Er lei av barna til venninner!

[MissMas]

Litt morsomt at det er så mange her som føler seg truffet av innlegget til TS! Vel jeg skjønner ts jævlig godt. Jeg har flere unge venner som har fått barn og de er blitt drit kjedelige. De vil bare sitte inne helg etter helg etter helg. De vil ALDRI ut. Bare sitte hjemme å se på tv. For et liv. Så det har ingen ting med at de ikke kan eller har tid. Nei det handler mere om at de bare vil sitte hjemme. Jeg Synes hvert fall det er kjedleig å bare sitte hjemme hver lørdag å glo på tv. Vi er jo unge. Sitte hjemme å glo kan man gjøre senere i livet. Jeg har hvert fall ingen interresse av det nå. Jeg fester ikke hver helg men jeg er ute på byen ofte og på sammenkomster. Å finner på ting med venner. Åssen folk som er i 20årene klarer å bare sitte hjemme hele tiden skjønner jeg ikke. Men vi er jo forskjellige så.

Hehe, ja. Men da kan du jo tenke deg at om 13-15 år, så kan de vennene dine som har fått barn dra ut på byen eller noe. For da er barna store!

Mens da er det kanskje andre venner av deg som sitter hjemme med de nyfødte barna sine.

Jeg synes det er bra at folk i 20årene for unger jeg, for da har man mye mer energi til overs! Det er krevende å ha små barn.

Det er mange som får unger når de er oppi 40årene i dag. Det virker slitsomt synes jeg. Da er man jo gammal!

[Kristin]

Tråden er ryddet iht KGs regler.]Regler

Kristin, mod

[Gjest AnonymBruker]

Hehe, ja. Men da kan du jo tenke deg at om 13-15 år, så kan de vennene dine som har fått barn dra ut på byen eller noe. For da er barna store!

Mens da er det kanskje andre venner av deg som sitter hjemme med de nyfødte barna sine.

Jeg synes det er bra at folk i 20årene for unger jeg, for da har man mye mer energi til overs! Det er krevende å ha små barn.

Det er mange som får unger når de er oppi 40årene i dag. Det virker slitsomt synes jeg. Da er man jo gammal!

Jaja men jeg synes det er bedre å leve livet når man er ung Feste og nyte livet. Barn kan man få senere i livet. Når man er klar til å slå seg til ro. Noe jeg ikke er. Jeg vil være fri og ha det mest mulig gøy nå som jeg er ung. Jeg har ikke noe hastverk enda

[Gjest TS]

Hehe, ja. Men da kan du jo tenke deg at om 13-15 år, så kan de vennene dine som har fått barn dra ut på byen eller noe. For da er barna store!

Mens da er det kanskje andre venner av deg som sitter hjemme med de nyfødte barna sine.

Jeg synes det er bra at folk i 20årene for unger jeg, for da har man mye mer energi til overs! Det er krevende å ha små barn.

Det er mange som får unger når de er oppi 40årene i dag. Det virker slitsomt synes jeg. Da er man jo gammal!

ja det er er sikkert kjempegøy å dra på byen når man er 40! ... Da er sikkert kjempestas... Og da er jo ungene fjortiser så det blir ikke akkurat mindre ansvar man får. Noe så dumt at folk her prøver å bruke det som en payback komemntar at "bare vent 10-15 år, for da er det dere som sitter med unger og venninene deres kan feste"..

hallo.. newsflash: MAN BLIR ELDRE OG ELDRE.

Konklusjon: Vi som er i 20 åra og barnefrie, vi er frie til å gjøre hva fader vi vil og feste i vår unge dager. Og når vi blir eldre, DA har vi både MYE MER visdom, stabilt liv og lærdom og ansvar og tilby barna, pluss at vi har fått sprelt fra oss.

De som er unge med barn, de går glipp av mange morsomme opplevelser man kan ha som fri og frank, for let's face it, det er ikke akkurat som at barnekafeer og venninnebesøk er å "leve livet" heller.. Mens når de blir 40 og vil ut og feste, da er de halvgamle damer som ikke vekker mye oppmerksomhet.

Vi alle vet jo hvor gøy det er å pynte seg og ha på seg partyklær og snu hoder vel? Det funker ikke helt slik når vi er 40 liksom..

Så det er faktisk nå når vi er unge at det er mer passende uten barn og fra et objektivt perspektiv så vet jeg at andre hadde vært enig med meg.

[Gjest Tsunade]

ja det er er sikkert kjempegøy å dra på byen når man er 40! ... Da er sikkert kjempestas... Og da er jo ungene fjortiser så det blir ikke akkurat mindre ansvar man får. Noe så dumt at folk her prøver å bruke det som en payback komemntar at "bare vent 10-15 år, for da er det dere som sitter med unger og venninene deres kan feste"..

hallo.. newsflash: MAN BLIR ELDRE OG ELDRE.

Konklusjon: Vi som er i 20 åra og barnefrie, vi er frie til å gjøre hva fader vi vil og feste i vår unge dager. Og når vi blir eldre, DA har vi både MYE MER visdom, stabilt liv og lærdom og ansvar og tilby barna, pluss at vi har fått sprelt fra oss.

De som er unge med barn, de går glipp av mange morsomme opplevelser man kan ha som fri og frank, for let's face it, det er ikke akkurat som at barnekafeer og venninnebesøk er å "leve livet" heller.. Mens når de blir 40 og vil ut og feste, da er de halvgamle damer som ikke vekker mye oppmerksomhet.

Vi alle vet jo hvor gøy det er å pynte seg og ha på seg partyklær og snu hoder vel? Det funker ikke helt slik når vi er 40 liksom..

Så det er faktisk nå når vi er unge at det er mer passende uten barn og fra et objektivt perspektiv så vet jeg at andre hadde vært enig med meg.

Hvordan funker det når man er 40 da?

[Piper]

ja det er er sikkert kjempegøy å dra på byen når man er 40! ... Da er sikkert kjempestas... Og da er jo ungene fjortiser så det blir ikke akkurat mindre ansvar man får. Noe så dumt at folk her prøver å bruke det som en payback komemntar at "bare vent 10-15 år, for da er det dere som sitter med unger og venninene deres kan feste"..

hallo.. newsflash: MAN BLIR ELDRE OG ELDRE.

Konklusjon: Vi som er i 20 åra og barnefrie, vi er frie til å gjøre hva fader vi vil og feste i vår unge dager. Og når vi blir eldre, DA har vi både MYE MER visdom, stabilt liv og lærdom og ansvar og tilby barna, pluss at vi har fått sprelt fra oss.

De som er unge med barn, de går glipp av mange morsomme opplevelser man kan ha som fri og frank, for let's face it, det er ikke akkurat som at barnekafeer og venninnebesøk er å "leve livet" heller.. Mens når de blir 40 og vil ut og feste, da er de halvgamle damer som ikke vekker mye oppmerksomhet.

Vi alle vet jo hvor gøy det er å pynte seg og ha på seg partyklær og snu hoder vel? Det funker ikke helt slik når vi er 40 liksom..

Så det er faktisk nå når vi er unge at det er mer passende uten barn og fra et objektivt perspektiv så vet jeg at andre hadde vært enig med meg.

Og alle mennesker er forskjellige, der noen bare ahr interesse av å være fri og frank og leve livet, mens andre velger å starte familie og kose seg med den.

Er det virkelig mulig å se slik på 40 åringer? Er du mellom 13-15, for da vil ejg forstå hvorfor du tenker slik du gjør. Er du eldre enn det, er jeg veldig skremt over at du ikke har kommet deg over fjortistankene. Og du skal derfor være glad du ikke har barn, for du behøver å lære mye mer før du blir moden nok til det. Så for enkelte mennesker lønner det seg virkelig å vente, for man er rett og slett ikek moden nok til å ta ansvar for andre enn seg selv.

Ellers vil jeg si at du kanskje bør sjekke litt rund på nett, tv ol, for tro det eller ei, den som ble kåret til men verdens mest sexy kvinne er 40 og jeg tror at mange menn uansett alder, ville valgt vekk både deg og andre fjortiser, om hun gikk forbi på gaten. merkelig, siden hun er 40 år, og er i følge din definisjon en halvgammel dame

[Gjest Gjestgjest]

Litt morsomt at det er så mange her som føler seg truffet av innlegget til TS! Vel jeg skjønner ts jævlig godt. Jeg har flere unge venner som har fått barn og de er blitt drit kjedelige. De vil bare sitte inne helg etter helg etter helg. De vil ALDRI ut. Bare sitte hjemme å se på tv. For et liv. Så det har ingen ting med at de ikke kan eller har tid. Nei det handler mere om at de bare vil sitte hjemme. Jeg Synes hvert fall det er kjedleig å bare sitte hjemme hver lørdag å glo på tv. Vi er jo unge. Sitte hjemme å glo kan man gjøre senere i livet. Jeg har hvert fall ingen interresse av det nå. Jeg fester ikke hver helg men jeg er ute på byen ofte og på sammenkomster. Å finner på ting med venner. Åssen folk som er i 20årene klarer å bare sitte hjemme hele tiden skjønner jeg ikke. Men vi er jo forskjellige så.

Mange unge foreldre har ikke god råd. Jeg har ikke barn, men hverken jeg eller sambo er spesielt kjempevelutdannet, og vi har valgt å kjøpe bolig. Vi har ikke råd til å gå ut så ofte. Hadde vi hatt barn så hadde vi hatt råd til det ennå mindre. Og man kan ikke tenke "hallo, mor kan da reise ut med venninnene sine hvertfall annenhver mnd"... for far må jo få lov også?

Og mange andre har budsjetter som ikke tillatter 600-1000kr "kasta" bort på alkohol og taxi på én kveld. Det er ikke alle småbarnsforeldre som sitter hjemme og glor på TV fordi det er det mest morsomme som finnes, men det mest lettvinte og billige som finnes.

[Gjest AnonymBruker]

Mange unge foreldre har ikke god råd. Jeg har ikke barn, men hverken jeg eller sambo er spesielt kjempevelutdannet, og vi har valgt å kjøpe bolig. Vi har ikke råd til å gå ut så ofte. Hadde vi hatt barn så hadde vi hatt råd til det ennå mindre. Og man kan ikke tenke "hallo, mor kan da reise ut med venninnene sine hvertfall annenhver mnd"... for far må jo få lov også?

Og mange andre har budsjetter som ikke tillatter 600-1000kr "kasta" bort på alkohol og taxi på én kveld. Det er ikke alle småbarnsforeldre som sitter hjemme og glor på TV fordi det er det mest morsomme som finnes, men det mest lettvinte og billige som finnes.

Hvis man har dårlig råd, og så vidt klarer å betale husleien, så burde man kanskje ikke få seg unge? Jeg mente ikke å bare gå på byen heller da. Finnes andre sosiale ting man kan gjøre med venner å.

[Gjest Gjestgjest]

Jeg vet det er mye annet man kan gjøres gratis, men skal man ut så trenger man barnevakt. (Og energi til overs). Jeg jobber ganske mye og elsker jobben min, har kjempeflotte kollegaer og er sosial hele dagene på jobb. Da er det godt å krølle seg sammen inntil sambo med et glass vin eller saft eller hva pokker og bare titte på en serie eller film sammen.

Og jeg er midt i tjueåra. Kanskje jeg er skikkelig rar.

*stuegris*

Men "truffet". Jeg føler meg ikke "åh nei og nei, hun sier så mange slemme ting om meg at jeg blir irritert" truffet. Men "Trekke-på-skuldrene" og fastslå at jeg er i målgruppen som TS ikke liker her.

...men jeg liker livet mitt sånn, så jeg er ikke irritert. Tråden her er særdeles underholdende når man ligger småsyk i senga med laptopen. :D

[Gjest Gjestgjest]

Hvis man har dårlig råd, og så vidt klarer å betale husleien, så burde man kanskje ikke få seg unge? Jeg mente ikke å bare gå på byen heller da. Finnes andre sosiale ting man kan gjøre med venner å.

Jeg mener ikke sånn dårlig råd.

Jeg og min sambo har ca. 12000 kroner igjen etter at alle faste utgifter og regninger er betalt hver mnd. Vi sparer 6000 av disse hver mnd til bryllup neste år.. for vi er fornuftige nok til å ikke basere oss på foreldre eller lån til den ting. Vi har heller ikke unger. Det gir oss 6000 igjen hver mnd til bensin, mat og annen shopping. Så vi lever litt trangt, men det er vårt VALG. Da ønsker ikke jeg å reise på fest en gang i mnd (og at min samboer gjør det samme) slik at jeg ikke får den kjolen jeg vil ha?

Andre kan ha dårlig råd på samme måte. De hadde hatt råd om de hadde prioritert for det.. men kanskje noen foreldre prioriterer å sette av de 2300 kronene som er til overs hver mnd på en konto til ferieturer? Ny bil? Julegaver når det nærmer seg den tid?

Å snu dette argumentet til at unge foreldre (eller unge etablerte og barnløse som jeg) "ikke har råd til husleia" engang blir for dumt. Jeg og sambo eier to biler uten billån og har bolig verdt 2,5 mill men lån på kun halvparten. Få par i midten av tjueåra kan si det samme. Og vi liker å leve fornuftig fremfor å være fyllesyke. Ingen av oss liker alkohol noe spesielt med unntak av en god rødvin iblant, eller den musikken de ofte spiller på utesteder. Vi er grillparty/hjemmekveld mennesker.

Jeg må flire litt av hvor trangsynte enkelte er.

Når jeg engang blir mor, selv om jeg får bedre råd kommer jeg ikke til å ta meg råd til en hobby eller aktivitet som koster meg flere tusen kroner i mnd fordi jeg da kommer til å ønske det beste for mine barn. Kontoer til dem, klær og leker, opplevelser. Eller påbygg til hus og hjem osv. Det er hjemme blant mine fire vegger jeg liker meg best, så da legger jeg igjen pengene der.

[Gjest Micka]

Hvorfor ender så å si alle tråder her inne med temaet 'dårlig råd'?

[Gjest Gjestgjest]

Jeg håper da inderlig den ikke ender ennå.

Men ser ikke noe poeng i å lekse opp alle punktene som er nevnt. Har ikke lagt merke til at noen har nevnt at for TS sine venninner (hun snakker jo om at noen var veldig unge og ufornuftige når de fikk barn) trolig ikke har råd til å stille opp så ofte som hun ønsker og at den brusen de sipper til i stedet for å helle på med fire koselige drinker kanskje er det de ser seg råd til.

[Piper]

Hvis man har dårlig råd, og så vidt klarer å betale husleien, så burde man kanskje ikke få seg unge? Jeg mente ikke å bare gå på byen heller da. Finnes andre sosiale ting man kan gjøre med venner å.

Det er ikke alle som prioriterer å bruke penger på barnevakt, tur på byen, kafe, eller spise ute heller. man velger kanskje da å bruke pengene på familieting, der barna kan være med.

Ut i fra tråden om pris på barnevakt, ville jeg tenkt meg både en og to ganger om før jeg spurte noen om å være barnevakt i dag, for det er mye penger man må ut med bare for å betale barnevakten. og det er ikke alle som har familie som kans tille opp.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er over 25 og kommer nok ikke til å få unger før jeg er nermere 30. Da legger jeg ikke skjul på at jeg kommer til å sette familien først, og at venner og det å være med single på byen fordi de ikke ønsker å gå alene vil havne ganske langt bak i rekka. Alder er ikke særlig relevant, barn forandrer en slik er det bare.

Får man seg familie er det rett at man setter denne først, man skal tidlig opp om morgenen med barna, man skal være opplagt nok til å gi dem mat, smile og kose med dem om dagen og rydde opp etter dem når de har lagt seg. Dette kommer i første rekke. Jeg har også venner som har fått seg barn, og godtar at de bruker tiden hjemme og ikke blir med ut lenger og at de foretrekker at vi møtes hjemme hos dem. De bruker sin energi på familien, og det syntes jeg er flott selv om jeg selvsagt savner venninna mi og det å ha henne nær meg hele tia slik som før.

Jeg skjønner at det er kipt å miste venner og havne i bakerste rekke. Jeg skjønner at det er vanskelig å se at de ikke har levd livet sitt til det potensialet du ser at de har i seg. Likevel må man respektere at noen går videre i livet og tar valg som forandrer alt. Om de flytta vekk, starta en vanskelig utdannelse som gjorde at de måtte bruke mesteparten av tiden med bøkene, om de fikk en ny jobb i et anna land... resultatet ville være det dsamme som i dag, du ville mista dem fordi de måtte prioritere annerledes. Du er ikke enig i valget de har tatt nå, og for deg hadde det kanskje vært lettere å akseptere at de flytta, fikk en jobb i et annet landt etc. enn at grunnen til at du mista dem var at de fikk unger. Men for dem er det valget de har tatt like viktig som alle disse erfaringene er for deg. Livet er desverre slik at man utvikler seg forskjellig, man har forskjellige prioriteringer og ønsker forskjellige ting i livet. Da vokser man fra hverandre om man ikke lenger ønsker det samme. Dette er en del av livet, så enkelt er det.

Det er kipt, det er sårt, det er vondt, det er irriterende men likevel er det livet. Jeg kommer til å ta mine valg og ha fokus på det som er viktig for meg, nemlig ganske snart en familie. Da er jeg så egoistisk at jeg kommer til å sette barnet først. Skal jeg gjøre dette må jeg forandre meg mye, og legge om prioriteringer. Jeg tror da det blit vanskel gå beholde interessen for det gamle som interesserer meg i dag, fori jeg kommer til å bli en ganske annen, på samme måte som jeg ville når jeg flytta vekk eller la om livet på andre radikale måter.

[Gjest TS]

Her grasper man etter strå for å ha argumener gitt. ja det kan være tusenvis av grunner til at man sier nei, MEN det er altså ikke tusenvis av grunner denne gangen så slutt å kjase om det bare for å prøve å ha motargumenter.

Mine venninner har guitter som tjener godt og det gjør dem selv og penger har aldri vært et problem. De kjøper seg stasjonsvogner og barneting og fine husting og blablabla, men å ta seg to hundre kroner for å bli med sin single ut hvert halvår, nei DET går altså ikke an.

"uff det er så vanskelig assa, jeg vet ikek om jeg vil gjøre noe som helst for venninna mi altså. Jeg mener.. jeg har jo ALT, jeg trenger jo ikke henne lissom! Nei, jeg sier til henne at det ikke passer å dra ut på byen med henne jeg, også bruker jeg en lame unnskyldning for å slippe for det må hun bare akseptere"

For noen venninner... jeg reiser meg ikke opp og klapper for å si det slik.

[vingle]

Og jeg er midt i tjueåra. Kanskje jeg er skikkelig rar.

Det er hjemme blant mine fire vegger jeg liker meg best, så da legger jeg igjen pengene der.

To innlegg jeg signerer Men vi er forskjellige...

TS, jeg forstår frustrasjonen din i den grad det dreier seg om at du gir og gir uten å få nok tilbake. Det er alltid kjipt når man føler at andre snylter. Men er du ikke litt vel spesifikk i dine forventninger om hva du skal få igjen? Øye for øye, tann for tann? Fordi du var med venninna di når hun traff sin utkårede, så MÅ hun være med når du skal treffe din? Hun kan ikke gjøre NOE annet enn akkurat dette for å balansere forholdet deres føler du...?

Jeg tenker at hvis du forventer respekt for din måte å tilbringe 20-årene dine på, må du også respektere at andre har andre prioriteringer, syn og verdier!

Hvis du vil feste, så gjør det med noen andre som også vil det. Jeg forsto det som at du mente det ble for dyrt å melde deg på en aktivitet e.l. for å treffe andre potensielle venner/kjæreste, men det er jo, som noen har kommet inn på nå, ikke akkurat gratis å dra ut på byen en tur da. Det handler om å prioritere.

Hvis dette er et så stort irritasjonsmoment for deg, skjønner jeg ikke helt uviljen din til å gjøre noe med situasjonen!

Når jeg har følt at jeg har sklidd vekk fra eller følt meg dårlig behandlet av mine venner opp igjennom har jeg brukt mindre tid på dem, og mer tid på andre som vil meg vel. Iblant har det tatt tid før jeg har funnet noen andre, jeg har følt meg ensom og håpløs - men jeg har alltid funnet noen som er mer der jeg er, etter hvert. Det er verdt det.

Så i stedet for å surkle rundt det faktum at din venninne ikke er den du trenger at hun skal være - finn deg en som kan! Som flere andre har sagt, selv om du har vært der for henne betyr ikke det at hun er ansvarlig for din lykke. Ja, det er bittert, men livet er faktisk ikke rettferdig...

[Gjest Gjest]

Jeg vet det er mye annet man kan gjøres gratis, men skal man ut så trenger man barnevakt. (Og energi til overs). Jeg jobber ganske mye og elsker jobben min, har kjempeflotte kollegaer og er sosial hele dagene på jobb. Da er det godt å krølle seg sammen inntil sambo med et glass vin eller saft eller hva pokker og bare titte på en serie eller film sammen.

Og jeg er midt i tjueåra. Kanskje jeg er skikkelig rar.

*stuegris*

Men "truffet". Jeg føler meg ikke "åh nei og nei, hun sier så mange slemme ting om meg at jeg blir irritert" truffet. Men "Trekke-på-skuldrene" og fastslå at jeg er i målgruppen som TS ikke liker her.

...men jeg liker livet mitt sånn, så jeg er ikke irritert. Tråden her er særdeles underholdende når man ligger småsyk i senga med laptopen. :D

Og eg forstår kva du meiner. Men slik eg tolkar det denne tråden handlar om, er det ikkje at alle på død og liv må synest det å gå på byn er toppen av lukke, og at ein er rar om det ikkje er det. Hovudinnhaldet slik eg forstår det, er kva ein skal kunne vente av eit venskap. At du synes det er fint å krølle deg saman inntil sambuar er flott. Men du har kanskje ei single veninne som og jobbar mykje, har flotte kollegaer og er sosial heile dagane på jobb. Eg er ei slik veninne. Eg har hobbyar utanom jobb, og eit stort sosialt nettverk. Mange kveldar er eg oppteken med hobbyar, eller jobb. Andre kveldar i veka synest eg det er greit å komme heim etter jobb, lage middag åleine, ete middag åleine, gjere litt husarbeid åleine, krølle meg i sofaen åleine, og legge meg åleine. Men at det likevel kan kjennast einsamt av og til, særleg fordi eg er i ein alder då mange har etablert seg med sambuar og barn, kan eg ikkje nekte for. Eg besøker med glede veninner, snakkar med sambuarane deira og leikar med barna. Men av og til har eg lyst til å gå på byn, kanskje aller mest for å bli kjend med nye menneske, og dels på jakt etter denne mannen som aldri ser ut til å dukke opp. Og ja, eg møter menneske på andre områder og, men byen er ein arena der eg kan møte nye mennesker, og det er ein grunn til å gå på byen for meg, i tillegg til at eg synest det er kjekt å gå ut med veninner, danse, og ta nokre øl. Eg jobbar ofte 50 timar i veka, eg har ein jobb med mykje ansvar, og dette handlar ikkje om å vere uansvarleg eller umoden, men slik eg ser det om å ta ansvar for eige liv med å ha det kjekt og oppsøke situasjonar der eg kan møte nye mennesker.

Så til hovudinnhaldet. Eg set pris på at venane mine av og til blir med meg, sjølv om dei kanskje som du, like gjerne hadde krølla seg inntil sambuaren sin den kvelden. Fordi eg ikkje har ein sambuar, og eg ynskjer å gå ut, og dei ser at dette er eit ynskje eg har. Eg er glad for at eg har fleire single i vennekretsen min. For eg ser dessverre at mange som er etablerte med sambuar og eventuelt barn, ofte kan gløyme kor mange einsame kveldar det kan bli når ein er single, og ikkje ser kor vanskeleg det kan vere å kjenne at ein heile tida må ta initiativ sosialt for ikkje å bli sittande åleine. Eg forstår at det er behageleg å sitte i sofaen med sambuaren, og eg forstår at ein blir sliten dagen etterpå om ein er ute til 02, og må opp klokka 07 neste morgon med barn. Slik eg ser det er det likevel noko ein gjer av og til, om venskap betyr noko for ein. Difor forstår eg at TS er skuffa over dei såkalla venane sine.

[Gjest TS]

Og eg forstår kva du meiner. Men slik eg tolkar det denne tråden handlar om, er det ikkje at alle på død og liv må synest det å gå på byn er toppen av lukke, og at ein er rar om det ikkje er det. Hovudinnhaldet slik eg forstår det, er kva ein skal kunne vente av eit venskap. At du synes det er fint å krølle deg saman inntil sambuar er flott. Men du har kanskje ei single veninne som og jobbar mykje, har flotte kollegaer og er sosial heile dagane på jobb. Eg er ei slik veninne. Eg har hobbyar utanom jobb, og eit stort sosialt nettverk. Mange kveldar er eg oppteken med hobbyar, eller jobb. Andre kveldar i veka synest eg det er greit å komme heim etter jobb, lage middag åleine, ete middag åleine, gjere litt husarbeid åleine, krølle meg i sofaen åleine, og legge meg åleine. Men at det likevel kan kjennast einsamt av og til, særleg fordi eg er i ein alder då mange har etablert seg med sambuar og barn, kan eg ikkje nekte for. Eg besøker med glede veninner, snakkar med sambuarane deira og leikar med barna. Men av og til har eg lyst til å gå på byn, kanskje aller mest for å bli kjend med nye menneske, og dels på jakt etter denne mannen som aldri ser ut til å dukke opp. Og ja, eg møter menneske på andre områder og, men byen er ein arena der eg kan møte nye mennesker, og det er ein grunn til å gå på byen for meg, i tillegg til at eg synest det er kjekt å gå ut med veninner, danse, og ta nokre øl. Eg jobbar ofte 50 timar i veka, eg har ein jobb med mykje ansvar, og dette handlar ikkje om å vere uansvarleg eller umoden, men slik eg ser det om å ta ansvar for eige liv med å ha det kjekt og oppsøke situasjonar der eg kan møte nye mennesker.

Så til hovudinnhaldet. Eg set pris på at venane mine av og til blir med meg, sjølv om dei kanskje som du, like gjerne hadde krølla seg inntil sambuaren sin den kvelden. Fordi eg ikkje har ein sambuar, og eg ynskjer å gå ut, og dei ser at dette er eit ynskje eg har. Eg er glad for at eg har fleire single i vennekretsen min. For eg ser dessverre at mange som er etablerte med sambuar og eventuelt barn, ofte kan gløyme kor mange einsame kveldar det kan bli når ein er single, og ikkje ser kor vanskeleg det kan vere å kjenne at ein heile tida må ta initiativ sosialt for ikkje å bli sittande åleine. Eg forstår at det er behageleg å sitte i sofaen med sambuaren, og eg forstår at ein blir sliten dagen etterpå om ein er ute til 02, og må opp klokka 07 neste morgon med barn. Slik eg ser det er det likevel noko ein gjer av og til, om venskap betyr noko for ein. Difor forstår eg at TS er skuffa over dei såkalla venane sine.

TAKK!! Du nailer spikern RETT på hodet!

Leser dere andre dette innlegget så har dere nøyaktig hva jeg mener, så slutt å blås det opp eller vri det om til at det plutselig er jævlig egoistisk og altfor trangsynt og respektløst, for det er faktisk kun fair og noe en ekte venn faktisk gidder å gjøre.

Ærlig talt, jeg blir bare irritert over disse uffete responsene noen av dere komemr med for det er ikke det tråden handler om i det hele tatt!

*utblåsing og lei av å bli misforstått!*

Merkelig at denne personen her forstår meg UTMERKET og et par andre her, mens resten av dere så er jeg et monster.. hmmmm, very very strange.. not. Det er fordi dere ønsker å misforstå.

[Kristin]

Tråden er ryddet iht KGs regler.]Regler

Kristin, mod

[Piper]

TAKK!! Du nailer spikern RETT på hodet!

Leser dere andre dette innlegget så har dere nøyaktig hva jeg mener, så slutt å blås det opp eller vri det om til at det plutselig er jævlig egoistisk og altfor trangsynt og respektløst, for det er faktisk kun fair og noe en ekte venn faktisk gidder å gjøre.

Ærlig talt, jeg blir bare irritert over disse uffete responsene noen av dere komemr med for det er ikke det tråden handler om i det hele tatt!

*utblåsing og lei av å bli misforstått!*

Merkelig at denne personen her forstår meg UTMERKET og et par andre her, mens resten av dere så er jeg et monster.. hmmmm, very very strange.. not. Det er fordi dere ønsker å misforstå.

Og hadde du klart og ordlagt deg slik hun gjorde, ville du kanskje fått en helt annen respons. Du er frekk, arrogant, bruker utrolig mange banneord, og virker rett og slett som en god drittsekk ut i fra måten du svarer på.

Jeg vil tro at det innlegget du referer til nå, ville fått en helt annen repons ennd et du har fått. Man får litt mer forståelse for en som er litt ydmyk, i stedet for en som buldrer frem. Kanskje det er noe du kan ta med deg videre, der du lærer deg å uttrykke deg på en litt høfligere måte.