

Den tomta vi har sett oss ut ligger helt nederst i hyttefeltet, og det vil aldri komme hytter foran oss, ettersom det er en myr der. På den ene siden kommer det heller ikke hytte, siden det er et (lite) friområde. Så vi går nok for den, om vi kjøper nå. Tomta har i grunnen det samme som vi falt for ved tomta her hjemme. Vidt utsyn, det kan aldri bygges noe foran oss som sperrer utsikten og lite naboer helt tett innpå. Mao vi er en særing som ikke liker folk (meg) og en som elsker sol og utsikt (mannen). Men hyttetomta er veldig mye mindre bratt enn tomta her hjemme. Ett krav hadde vi nå - at vi ikke skulle ha to bratte bakker, med alt det medfører når man skal bygge noe (garasjen vår hadde vært veldig mye enklere og billigere å sette opp om vi hadde hatt flatere tomt, ja).

[Vera Vinge]

Det er helt stille i huset. Det er noe nytt jeg har begynt med. Jeg har alltid vært et radiomenneske. Og det er jeg fortsatt, men jeg har de siste ukene satt mer pris på å skru den av når det ikke er noe jeg vil høre. Jeg har generelt gjort færre ting av gangen. Når minstemann har sovet, og jeg ikke har lagt meg sammen med ham, har jeg rett og slett satt meg i en stol foran stuevinduet eller ute på verandaen, og strikket mens jeg ikke har gjort annet enn å se på de vakre høstfargene man kan skue her. Det er i det hele tatt noe nytt å strikke uten å samtidig surfe på nett, lese avis, se på tv eller i det minste høre på radio. Det er veldig avslappende. Og det har gitt meg mer rom for å tenke på ting. Alt fra rent praktiske ting, som hvilken benkeplate vi skal gå for på kjøkkenet, til hvordan jeg og mannen har det, til noe jeg har lest i avisa.

Før hadde jeg masse tid til rådighet til å bare tenke over smått og stort. Men jeg har gitt meg selv mindre rom for det de siste par årene. Det er en god følelse å både være ute og nyte høsten, samtidig som man kommer seg mentalt ovenpå. Samtidig produserer jeg vinterklær til barna, men det går mer på automatikken, og er bare avslappende.

[Vera Vinge]

Jeg forbereder meg til jobbintervju. Med en liten en som har lært seg å krabbe, og faktisk prøver å reise seg opp, virker det som (hvem hadde trodd at dette skulle skje ved 7 mnd, når storebroren aldri krabbet eller hadde det travelt med noe som helst), har det sine sider. Men det er heldigvis ikke et type intervju som krever lange presentasjoner. Så nå driver jeg og frisker opp mine gode og dårlige (dvs fordekte gode) egenskaper.

Jeg kunne veldig gjerne tenke meg denne jobben. Skulle gjerne ha sluppet at lillebror var syk og fikk tenner i dagene i forkant, pluss at legen akkurat ringte og sa at jernlageret mitt fortsatt er for lavt. Det kan forklare hvorfor jeg har vært svimmel og ekstra sliten etter at jeg fikk tilbake menstruasjonen. Jaja, håper jeg klarer å se noenlunde vital ut.

[Ciara]

Lykke til! Jeg krysser fingrene

[Vera Vinge]

Jobbintervjuet i forrige uke gikk veldig bra. Jeg har ikke hørt noe ennå, men regner ikke med at de tar en beslutning før tidligst om et par dager. Det er flere ting som gjør at jobben ville være et lurt valg for meg nå, og da jeg var der, fikk jeg enda mer lyst på jobben. Det virket spennende, det er noe helt annet enn jeg gjør i dag og de som intervjuet meg ga et godt inntrykk av miljøet. Men så er det akkurat det - det er noe helt annet enn jeg gjør i dag og enn jeg noensinne har jobbet med. Jeg er godt kvalifisert for jobben, pga det inngår mye jeg fikk en del kjennskap til i studietiden, og fordi det tross alt har noen berøringspunkter med det jeg jobber med i dag likevel. Men, jeg aner jo ikke hvem andre som søker, om de har gjort akkurat det samme før f.eks. Men jeg fikk tilbakemelding på at jeg framstår som en type ansatt de søker etter - altså, de ga signaler om at de var mer opptatt av noen kvalifikasjoner som ikke primært handler om direkte relevant erfaring, og som de så i meg.

Så vi får se. Det er egentlig en fast stilling, men de sa noe kryptisk som i ettertid har fått meg til å tenke at den som vikarierer i stillingen i dag kanskje er aktuell for fast ansettelse (jeg trodde nemlig først at hun hadde sluttet). Men at de jo er pliktige til å lyse ut likevel. Men, så at denne personen kanskje er gravid eller noe og det dermed egentlig er et vikariat som et aktuelt. Og det er faktisk helt greit for meg. Jeg har et håp om at jeg i så fall kunne fått permisjon fra min nåværende jobb, men det vet jeg jo ikke, bl.a. iom at jeg har en ny sjef som jeg ikke kjenner. Samtidig, mtp. ansatt-flukten som har vært på min arbeidsplass, skulle man tro de ville prøve å beholde meg. Denne jobben ville dessuten være en bra erfaring å ha med seg tilbake til min nåværende arbeidsplass, om jeg jobbet på det andre stedet et år eller noe.

Nå nettopp ringte det et ukjent nr på telefonen min akkurat i det baby holdt på å sovne ved siden av meg, og jeg måtte jo ta den siden jeg trodde det var svar på jobb. Men det var bare min mor som hadde fått nytt nr! Jaja, jeg får vente i spenning litt til.

[Ciara]

Så spennende! Håper du får jobbtilbud!

[Sushi]

Krysser fingrene for at du får jobben!

I dag har jeg tenkt på det du sa om at unger sover godt når det regner ute. Det er skikkelig ruskevær ute, med striregn og vind, og minsten bare sover og sover...

[Vera Vinge]

Så spennende! Håper du får jobbtilbud!

Krysser fingrene for at du får jobben!

I dag har jeg tenkt på det du sa om at unger sover godt når det regner ute. Det er skikkelig ruskevær ute, med striregn og vind, og minsten bare sover og sover...

Det blir også godt å få en avklaring på jobben, fordi en jobb kan bety at jeg ikke drar tilbake til min gamle jobb etter permisjon, evt bare for en veldig kort stund. Mens om jeg ikke får den, skal jeg innstille meg på at jeg skal tilbake, og bl.a. ta en tur på jobb igjen og snakke med sjefen, legge planer, søke om ammefri osv. Jeg skal dessuten møte noen gamle kollegaer i helga, og det hadde vært greit å vite noe før det. Merker at jeg er litt spent, ja.

Ang regnvær, ja. Jeg elsker fantastisk høstvær, men noe positivt er det også med regnet. På tirsdag sov pjokken hele tre timer i regnværet, riktignok avbrutt av noen amminger. Og det var helt rart, fordi vi akkurat hadde hatt besøk av en megler, så huset var så strøkent som det sjelden har vært, i absolutt alle rom. Så der sov båjen og jeg hadde ingenting spesielt fore i huset. Jeg klarte nesten å bli rastløs. Men løste det med strikking i vinduskarmen.

[Vera Vinge]

Og megler var her... ikke fordi vi skal flytte, men tatatam... fordi vi har kjøpt hyttetomt! Og dermed har fått økt lånet vårt noe, noe som betød at banken tilbød verdivurdering med meglerfirma de samarbeider med.

I helga skal vi opp dit og signere kontrakt! Neste år ser jeg for meg massiv telting der oppe, for det blir ikke bygging ennå. Men nå kunne vi velge den tomta vi ville, og vi fikk prutet den ned en del.

Og vi innså nå at foreldrene våre gleder seg like mye over dette som oss. Svigermor elsker fjellet og det gjør også pappa og hans samboer. Ingen av dem har hytte og kommer trolig heller aldri til å kjøpe det. Vi snakket faktisk en gang om å kjøpe hytte sammen med svigers, men vi trakk oss fra det, fordi vi var redde for konflikter med andre søsken i framtiden (arv, bruk osv). Men å bygge en hytte som vi eier og bestemmer over, men som våre foreldre gjerne kan bli med til eller bruke selv, samtidig som våre fedre vil kunne hjelpe til litt på i begynnelsen, er en mye bedre ordning.

Og her får vi igjen for at vi valgte å flytte fra byen, den gangen vi vurderte om vi skulle kjøpe hus der vi da bodde eller om vi skulle flytte ut og betale mindre eller få mer. Noe som betyr at vi i det hele tatt kan tenke på hytte allerede. Kombinert med det lykketreffet at mannen fikk ny jobb like etter at vi flyttet hit, hvor han både gikk opp en del i lønn og jobbet merkbart mindre.

[Vera Vinge]

Ja, da var jammen fredagen komplett... Etter en slitsom natt og sykdom hos både minstemann og meg, stod jeg virkelig opp med feil fot i dag. Det er ikke ofte jeg går og surmuler en hel dag, men i dag har jeg vært skikkelig lei. Av baby som ikke bare kan sove om natta, framfor å hoste, surkle og få tenner (ja, litt sympati har jeg altså overfor lillebror pga dette også). Og av at jeg ikke bare kan få litt overskudd. Forkjølelse, søvnmangel og dalende jernlager gjør ikke sitt til at jeg føler meg på topp om dagen.

Og så får jeg jammen ikke den jobben jeg søkte på. Og det jeg faktisk nesten ble mest sur for, var at de meddelte avslaget per epost. Ærlig talt, er det ikke normalt å ringe, når man har vært inne til intervju?

Det var mye som hadde vært bra med den jobben, bl.a. det at den hadde veldig fleksibel arbeidstid. Jeg kunne f.eks. hatt barna hjemme fra barnehagen en dag i uka, når mannen er ferdig med sin perm. Denne muligheten hadde jeg tidligere i min nåværende jobb, men trolig ikke nå lenger. Og sånt er en utrolig bra bonus.

Faktisk trodde jeg nesten at jeg skulle få den. Og det jeg tror nå, i all beskjedenhet, er at hun som har vært i vikariatet har fått fast stilling. Og at de hadde meg og et par til inne til intervju i tilfelle det ble aktuelt med vikariat for hun andre. Så er spørsmålet om noen andre fikk vikariatet eller om det ikke ble noe vikariat likevel. Kanskje jeg burde ringe dem og høre.

Jeg merker jeg er på nippet til å rasjonalisere det hele ved å finne argumenter for hva som var mindre bra med jobben, men egentlig er jeg bare skuffa. Fordi jeg fikk tilbakemeldinger som ga meg inntrykk av at jeg var veldig aktuell.

Jaja, venter på at humøret skal stige... Kanskje det hjelper å faktisk spise. Å glemme lunsj, bidrar ikke akkurat.

[Sushi]

Æsj! :/

[Ciara]

Her var det både oppturer og nedturer.

Gratulerer med hytte! Det må jeg si, dere har virkelig pågangsmot. Når jeg leser i dagboken får jeg inntrykk av at dere er en veldig driftig familie med sunne verdier. En hytte kommer dere nok til å ha glede av i maaaange år - lur investering! Det må være gøy å bygge fra scratch også!

Men så synd med jobben. Jeg ble overrasket, for jeg skjønte også på deg at du trodde du fikk den. Jeg stemmer for at du ringer og hører om vikariatet, det er så greit å slippe å lure.

Men for å trøste: Etter forrige jobbsøkerunde var det én ting jeg lærte, og det er at det er enormt mange tilfeldigheter i sving. Det har jeg også sett på egen plass. Noen ganger blir ledere nærmest skvist til å velge vikaren. Andre ganger er det mikroskopiske ting som tipper i din disfavør. Det var én jobb jeg ble veldig lei meg over å ikke få, den var jeg ganske sikker på at jeg ville få. Jeg skjønte at jeg passet, hadde rett erfaring og at jeg passet inn i teamet. Vi var to stykker til andregangsintervju og jeg var 99% sikker. Og så fikk jeg den ikke! Jeg spurte hvorfor, og fikk til svar at det stod ekstremt likt mellom meg og den andre, så likt at en liiiiten ting tippet i den andres favør - en kvalifikasjon av veldig begrenset omfang og som ikke var etterspurt i utgangspunktet. For å gjøre en lang historie kort - det gikk ikke din vei denne gangen, men det gjør det en gang om ikke så lenge! Og da er du til og med kanskje glad for jobbene du ikke fikk

Men det er lov å være skuffa. Jeg pleier å gi meg selv lov til å surmule et par dager, og da gjør jeg det skikkelig.

Ha en riktig god helg, Vera. Kos deg med mennene dine