Er lei av barna til venninner!

[bergans]

Jeg kan forstå noe av poenget til TS (selv om jeg ikke ser poenget med å banne i eininga).

Da jeg fikk kjæreste, nå min samboer, så var jeg veldig påpasselig med å ikke legge ut om hvor utrolig denne fyren var, og alt de vi hadde gjort/skal finne på/snakke om/liker. Dette nettopp fordi de fleste av vennene mine var da single, og selv om de bryr seg om min velferd, og jeg om deres, så er det lite givende og uninteressant i lengden å legge ut om ting som ikke er aktuelle for den andre part. Jeg blir også negativt innstilt hvis mine venners antenner kun har følere for det som opptar dem, uten at man møtes på et minste felles multiplus av interesser/aktiviteter/smataleemner. Det blir litt som om jeg alltid skal prate om hest og få min evenner med opp i stallen (hvis dette hadde vært det store for meg), når de andre driver med boksing og bonsaitrær.

Det har kanskje litt med at en god del foreldre ikke alltid ser at deres avkom kun er spesielle for dem og evt besteforeldre/annen nær familie. Deres avkom er ikke spesielle i den forstand for alle andre. Kattene våre er spesielle for oss, men de betyr ikke en tøddel for venninna mi. Hun forstår selvsagt at de betyr masse for meg, og stiller opp når jeg trenger det, men det betyr også at jeg tar en viss interesse i og støtter henne når hun hesten hennes er syk (selv om jeg ikke har hest) eller når en kompis fortviler over at harddisken gjør et eller annet når et eller annet skal formateres.

Men denne greia med å måtte fly på byen har jeg aldri skjønt. Fulle folk som bare husker halve kvelden, drikker bort lønna, gjør idiotiske ting, lukter fælt om morgenen og tar på seg en annen personlighet for noen timer.....jeg ser bare ikke sjarmen, men sikkert jeg som er gammeldags og rar Hva med å melde deg inn i DNY, begynn å klatre, bli med i en sykkelklubb/matklubb/vinklubb etc

[nouveau]

Hva med å melde deg inn i DNY, begynn å klatre, bli med i en sykkelklubb/matklubb/vinklubb etc

Tror TS nevnte tidligere at dette ikke er et alternativ...

Uansett.. Det du, TS, må innse er følgende: En kan ikke forvente forandring i et annet menneske, uten at forandringen skjer i deg.

Skjønner du?

DU må forandre din framgangsmåte i forhold til dine venner, og uttrykke tydelig hva du ønsker. Du kan ikke sitte å vente på at de skal komme til deg, dra deg med ut på byen, og være dine "wing men" i jakten på en kjæreste, beklager, nå som de har barn er nok det fjernt fra deres tanker og prioriteringer.

[Piper]

Om ti ville hester ikke kan dra deg ut på byen om du har barnevakt (om du har barn), og ikke har andre presserende planer, dersom din single veninne gjennom ti år ikke har noen andre å gå ut med en kveld, og en mann hun er veldig interessert i, kanskje den første på to år, skal på et utested. Da synest jeg du er en dårlig venn, og jeg er glad jeg ikke har venner som deg.

Da er jeg en dårlig venn, for jeg blir ikke emd bare fordi min venninne må ha en med seg for å "møte" en hun liker. Er det det hun ønsker mitt selskap til, kan jeg fint klare meg uten. jeg er for gammel til å drive med slikt, for det er slik man holder på i tenårene. Vet man at man kan møte den mannen man er interessert i på byen, da er man voksen nok til å klare å dra seg ut alene også. Hun vil jo ikke være alene, om hun prøver å snakke med han.

Eller mener du at jeg skal bli med henne ut, for at hun skal prøve å bli kjent med denne mannen. og blir hun kjent med han,s tår jeg uten selskap en hel kveld på et sted jeg i utgangspunket ikke ville være med på? Da bruker jeg heller min frikveld til noe helt annet, og heldigivs har jeg ikke slike venninner, som krever slike ting av meg. Men som fint klarer å gå ut, om de vet at "drømmemannen" skal være på stedet.

Så da kan du kalle meg en dårlig venn, men jeg velger nå å legge noe helt annen bak det jeg kaller vennskap.

[Blowers daughter]

Blir helt matt av å lese denne tråden. Jeg kan på en måte forstå TS sin frustrajon over at hun er i den situasjonen hun er i, men mener samtidig at hun har helt urealistiske forventninger til venninnene sine. Men det kan være jeg har misforstått, derfor kunne vært fint om hun kunne presisert en del ting som jeg undrer på:

Du ønsker at venninnene dine skal være med deg på byen, og det virker som akkurat det er ganske viktig for deg. Du sier at 1 gang i året er for lite, og nevner "i ny og ne". Kan du være litt mer konkret? Snakker vi hvert halvår, mnd eller uke her?

Du nevnte også at det ikke bare var snakk om byturer du gjerne ville på, men kansje sydenturer eller andre turer også. Kan du konkretisere hva du mener her og komme med flere eksempler? Synes du ikke det er å forlange litt mye at de skal sette av ferietiden sin til deg når de har barn?

Jeg synes det er vanskelig å skjønne hva du egentlig savner, annet enn en kjæreste. Lurer også på om du i det hele tatt har snakket med venninnene dine om dette? Har de skjønt hvor ensom du er, og at du føler at du "ofrer" deg for dem når du treffer dem kun på deres arena? Jeg synes du må være ærlig med de, sånn at de har mulighet til å skjønne at de på en måte setter seg i gjeld når de spør deg om ting du overhodet ikke har lyst til uten at de vet det. Da kan det faktisk hende at du ikke er den eneste som vil revurdere vennskapet deres.

Jeg synes også du bør jobbe litt med deg selv slik at du ikke ble så avhengig av andre for å bli kjent med nye mennesker. Jeg vet at det ikke er enkelt, men kan ikke se så mange andre muligheter for deg heller. Du har kansje innsett at om du skal være evhengig av "venninnene" dine her, så kan du ende opp som evig singel, iom at de sjelden ønsker å fra ut. Det at du var der da de traff sine, er vel mer et resultat av at dere hadde felles interesser da(feste?), enn at du var så sinnsykt god venninne. De skylder ikke deg å være med deg til du treffer din.

[silje2nd]

"""Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.""""

Jeg skal fortelle deg noe, hvertfall siden jeg er 29år og har hatt barn i 10 av dem.

jeg har sjelden LYST til å gå ut. Og skulle jeg få det så orker jeg ikke være ute så lenge, fordi jeg VET at jeg ikke ville få sove ut.

hvis jeg vet at jeg har en fridag fra barn så vil jeg heller bruke den på alle de tusen ting jeg burde fått ordnet, eller hatt deilig tid for meg selv, eller kvalitetstid med venner. må skuffe deg å si at det jeg anser som kvalitetstid med venner er det du kaller "drittkjedelige hjemmekvelder". det er å ha kvalitetstid men samtidig slappe av; glimrende kombinasjon spør du meg.

sorry mac, men kvinnelige hormoner gjør at man blir opptatt av sine barn og vil bygge rede til seg og familien.

dette kommer nok til deg også skal du se.

jeg var nitten da jeg fikk min datter og mine venner sa : sett fra deg den ungen og bli med på fest.. da fikk jeg litt vondt i villikken. dumpa dem innen et år var gått og fikk nye venner med samme interesser.. det burde nok du gjøre også.

[Gjest AnonymBruker]

"""Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.""""

Jeg skal fortelle deg noe, hvertfall siden jeg er 29år og har hatt barn i 10 av dem.

jeg har sjelden LYST til å gå ut. Og skulle jeg få det så orker jeg ikke være ute så lenge, fordi jeg VET at jeg ikke ville få sove ut.

hvis jeg vet at jeg har en fridag fra barn så vil jeg heller bruke den på alle de tusen ting jeg burde fått ordnet, eller hatt deilig tid for meg selv, eller kvalitetstid med venner. må skuffe deg å si at det jeg anser som kvalitetstid med venner er det du kaller "drittkjedelige hjemmekvelder". det er å ha kvalitetstid men samtidig slappe av; glimrende kombinasjon spør du meg.

sorry mac, men kvinnelige hormoner gjør at man blir opptatt av sine barn og vil bygge rede til seg og familien.

dette kommer nok til deg også skal du se.

jeg var nitten da jeg fikk min datter og mine venner sa : sett fra deg den ungen og bli med på fest.. da fikk jeg litt vondt i villikken. dumpa dem innen et år var gått og fikk nye venner med samme interesser.. det burde nok du gjøre også.

Du høres ut som du har ganske liten respekt for vennene du hadde. For normale mennesker er ikke venner noe du bare kaster fra deg med en gang de ikke er som deg. Men sånn er det med mennesker som bare tenker på seg selv

[Piper]

Jeg drar med venninnenn min fordi jeg ikke lider smerte av det, det er ikek forferdelig for meg . Det er heller ikke forferdelig at hun blir med meg på byen for å treffe andre nye folk, samme stedet der hun snubla rundt for noen år siden og synes det var gøy.

Hun dør ikke av det skjønner du. Jeg blir mektig grinete av dette anti-by greiene dere kjører her fordi dere selv ikke liker byen, det er ikke snakk om folk som ikke liker byen. De synes byen er toppers, men de GIDDER ikke fordi de ikke trenger å være der.

Hvor mange single mannfolk og andre er det som banker opå døra deres når dere sitter og spiser kjeks og drikekr brus med venninner?? Møter dere mange nye folk der hjemme eller??

Nei selvsagt ikke, man må UT! Single venner trenger å komme seg UT for å treffe andre for å også få sjansen til å møte potensielle kjærester. Dårlig gjort at man svikter.

Drittlei vennskapene mine.

Så det du vil ha, er en venninne som kan være med deg på byen, for at du selv skal klare å finne deg en mann? Må man finne en aprtner på byen, eller er det mulig å finne den rette andre steder?

Kan dere lage i stand en venners venners fest, der alle kan samles, uten at man må gå på byen? Og på en slik fest, kan man bli kjent med nye mennesker, som kanskje kan ha samme interesser som en selv har. Og selv om man likte noe for noen år siden, er det ikke dermed sagt at man fortsatt gjør det flere år senere.

Og du bør kanskje se litt om dine venner egentlig er vennene dine, om de aldri vil gjøre noe sammen med deg, foruten når det gjelder å være med når barna er med. Vi vokser av og til fra hverandre, og det er sånn realiteten er. Om dere har brukt byen bare for å finne en kjæreste, så vil jo ikke dine venner ha det behovet i dag, siden de er etablerte.

Og hvor ofte vil du at de skal være med deg på "mannejakt"?

[silje2nd]

det er en ting jeg ikke helt skjønner:

hvis dine venner ikke trives på byen, men kun hadde blitt med for å stille opp for deg: hvor gøy er det å gå ut med noen som egentlig ikke har lyst til å være der?

-dessuten er ikke de beste mannfolkene å finne på byen. byen er kjedelig, full av mennesker som ikke ser verdien av annet enn å drikke seg fulle.

-sjekk mannfolk på nettet.

-og finn en med spennende interesser. det finnes en hel uoppdaget verden der ute og du vil henge på byen??

jeg har da venninder som har dratt jordarundt, hoppet i fallskjerm og gjort virkelig spennende saker.verden er full av ting du går glipp av.

når det kommer til sydenturer så hadde jeg ikke prioritert å bruke penger på en tur uten barna.man har jo ikke flust med ferier og penger liksom. da må det prioriteres.

[Piper]

Nei, da har du lest feil gitt. Min venninne med barn får jeg dratt med ut på fest ca. en gang i året, og da skal hun dra hjem klokka ett hvis ikke før. Og sipper på en brus og er ikke noe effort for å hygge seg i det hele tatt.

Og det møter ikke mine behov, når hun ikke engang gidder å antrenge seg engang.

Hva er egentlig dine behov? Og jeg hadde fint sagt takk og farvel til en venninne, om hun krevde at jeg skulle drikke noe annet enn brus. Man tvinger ikke noen til å drikke alkohol, selv om den venninnen kanskje har tatt flere drinker før. Nå har hun kanskje andre prioriteter, der alkohol står langt nede på listen, og det skal respekteres.

Endret 4. juni 2010 av Piper

[undrerseg]

Jeg må si at jeg forstår Ts og veldig mange andre her inne også..

Ingen av mine veninner har fått seg barn enda, men de har kjæreste, og når jeg tenker meg om har de fleste flyttet sammen også.

Det eneste de prioterer er kjæresten. Virker som de gjør aaalt for at han skal ha det bra, og legger planer i hytt og pine for fremtiden deres.

Så da når jeg prøver å kontakte dem, for å høre om vi ikke skal ta oss en bytur sammen, eller gå å trene osv, blir bare svaret "nei jeg har lovet å være med "xxxx" idag..

Hallooo i luken! Og de BOR sammen! er de ikke med hverandre vær eneste dag da?

For snart et halvt år siden fikk jeg meg kjæreste, men jeg vil si vi har et ganske så "sunt" forhold sammenlignet med de andre i vennegjengen. Vi tenker ikke kun på "oss selv", men prioterer det å være sammen med andre også, venner, familie og ikke minste litt alenetid for oss selv.. Og ja, vårt forhold er supert!

Er jo så utrolig kjipt, å alltid få et nei av disse jentene som skal liksom være gode "veninner" Det sårer jo det..

Og må si meg enig også at det er ikke bare "å finne seg nye"

Dette er jo jenter som jeg har kjent hele livet, og uansett hvor kjip denne situasjonen er så er jo jeg glad i dem!

[Miss moneypenny]

Hei Ts. Jeg har ikke lest alle svarene du har fått men.

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig å finne nye venner, og jeg skjønner at du syns venninner med barn er kjedelige. Samtidig forstår jeg at man ikke orker å dra ut på byen når helga kommer, når man har barn er helga på en måte også arbeidsdager, og ikke alle pappaer er flinke til å bidra med alt som skal gjøres. Men har du prøvd å snakke med venninnene dine om hva du føler? Si rett ut at du føler deg tilsidesatt? Hvis du ikke har sagt det er det ikke sikkert at de har tenkt i de baner i det hele tatt. Kanskje de tror at du har andre venner å være med i helgene?

[Gjest AnonymBruker]

Da hadde jeg sakt ganske klart om hva jeg mente om det Sliter med det motsatte jeg. Er den eneste som har kjæreste i vennegjenngen.

Har sagt hva jeg mener tidligere, men føler vel i grunn ikke at jeg får noe særlig forståelse for det. Jeg har begynnt å lete etter nye venner på andre arenaer, men jeg må jo innrømme at jeg føler at det er sårt at jeg på en måte "straffes" for at jeg er singel. Det er ikke en god følelse når man får høre at de har "parkveld" eller skal på "partur" med Kielferga en helg. Det er liksom et lite stikk til meg om at "bare skaff deg en kjæreste så er du med igjen"...

Jeg forventer ikke at de skal fly på byen med meg hele tiden eller sånne ting, bare at de inkluderer meg når det er grillfest hjemme hos noen eller at jeg i det minste får tilbud om å være med på Kielturen...

Det dreier seg forresten om "gamle" venner jeg har hatt i over 10 år, en vennegjeng som ble formet på videregående og gjennom studietiden og som har holdt sammen siden. Hele gjengen var f.eks. på seks måneders backpacking i Asia for noen år siden og vi har mange faste tradisjoner som St.Hans feiring og venners-venner julebord...

[Shade]

Har sagt hva jeg mener tidligere, men føler vel i grunn ikke at jeg får noe særlig forståelse for det. Jeg har begynnt å lete etter nye venner på andre arenaer, men jeg må jo innrømme at jeg føler at det er sårt at jeg på en måte "straffes" for at jeg er singel. Det er ikke en god følelse når man får høre at de har "parkveld" eller skal på "partur" med Kielferga en helg. Det er liksom et lite stikk til meg om at "bare skaff deg en kjæreste så er du med igjen"...

Jeg forventer ikke at de skal fly på byen med meg hele tiden eller sånne ting, bare at de inkluderer meg når det er grillfest hjemme hos noen eller at jeg i det minste får tilbud om å være med på Kielturen...

Det dreier seg forresten om "gamle" venner jeg har hatt i over 10 år, en vennegjeng som ble formet på videregående og gjennom studietiden og som har holdt sammen siden. Hele gjengen var f.eks. på seks måneders backpacking i Asia for noen år siden og vi har mange faste tradisjoner som St.Hans feiring og venners-venner julebord...

Uff, jeg føler med deg Å utelukke noen på denne måten er virkelig dårlig gjort! Jeg skjønner ikke helt hvordan sånne folk tenker jeg, "Nå inviterer vi hele gjengen bortsett fra Lise for hun har jo ikke kjæreste"... Sånt gjør ikke ordentlige venner Har du prøvd å snakke med de?

[Gjest Gjest]

har skrevet her tidligere som gjest (enig med ts). Bestekompisen min er eneste single i sin gjeng. De har hengt sammen siden barndommen, od delt mye sammen. Nå har de andre guttene funnet damen i sitt liv, og det har vært huskjøp, babyboom og hele pakken. De møtes ofte utenom kompisen min, parkvelder, grillings, reiser og så videre. Jeg er også singel, men har ingen fast "gjeng", så jeg opplever det ikke helt på samme måte. Men vi har snakket en del om det. Det å være singel hadde ikke vært så ille, hadde det ikke vært for "utestengingen" single opplever. Vi har jo tross alt ikke gjort annet enn å kanskje ikke vært så heldig å funnet den rette. Derfor blir vi stengt ute av det sosiale livet. Det er kanskje dårlige venner ja, men erfaringen viser at dette er mer normalen hos en del andre jeg også har snakket med. Har selv vært på middag hos par som eneste single, og begge parene klumpet seg sammen i sofaen, mens jeg satt alene i midten. Hva er det med de sosiale antennene hos folk?

Nå virker det som om tråden sporer litt av. Men for meg synes jeg dette er mye av det ts sliter med. Hun har stått ved de andre hele veien, men står nå alene, mens de andre seiler avgårde. Syns det er en uting at så snart man har kjæreste, er alt annet man likte før plutselig uviktig. Mange her snakker om nye interesser og prioriteringer, men vi jenter har en lei tendens til å utslette oss selv for den vi er glad i. Nei, jeg snakker ikke av statistiske fakta, men ta nå en titt på en hvilken som helst venninnegjeng.

Disse hjemmemammaene med barn hadde kanskje hatt godt av et jentevors, sminke, kjoler og en kos kveld på byen med litt drikke, dans og uskyldig flørting. For dette var noe de elsket å gjøre før, og det er viktig å ikke glemme hvem man er, og evne å ha det gøy selv om man får barn. Og vil man beholde venninnene sine, så tar man vare på dem. Det krever innsats fra begge to.

Hadde jeg vært i den situasjonen, hadde jeg såklart blitt med venninnen ut en gang imellom.

Det betyr jo ikke automatisk at de bortprioriterer mann og barn. Om mannen legger ned barna og tar litt ansvar neste dag, kan mor fiiiiiint dra ut litt. Det har hun bare godt av.

Ts, jeg skjønner deg veldig godt. Skjønt, jeg har aldri møtt noen av mine kjærester på byen. Men du virker som en mer livlig type enn dine venner. Kanskje ville de kun på byen for å finne en mann, og nå som de har er det tydeligvis ikke så viktig lenger. Tror rett og slett du har to valg:

1. Ta det opp med dem på en saklig måte. Fortell hvordan du føler, og se åssen det går. Du risikerer å miste dem, fordi de muligens ikke vil forstå.

2. Gå inn for å finne nye venner. Ja, been there done that, mye enklere sagt enn gjort. Men jeg fant faktisk min nåværende kjæreste via den ene fritidsaktiviteten jeg meldte meg på for å finne noen nye venner. Det ble litt ekstra festing ut av det også. Og ikke kostet det så mye. En del frivillig arbeid er gratis, og er du på de rette plassene med de rette folkene, kan det hende du blir positivt overrasket.

Skjønner deg SÅÅÅÅ godt, har selv vært der! Og jeg reagerte som deg. JEg har kjøpt gaver, stilt opp som fotograf, vært med på trilling, bursdag osv. Har knapt fått en takk, eller sett dem siden. Og vi var bestevenner en gang, og jentene var de som ble fulleste, rotet med flest menn... De elsket byen. Så jeg tenkte at de får seile sin egen sjø. JEg vil ikke være avhengig av sånne for å leve livet som jeg ønsker! Men det har vært mange ensomme stunder og jeg har begynt å lure på om jeg er skikkelig dårlig uinteressant person som ingen vil henge med mer. Kun bra nok når de andre var ensomme liksom. Men har det MYE bedre i dag:)

[Gjest TS]

Det ser ut til at visse folk her velger å bli til sure sokker og kalle meg egoistisk, en de enten misforstår MED VILJE, eller så gjør dem det fordi de føler seg truffet og sitter med barn og mann selv og vil komme med klørna for å kjemope for "sine".

Noe som er helt latterlig, for det handler ikke om at det er jeg (vi single) som er egoistiske, men at venner driter fullstendig i venner når de blir gravide og blåser i venner når de ikke trenger dem lenger.

Skaffe seg nye? Det forslaget vitner om man ikke har forstått poenget. La oss si at det fantes et nettsted der man kunne kjøpt seg gode nye venner og vips så hadde man et nettverk igjen, blir det de familie-venninnene gjør mere riktig av den grunn??

Nei, om man virkelig går inn for å være realistisk her så er det slettes ikke rikitg av venninner og ditche single venner bare fordi de single vennene ikke rekker å følge de andre vennene sitt tempo.

Jeg vil vente med å få barn til jeg er klar og eldre og klokere, og for å være helt helt heeelt ærlig, så ser jeg tydelig at mine venner som fikk barn da de var 22-24 år, de er absolutt ikke voksne nok til å tilby det beste for et barn. Og jeg ser på dem og lærer hva jeg selv vil.

De sitter og krangler og skriker til hverandre foran ungene og faren er lite hjemme fordi ingen av dem avtalte å få barn, derfor var ikke far klar for dem. Men det driter da mine venner i, de har vært babysyke flere år siden de var 16 liksom, og når de så en mulighet så fanget de gutten i fella. Og det er slemt gjort, synes jeg. Dama sitter med makta og min venninne utnyttet det til sin eget egoistiske vinning.

Det er slik jeg ser det. Man er ikke klar for barn når det bare er 4 år sida du trengte lapp fra mamma til å kjøpe røyk til henne i butikken eller pappas underskrifter på alt vettu.. Jo det finnes vel folk som er voksne nok for aldreren, men hallo.. get real.

Jeg lager ikke regler for hva som er riktig og galt, men det mest fornuftige i mine øyne er å vokse på erfaringer i 20 årene. Barn trenger gode stabile voksenroller. Min mening.

noe off topic, men jeg måtte føye det til. Synes det er forbanna kjdelig å kjipt at man skal haste med unger, merker jeg hater det valget de tok.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lager ikke regler for hva som er riktig og galt, men det mest fornuftige i mine øyne er å vokse på erfaringer i 20 årene. Barn trenger gode stabile voksenroller. Min mening.

Og det gjør du ved å dra på byen og feste hver helg?

[Gjest Cho]

Og det gjør du ved å dra på byen og feste hver helg?

Hun går på byen og fester nå fordi hun ikke har unger enda..

TS - jeg skjønner egentlig poenget ditt. Men så lenge det ikke er mulig å tvinge andre mennesker til å gjøre det en selv mener er rett, så må du nesten bare la de gjøre som de vil. Ja, det er dårlig gjort, det er de fleste av oss ganske enig i nå, men likevel - det er bare dumt å prøve å få folk til å adoptere dine meninger. Du burde egentlig bare prøve å legge det bak deg, uansett hvor sårende det er, og komme deg videre med ditt eget liv. Det er ikke umulig.

Du skaper bare enda flere såre følelser for deg selv ved å sitte å reflektere over hvor dårlig gjort det faktisk er.

[Gjest AnonymBruker]

Hun går på byen og fester nå fordi hun ikke har unger enda..

Ja, jeg skjønte det, men trådstarter skrev:

Jeg lager ikke regler for hva som er riktig og galt, men det mest fornuftige i mine øyne er å vokse på erfaringer i 20 årene.

Når hun da tidligere i tråden har sagt (Beklager manglende sitering, men multisitering og mye annet fungerer ikke hos meg.) hun mente det var naturlig å feste hver helg når man var i 20-åra, så lurte jeg rett og slett på om hun mente at festing hver helg var den eneste ( og beste) måten å få erfaringer på.

Dessuten lurer jeg også på om hun mener det er fornuftig å feste hver helg (da tenker jeg hovedsaklig økonomisk).

[Gjest TS]

Når hun da tidligere i tråden har sagt (Beklager manglende sitering, men multisitering og mye annet fungerer ikke hos meg.) hun mente det var naturlig å feste hver helg når man var i 20-åra, så lurte jeg rett og slett på om hun mente at festing hver helg var den eneste ( og beste) måten å få erfaringer på.

Dessuten lurer jeg også på om hun mener det er fornuftig å feste hver helg (da tenker jeg hovedsaklig økonomisk).

Virkelig?? tror du jeg virkelig mente at festing hver helg var det som skulel til for å få seg erfaringer? Virkelig??

Og kan du vennligst forklare meg hvor jeg har sagt atg HVER HELG skal det festes? Skal du tillegge meg viljer og ting jeg ikke har komemt med men som du selv bare har valgt å oppfatte?

Hvor dum i huet du egentlig jeg er? Herregud..

[Gjest AnonymBruker]

Litt morsomt at det er så mange her som føler seg truffet av innlegget til TS! Vel jeg skjønner ts jævlig godt. Jeg har flere unge venner som har fått barn og de er blitt drit kjedelige. De vil bare sitte inne helg etter helg etter helg. De vil ALDRI ut. Bare sitte hjemme å se på tv. For et liv. Så det har ingen ting med at de ikke kan eller har tid. Nei det handler mere om at de bare vil sitte hjemme. Jeg Synes hvert fall det er kjedleig å bare sitte hjemme hver lørdag å glo på tv. Vi er jo unge. Sitte hjemme å glo kan man gjøre senere i livet. Jeg har hvert fall ingen interresse av det nå. Jeg fester ikke hver helg men jeg er ute på byen ofte og på sammenkomster. Å finner på ting med venner. Åssen folk som er i 20årene klarer å bare sitte hjemme hele tiden skjønner jeg ikke. Men vi er jo forskjellige så.