Å leve med en psykopat

[Gjest Carolinka]

Og OM det er medfødt er det vel vanskelig å vite hvem som har det medfødt og hvem som fikk det i oppveksten og kan læres opp på ny.

Eneste man kan gjøre er å holde seg unna dem som behandler en respektløst og ikke ser ut til å forstå tilsnakk. Greit å prøve en stund kanskje, om man har energi til det. Har selv prøvd og det er interessant, men det finnes da grenser hvor mye man kan bruke tid på et slikt forhold. Et godt vennskap skal ha gjensidig respekt og ydmykhet.

[AnonymBruker]

En annen ting jeg vil si er at mangel på empati ene og alene IKKE er det samme som psykopati. Hvor gammel er du som sier du selv er psykopat og når fikk du stilt diagnosen? Diagnosen blir ikke en gang brukt lengre, og den forveksles ofte med andre diagnoser / tilstander.

Alderen min spiller vel ingen rolle. Jeg er fullstendig klar over at diagnosen Psykopati ikke benyttes lenger, jeg gikk i utgangspunktet for min samboer i over 17 år ante noe var annerledes og begynte å bli lei og ba meg snakke med noen. For å få henne fornøyd gikk jeg av også egen interesse for å få bekrefte det jeg selv har visst i lang tid, blir vinn-vinn situasjon. Gikk til privatklinikk, man ønsker ikke å ha dette svivende rundt i helse systemene ved senere annledninger. Tok tester, ble sendt på scanning etc. Grunnen til at jeg skrev Psykopat er fordi det er den diagnosen jeg fikk forklart av de at heg hadde. Fordi jeg ba om et forenklet og rett frem svar. De sa også den nye diagnose begrepet som blir brukt men de sa at de dekker ofte over så mye, men at jeg var Psykopat. Var hyggelige folk, noen av de hadde møtt på andre som dette før, andre av de ikke. En merket at de var mer skeptiske og usikre.

Til min samboer fortalte jeg selvsagt at det var litt konsentrasjonsproblemer etc. hehe.

De fleste fungerende psykopater vet selv at noe er annerledes, ikke at det er noe galt i det men at noe er annerledes.

[Gjest Carolinka]

Nei eksakt alder er ikke viktig, men når du en gang har hatt en samboer i over 17 år så er det svar nok. For jeg vet ikke om de villet satt en slik diagnose i dag, var bare derfor jeg lurte.

Hvilke kriterier er det som gjør deg til "psykopat" ?

-Brydde du deg ingenting om din kones vel og ve? Eller andre næres vel og ve?

-Kan du synes synd på andre mennesker?

-Kan du få dårlig samvittighet eller føle det litt negativt om du har gjort noe som har gått utover andre? Har du evne til å tenke at du må lære av den feilen og gjøre det bedre neste gang?

Tror du dette er medfødt?

Hvordan reagerer du om du får ros hos andre? Har du vanskelig med å føle deg elsket eller føle deg fortjent til det?

(Synes emnet er interessant, derfor jeg spør.)

Endret 6. juli 2011 av Carolinka

[AnonymBruker]

Vel, jeg synes Psykopat, spesielt fungerende Psykopater som jeg er blir alltid sammenlignet med seriemordere og andre kriminelle handlinger.

Jeg liker heller ikke å snakke om dette for mye på åpent forum, hadde jeg visst jeg kunne stole på deg kunne jeg svart deg på PM. Men det kan man vel ikke ?

[Gjest Carolinka]

Jeg sammenligner ikke psykopater med seriemordere. Psykopater flest er vel for smarte for slikt tøv.

Okei, jeg tenkte det var greit siden du er anonym, men kanskje "Anonymbruker" er nicket ditt her? Har ikke sett så mye på andres nick, er ny her og ikke inne på det.

Du skal bare skrive privat brev, jeg kan love deg at jeg er troverdig og til å stole på. Dessuten aner jeg ikke hvem du er, så jeg har ingen navn å henvise til om jeg skulle fortelle om "deg". :=)

Jeg kommer bare til å ta det som kunnskap / til min videre tenking ang. temaet.

Fint om du vil svare på spm. jeg stilte.

[Gjest cvb]

Så bra at du fant ut av det til slutt, du som startet hovedinnlegget. ))

Hvor ser du det? Trodde jeg hadde lest tråden nøye, men har ikke fått med meg det. Kan jeg be om nummer på innlegget?

[AnonymBruker]

Jeg sammenligner ikke psykopater med seriemordere. Psykopater flest er vel for smarte for slikt tøv.

Okei, jeg tenkte det var greit siden du er anonym, men kanskje "Anonymbruker" er nicket ditt her? Har ikke sett så mye på andres nick, er ny her og ikke inne på det.

Du skal bare skrive privat brev, jeg kan love deg at jeg er troverdig og til å stole på. Dessuten aner jeg ikke hvem du er, så jeg har ingen navn å henvise til om jeg skulle fortelle om "deg". :=)

Jeg kommer bare til å ta det som kunnskap / til min videre tenking ang. temaet.

Fint om du vil svare på spm. jeg stilte.

Da har jeg sendt deg PM.

[Gjest Carolinka]

Så det såvidt, men gjorde noe feil så kom ut derifra. Hvordan finner jeg innboksen min?

Ser ordet "innboks" en plass. Og det er en meny som kommer opp når jeg trykker på pila i den lilla ruta i venstremargen, det med nicket mitt i. Men menyen forsvinner med en gang, så jeg rekker ikke trykke på "innboks." Hva er det for slags tøv? Hvordan kommer jeg inn på brevene mine?

[Gjest Carolinka]

Søkte på "innboks" og fikk fram et innlegg hvor noen andre lurte på det samme. Så det skjer vel av og til.

[AnonymBruker]

hm, du velger under bilde ditt, en liten sort pil så får du en drop down boks hvor det står profil. Trykk der og så ser du meldinger.

Men du vil også få en E-post med direkte link til innboksen og brevet jeg skrev til deg.

Funnet det ?

[Gjest ehm]

Han har tatt kontakt. Er opp til han selv om han ønsker å ta kontakt på en PM.

Se, allerede har psykopaten fått 2 damer på kroken her inne. Tok bare noen minutter før den første selvskaderen ønsket kontakt med psykopaten på pm.

[AnonymBruker]

Se, allerede har psykopaten fått 2 damer på kroken her inne. Tok bare noen minutter før den første selvskaderen ønsket kontakt med psykopaten på pm.

Hehe, tror nok folk klarer å motstå en psykopat på meldinger og spesielt når de på forhånd vet han er en farlig person

[Gjest charella]

Se, allerede har psykopaten fått 2 damer på kroken her inne. Tok bare noen minutter før den første selvskaderen ønsket kontakt med psykopaten på pm.

Er forelsket allerede jeg

[AnonymBruker]

Er rart, jeg skrev en oppgave om Psykopati og Sosiopati. Jeg intervjuet en drøss med Psykiatere, leger på flere sykehus. Saumfarte nettet etter informasjon. Og som personen over sier så er en skikkelig Psykopat født uten empati, det mangler i hue hans totalt.

Du intervjuet i alle fall ikke meg. Det er også viktig å legge merke til at psykiatere naturlig har et mer biologisk fokus da dette er deres arbeidsområde enn feks psykologer.

Ja, en psykopat har visse abnormale fungeringer i hjernen og har ikke de samme responser på for eksempel emosjonell stimuli. Men dette er ikke det samme som å hevede at det er medfødt. I dag vet man at store forandringer i hjernens utvikling kan være påvirket av tidlige hendelser. Et barn som er i kontakt stress som spedbarn vil for eksempel ikke utvikle hjernen normalt, og noen deler av hjernen vil være overutviklet mens andre ikke får utviklet seg i det hele tatt. Dette er en utvikling av hjernen som har vist seg å bli relativt peramenent, og avhengig av tidlige tidlige barneårsopplevelser.

Jeg er ikke uenig i at det forekommer abnormaliterer i hjernefungeringen. Det gjør det også hos dem som er deprimerte for eksempel, det kan lede til forandringer i hjernens struktur. Sterke mengder stress, kan også lede til reduksjon i noen områder i hjernen. Sterke traumer kan også lede til at hjernen forandres mer eller mindre permanent, selv om traumet forekommer når man er voksen, men særlig når man er barn. Hjernen er et organ som er sterkt påvirkelig av livshendelser. Det er derfor umulig å si om hjernens fungering hos ”psykopater” er medfødt, fordi vi ikke tester før de er voksne. Det kan derfor være et resultat av hendelser og en kombinasjon av arv og miljø gjennom hele livet. Abnormaliteter i hjernen forkrommer med en lang rekke andre tilstander også, uten at vi hevder at disse er medfødte. Skal man vite om noe er medfødt må man rett og slett kunne teste det allerede dagen etter fødsel, for allerede da starter våre livhendelser å påvirke hvordan hjernen utvikler seg de neste 20 årene.

Studier på fanger i Norge i dag viser at mange av disse, som kvalifiserer til dyssosial personlighetsforstyrrelse (noe som også innebærer tidligere psykopat diagnose) har tilknytnignsforstyrrelser og kan beskrive tegn tidlig i livet som sammenfaller med tilknytningsforstyrrelser. Dette er en relativt ny forsknignstrend, men det er likevel noe som vekker stor interesse og som absolutt er det nye fokuset innen forskning i forhold til psykopati. Det er etablert abnormaliteter i hjernens fungering, men det er IKKE etablert hvorfor det er slik. Skifte fra psykopati diagnose til personligehtsforstyrrelse viser også at det er et skifte i forhold til hvordan man anser denne diagnosen, nemlig som en skjevutvikling i personligheten ikke som en medfødt biologisk tilstand.

Det du baserer deg på er forskning som ikke har med seg det oppdaterte bildet på hva denne diagnosen og tilstanden innebærer. Amerikansk forskning er også noe vi må være forsiktige med å gjøre en for bastant generalisering av. Det at det er basert på en gruppe amerikanske fanger, fordi de er lette å få tak i, tilsier bare at vi vet mye om akkurat denne gruppen, som innebærer en gruppe mer lavtfungerende mennesker som også de aller aller fleste har med seg en forhistorie med lav sosioøkonomisk status, lav utdanning, dårlige oppvekstvillkår og en kultur som ikke kan sammenlignes med en norsk sosialdemokratisk kultur med langt større likhet mellom klassene. Amerikansk forskning er ikke alltid like flinke til å være nyanserte i forhold til slike elementer, og mye av det vi ser i media (og ikke minst youtube) har et veldig poppulistik og forenklet preg.

Du sier du trodde det handlet om at de ble straffet, treumatiserte og hadde en dårlig oppvekst. Dersom dette var tilfellet ville langt flere ha hatt en slik diagnose. Det handler om at det er en interaksjon mellom at et barn er født sårbart og opplever negative ting tidlig i livet. Da er det ikke nødvendigvis snakk om slag, vold, straff hjemme, men det kan innebære neglisjerende kalde hjem hvor for eksempel foreldrene har alvorlige psykiske sykdommer selv eller andre tilstander som gjør at barnet i større grad overlates til seg selv og ikke får hjelp til å utvikle de emosjonelle sidene i hjernen. D et kan være snakk om barn som har en hjerne som er særlig sårbar i forhold til å oppleve stress/angst/traumer og som reagerer ekstra sterk på negative livshendelser som for eksempel at de har blitt forlatt alene og vært redde, ikke fikk trøst av foreldrene når de var leie seg eller som opplevde mer treumatiske ting som rus, alkoholmissbruk hos foreldrene etc. Det er selvsagt snakk om barn med erfaringer av vold i hjemmet, men også og i større grad snakk om barn som ikke har fått støtte fra foreldre til å utvikle den emosjonelle delen av seg selv og som har hatt mer distanserte foreldre, barn som har vokst opp med mer truende foreldre og barn som i større grad har blitt overlatt til seg selv enn andre barn. Hjernen vår trenger faktisk å få en del hjelp og støtte for å utvikle seg som den skal, og når barn ikke mottar dette KAN det sette i gang en skjevutvikling i hjernen som blir en permanent del av hjernens fungering. Mye forskning finnes på dette i dag, men det innebærer at man setter seg dypt inn i vitenskapelige artikler og jeg forestår da PsyInfo og PubMed som søkemotorer og ikke Google, og at man søker på artikler utgitt på 2000-tallet og helst ikke fra USA.

[AnonymBruker]

La meg spørre deg, vil en høyt fungerende Psykopat, med gode økonomiske rammer og stabilitet være værre enn en som kanskje ikke har så mange muligheter og som ikke er klar over at han har denne diagnosen ?

Kan noen av disse gå så og si normalt igjennom livets gang ?

[Gooodie]

Jeg har vært innom å lest hele tråden igjen, og takker for alle svar! Jeg vet rett og slett ikke hva som kommer til å skje videre. Jeg er forvirret, masse tanker om dagen, og jeg er veldig usikker. Håper innerst inne at ting vil ordne seg, kan ikke noe for det. Tiden vil vise.

Jeg tror du er voksen nok til å skjønne at hvorvidt dette ordner seg utelukkende avhenger av en ting: Om du klarer å bryte forholdet før denne syke personen flytter inn og ødelegger livet ditt, eller om du tillater det.

Det er nå du har sjansen. Andre har klart det i verre situasjoner enn du er nå, og du kan klare det også hvis du bryr deg.

Du vet godt at han kommer til å ødelegge livet ditt hvis dere flytter sammen, så det er ikke dette det handler om. Dette handler om:

Vil du ha et bra liv, eller vil du ødelegge livet ditt?

Det er dette svaret du må finne ut av, ikke "hva som er riktig å gjøre". Du må velge om du tar ansvar for livet ditt og beskytter deg selv, eller om du gir faen.

Situasjonen du er i nå ligner på at du står i en vei og ser en førerløs bil er på vei mot deg, og du vet den ikke har mulighet til å forandre retning og at du derfor kommer til å bli overkjørt og skadet for livet hvis du ikke flytter deg ganske raskt.

Spørsmålet er: Bryr du deg om bilen kjører over deg? Bryr du deg om deg selv?

Om mange år kommer du til å se tilbake på denne sommeren da du startet denne tråden fordi du skjønte noe var feil, og du kommer til å si:

"Det var da jeg skjønte at jeg var i ferd med å ødelegge livet mitt, men da jeg på tross av alle varsellampene tillot det likevel. Fordi jeg ga faen."

Eller "Det var da jeg skjønte at jeg holdt på å ødelegge livet mitt, og bestemte meg for å sette en stopper før det var for sent. Fordi jeg brydde meg."

[Gjest ehmx]

Er forelsket allerede jeg

Ja, vi skjønner det. Ikke kom gråtende til oss når du har blitt voldtatt, slått og ydmyket.

[AnonymBruker]

Ja, vi skjønner det. Ikke kom gråtende til oss når du har blitt voldtatt, slått og ydmyket.

Virker som du er sjalu La nå de få kontakte hvem de vil, de er klar over risikoen helt sikkert.