Er lei av barna til venninner!

[MissMas]

MissMas, du sier det som ørten andre har sagt allerede. Ser ikke ut som det går inn.

Ja, kanskje en ikke skal bruke mer energi på det

[Gjest Tsunade]

Ja, kanskje en ikke skal bruke mer energi på det

Jeg gir meg nå jeg, ihvertfall.

[Gjest TS]

Ja, det stemmer det for jeg har spurt og spurt og spurt, men det er alltid det ene eller andre, og mange ganger er det ikke det de sier, det er måten de sier det på.

typisk samtale på tlf:

Meg: "hey, hva skjer a? Du skal vi ta en bytur neste helg/måned eller? Sjekke livet ute!?"

Hun: "...ehem, nææææh, kan vi ikke heller ta en middag tv kveld der a?"

Meg: "aah kom igjen a (passende lett morsom tone med en type på slutten), så kan vi ta en kule på byen!"

Hun: "mmmnei, jeg vil heller være ta en rolig kveld jeg altså.."

Meg: *ikke et sjokkert sukk* "ja ok.."

Hun: "men du kan jo dra ut du da??"

Meg: "alene liksom?"

Hun: "ja??"

Meg: "nei det vil jeg ihvertfall ikke, det er jo veldig kjedelig da synes du ikke? Skal jeg sitte der alene og drikke drink og glane da eller?"

Hun: "ja, det er jo ikke no farlig det vel?"

Meg: " altså.. det tør jeg ikke og det vil jeg ikke"

Hun: "neivel!"

Meg: "jahhh...da får bare ta det som det kommer da "

Hun: "mhm, jeg må legge på nå for typen skal ha middag når han komemr hjem vettu"

Meg: "ja ok den er god, snakkes da"

Hun: "ja snakkes!"

.....<biip biip biiip biip>

:slår:

[Gjest Emo Fisk]

TS; jeg har prøvd å forstå, og jeg har gitt deg godt svar tidligere i tråden. Grunnen til at jeg har gjort dette er at jeg ser en problemstilling hvor du er såret, noe som trenger å adresseres skikkelig, men nå begynner jeg faktisk å bli litt oppgitt av deg. Du har fått mange tips, blant annet at du må snakke med vennene om dette på en skikkelig måte, og dersom dette ikke går så kan man finne seg "festevenner". Altså ikke skifte ut venneflokken, men bruke internett etc til å utvide denne med folk som har samme interessene som deg.

MEN: måten du fortsetter å slenge drit om vennene dine på, at du HATER valgene de har gjort etc etc er å gå alt for langt. De er ikke deg. De har lov til å leve sine liv på nøyaktig den måten det passer de. Ja, de burde gjør plass til deg, men det prøvde de jo faktisk å gjøre. Du må bruker ord, og skikkelig ord, ikke all den dritten du kommer med her, for å forklare situasjen. Dersom du bruker noen ting som i det hele tatt minner om alle de tingene du får deg til å skrive her komme de faktisk aldri til å ville ha noe mer med deg å gjøre. Så langt går du faktisk. Hadde en av vennene dine komt over denne tråden, og gjenkjent deg, så hadde de blitt så forbanna at de ikke engang hadde pratet med deg mer. Det er nemlig så over grensen å fortelle en mor at "Du hater valget hennes, du hater snørrungene hennes, du blir fornærmet over å bli innvitert i dåp etc."

Skal situasjonen fikses så må du ta deg selv i nakken, formulerer problemene dine skikkelig, og ta det opp skikkelig. Når du skriver og skriver flere og flere stygge innlegg har nå, så aser du deg selv sånn opp at du ikke kommer til å kunne snakke om dette på en okei måte med de det gjelder. Du kan ikke sitte hjemme å forvente at vennene dine skal fikse dette, for de har faktisk ingen anelse om at det er noe galt.

[Gjest AnonymBruker]

Dette viser jo at alt det handler om er at de ikke blir med på byen. Så om man ikke liker byen, om man ikke drikker alkohol, om man foretrekker å legge seg tidlig etc. så er man altså en dårlig venn.

TS har spurt mange ganger om de kan være med ja, men har TS egentlig skat til disse vennene at hun er ensom og at hun gjrene vil ha selskap i det som opptar henne også? Har TS sakt ordentlig at det er sårt for henne å være alene hver kveld, rhun skulle ønske noen av dem kunne støtte henne i det som opptar henne, når hun støtter dem i det som opptar dem?

Det som blir vanskelig her er at TS krevver at vennene skal være med på byen, ikke det at de ikke gidder å være med henne i det hele tatt. Hun klager over at vennene hennes har blitt kjedelige, hun klager ikke over at de ikke bryr seg om henne som er ensom. Det går igjen hele tiden at det er at de er kjedelige som er problemet og at problemet er at de foretrekker roligere aktiviteter enn det hun gjør. Om man er så forskjellige så må man bare godta at da har man vokst fra hverandre. De stiller jo opp for henne, men måten de gjør det på er ikke god nok for TS. Dersom man ikke føler at sine behov blir dekt av vennene sine er det best å trekke seg unna og anneerkjenne at man har vokst fra hverandre.

Dersom kritieriet for at jeg er en god venn er at jeg er med på byen en gang i måneden og at jeg fullhjertet deltar til kl 3 og drikker alkohol så må jeg inrømme at det er et vennskap som ikke jeg hører hjemme i. For meg ligger vennskap i noe langt annet enn dette... dersom det ikke er godt nok for mine venner må de godta at vi er for forskjellige.

[AnneBonny]

Har bare lest første side så jeg er ikke med på alt som er blitt sagt her.

Har funnet noen koselige småbarnsforeldre som venner. Har også en venninne med sosial angst. De er ikke de første jeg spør når jeg vil ut en helg.. men koselig om jeg skal gå en tur, parken, cafe og lignende. Men har nok mistet noen venner... en som nettopp ble mamma faktisk. Vi mistet ikke hverandre fordi hun ble mamma, men fordi hun var inn og ut av landet, kranglet med typen hver eneste gang hun var her og jeg følte at jeg alltid måtte være ekteskapsrådgiver. Ringte meg bare når hun hadde kranglet med typen

Men til poenget. Vennskap går begge veier. Ingen er ansvarlige for å underholde den andre, men som venninne skal man være der. Om man aldri vil være med på noe gøy, kan man like gjerne ha det så godt spør du meg. Jeg orker ikke å sitte inne og se på film/tv hver kveld, er glad jeg ikke har sånne venninner som aldri orker å finne på sprell.

Endret 6. juni 2010 av Aubrey

[Piper]

Nei, men du kan vurdere å bli med dersom HUN spør DEG. Har du ikke råd så har du ikke råd, og det har tydeligvis ikke Tina heller.

Mener du virkelig at en person skal måtte kjøpe en billett til en konsert som de ikke vil like, bare for å vise vennen at en stiller opp? har folk så god økonomi, at man faktisk kan bruke over 600 kr på noe man ikke liker bare for å glede vennene sin? Jeg har ikke så god råd, at jeg bare kan bruke 600 kr på noe for å glede min venninne. Og heldigvis forstår hun det, så vi finner på noe sammen som vi begge liker.

Jeg hadde nå virkelig begynt å lure, om min venninne, som vet jeg ikke liker enkelte artister, hadde forventet at jeg skulle bli med bare for å vise henne at jeg er en god venn. Nei vet du hva, det får faktisk være måte på hva man skal gjøre for sine venner, men å bruke så mye penger på noe jeg ikke liker, er vilt i mine øyner. Og jeg snakker akkurat med en venninne av meg, som mener akkurat det samme. Hun lurte på hvilke mennesker som mener noe slikt.

Man sitter gjerne og sjekker hvilke konserter man kunne tenkt seg å gå på, så velger man ut de man virkelig ønsker og de man ahr økonomi til. Mener du da at man for eksempel skal velge vekk en konsert man kunne tenkt seg, bare for å være med på en man selv ikke liker?

Ja, jeg er egoistisk, som ønsker å bruke pengene mine på ting ejg får noe ut av. Merkelig, men sant. Og merkelig at mine venner er lik det, for hun venninnen min sa at hun ahdde ikek blitt med på en konsert hun ikke ville gå på, bare fordi jeg ville ha henne med. Så vi er egoistiske begge to. Og får helelr leve med det.

[Gjest AnonymBruker]

Mener du virkelig at en person skal måtte kjøpe en billett til en konsert som de ikke vil like, bare for å vise vennen at en stiller opp? har folk så god økonomi, at man faktisk kan bruke over 600 kr på noe man ikke liker bare for å glede vennene sin? Jeg har ikke så god råd, at jeg bare kan bruke 600 kr på noe for å glede min venninne. Og heldigvis forstår hun det, så vi finner på noe sammen som vi begge liker.

Jeg hadde nå virkelig begynt å lure, om min venninne, som vet jeg ikke liker enkelte artister, hadde forventet at jeg skulle bli med bare for å vise henne at jeg er en god venn. Nei vet du hva, det får faktisk være måte på hva man skal gjøre for sine venner, men å bruke så mye penger på noe jeg ikke liker, er vilt i mine øyner. Og jeg snakker akkurat med en venninne av meg, som mener akkurat det samme. Hun lurte på hvilke mennesker som mener noe slikt.

Man sitter gjerne og sjekker hvilke konserter man kunne tenkt seg å gå på, så velger man ut de man virkelig ønsker og de man ahr økonomi til. Mener du da at man for eksempel skal velge vekk en konsert man kunne tenkt seg, bare for å være med på en man selv ikke liker?

Ja, jeg er egoistisk, som ønsker å bruke pengene mine på ting ejg får noe ut av. Merkelig, men sant. Og merkelig at mine venner er lik det, for hun venninnen min sa at hun ahdde ikek blitt med på en konsert hun ikke ville gå på, bare fordi jeg ville ha henne med. Så vi er egoistiske begge to. Og får helelr leve med det.

Nå trenger jo ikke en bytur koste like mye som en konsert da... Poenget er at man av og til stiller opp for venner dersom man vet at det er noe de virkelig har lyst til og vet at de ikke har noen andre å gjøre det med.

[Gjest TS]

Nei jeg har bestemt meg for å droppe dem, og til dere som blir oppgitt over meg så husk at dette er innternett, dere vet jo ikke alt og om alle hintene og at jeg har sagt flere ganger rett ut at "det er så innmari kjedelig hjemme, jeg liker å gå ut og treffe nye folk og jeg tør ikke alene" og de bare ser på meg og sier "ja, det er ikke så greit bestandig..." Det ville tatt meg tusen dager for å forklare alt i minste detalj her på forumet, det er soleklart at de ikke VIL gjøre noe for meg.

Det er da ikke bare for ingenting at jeg nå har komemt til det punktet å være venneløs til forhåpentligvis noen andre dukker opp. Jeg spør aldeles ikke om begge hendene deres, ikke en hånd, ikke 5 fingre, jeg spør om en liten baby-lillefinger i ny og ne, og de er ikke villige til å gi meg noe.

Det er vel ikke noe annet jeg egentlig ville med denne tråden å få vite om flere som var i min situasjon, for på forumer og ihvertfall et kvinnebasert forum og om man da snakker nedsettende om å være venn med barnefamilie mødre, da kommer mamma-løvene ut her og gneldrer som masete bikkjer.

Og det er ikke akkurat sjokkerende at man får "du må skaffe deg nye venner" "slutt å syt du kan ikke bestemme over andre" og gamle utdaterte obvious tips "du er bare sååå egoistisk assa!"

Jeg vet nøyaktig hvordan de har behandlet meg og hvor god venn jeg har vært og at jeg har stillt opp som en god venn fordi jeg ville være en god venn. Ikke fordi jeg tenkte "jeg skal få tilbake denne tjenesten, jeg skal kreve og kreve og KREVE!!" MEN for faen NOE(!!!) burde man da i det minste få igjen, eller hva??? GI OG TA! De har INGENTING å tilby meg lenger. De vil ille gi meg det lille jeg ber om, da er de ikke lenger venner av meg.

Jeg slipper min venninne av her og nå og jeg fortsetter turen alene nå uten henne og hun andre, de har vist meg finger'n indirekte at jeg bare er overflødig nå og at de har det så bra at de ikke trenger meg mer annet enn å bruke meg som til å prate, bære babyutstyr på dagsutflukter og gi henne råd og tips om hvordan å takle forskjellige problemer. Altså de bruker meg for deres egen vinning nøyaktig når det passer dem.

Jeg gir bånn gass fremover og jeg viser finger'n tilbake i speilet. Dette er mitt liv også og jeg trodde de ikke ville gi fullstendig faen i meg og slippe meg alene ut for å møte verden alene uten venner når de fikk det de ønsket, men det gjorde de og det har de gjort nå i flere år.

Om/når de kommer og banker på døren min og vil ha venninnen deres, så er ikke jeg tilgjengelig for dem noe mer nå. Det skal faktisk bli deilig å slippe å føle meg frustrert hver gang de sier nei, og slippe og føle meg som tjeneren deres.

Frihet og ensomhet er i vente, men det er bedre enn deres vennskap/fangenskap. Og siden fler her synes jeg er en så forferdelig venn og person, så gagner jo dette mine venner også at jeg går.

Ps. De som fortsatt tror at dette handler om å tvinge venner til å blir med på byen og feste til morgengry og tvinge dem til å drikke, dere har ikke skjønt det. Ja, jeg liker byen for der slapper jeg mer av og det gjør alle andre også, og man kommer bedre i prat med andre, mulighet for å treffe fler, get it?? Men det er prinsippet.

Jeg har hatt utrolig lyst til å dra steder, men jeg har ikke fått dratt fordi de sier nei hele tiden og jeg er tilbøyelig, jeg kan dra når som helst så jeg krever ikke at de skal dra når jeg vil de skal dra. Men nei, alltid avvisning. Jeg har vært så desperat etter å få dratt steder at jeg til og med har tilbudt meg mange ganger å betale for det for dem også, selvom de tjener dobbelt så mye som meg. Men nei.

JEG SIER OPP!

[AnneBonny]

Hvis du får en vennekrets med samme interesser, går kanskje sinnet ditt mer til ro etterhvert. Du kan jo ha de som venner, men ikke som dine aller nærmeste.

Synes å huske at det fantes noe som het TREFF her inne et sted, men finner det ikke lenger :klø:

[AnneBonny]

Mener du virkelig at en person skal måtte kjøpe en billett til en konsert som de ikke vil like, bare for å vise vennen at en stiller opp? har folk så god økonomi, at man faktisk kan bruke over 600 kr på noe man ikke liker bare for å glede vennene sin?

Hadde absolutt ikke kommet på tale - og det tror jeg gjelder begge veier hos meg

[Gjest Gjestgjest]

At hver venninne dekker alle ens behov er noe man kan forvente i siste del av tenåra før gutter og selvstendige liv kommer inn i bildet.

Jenter gjør seg veldig avhengige av hverandre. Alle de som har hatt en eller flere bestevenninner fra alderen 14-17 år vet dette. De ringte/tekster/chattet med venninnen hele tiden. Om alt. De analyserte gutter, de hørte på musikk, de drømte om fremtiden, de fortalte hverandre detaljer fra sine egne drømmer. De stelte håret på hverandre og sminket hverandre, overnattet hos hverandre. Med unntak av kyss og sex, så er de aller fleste tenårings-bestevenninner en ren øvelse i familieliv, samhold og relasjoner.

Klart det gjør vondt å bli glemt. Det er en form av kjærlighetssorg. Men, de fleste utvider horsisonten naturlig når de blir eldre. Et skolebytte til VGS gir andre venner, en sommerjobb gir noen, å flytte for høyskole/folkehøyskole eller universitet kan gi helt nye omgangskretser. Det skjer. De fleste holder kontakten med gamle venner også, men i varierende intensitet.

Blant meg, mine søstre, kusiner og noen jobbkollegaer jeg kjenner godt, så virker det å være vanlig å ha 4-5 nære venninner for jenter. Dette er venninner som er så nære at de hadde stått først på lista etter mamma på å få vite om du vant i lotto eller er gravid, eller som du forteller om pinlige problemer til og rådfører deg med.

Men ingen får alle behov dekket av hver venninne.

Eksempel - dette er mine 4 nære venninner.

Mari: Jeg har 1 singelvenninne som er råtass på hjemmekvelder. Hun er drivende dyktig på å bake, elsker scary movies og er natterangler og vi kan være oppe halve natta og le sammen og sovne sammen på sofaen.

Kine: 1 samboer-venninne av meg er helgevenninnen min. Forlater sin sambo for å reise halve landet rundt og møte meg. Vi har en tendens til å shoppe mye sammen for vi elsker sko begge to. Vennskapet har vart siden vi var 7 år.

Cecilie: Samboer med en metaller, metaller selv. Hun jobber mye nattevakter og kommer opprinnelig ikke fra Norge. Vi drar på konserter sammen og på Infernofestivalen sammen. Hun hater shopping fordi hun aldri har god råd, pluss at hun har litt merkelig form på beina så hun sliter med å finne noe pent som sitter.

Wenche: Den eneste som er eldre enn meg. Og den eneste som er mor. Og gift. Det var hun jeg sist var på fest med, hun tok meg med på alle homsebarer Oslo hadde å by på sammen med en skjeiv venn av oss fordi vi skulle finne han mannebein. Vi var i seng klokken 6 den natta.

Navn endret selvsagt.

For å sette det på spissen. Kine bor på andre siden av landet. Vi sees når jeg er hos min familie 1-2 ganger i året (om hun er hjemme da) og da er det familieting som gjelder. Vi sees kanskje 1 gang i året som bare venninner. Kanskje jeg har lyst til å shoppe sko oftere? Er Cecilie som har behov for str 43 i sko og aldri finner noe i vanlige butikker noen som burde bli med meg? Nei, jeg spør ikke engang. Enten drar jeg alene eller så spør jeg noen av de andre som kanskje ikke har noe i mot det.

Men å finne på å bli sur om de stadig sier nei? Neinei, får finne meg en annen shoppekompis da. Resultatet for meg var at jeg begynte å nettshoppe mye sko mens jeg satt på FB chat sammen med Kine og linket hverandre bilder.

Alle mine venner har kommet inn i mott liv på ulike tidspunkt og når jeg har hatt ulike behov. Derfor dekker de også ulike behov hos meg. Jeg har en venninne som alltid striper og klipper håret mitt. Hun har ikke utdannelse, er snakk om å stusse tupper og bruke hjemme-striping. Ingen av mine andre venner vil, de er for redde for å rote det til, selv om jeg sier det kan farges om - dersom det skjer - så vil de ikke. Jeg er ikke sint av den grunn?

Dersom jeg får dilla på å sykle og ikke vil sykle alene, så er det ikke mine venners jobb å bli med meg på konkuranseritt og birkebeinern. Det er min jobb å finne meg noen som kan dekke mitt sosiale behov der.

Og ja, jeg vet hva TS svarer nå.

"De likte byen, de liker det ennå, de er bare late og de er så skuffende og de tar meg for gitt."

Nei, du tar dem for gitt om du forventer de skal gjøre ting de nå nedprioriterer og ikke liker. Og byen er et skrekkelig sted å finne mannfolk på.

Du har fått utallige spesifikke råd. Men ingenting er godt nok. Jeg tror fortsatt du er et troll. Det finnes nemlig ikke noe så snevert voksent menneske som ikke klarer å se andres side av saken og ikke klarer å ha sympati for andres meninger. Med unntak av om du befinner deg på autisme-skalaen, som kan tenkes ettersom du har et noe snevert behov og interessefelt.

Men om troll, så et underholdende et som sådan. Denne tråden er morsom.

[Gjest AnonymBruker]

TS: Om du skal til Oslo en dag er du i hvertfall velkommen til å komme på vorspiel hos meg med påfølgende bytur (Når som helst)

[Gjest TS]

TS: Om du skal til Oslo en dag er du i hvertfall velkommen til å komme på vorspiel hos meg med påfølgende bytur (Når som helst)

Takk for det! Du gir meg håp at det fortsatt finnes folk der ute som har plass til folk i livet sitt som vil ha det moro og gøy, og som ikke er dedikert til et liv med kun Teletubbies og barnetv!

Thank you

[Gjest AnonymBruker]

Takk for det! Du gir meg håp at det fortsatt finnes folk der ute som har plass til folk i livet sitt som vil ha det moro og gøy, og som ikke er dedikert til et liv med kun Teletubbies og barnetv!

Thank you

Ja, du er absolutt ikke alene om å være glad i bylivet. Selv om jeg skjønner at det sikkert føles sånn med de venninne du har og ikke minst mange av svarene her inne. Jeg kjenner til og med folk på godt over 40 som har festet jevnlig fra før de fikk barn og gjennom hele barnets oppvekst. (Uten at barna har tatt skade av det). Folk som får barn unge har ofte lett for å forandre livet totalt, mens de som får barn når de er litt eldre er flinkere til å ta vare på det de hadde før de fikk barn.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for det! Du gir meg håp at det fortsatt finnes folk der ute som har plass til folk i livet sitt som vil ha det moro og gøy, og som ikke er dedikert til et liv med kun Teletubbies og barnetv!

Thank you

du glemte drømmehagen

[Gjest Bianca26]

Jeg vet det høres slemt og uomtenksomt ut, men jeg er bare så lei av at venninner får barn og roer seg og skal ha med den ungen overalt og aldri kan feste eller noe. Vi er like gamle og vi beveger oss tydelig i forskjellig tempo. Jeg mener at 20 årene er da vi er unge og friske og kan sprelle fra oss. Dra på turer, feste, ha det gøy og alt det der, men disse venninnene mine får faen meg unger i hytt og pine og de er så forbanna kjedelige blitt at jeg flyr på veggen.

Joda, barn er bare såååå fantastisk og jada man skal respektere andres valg og tempo her i livet og jada en ekte venninne hadde støttet og respektert deres valg og jada jada jada la meg spille fiolin til disse flotte vennskaps-reglene.

Jeg er bare skuffet over at de velger å etablere familie nå i våre 20 år, og må bli verdens kjedeligste venner.

Nå er det liksom bare "fest" med boller og brus og bleie og smokk - prat og ha drittkjedelige hjemmekvelder og når de først blir med ut på byen en gang i året så skal de hjem tidlig.

Jeg er med dem og er en god venninne og er med i deres mor, far og unge lek, men det jeg er forbanna på er at de faen ikke støtter de venninner som fortsatt er single og vil ut og treffe folk. Da syns jeg de kan stille opp. Nei, snakker ikke om hver helg men hallo.. NOE syns jeg de kan støtte single venninner.

For å si det slik, jeg ser det sånn at jeg var der når de fant noen på byen osv og ingen vil da vel dra på byen alene (med unntak), men når de har fått szitt, ja da driter dem i de som fortsatt er single. Det er jeg drittforbanna over.

Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.

Oi oi oi, nå her jeg vel åpnet porten til helvete, men sånn er det bare og det at man skal støtte hverandre, det går BEGGE veier, ikke bare til den som har fått seg type og unge!

Ps. For å komem noen i forkjøpet, så JA jeg er en VELDIG god venninne og jeg stiller opp og hjelper dem og er der for dem, problemet er bare at de faen ikke er der for meg.

Vet om mødre som er oftere ute på byen enn bare en gang i året. Er mulig å få noen til å passe på ungen slik at man kan finne på noe gøy iallefall i ny og ne. Det er jeg enig i. Såklart barnet skal komme først, men livet skal ikke være nødt til å være helt over fordet.. Jeg er enig i at de skulle blitt med deg ut av og til iallefall. Tror det er bra for småbarnsforeldre å ha litt avlastning slik at de får mulighet til å gjøre eller snakke om andre ting enn bare bleier og smokk osv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har sympati for ts, og vet at det er flere i samme situasjoner. Jeg synes egentlig også at det beste for henne ville være å få nye venner som har felles interesser med henne. Selvsagt skal hun ha lov til å forvente å få noen av hennes behov dekket i et vennskaps forhold (vennskap er-i likhet med alle andre mellommenneskelige forhold "gi og ta"). Dessverre er det slik at vi bor i et samfunn som er utrolig fiksert på formering (se bare på alle nedlatende svarene i denne tråden der folk sa"når du får barn selv vil du le av dette")Dessverre er det også slik at folk uten barn blir sett ned på og rett og slett behandlet som b-mennesker (er selv barnefri og får selv stadig svært frekke kommentarer som ofte går over streken-det er ikke uten grunn at jeg foretrekker å omringe meg med barnløse folk).

[Gjest Bianca26]

Jeg har sympati for ts, og vet at det er flere i samme situasjoner. Jeg synes egentlig også at det beste for henne ville være å få nye venner som har felles interesser med henne. Selvsagt skal hun ha lov til å forvente å få noen av hennes behov dekket i et vennskaps forhold (vennskap er-i likhet med alle andre mellommenneskelige forhold "gi og ta"). Dessverre er det slik at vi bor i et samfunn som er utrolig fiksert på formering (se bare på alle nedlatende svarene i denne tråden der folk sa"når du får barn selv vil du le av dette")Dessverre er det også slik at folk uten barn blir sett ned på og rett og slett behandlet som b-mennesker (er selv barnefri og får selv stadig svært frekke kommentarer som ofte går over streken-det er ikke uten grunn at jeg foretrekker å omringe meg med barnløse folk).

Mammamafian eier ikke skam av og til. Mange av de tror de kan si hva de vil til single og barnløse. Bare av nysgjerrighet.. Hvilke kommentarer?

Endret 6. juni 2010 av Bianca26

[Gjest TS]

du glemte drømmehagen

haha ja, drømmehagen også, hvordan kunne jeg glemme den

Ja jeg blir bare helt matt av den åpenlyse tankegangen der folk mener at de som får barn er de som er mest modne mens de som vil ut og lage litt liv, er den som har vikeplikt hele tida og er den som må dukke unna og er de som må bygge om hele nettverket sitt og alene må ut og finne nye venner.

Det som er ironisk er at jeg trenger mine venner for å finne nye venner, har jeg følt da. For jeg er ikke den som går ut i verden helt alene og huker tak i folk for å "tvinge" meg på eller henge meg på som en innpåsliten desperat person. Det er så innmari mye bedre og tryggere med venner ved siden av.

En gang, da min venninne dro tidlig fra byen, så ble jeg igjen bare for å sjekke hvordan det var, og det var forferdelig.. Jeg gikk bare frem og tilbake og hadde ingen å prate med for alle er jo opptatt med sitt ikke sant. Jeg fikk til slutt litt sånn småpanikk for at jeg var redd for at folk skulle legge merke til at jeg var der alene. Det var ikke noe jeg hadde lyst å prøve igjen.

Dette vet mine venner veldiog godt at jeg ikke har den type personlighet som f.eks en selger hadde hatt og som tør å¨gå rett på folk liksom. Men allikevel så later de som at de ikke skjønner at jeg sliter med ensomheten liksom.. Bare så de skal unngå å bli konfrontert med at de faktisk ikke er der for meg.