Å leve med en psykopat

[Gjest wild bird]

Det er ikke sånn at jeg ønsker å være sammen med en psykopat. Det er ikke før den siste tiden at de tankene virkelig har meldt seg, og nå tviler jeg igjen. Hjelp! Jeg ønsker å være med HAN, den han er når ting er fint, og vanlig... og jeg føler jeg sitter så dypt inni dette, at det virker umulig å bryte ut. Skulle ønske noen hadde forståelse for det, men, jeg skjønner også at det er vanskelig å forstå.

For oss som har vært i samme båt, så er det ikke vanskelig å forstå. Syns du har fått mye forståelse her, jeg. Men vi prøver bare å vekke deg, for vi vet alle hvordan dette kommer til å utvikle seg.

Du har bestemt deg for at du vil ha han. Da er det ingenting noen andre kan gjøre.

Du roper om hjelp. Vel, den eneste som kan hjelpe deg, er du selv.

[VitaSana]

Det er ikke sånn at jeg ønsker å være sammen med en psykopat. Det er ikke før den siste tiden at de tankene virkelig har meldt seg, og nå tviler jeg igjen. Hjelp! Jeg ønsker å være med HAN, den han er når ting er fint, og vanlig... og jeg føler jeg sitter så dypt inni dette, at det virker umulig å bryte ut. Skulle ønske noen hadde forståelse for det, men, jeg skjønner også at det er vanskelig å forstå.

Jeg mener selv jeg har en forståelse og beklager om det ikke har kommet frem, men det er lettere å sitte "etterpåklok" og tenke om jeg bare ... ikke hadde flyttet så raskt sammen, ikke hadde prøvd å gjøre alt jeg kunne for å gjøre ham trygg (dvs gi han kontroll på alt - når han så at alt var bra skulle han bli så trygg at jeg fikk friheten igjen.. og så videre.

Ønsker så sterkt at du ikke skal komme dypere, og ser at mye av det jeg har prøvd å gjøre for å komme meg løs har gjort at jeg sitter mere fast. Derfor har jeg så lyst å få deg til å stoppe før dere bor under samme tak.

Jeg skjønner og ikke skjønner - din situasjon og min. Som helt sikkert mange andre som har vært med på noe lignende. Du begynner å tvile på alt, og alt virker umulig. Jeg er der også. Og nå er familien frustrert, noe som gjør ting mye vanskeligere for meg. Jeg har lovt ting som jeg ikke har klart å gjennomføre, og de kjenner meg ikke igjen naturlig nok. Depresjonen sitter veldig fast noen ganger, og jeg har vanskelig for å se at noe kan bli bra. Jeg har brukt så mye tid på å forstå, men så skifter han og jeg forstår ingenting. Og kan ikke være "slem" mot ham - og så fortsetter jeg å spinne meg mere og mere fast i mitt eget nett, godt hjulpet av ham.

Ønsker deg bare alt godt, og det tror jeg ikke alt blir godt om dere flytter sammen

[Gjest AnonymBruker]

Da jeg begynte å lese teksten, trodde jeg det var jeg som hadde skrevet det. Jeg lurte på om det var et gammelt innlegg som hadde kommet opp igjen. Men nei, jeg kom aldri så langt at jeg skrev her.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver og veldig overrasket over at det er så mange som er blitt behandlet slik. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg møtte "mannen i mitt liv" for 3 år siden. ALLE likte han! Det var han som alltid smilte og lo, og fikk andre til å le. Dyktig i jobben sin, med stadig opprykk. Han personlighet og sjarm mot meg gjorde meg mo i knærne og svimmel. Jeg hadde aldri før følt meg så levende og lykkelig.

Før jeg møtte han kunne jeg velge og vrake menn, og venner klarte jeg knapt å fordele tiden på. Jeg var ambisiøs og har hardt arbeidende. Jeg var oppe gry tidlig for å trene, og klarte fint å kombinere jobb og skole flere dager i uken. Mye skryt og toppkarakterer.

Jeg startet jobben min som en uutdannet vikar og det knapt 2 mnd før jeg fikk 3 jobbtilbud egnet for ingeniører.

Nå sitter jeg her, helt alene, føler ingen av mine nærmeste forstår hvor tøft det er å være sammen med en psykopat.

Nå har det gått snart tre år og jeg går knapt en dag uten å føle jeg er ikke verdt noen ting.

De siste månedene har jeg våknet opp med et hat, hat mot han som ligger ved siden av meg, og hat fordi jeg i det hele tatt våknet.

Jeg som er så idiot, verdens dumeste, hore, psykopat, lat, ludder, suttrete, ikke bra nok, masete, stinker, uviten, løgner (kunne fortsatt i det uendelige). Jeg er og en person han teller ned timer før han skal reise vekk, fordi jeg er helt jævlig å være med. Når han kommer hjem sier han av og til, han skulle ønsket han aldri kom hjem.

Etter et år begynte kroppen min å gi etter. Det gjorde vondt når jeg pustet og jeg klarte ikke spise mat. Når jeg først sovnet hadde jeg mareritt, hver natt. Jeg våknet alltid opp i panikk eller tårer. Nå sliter jeg med angst, tvangstanker og depresjon.

Joda, så det store spørsmålet; Hvorfor går jeg bare ikke?

Jeg svare det samme som deg, fordi jeg håper alt en dag vil ordne seg. Hvis jeg bare er litt snill så er han og. Vi har også mange dager vi har det bra. Jeg skulle ønske jeg gikk, men jeg klarer det ikke.

Jeg sliter på jobb, ga opp skolen, ga opp trening, venner isolerer jeg meg fra og har mistet fullstendig tro på meg selv.

Hvor langt vil du la det gå før du har fått nok? Hva vil du ofre? Venner? Familien din? Fremtiden din? Deg selv?

Du vil alltid føle deg alene, sårbar og redd, du vil alltid gråte innvendig når du hører andre har det bra.

Men han er vel verdt det??

[Gjest Marisa]

Det er ikke sånn at jeg ønsker å være sammen med en psykopat. Det er ikke før den siste tiden at de tankene virkelig har meldt seg, og nå tviler jeg igjen. Hjelp! Jeg ønsker å være med HAN, den han er når ting er fint, og vanlig... og jeg føler jeg sitter så dypt inni dette, at det virker umulig å bryte ut. Skulle ønske noen hadde forståelse for det, men, jeg skjønner også at det er vanskelig å forstå.

Alle brudd er vanskelige. Bare les litt rundt her så ser du hvilke kvaler folk i vanlige forhold sliter med når de føler ting i forholdet ikke er riktige. Du har en "fordel". Din fyr er ikke "vanlig", han forblir aldri i det "fine hjørnet", ditt ønske om at forholdet skal bli bedre er en illusjon, å stifte familie med ham er ansvarsløst i det minste, du vil aldri få det bedre.

Du vil ikke være i ett forhold med en psykopat. Typen din er en psykopat. For å oppfylle første må du avvikle andre setning.

Det står deg selvfølgelig fritt å herje med deg og ditt liv som du vil og forbli i dette forhold, det er du som må leve med pakka som kan ende i døden.

Jeg håper du innser den enkle logikk her og strekker deg ut til din terapaut, din familie og venner som du kan støtte deg på i prosessen med å frigjøre deg og at du får ett godt liv istedenfor ett liv med en psykopat.

[Gjest lykkelig]

Psykopater snakker i tåkespråk. Blir så forbannet når jeg leser at domsnille jenter og gutter lar sånne drittsekker få styre å herje med dem. Det kan sammenlignes med muslimske kvinner som går der å tar seg til takke med det de har, de lar seg styre og går å gjemmer sin flotte hud og kropp. . Slik er det også med de som velger et liv sammen med en psykopat, peronligheten blir gravd ned. Etter mange år er offeret gjemt vekk, det er bare et skall med en hjerne som ikke er i stand til å tenke, handle eller føle selv. Den går der uten sjel, det er et resulatat av en psykopat.

Men forskjellen fra de muslimske kvinnene og de som velger å leve med psykopater er at mange av de muslimske ikke har noe valg, de er giftet bort, det finnes ikke mye hjelp å få hvis de velger å bryte ut. Men her i Norge, her finnes det krisesenter, psykologer, sykehus, foreldre som støtter, det er regler, og lover om frihetsberøvelse, det er straffbart, psykopater er ikke syke på sinnet, og dermed kan de straffes. For de er klar over det de gjør, tenk å være så iskalde og så jævlige!! De skulle vært fengslet alle som en, bare synd at fåtallet ønsker og faktisk prøver å komme seg vekk. Hadde alle kommet seg bort, anmeldt dem, så hadde livet vært mye bedre for mange.

Jeg har selv vært sammen med en psykopat, og var selv domsnill en gang, men jeg var bare sammen med han i 1,5 år (1,5år bortkastet, men en jævla god erfaring: aldri la noen styre over mitt liv!!) og fant tidlig ut at dette fant jeg meg faen ikke i! Jeg anmeldte han og det har tidligere ekser av han også, så nå er vi mange i mot han. Det er ikke så lenge til rettsak, og jeg håper han får sitte i fengsel til han dør!

Vær så snill dere der ute, jeg vet at man prøver, prøver og prøver og forbedre seg, veier, veier og veier ord, skylder,skylder og skylder på seg selv. Men til INGEN nytte! Les INGEN!!

Ta et valg slik som meg, kom dere vekk, dere vil aldri angre, om jeg hadde hatt nok penger skulle jeg ha veddet med dem om at jeg garanterer et herlig liv uten disse sykingene. Dere vil sette mye mer pris på livet enn dere gjorde før dere ble sammen med psykopaten. For da priser du livet over at du kan bestemme når DU vil stå opp selv, hva DU vil gjøre i helgen, hvem DU vil prate med, besøke slekt og venner når DU vil, hvor DU vil, ha egne meninger, flire og le når DU føler for det, si hva DU vil, studere det DU selv vil, jobbe med det DU vil. Kle deg slik DU vil, se hvor DU vil, sove når DU vil, bruke pengene på det DU vil, ha det dyret DU ønsker, ha den hobbyen DU vil ha, reise til syden når DU vil, snakke uten å tenke på hvilket ord DU ikke bør si, eller ord DU sier som uansett ikke er bra nok. Planlegge dagen etter DINE avtaler, alltid ha et liv som er forutsigbart, og ikke gå å grue DEG til den neste timen, dagene, månedene. ikke føle DEG skyldig i alt, ikke føle deg som ei søppelbøtte, stygg og udugelig, DU kan se fram til det som venter DEG, være sammen med en kjærlig og snill partner som elsker deg over alt på jord som ikke fatter at noen kan ha behandlet vidunderlige DEG sånn. Være DEG selv fult og helt, utvikle DEG selv positivt, kanskje i jobbsammenheng eller i andre relasjoner.

Ta et valg, selv om det gjør vondt, det gjorde det hos meg også, men bare vent et par uker, DU vil skjenne energien kommer tilbake, ny giv, ny glød, nytt LIV!

Du vil komme til å elske deg selv bare rett og slett fordi du er så stolt over DEG selv fordi du tok dette valget.

TA ET VALG OG DERE VIL IKKE ANGRE ER MITT BUDSKAP.

Jeg tok et valg, ANGRER IKKE. Jeg skal leve dette ene livet jeg har fått, å det skal ikke sløses bort på noen drittsekker, det kan jeg love dere!!

Hilsen ei som elsker livet sitt uavhengig, selvstendig, og som NYTER friheten til å leve ut seg selv.<3

TA ET VALG DERE Å DA!

[Gjest Gjest]

Et tips til dere som fortsatt er sammen med en psykopat. Hvis han er voldelig, ta bilder av sår, blåmerker og blod!! Hvis du får det til, film ulike situajsoner, uten at han/hun selvfølgelig merker det. Dette vil hjelpe dere drastisk hvis dere en dag endelig bestemmer dere for å bryte ut av forholdet. Hvis dere anmelder han/henne, vil dette være mye bevis på hvordan personen er. La venninner eller andre i familien se det, slik at dere også har vitner. ( Dvs, hvis dere har bestemt dere på forhånd så planlegg en stund før dere bryter ut, slik at evt rettsak går enklere, det blir lettere å få psykopaten i fengsel, er så enig i at man bør anmelde dem!!

Jeg har også gjort det, men angrer mye på at jeg ikke planla mye mer før jeg dro, ikke fordi at andre skal synes mer synd på meg, men rett å slett fordi ingen kan virkelig forstå hvor ille det egentlig var, ta f eks, alle bagatellene som resulterer til timevise lange krangler og når kranglene er ferdige så husker du selv ikke grunnen til hvordan den startet. I en rettsak er bilder ganske konkrete, det funker som bevis. Så dere der ute som lengter etter hevn, og ønsker så inderlig å komme dere vekk. Ta til dere disse rådene, jeg skulle ønske jeg tenkte på det, da det hadde avgjort om han jeg var sammen med har vært i fengsel nå idag.

[Gjest nadia]

uff dette gjør meg tristå lese! Jeghar selv vært sammenmed en psykopat siden jeg var 14 . de førsteårene truet han megmed å ta selvmord flere ganger ved små bagateller . 2 ganger gikk det faktisk så langt at han ble pumpet opp fordi han hadde tatt så mange piller. Dette knakk meg selfølgelig psykisk ,levde i konstant frykt for at han skulle ta livet av seg ,men en dag så ble jeg så dritt leiå sa at hvis han virkelig ville ta livet av seg så måtte han meren gjerne gjøre det,fortil syvendeå sist var det ikke jeg som stappet de pillene inn i kjeften på han! kjenner jeg fortsatt blir sint når jeg snakker om dette,grunnen til at han gjorde dette var fordi han følte seg truet av gutta i klassen min, så jeg skulle holde meg laaaangt unna alle gutterå om hn noen gang så meg uteå pratemed en gutt så skulle jeg få julingå det samma skulle kompisen min, dette førtetil at jeg gradvis sakte men sikkert begynnteå miste mine gutte venner . gikk i konstant frykt for at han skulle følge etter megå se hva jeg holdt pådeg, velårene gikk og jeg ble 17.da forlovet vi osså ting bleenda verre. nå hadde han etenda større behov forå eie meg, hver gang vi kranglet så var det selvfølgelig min feil. han var et offer, hele verden var imot han .han presset meg milt sakttil å gifte megmed han.ellers så skulle han fortelle familien min ting om meg osv som de ikke viste om meg.... vel hver dag var preget av krangling . ble psykisk sliten men den dag idag vet jeg fortsatt ikke hvorfor jeg valgtå fortsakjette forholdet , jeg hadde vel påen eller annen måte et håp om at han skulle forbedre seg. så naiv som jeg var så begynnte jeg faktsikå tro at han kansje gjorde allt dette fordi han elsket meg. vil bare understreke at vi aldri hadde sex før vi giftet oss for et halvår siden. jeg tenkte lic at han kansje bar evar fustrert vel som 20åring ,altså for et halvtår siden giftet vi oss, dagen etter bryllupet ble jeg slengt i veggen , det klikket bare for han . og volden ble bare merå mer brutal. Nå skulle han bestemme hva jegfikk lovtil å gåmed å hva jeg ikkefikk lovtil å gåmed. fordi i følge han så skulle ingen andre menn få lovtil å se på dama hans, altså meg. ikke nokmed det , skulle jeg ut så skulle han væremed .eller kjøre meg fremåtilbake.begynnteå føle meg somen fange i mitt eget hjem. jeg måttetilpasse ting etter hans humør. desverre ble jeg gravid i mars ,er idag 4 månder på vei. hanhar banket dritten ut av meg flere ganger , men sist uke når han begynnteå slå meg i magen ,hode i ansiktet bestemmte jeg meg for at nok var nok.hadde ikke vår nabo ringt politiet den dagen å vært så oppmerksom hadde jeg ikkelevd idag ! det er sikkert han ville at jeg skulle miste barnetå starte på nytt igjen. det verste av allt er at han er kjempe flinktil å gråteå få sympati ifra mine onklerå tanter så alle retter pekefingeren på megå forteller meg at allt er min feil, han dikter opp histrorier om meg som høres så overbevisende ut , men akuratt nå såhar jeg bare bestemmt meg for at han merenn gjerne må si hva hanenn måtte si , så lenge gud vet sannheten å jegå min mor vet sannheten så får folk tro det dem vil. mitt rådtil dere er kom dere vekk ting blir bare verre!

[Lissi]

Jeg håper og tror fordi jeg elsker han så inderlig, og jeg vet hvor bra vi kan ha det. Han kan være verdens beste, og da glemmer jeg alt det andre. Og jeg vil så gjerne tro på han, og prøve å få det til fungere. Er jo så glad i han.

Det er litt vanskelig å forklare, men, jeg føler at jeg sitter så dypt inni dette, at det er umulig å komme seg ut av det, uansett. Jeg har ikke viljestyrke til å greie å stå imot han, det virker helt plent umulig. Og følelsene mine er så sterke for han, at jeg bare klarer ikke gjøre det slutt. Det har blitt slutt mange ganger, men, alltid blir vi fort sammen igjen. De to siste gangene har jeg prøvd å holde litt avstand, selv om det har vært hardt, men, da har han snakket til meg hele tiden, og mast om han ikke får svar. Så blir vi sammen igjen, alltid raskt etter det har blitt slutt.

Jeg vet at jeg kommer til å flytte sammen med han, gi det en sjanse. Mulig det blir vanskeligere å bryte ut da, om ting skjærer seg, men, håper ikke det går så langt. Men, jeg er mer åpen, og skjønner mer, og kanskje det er enklere å takle da? Jeg vet ikke. Jeg bare vet at jeg ikke klarer å la vær å gi det en sjanse til.

Du VET hvor bra dere KAN ha det... men stort sett er det jo ikke sånn! Du bruker energi på å komme deg gjennom hverdagen.

Jeg har selv vært der du er nå, og det er avhengigheten som snakker. Man TROR man elsker de så dypt og at man ikke kan leve uten dem. Dette stemmer ikke. Man kan leve uten noen som bryter en ned.

Jeg la meg inn for å ta fra han all makt. Han fikk ikke se meg på mange uker. Jeg solgte to hus sammen med han uten å se han, kjøpte meg leilighet og fikset meg jobb. Jeg har fått et nytt liv uten han. Jeg er helt frisk, har mer energi, har startet eget firma som går så det suser, istedet for å ligge halvdød på sofaen å lure på hvilket humør han er i når han kommer hjem.

Å kaste bort livet med psykopater... er det verdt det? Skal dere få barn med disse også? Greit å vite at dette er veldig arvelig.

Jeg gleder meg å prøve å leve sammen med en som er der for meg. En jeg kan stole på. Vite hva morgendagen bringer. Føle meg trygg og elsket. Å tro at man kan redde en psykopat, eller tro at han endrer seg er å leve i en drømmeverden hvor alt er en illusjon!

[Lissi]

Psykopater snakker i tåkespråk. Blir så forbannet når jeg leser at domsnille jenter og gutter lar sånne drittsekker få styre å herje med dem. Det kan sammenlignes med muslimske kvinner som går der å tar seg til takke med det de har, de lar seg styre og går å gjemmer sin flotte hud og kropp. . Slik er det også med de som velger et liv sammen med en psykopat, peronligheten blir gravd ned. Etter mange år er offeret gjemt vekk, det er bare et skall med en hjerne som ikke er i stand til å tenke, handle eller føle selv. Den går der uten sjel, det er et resulatat av en psykopat.

Men forskjellen fra de muslimske kvinnene og de som velger å leve med psykopater er at mange av de muslimske ikke har noe valg, de er giftet bort, det finnes ikke mye hjelp å få hvis de velger å bryte ut. Men her i Norge, her finnes det krisesenter, psykologer, sykehus, foreldre som støtter, det er regler, og lover om frihetsberøvelse, det er straffbart, psykopater er ikke syke på sinnet, og dermed kan de straffes. For de er klar over det de gjør, tenk å være så iskalde og så jævlige!! De skulle vært fengslet alle som en, bare synd at fåtallet ønsker og faktisk prøver å komme seg vekk. Hadde alle kommet seg bort, anmeldt dem, så hadde livet vært mye bedre for mange.

Jeg har selv vært sammen med en psykopat, og var selv domsnill en gang, men jeg var bare sammen med han i 1,5 år (1,5år bortkastet, men en jævla god erfaring: aldri la noen styre over mitt liv!!) og fant tidlig ut at dette fant jeg meg faen ikke i! Jeg anmeldte han og det har tidligere ekser av han også, så nå er vi mange i mot han. Det er ikke så lenge til rettsak, og jeg håper han får sitte i fengsel til han dør!

Vær så snill dere der ute, jeg vet at man prøver, prøver og prøver og forbedre seg, veier, veier og veier ord, skylder,skylder og skylder på seg selv. Men til INGEN nytte! Les INGEN!!

Ta et valg slik som meg, kom dere vekk, dere vil aldri angre, om jeg hadde hatt nok penger skulle jeg ha veddet med dem om at jeg garanterer et herlig liv uten disse sykingene. Dere vil sette mye mer pris på livet enn dere gjorde før dere ble sammen med psykopaten. For da priser du livet over at du kan bestemme når DU vil stå opp selv, hva DU vil gjøre i helgen, hvem DU vil prate med, besøke slekt og venner når DU vil, hvor DU vil, ha egne meninger, flire og le når DU føler for det, si hva DU vil, studere det DU selv vil, jobbe med det DU vil. Kle deg slik DU vil, se hvor DU vil, sove når DU vil, bruke pengene på det DU vil, ha det dyret DU ønsker, ha den hobbyen DU vil ha, reise til syden når DU vil, snakke uten å tenke på hvilket ord DU ikke bør si, eller ord DU sier som uansett ikke er bra nok. Planlegge dagen etter DINE avtaler, alltid ha et liv som er forutsigbart, og ikke gå å grue DEG til den neste timen, dagene, månedene. ikke føle DEG skyldig i alt, ikke føle deg som ei søppelbøtte, stygg og udugelig, DU kan se fram til det som venter DEG, være sammen med en kjærlig og snill partner som elsker deg over alt på jord som ikke fatter at noen kan ha behandlet vidunderlige DEG sånn. Være DEG selv fult og helt, utvikle DEG selv positivt, kanskje i jobbsammenheng eller i andre relasjoner.

Ta et valg, selv om det gjør vondt, det gjorde det hos meg også, men bare vent et par uker, DU vil skjenne energien kommer tilbake, ny giv, ny glød, nytt LIV!

Du vil komme til å elske deg selv bare rett og slett fordi du er så stolt over DEG selv fordi du tok dette valget.

TA ET VALG OG DERE VIL IKKE ANGRE ER MITT BUDSKAP.

Jeg tok et valg, ANGRER IKKE. Jeg skal leve dette ene livet jeg har fått, å det skal ikke sløses bort på noen drittsekker, det kan jeg love dere!!

Hilsen ei som elsker livet sitt uavhengig, selvstendig, og som NYTER friheten til å leve ut seg selv.<3

TA ET VALG DERE Å DA!

Sånn har jeg det nå, livet er herlig

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en psykopat som kommer med eksakt de samme ordene som mange av dere. Nå skal man egentlig være forsiktig med å kalle folk psykopater, men hun dama her ikke er iallefall helt rett i hodet sitt. Hun har nylig brutt ut av et 10-års ekteskap der hun har fått seg nye venner og begynt et nytt liv. Alle av hennes venninner og bekjente støtter henne fordi hennes versjon, som hun har spredd rundt, av at hun gikk ut av ekteskapet var fordi mannen undertrykte henne,hun fikk ikke være seg selv, og mye av det jeg leser her blant "psykopatofre". Med andre ord har hun svartmalt ektemannen sin og hele hans familie som ingenting annet enn søppelfolk, og at hun endelig er fri.

I realiteten er historien en helt annen, uten å gå innpå det nærmere. Poenget er at psykopater kan være "understrykte stakkars kvinner" som man automatisk føler for å gi sympati til, mens i realiteten er de ingenting annet enn løgnere og manipulative mennesker.

[Lissi]

Psykopater eller ikke, så skal man ikke kaste bort livet sitt på menn som lyver, manipulerer og slår.

Har man ikke det bra så er det påtide å prøve noe annet, dignose eller ikke!!

[Gjest Gjest]

Psykopater eller ikke, så skal man ikke kaste bort livet sitt på menn som lyver, manipulerer og slår.

Har man ikke det bra så er det påtide å prøve noe annet, dignose eller ikke!!

Eller kvinner, for den saks skyld.

[Lissi]

Eller kvinner, for den saks skyld.

Selvfølgelig!

[Gjest Nanette]

Hvis man virkelig setter seg inn i hva en psykopat er, så er det sjeldent kvinner som er det, om i det hele tatt. Finner ikke kilden, men det står i en fagbok om mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopat).

[Gjest Gjest]

Dessuten er ikke ordet "psykopat" noe som brukes lenger, men istedet diagnoser som personlighetsavvik o.l.

[Lissi]

Hvis man virkelig setter seg inn i hva en psykopat er, så er det sjeldent kvinner som er det, om i det hele tatt. Finner ikke kilden, men det står i en fagbok om mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopat).

De verste psykopatene sitter i fengsel. Seriemordere er ofte psykopater. Mennesker blottet for samvittighet og empati.

Ja psykopater er ingen betegnelse som er brukt så ofte i dag, men siden man sjeldent har noe dignose på disse så brukes denne betegnelsen. Å så lenge noen ikke har fått diagnose så blir det jo feil å si noe i det hele tatt, og "psykopater" vet det ikke ofte selv og de går ikke i terapi, fordi de er feilfrie.

[Gjest Gjest]

Ikke alle seriemordere sitter i fengsel, men klart, de er en av de verste. Men de glupe psykopatene er ofte hverdagspsykopatene som går gjennom livet uten å bli avslørt. Selv om seriemordere dreper fysisk, vet jeg ikke hva som er verst, andre hverdagspsykopater dreper psykisk. De har venner, jobb høyt oppe og godt likt av alle, hyggelig til hver og en men en jævel til dem han/hun bor sammen med. Dette er minst like ille! Kanskje tar de ikke livet av partner, men oppførsel kan resultere til at en annen tar livet sitt, og om ikke annet vil den personen/offeret i den kroppen den bærer forsvinne sakte men sikkert..

Det er nok desverre alt for mye mørketall bare her i Norge, om bare alle kunne stått fram og kommet seg bort fra dem, da hadde kanskje flere sittet inne bak lås og slå, kanskje man skulle ha kjempet om å få skåret av skjønnsorganet til hver enkelt av dem, hadde ikke vært meg i mot. Men det er vel en regel som sier at hver enkelt individ er helt unik...

[Gjest silje]

hei...jeg har også prøvd å lese alle svar og innlegg..men orker ikke lese mer..jeg vil fortelle deg hvor ille det kan gå..hvordan dagen kan gå fra en til 100 på få sek..hvis du tror ting er ille nå,så aner du ikke hva som venter i fremtiden..

jeg beklager ordvalget,men dette er vikligheten..selv kunne jeg ønske jeg kunne gå bak i tid og aldrig møtt ham..livet ville vært så anderledes,jeg ville fortsatt hatt jobb,venner og kunne gå ute fritt..i dag lever jeg på hemmelig adresse der ikke en gang mine nermeste fam.kan besøke meg da han ofte følger etter de med bil der de kjører..

Jeg var 24 år og nyforelsket,møtte han 1 dag å falt pladask.Han var så morsom,smart og forståelsefull,virkelig en intresang person som jeg ikke fikk nok av..det er der de haler deg i land..de er ofte midtpunktet blant venner,de morsome,sjarmerende de kule for å si det sånn..og for ikke å nevne oppmerksomheten og komplemangene han ga meg..så litt etter litt,husker ikke helt hvordan det begynnte men pluttselig så stod jeg der,fikk skylde bøtte hver gang jeg var med venner,jeg måtte jo skjønne at de bare brukte meg og at han var den eneste som brydde seg om meg? mine venner var horete og jeg ønsket vel ikke å bli sett på med samme øyne? så var det familien min..jeg tilbrakete for mye tid med de..jeg møtte skjønne at jeg ikke kunne gjøre det hele tiden..jeg trengte vel ikke snakke med pappa hver dag? så var det hans kompiser da..de alle ville "pule meg" og hver gang de kom på besøk satt jeg på kjøkkenet til slutt..orket ikke det som kom etter de var gått.."du tror jeg er dum du? tror du ikke jeg ser hvordan du ser på knut? har ikke jeg sagt til deg å ikke være så hyggelig mot dem? MÅÅÅÅÅ du være forstemann til å si hei eller? skjønner du ikke at de ler av meg fordi dama mi er så JÆVLIG respektløs tøs?"

Der begynnte isoleringen..så kom kontroleringen..jeg var som et barn.."har ikke jeg sagt til deg at jeg like skrelte poteter?"meg-jo men jeg har ikke kommet så langt enda-han-"så du snakker tilbake du ja,har ikke du lært noen ting du eller??? tror du jeg er dum?? tror du ikke jeg skjønner hva du driver med? jeg vet du gjør det får å irritere meg,du tror du er så jævla smart du men meg klarer du ikke å lure!" Før jeg visste orde av det så lå jeg på gulvet med en neva hår mindre og en blodig nese..hvor mange ganger jeg har skyldt på at jeg vrikket helen eller gått i søvne aner jeg ikke..Jeg kunne våkkne på natten av at han stod over meg å sa"du drømmer om HAN du? tror du ikke jeg hører at du stønner kansje?"

hvor mange ganger jeg har vært hjemme fra jobb fordi han har vært forkjølet eller hatt hodepinne da jeg måtte være hjemme for å pleie han?

For ikke å snakke om den "kortvarige sykldfølelsen" "jenta mi,jeg VIL ikke skade deg! tror du ikke jeg gråter av smerte hver gang jeg gjør det mot deg? men hva skal jeg gjøre når du ikke lærer? hvor mange ganger må jeg si til deg at du ikke skal gjøre sånn?? jeg tror du driver å tester meg for du vil at jeg skal klikke du! det er DET du vil!"

Manipulering til det punktet hvor jeg har sagt unnskyld for ting som ikke har skjedd,innrømmet utroskap som aldrig har funnet sted...han derimot har ikke vært annet enn utro siden vi møttes...men der som med de fleste nadre ting innrømmer han de for så å ta de tilbake ...også er det min skyld siden jeg ikke vil gi han nok sex da må jo jeg skjønne at han må gå til andre?

Mange ting.så mange ting at jeg ikke en gang kan gjenfortelle allt..til syvende å sist..etter mange år med forsøk på å gjøre det slutt,fikk jeg det endelig til..vell..han fant seg en ny dame,men fortsatte å ringe meg..da han fant ut at jeg hadde en ny mann jeg hadde begynt å holde litt på med,gikk ting virkelig galt..han andre forsvant fort for å si det sånn..jeg ble truet på livet,med kniv pistol,vold og voldtekt..han gjorde innbrudd hos meg en dag å satt i stolen på sove rommet med en kvin i hånden da jeg kom hjem..han trakk ned gardinene,sa ingenting,tok tak i halsen min og starmmet til til jeg våkknet en stund senere men han oppå meg...en nabo banket på hun hadde hørt skrik,å ble bekymret. Det eneste han sa var"du var heldig nå,men jeg tar deg neste gang"

Den verste delen var at jeg etter mye frem og tilbake møtte han fra tid til annen for å få litt ro..for å rolig snakke med han å fortelle at jeg må gå vidre og det må du også...tro meg,dette er ikke lurt og det kan virke som de ofte er enig for så å snu det hele igjen 1 time senere..da er allt din skyld igjen og du er fortsatt hans for du skylder han det! etter allt han har gjort for deg,du skal "fean men ikke få meg til å se ut som en tulling forann alle venna mine" du er en hore et ludder en skam,ingen vil elske deg og Gud vil en dag starffe deg og du vil havne i helvete..du vil også en dag bli gravid å da skal han drepe barnet ditt som straff,,for du skal få vite hvordan det føles å bli frarøvet noe du elsker mest..

Disse menneskene er desverre veldig lett for "vanlige" mennesker å syntes synd på..vi faller igjen og igjen for mainpuleringen dems,til og med når vi er klar over den..men bare for å få "fred" biter man på..tar på seg skyld,og prøver så godt man kan å "gjøre opp" for de tingene man IKKE har gjort..de truer med å skade deg eller seg selv,og ofte gjør de det også..ofte raserer de hus eller later til å skade seg for sympati...men allt er et spill,desverre er de ikke alltid selv klar over at de spiller..de mener det nok der og da..og vil for alltid bruke det mot deg"jeg holdt på å ta selvmord for hva du gjorde mot meg å slik er det du snakker til meg??" typ ting..

Tro meg,jeg veeeet det ikke er lett å komme seg bort! eller bryte helt!

det tar ofte tid,men vær så snill start prosessen! Du vil ikke ende opp som meg!

Jeg er så klar over at jeg selv har "stockholm syndromet"(syntes synd på forbryteren) og det er ofte man får det!

Husk,det er ikke kjærlighet,allt du føler for han føler ikke han for deg...han ser kunn seg selv og hva alle andre gjør dårlig mor ham..han vil ha deg til å tro noe annet,men han er en kald person! en mer eller mindre følelsesløs skapning som later til å elske deg så hardt! for når de er "snille" da er de værdens snilleste! man kan ikke tro hvor mye oppmerksomhet og "trygghet" de gir..men legg merke till...etter hver slik anledning skal de ha ros for det.."ser du hva jeg gjør for deg? husker du da Jeg gjorde det for deg? du VET hvor mye jeg gjør for deg?" typ ting...mens hva du gjør er aldrig tilstrekkelig...

Kjære deg kom deg bort! 15 år tok det meg...ikke kast bort livet ditt,reis,opplev,nyt,og elsk! Gjør dumme ting får så å le av de senere,kos deg med venner,lev drømmen din..det kan fort være for sent eller for vansklig..ønsker deg masse lykke til! Du er ikke alene!

[Gjest silje]

ps.en psykopat kan aldrig bli frisk...de kan aldrig medesineres eller få utnytte av spykolog hjelp...det er uheldbredielig..tenkte bare at jeg skulle nevne det siden vi jenter ofte tror vi kan hlebrede eller hjelpe menn som er litt"badboys" dette er mer en litt "badboy" tendenser...

[Gjest Tsunade]

Faren min var slik. Han holdt virkelig på å drepe mamma og oss barna.

Vi kunne blitt en av de historiene vi så altfor ofte hører om, men mamma var tøff - hun klarte å få oss vekk fra ham, vi flyttet langt bort, fikk nye identiteter.

Jeg er henne evig takknemlig for at hun gjorde dette!

Vår far er heldigvis død forlengst, det var en sann lettelse å få vite.

Han ligger i en umerket grav som ingen noensinne vil besøke.

Som fortjent!