Ekskone til besvær!

[Piper]

Snakk om å være bedrevitende OG kunnskapsløs!!!

Hva vet du om hvorfor jeg som mor IKKE har kontakt med barnets fars nye kone? Og hva gir deg rett til å "vite" at det er manglende interesse for mitt barn som gjør at ting er som de er??

Og hva vet du om hva som er barnets ønsker? Og at det er at de voksne skal leke "big, happy family" uansett hvordan forholdene egentlig er.

Det eneste du viser med denne typen holdninger er at du har lite livserfaring at du tror at ditt liv er fasiten. Det er sikkert fint for deg at du har sluppet unna en del av de erfaringene som andre har gjrot. Men da burde du strengt tatt gå litt stillere i dørene ifht. å fordømme andres måte å gjøre ting på.

Det er ikke - og vil heller aldri bli - mitt ansvar hvilket forhold mine barn har til evt. stemødre. Det er FARS ansvar og hans alene. MITT ansvar er det å sørge for at barna har det bra. Dersom de ikke har det når de er hos far - ja DA må jeg gjøre noe med det.

Og for å ta tak i det ts klager over: det er faktisk ingenting. hvis mor i dette tilfellet ikke vil forholde seg til henne, ja da er det ingenting å gjøre med. Og det er faktisk ikke noe problem heller!

Det er alles ansvar å sørge for at barna har det bra, enten man er i det ene elelr andre hjemmet. Man blir ikke automatisk fritatt, bare fordi barnet ikke er i sitt eget hjem. Og det er min ærlige mening, så må du har din grunn for å ikke ha noe forhold til bonusmor, for det er helt og holdent din sak. Men i de forhold der man prioriterer barna, er også de forhold der man klarer å forholde seg til bonusmor eller bonusfar. Og det er min ærlige mening. Man legger rett og slett sitt eget "hat" eller hva det nå måtte være tilside, for å gi barna en best mulig oppvekst.

og du må ikke komme her og fortelle meg at barna ikke vil ha det best, der alle parter klarer å forholde seg til hverandre. Snakker ikke om big happy family, men der man faktisk kan være i samme rom som monusforeldre, uten at man kanskje slenger stygge blikk, ignorerer totalt og viser med hele holdningen at deg vil jeg ikke ha noe med å gjøre.

jeg snakker ikke om at man skal bli gode venner, men rett og slett kunne forholde seg til bonusforeldre når man er i en slik setting som for eksempel juleavsluting, sommeravsluting osv.

Og jeg snakker ikke omd er man bytter ut partner en gang i året, men der det er et seriøst forhold.

Har en venninne som klarer dette utmerket, selv om mannen hennes fant en ny før han avsluttet det med henne. Hun ser barnets beste, og klarer å legge sin egen bitterhet tilside for at barna skal ha det best mulig. Men det krever mye fra henne, men hun sier det er verdt det fordi barna skal ha det bra. Barna hennes har det ikke best med at hun svartmaler faren, at hun forteller de at han var utro, og at den nye er årsaken til bruddet ol, for det er faktisk barna som blir lidende om man ikke prøver å komme overrens.

Og jeg har nok mer enn nok livserfaring for oss begge, om du skal dra inn den også. Selv om ejg ser ting annerledes enn deg, behøver ikke det bety at jeg ikke har livserfaring. Men jeg klarer faktisk å se ting annerledes enn deg, selv med den bakgrunnen jeg har. Og du vet fint lite om min bakgrunn, men det var kanskje den eneste måten du trodde du ville klare å stoppe meg på. men da tok du feil, for uansett hva man har vært igjennom, skylder man barna å gjøre det beste ut av situasjonen.

Selvfølgelgi er det vanskelig, om bonusmor ikke har samme syn. Men gi et smil, og du får kanskje et smil tilbake. Og jeg vet utmerket godt at det er vanskelig å prøve å være hyggelig, om ting har skjedd, men barna fortjener at man gjør det beste ut av situajsonen. Og det er min ærlige mening

Endret 22. juli 2010 av Piper

[jomfrua]

Wow - du må ha sett lyset!!!

du skriver:

Man legger rett og slett sitt eget "hat" eller hva det nå måtte være tilside, for å gi barna en best mulig oppvekst.

Det kan være slik at det IKKE handler om hat.

Også legger du til; eller hva det måtte være

Kan du være mer konkret..........for jeg tror ikke du skjønner hva du sier/uttaler deg om.

Endret 22. juli 2010 av jomfrua

[O'hara]

Jeg er vel like uvitende som deg;-)

Poenget mitt er at jeg synes det blir for drøyt å uttale seg om at mor til barna ikke bryr seg og barna og deres beste pga hun ikke vil ha kontakt med fars nye samboer/kjæreste når en ikke aner bakgrunnen til mors avmålte holdning.

Det har hvertfall ikke jeg sagt

Men jeg reagerer på, utfra det ts forteller, at biomor ikke engang vil hilse på bonusmor. Samtidig så vil jeg tro at de fleste har opplevd/lest at enkelte mødre er sjalu på fars nye kjæreste, og utfra det ikke vil hilse på henne engang. Men nei, i dette tilfellet så vet vi ikke helt hva som ligger til grunn.

Og ja, det kan godt hende at biomor har en grunn til å være avmålt, men det kan også hende at hun ikke har det.

Samtidig, jeg lever godt med å være uvitende

[jomfrua]

for uansett hva man har vært igjennom, skylder man barna å gjøre det beste ut av situasjonen.

Akkurat den - støter du nok ingen med. Men løsningen din...... den er nok ikke i samsvar med denne setningen.

Du påberoper deg mye erfaring.......men jeg synes du går en VELDIG SMAL GATE.......og kanskje har du dine erfaringer der - men du mangler helt klart ett vidsyn, og det kalles erfaringER

[Piper]

For mitt vedkommende (og barnas) har det vært 5 "bonusmødre" på like mange år. Alle flyttet inn til far etter kort tid, og barna ble involvert fra dag 1... Jeg orker ikke forholde meg til far sine fortløpende samboere lengre, rett og slett. Barna husker ikke navnet på den første barnefar bodde med heller. Noen av disse damene har og hatt egne barn som mine barn har blitt venner med, helt til fars samboer og hennes barn flyttet ut og all kontakt ble brutt.

Den dagen far viser en annen side, og faktisk klarer å være stabil i forhold til en ny samboer skal jeg absolutt kunne hilse hvis vi møtes, men ikke sånn som det har vært til nå.

Og den forstår jeg, for jeg snakker om de som er i nye stabile forhold. Ikke der man bytter partner, like ofte som andre bytter skjorte

[skruf]

Det er alles ansvar å sørge for at barna har det bra, enten man er i det ene elelr andre hjemmet. Man blir ikke automatisk fritatt, bare fordi barnet ikke er i sitt eget hjem. Og det er min ærlige mening, så må du har din grunn for å ikke ha noe forhold til bonusmor, for det er helt og holdent din sak. Men i de forhold der man prioriterer barna, er også de forhold der man klarer å forholde seg til bonusmor eller bonusfar. Og det er min ærlige mening. Man legger rett og slett sitt eget "hat" eller hva det nå måtte være tilside, for å gi barna en best mulig oppvekst.

og du må ikke komme her og fortelle meg at barna ikke vil ha det best, der alle parter klarer å forholde seg til hverandre. Snakker ikke om big happy family, men der man faktisk kan være i samme rom som monusforeldre, uten at man kanskje slenger stygge blikk, ignorerer totalt og viser med hele holdningen at deg vil jeg ikke ha noe med å gjøre.

jeg snakker ikke om at man skal bli gode venner, men rett og slett kunne forholde seg til bonusforeldre når man er i en slik setting som for eksempel juleavsluting, sommeravsluting osv.

Og jeg snakker ikke omd er man bytter ut partner en gang i året, men der det er et seriøst forhold.

Har en venninne som klarer dette utmerket, selv om mannen hennes fant en ny før han avsluttet det med henne. Hun ser barnets beste, og klarer å legge sin egen bitterhet tilside for at barna skal ha det best mulig. Men det krever mye fra henne, men hun sier det er verdt det fordi barna skal ha det bra. Barna hennes har det ikke best med at hun svartmaler faren, at hun forteller de at han var utro, og at den nye er årsaken til bruddet ol, for det er faktisk barna som blir lidende om man ikke prøver å komme overrens.

Og jeg har nok mer enn nok livserfaring for oss begge, om du skal dra inn den også. Selv om ejg ser ting annerledes enn deg, behøver ikke det bety at jeg ikke har livserfaring. Men jeg klarer faktisk å se ting annerledes enn deg, selv med den bakgrunnen jeg har. Og du vet fint lite om min bakgrunn, men det var kanskje den eneste måten du trodde du ville klare å stoppe meg på. men da tok du feil, for uansett hva man har vært igjennom, skylder man barna å gjøre det beste ut av situasjonen.

Selvfølgelgi er det vanskelig, om bonusmor ikke har samme syn. Men gi et smil, og du får kanskje et smil tilbake. Og jeg vet utmerket godt at det er vanskelig å prøve å være hyggelig, om ting har skjedd, men barna fortjener at man gjør det beste ut av situajsonen. Og det er min ærlige mening

Fordi om mor ikke snakker/hilser på fars kjæreste så er det ikke ergo sagt at hun snakker dritt og hater fars kjæreste til barna! Jeg har ikke noe forhold til min ex nye kjæreste, men det er ikke dermed sagt at jeg snakker dritt om henne heller. En skal uansett egne følelser ikke involvere barna i den voksne verden, samtidig så må en av og til ta vare på og beskytte seg selv også.

[Gjest andrassy]

Men i de forhold der man prioriterer barna, er også de forhold der man klarer å forholde seg til bonusmor eller bonusfar.

Vel - har det noen gang slått deg at det ofte kan være stemor som IKKE forholder seg til mor?? eller er det kun mors ansvar hvordan forholdene er og blir?

Sorry - resten av innlegget ditt er i samme gate, og viser bare at du ikke ser lenger enn din situasjon og dine løsninger. Passer sikkert bra for deg, men ikke tre de nedover hodene på alle oss andre, som har helt andre erfaringer. Og ser vel heller ingen stor livserfaring bak slike holdninger - da burde du nok vært mer villig til å se saker fra mange sider.

En annen sak: ts skriver ikke noe sted at mor ikke hilser på henne, kun at det er far mor faktisk prater med. Jeg ser selvsagt enig i at man hilser, men det holder. Mor trenger ikke å innlede lange samtaler med ts, og det signaliserer heller ikke at hun "ikke tåler å være i samme rom som ts".

[Piper]

Wow - du må ha sett lyset!!!

du skriver:

Man legger rett og slett sitt eget "hat" eller hva det nå måtte være tilside, for å gi barna en best mulig oppvekst.

Det kan være slik at det IKKE handler om hat.

Også legger du til; eller hva det måtte være

Kan du være mer konkret..........for jeg tror ikke du skjønner hva du sier/uttaler deg om.

partneren har vært utro, da legger man det tilside for at barna skal få den beste oppveksten som mulig med begge parter.

Partneren har oppført seg som en drisekk, men man legger det tilside, for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Man liker ikke den nye bonusmoren eller bonusfaren, man legger det tilside og klarer å oppføre seg høflig (snakker ikke om å bli venner, for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Man kan faktisk ha et forhold til bonusmor, selv om man ikke har noe forhold til far (been there done it), for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Og jeg skjønner nok mye mer enn hva du tror, selv om du mener at jeg ikke kan gjøre det siden jeg håndterer situasjonen annerledes enn mange andre.

Men det er veldig tydelig at man har lov til å ikke like den nye, og man har lov til å ikke bry seg omd et som foregår hos far (selv om det kanskje er hverdagen til barnet det også), bare fordi man selv har såre følelser.

Men som jeg sa, må begge parter gjøre dette, for det er umulig å gjøre det uten at den andre er villig til det.

[Piper]

Men i de forhold der man prioriterer barna, er også de forhold der man klarer å forholde seg til bonusmor eller bonusfar.

Vel - har det noen gang slått deg at det ofte kan være stemor som IKKE forholder seg til mor?? eller er det kun mors ansvar hvordan forholdene er og blir?

Sorry - resten av innlegget ditt er i samme gate, og viser bare at du ikke ser lenger enn din situasjon og dine løsninger. Passer sikkert bra for deg, men ikke tre de nedover hodene på alle oss andre, som har helt andre erfaringer. Og ser vel heller ingen stor livserfaring bak slike holdninger - da burde du nok vært mer villig til å se saker fra mange sider.

En annen sak: ts skriver ikke noe sted at mor ikke hilser på henne, kun at det er far mor faktisk prater med. Jeg ser selvsagt enig i at man hilser, men det holder. Mor trenger ikke å innlede lange samtaler med ts, og det signaliserer heller ikke at hun "ikke tåler å være i samme rom som ts".

Ser ikke bare min situasjon, men goså venners situasjoner, der man løser det på helt andre måter enn det en god del av dere gjør her inne.

Men man skal svelge en god del kameler, for at barna skal få en god oppvekst. Og det mener jeg

[jomfrua]

partneren har vært utro, da legger man det tilside for at barna skal få den beste oppveksten som mulig med begge parter.

Partneren har oppført seg som en drisekk, men man legger det tilside, for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Man liker ikke den nye bonusmoren eller bonusfaren, man legger det tilside og klarer å oppføre seg høflig (snakker ikke om å bli venner, for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Man kan faktisk ha et forhold til bonusmor, selv om man ikke har noe forhold til far (been there done it), for at barna skal få en best mulig oppvekst.

Og jeg skjønner nok mye mer enn hva du tror, selv om du mener at jeg ikke kan gjøre det siden jeg håndterer situasjonen annerledes enn mange andre.

Men det er veldig tydelig at man har lov til å ikke like den nye, og man har lov til å ikke bry seg omd et som foregår hos far (selv om det kanskje er hverdagen til barnet det også), bare fordi man selv har såre følelser.

Men som jeg sa, må begge parter gjøre dette, for det er umulig å gjøre det uten at den andre er villig til det.

Ut fra de andre innleggende - ja, så viser du vel bare igjen og igjen at du er på en SMAL SMAL vei. Det som finnes utenfor den veien..........det har du ikke peiling på.....null erfaring og du fordømmer andre ut fra det. Og ikke minst....du er så j.... eplekjekk at du påstår at de ikke bryr seg om barna sine.........

Det imidlertid EN ting du burde sitte å filosofere litt over av det du skrev her: DET ER UMULIG Å GJØRE DET UTEN AT DEN ANDRE ER VILLIG TIL DET.

Hold litt godt på den tanken.........la den flyte litt.....se hvor den bærer.

Puh....... jeg mista all respekt for dine meninger.........

[jomfrua]

Ser ikke bare min situasjon, men goså venners situasjoner, der man løser det på helt andre måter enn det en god del av dere gjør her inne.

Men man skal svelge en god del kameler, for at barna skal få en god oppvekst. Og det mener jeg

Det handler ikke om kamelsluking eller mangel på det, det handler ikke om hat..........og du forstår det ikke fordi du er ikke i posisjon hvor du har opplevd det. Og da er det idiotisk av deg å sitte og si at folk ikke bryr seg om barna sine. Jenta mi, du har bare ikke erfaring nok til den fordømmingnen du driver med.

[Piper]

Ut fra de andre innleggende - ja, så viser du vel bare igjen og igjen at du er på en SMAL SMAL vei. Det som finnes utenfor den veien..........det har du ikke peiling på.....null erfaring og du fordømmer andre ut fra det. Og ikke minst....du er så j.... eplekjekk at du påstår at de ikke bryr seg om barna sine.........

Det imidlertid EN ting du burde sitte å filosofere litt over av det du skrev her: DET ER UMULIG Å GJØRE DET UTEN AT DEN ANDRE ER VILLIG TIL DET.

Hold litt godt på den tanken.........la den flyte litt.....se hvor den bærer.

Puh....... jeg mista all respekt for dine meninger.........

Er det mulig å ha et godt forhold til noen, om den andre ikke er med?

Selvfølgelig kan man hilse og være hyggelig når man møter den andre. Men man får ikke noe godt forhold til den andre, uten at den andre vil være med på det.

og jeg bryr meg fint lite om du respekterer mine meninger

[Piper]

Det handler ikke om kamelsluking eller mangel på det, det handler ikke om hat..........og du forstår det ikke fordi du er ikke i posisjon hvor du har opplevd det. Og da er det idiotisk av deg å sitte og si at folk ikke bryr seg om barna sine. Jenta mi, du har bare ikke erfaring nok til den fordømmingnen du driver med.

Men siden du sier at jeg ikke har erfaring, opplys meg, fortell hva det handler om? Kanskje jeg kan lære noe, med min mangelfulle erfaring og kunnskap. Siden du tydeligvsi ahr mer enn nok av dette, kan du være så vennlig å opplyse meg, i stedet for bare å kritisere meg, go si at jeg mangler erfaring og kunnskap på dette området.

Venter i spenning på hva du har å komme med, for det er alltid greit å lære uansett hvor gammel man er

[jomfrua]

Men siden du sier at jeg ikke har erfaring, opplys meg, fortell hva det handler om? Kanskje jeg kan lære noe, med min mangelfulle erfaring og kunnskap. Siden du tydeligvsi ahr mer enn nok av dette, kan du være så vennlig å opplyse meg, i stedet for bare å kritisere meg, go si at jeg mangler erfaring og kunnskap på dette området.

Venter i spenning på hva du har å komme med, for det er alltid greit å lære uansett hvor gammel man er

Jeg bruker ikke mye tid på deg, sorry. Men jeg kan gi deg noen råd:

Fordøm ikke noe du ikke har erfaring fra.

Tillegg ikke andre argumenter - du kjenner ikke situasjonen.

Lytt mer enn du konkluderer.

[Gjest stemor og biomor]

Ærlig talt jomfrua! Skjerp deg!

Piper sier jo bare at uansett hva som har skjedd i det tidligere forholdet så er du ansvarlig for din egen oppførsel; og hvis du vil det beste for dine barn, så prøver du å oppføre deg!

Ingen kan tvinge deg til å være venne med stemor, men dersom du ikke engang hilser merker selvfølgelig barna dette, og blir påvirket av det.

Du aner ikke hva som er saken i TS's kjæreste og hans eks' tilfelle, men argumenterer som om at det er din egen sak det dreier seg om.

ts ber aldeles ikke om at kjæresten og eks'en skal slutte å ha kontakt. Men selv om man har barn sammen er det faktisk ikke nødvendig å snakke sammen hver dag.

[Piper]

Jeg bruker ikke mye tid på deg, sorry. Men jeg kan gi deg noen råd:

Fordøm ikke noe du ikke har erfaring fra.

Tillegg ikke andre argumenter - du kjenner ikke situasjonen.

Lytt mer enn du konkluderer.

Du gidder ikke bruke tid på å forklare meg, men du gidder å bruke tid på å kritisere meg. veldig voksen måte å argumentere på. Men det er vel som enkelte sier, når man er tom for argumenter selv, går man veldig ofte til angrep

Endret 22. juli 2010 av Piper

[Gjest Gjest]

Oj, her var det mange tilbakemeldinger. Setter stor pris på alle meningene deres. Det er ca 8-9 år siden de ble skilt. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men er sammen stort sett 24/7.

Jeg er ikke i kampmodus til moren. Ikke i det hele tatt, men det kom et spm om jeg var villig til å la henne bestemme over mitt forhold til far. Og det er jeg ikke. Jeg gikk inn i forholde og viste VELDIG godt at han hadde barn. Jeg vet at jeg aldri vil bli proritet nr 1, eller at jeg kan bestemme når de skal prate sammen (det har jeg heller ingen intr. av) Hun er tidenes mor! kjempe flink med barna. Han har barna annhver helg. Det synes jeg er trist i utgangspunktet da tapt tid ikk blir tatt igjen.

Jeg har et godt forhold til begge barna. Prøver å finne min plass med at jeg er en person de kan komme til uansett hva, jeg har ingen hensikter om å¨ta mors plass og det har jeg sagt tydelig ifra om.

Supert at jeg får mange tilbakemeldinger. Jeg er enig i at jeg ikke kan forvente at hun skal like meg, men hva med å gi meg en sjangse? greit nok, jeg er mye yngre enn henne, men for alt det hun vet kan jeg være i samme situasjon som hennes barn?

Skulle ønske at barna også kan se at det å ha en "bonusmor" ikke er dumt og at alle er konfertable med situasjonen.

Jeg er oppvokst med en far som har en sønn fra tidligere ekteskap. Min mor har en rimelig god tone med min fars ekskone. Hadde vært kjekt å hatt det slik, men det kan jeg selvfølgelig ikke forlange.

Hun vil alltid være i "familie" med min kjære så lenge de har barn sammen. Det respekterer jeg fult ut, men som jeg spurte om i sted. Hvordan forholde seg til slikt?

Jeg kan f.eks ikke kjøre barna til mor eller hente dem der. Hadde jo vært greit om far ble stående i kø.

[lille-lure]

Oj, her var det mange tilbakemeldinger. Setter stor pris på alle meningene deres. Det er ca 8-9 år siden de ble skilt. Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men er sammen stort sett 24/7.

Jeg er ikke i kampmodus til moren. Ikke i det hele tatt, men det kom et spm om jeg var villig til å la henne bestemme over mitt forhold til far. Og det er jeg ikke. Jeg gikk inn i forholde og viste VELDIG godt at han hadde barn. Jeg vet at jeg aldri vil bli proritet nr 1, eller at jeg kan bestemme når de skal prate sammen (det har jeg heller ingen intr. av) Hun er tidenes mor! kjempe flink med barna. Han har barna annhver helg. Det synes jeg er trist i utgangspunktet da tapt tid ikk blir tatt igjen.

Jeg har et godt forhold til begge barna. Prøver å finne min plass med at jeg er en person de kan komme til uansett hva, jeg har ingen hensikter om å¨ta mors plass og det har jeg sagt tydelig ifra om.

Supert at jeg får mange tilbakemeldinger. Jeg er enig i at jeg ikke kan forvente at hun skal like meg, men hva med å gi meg en sjangse? greit nok, jeg er mye yngre enn henne, men for alt det hun vet kan jeg være i samme situasjon som hennes barn?

Skulle ønske at barna også kan se at det å ha en "bonusmor" ikke er dumt og at alle er konfertable med situasjonen.

Jeg er oppvokst med en far som har en sønn fra tidligere ekteskap. Min mor har en rimelig god tone med min fars ekskone. Hadde vært kjekt å hatt det slik, men det kan jeg selvfølgelig ikke forlange.

Hun vil alltid være i "familie" med min kjære så lenge de har barn sammen. Det respekterer jeg fult ut, men som jeg spurte om i sted. Hvordan forholde seg til slikt?

Jeg kan f.eks ikke kjøre barna til mor eller hente dem der. Hadde jo vært greit om far ble stående i kø.

Meg som glemte å logge inn. TS

[jomfrua]

Ærlig talt jomfrua! Skjerp deg!

Piper sier jo bare at uansett hva som har skjedd i det tidligere forholdet så er du ansvarlig for din egen oppførsel; og hvis du vil det beste for dine barn, så prøver du å oppføre deg!

Ingen kan tvinge deg til å være venne med stemor, men dersom du ikke engang hilser merker selvfølgelig barna dette, og blir påvirket av det.

Du aner ikke hva som er saken i TS's kjæreste og hans eks' tilfelle, men argumenterer som om at det er din egen sak det dreier seg om.

ts ber aldeles ikke om at kjæresten og eks'en skal slutte å ha kontakt. Men selv om man har barn sammen er det faktisk ikke nødvendig å snakke sammen hver dag.

Les hele diskusjonen igjen.....tar gjerne kritikk, men ut fra diskusjonen.

Det jeg kritiserer Piper for har ikke noe med ellers i tråden å gjøre, men hennes fordømming uavhengig av tråden.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror du må skru ned dine forventninger i forhold til henne. Dine forventninger er ikke helt realistiske i forhold til situasjonen. Det er jo dumt at du begynner å mislike henne fordi du har forventninger til hvordan hun skal forholde seg til deg. Hun må jo kunne selv velge hvordan hun skal forholde seg til barnefar og hans situasjon uten å bli mislikt for det. Ihvertfall så lenge hun ikke er ufin. Dette mener jeg du må gjøre noe med i ditt hode - for det er der problemstillingen blir laget.

Du kan ikke kreve å bli kjent med noen som ikke er interessert i å bli kjent med deg. Og da er det jo ganske urealistisk å bli såret for det og begynne å mislike personen.

Jeg regner med at din kjæreste sier fra til henne om han synes at hun ringer for sent. Eller hvis det er plagsomt for din nattesøvn, så får du ta det opp med din kjæreste at telefoner får han ta tidligere på kvelden.

Ikke lag deg noen scenarioer om hva hennes mann tenker ved at hun ringer sent.......herregud, slapp av - det er ihvertfall ikke ditt bord. Her skaper du kaos for din egen del.....la den ligge.

Nei, jeg tror du får roe deg ned i forhold til denne settingen. Om det sårer deg og du føler det urimelig - så får du kanskje tenke litt over om du vil være i den settingen du er. Jeg kan ihvertfall ikkke se ut fra hva du skriver her at noen vil deg noe vondt, eller skaper noen konflikter rundt deg, gjør livet ditt vanskelig i det forholdet du er nå - men du føler deg såret fordi du hadde forventet deg mer - og det virker som ganske urealistisk i din situasjon.

Synes dette var et veldig godt svar, jeg:)

Er det ikke deilig egentlig å slippe å ha noe særlig med eksen hans å gjøre? Må jo være skjønt:) Om hun kunne lære seg at man ikke ringer så sent på kvelden, så tenker jeg alt må være greit?

Eksen til min mann er overdrevent hyggelig mot meg, litt sånn venninneaktig, og jeg syns igrunnen det er upassende, men vil ikke være uhøflig. Syns det beste er et nøytralt forhold, på hils, ord om vær og vind, men ikke noe mer.