Er lei av barna til venninner!

[Gjest TS]

Konklusjonen blir da som følger:

De vennene som er først ute med å bli gravide og lage familie, de har førsterett på å forandre livet til deres venner også da de ikke lenger stiller opp 1% engang. Fo det er ingen som forventer at en venn med familie skal være som før, men LITT går det vel an, men utifra generelt her så er det visst ikke neoe den single skulle ha sagt annet enn at den da må ut i verden påegehånd og skaffe seg helt nytt nettverk.

Mens den med familie kan bare slappe av i ro og mak og få det akkurat som henne vil, eller hva?

Flott å vite! Først til mølla visstnok i dette samfunnet, og rekker du ikke henge med baby-boomen, ja da er det ingen nåde, da har man tapt!

[Tabris]

Er virkelig byen det eneste du har behov for? Du snakker om at vennene dine driter i deg, gir faen, og ikke tar hensyn til noen av dine behov - bunner alt dette i at de ikke ønsker å gå ut på byen? Er det ingenting annet du har lyst til å gjøre med dem?

[Kråkesaks]

Konklusjonen blir da som følger:

De vennene som er først ute med å bli gravide og lage familie, de har førsterett på å forandre livet til deres venner også da de ikke lenger stiller opp 1% engang. Fo det er ingen som forventer at en venn med familie skal være som før, men LITT går det vel an, men utifra generelt her så er det visst ikke neoe den single skulle ha sagt annet enn at den da må ut i verden påegehånd og skaffe seg helt nytt nettverk.

Mens den med familie kan bare slappe av i ro og mak og få det akkurat som henne vil, eller hva?

Flott å vite! Først til mølla visstnok i dette samfunnet, og rekker du ikke henge med baby-boomen, ja da er det ingen nåde, da har man tapt!

Skjønner du ikke at du forventer for mye? Du mener vennene dine er kjipe om de må hjem klokken 3 når de er med deg på byen. Hadde vennene mine forventet at jeg skulle feste hele natten for å være god nok så hadde jeg droppet dem helt. Hvorfor skal jeg ødelegge søndagen når jeg kan la være?

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å prøve å få mennene deres til å være utro? Plutselig sitter de der som alenemødre og bønnfaller deg om å bli med ut annenhver helg!

[Gjest jomfrua]

Jeg synes det du skriver her er litt merkelig.

Vi snakker om vennskapsforhold - ikke samliv.

Du er singel og må stå på egne ben. Alle må stå på egne ben.

[Kråkesaks]

Hva med å prøve å få mennene deres til å være utro? Plutselig sitter de der som alenemødre og bønnfaller deg om å bli med ut annenhver helg!

Ja, vær dust. Da er hun i hvert fall garantert å miste kontakten med venninnene.

[Gjest TS]

Ja for man kan jo tydeligvis ikke regne med at årelange vennskap skal telle noe overhodet når man får seg egen familie, da er det helt i orden å la de single vennene sine i stikken? Da betyr ikke den single noe som helst tydeligvis, og den single har fullt ansvar for sin situasjon som hun egentlig ikke har gjort noe for å havne oppi.

Å gjøre sånt mot en venn synes jeg er direkte ufint, helt ærlig.

[Tabris]

Er det virkelig ikke noe annet du har lyst til å gjøre med dine venninner enn å gå på byen? Er byturer det eneste de har sagt nei til, og er det det eneste som ligger bak det at du føler de lar deg i stikken, at vennskapet ikke teller overhodet, at de gir faen, og at du ikke betyr noe som helst for dem?

[Gjest TS]

Skjønner du ikke at du forventer for mye? Du mener vennene dine er kjipe om de må hjem klokken 3 når de er med deg på byen. Hadde vennene mine forventet at jeg skulle feste hele natten for å være god nok så hadde jeg droppet dem helt. Hvorfor skal jeg ødelegge søndagen når jeg kan la være?

Nei nå har du lest feil, jeg skrev at de aldri holdt ut til 3 selvom de fint hadde klart det. Og de har avtalt at de ikke skal opp tidlig med typen fordi de skal på jentekveld med meg. Men nei, de drar hjem klokka ett om jeg er heldig, ellers har det faktisk vært tolv også har hun dratt.

Og hva skal jeg gjøre da? Da må jo jeg også dra. Jeg sitter ikke på et bord alene og huker tak i folk jeg altså.. det er ikke noe jeg tør. Mye lettere å komem i kontakt med andre om man er fler.

Men om man sitter som en loner på et bord med øl i hånda, så går folk fort forbi.

Jeg synes ikke jeg forventer for mye, jeg synes jeg forventer hva en venn i det minste burde få. Jeg krever aldri noe som helst, jeg er snill og jeg er hjelpsom og jeg får absolutt ingenting tilbake.

Jeg er på randen til å avslutte deres vennskaper, for jeg vil ikke bli utnyttet lenger. jeg synes de har kost seg lenge nok på min bekostning og jeg har latt dem gjøre det lenge nok.

Hvorfor du skal "ødelegge" søndagen når du kan la være? Ja, om en venn ikke er verdt en sliten søndag i nye og ne, da er ikke vennskapet noe å skryte av for å si det slik.

[Gjest Spinell]

Ja for man kan jo tydeligvis ikke regne med at årelange vennskap skal telle noe overhodet når man får seg egen familie, da er det helt i orden å la de single vennene sine i stikken? Da betyr ikke den single noe som helst tydeligvis, og den single har fullt ansvar for sin situasjon som hun egentlig ikke har gjort noe for å havne oppi.

Å gjøre sånt mot en venn synes jeg er direkte ufint, helt ærlig.

Det er nå en gang slik at folk forandrer seg. Du har, slik jeg oppfatter det, to valg:

1. Velge å forandre på deg selv.

2. Oppsøke nye miljøer med folk som har samme interesser som deg selv.

Å forsøke å forandre på andre personer er som regel bortkastet tid og energi. Kanskje er det best at du har noen "hjemme-hos-venner" og andre "ut på byen-venner" i en periode.

[Gjest AnonymBruker]

En venn av meg kan spørre meg om en tjeneste. De kan spørre meg om hjelp til flyttelass, penger til en regning, bli med på ferie, slå oss sammen om en julegave til en annen venn eller å bli med på byen.

Men den dagen vedkommede krever dette av meg, da er det ikke et vennskap mer. Da er det Friendship Incorporated - der tjenester er valuta som må innfris med andre tjenester. Og da sier jeg opp.

[Gjest TS]

Er det virkelig ikke noe annet du har lyst til å gjøre med dine venninner enn å gå på byen? Er byturer det eneste de har sagt nei til, og er det det eneste som ligger bak det at du føler de lar deg i stikken, at vennskapet ikke teller overhodet, at de gir faen, og at du ikke betyr noe som helst for dem?

Jo dette har jeg nevnt før, det finnes flere ting, men byen er liksom der man treffer mannfolk og flørter og er mer avslappet fordi man er litt pussa, dette er vel forståelig for de som er som meg og er litt sjenert osv.

Og ja, det er det som er største problemet mitt, fordi de hindrer meg. Jeg var der da de traff sine, og de er ikke der når jeg en dag skulle møtt min. Eller hva det måtte vært.

Til andre her, jeg krever ikke dette av dem sånn sett, men kom igjen her a... dere skjønner vel litt hva jeg mener vel... Vennskap er gi og ta, men jeg gir og gir og gir og de koser seg med seg og sine, de er ikke der da gråter meg i søvn fordi jeg er frustrert over å ikke få opplevd noe fordi de ikke vil ta seg tid til å være med meg. De er ikke der da man står og ser seg i speilet og lurer på om man noen gang vil få det samme som de en dag.

Så lenge de er mette og tilfredse, så blåser de i at min mage rumler høyt og jeg er skrubbsulten på livet.

[Tabris]

Hadde det vært slik at de viste ingen interesse for noe av det du snakket om, kun snakket om seg selv, og ellers sa nei til alt du foreslo av ulike aktiviteter - ja, da kunne jeg mer forstått deg. Men hvis det eneste det står og faller på er byturer, og det alene får deg til å føle deg sviktet, oversett, og at de "gir faen", da synes jeg det blir for dramatisk. Det finnes da mye annet man kan gjøre enn å gå på byen? Invitere på middag, gå turer, kafèbesøk, filmkveld, kino, kaffebesøk, grille om sommeren osv. Du trenger da ikke bare sitte på kjøkkenet deres og høre på deres "klaging" hele tiden - inviter dem på middag, begynn å prate om noe som interesserer deg, spør om dere skal gå en tur osv.

Når det gjelder å være single, så er det mange andre steder man kan finne seg en partner enn på byen. Meld deg på kurs eller bli aktiv i en organisasjon eller klubb som interesserer deg. Hvis plassen er for liten og du føler du stagnerer generelt i livet - flytt til en større by, ta opp et studie eller finn deg en jobb. Der er det et mye større uteliv også.

Endret 4. juni 2010 av Tabris

[Gjest Gjest]

Slik enkelte svarer hverandre her, synes jeg det er rart de har venner i det hele tatt, jeg

De som her uttaler at småbarnsmødrene må være med på byen og drikke fordi "vennskap må gå begge veger", har virkelig ikke forstått hva dette uttrykket innebærer! Vennskap måles nemlig ikke i "annenhver gang min og din interesse", men heller å fylle ulike behov til ulike tider.

Og kan du utdype hva du mener er forskjellen på at "annenhver gang min og din interesse" og "å fylle ulike behov til ulike tider"?

Man skal ikke alltid gjøre det man selv har lyst til, men ti ville hester hadde ikke fått meg på byen i dag. Spillen ingen rolle hva mine venner mener, for jeg trives ikke på byen i det hele tatt. Da må vi heller finne på noe begge liker, og det samme gjelder jo med deg og barna. Ønsker du å være med på lekeland, er det ditt valg. Men gjør du det bare fordi du da kan kreve noe tilbake igjen, så blir det helt feil i mine øyner. Da får du heller vente med å treffe de, til dere blir enig i noe alle ønsker å gjøre. Du kan jo ikke gå på bekostning av deg selv, bare for å bevare vennskapet heller. Og du kan ikke kreve noe heller, for å bevare vennskapet.

Et vennskap skal ikke være et ork, men noe som gir en ekstra energi.

Om ti ville hester ikke kan dra deg ut på byen om du har barnevakt (om du har barn), og ikke har andre presserende planer, dersom din single veninne gjennom ti år ikke har noen andre å gå ut med en kveld, og en mann hun er veldig interessert i, kanskje den første på to år, skal på et utested. Da synest jeg du er en dårlig venn, og jeg er glad jeg ikke har venner som deg.

Er virkelig byen det eneste du har behov for? Du snakker om at vennene dine driter i deg, gir faen, og ikke tar hensyn til noen av dine behov - bunner alt dette i at de ikke ønsker å gå ut på byen? Er det ingenting annet du har lyst til å gjøre med dem?

Jeg synest det er usaklig å snu dette til en debatt om at TS har et for lite variert interessefelt, i tillegg til at det er nedlatende. Grunntråden i denne tråden er vel en debatt om hvor mye det er rimelig å strekke seg i et vennskap. Begge veier.

Skjønner du ikke at du forventer for mye? Du mener vennene dine er kjipe om de må hjem klokken 3 når de er med deg på byen. Hadde vennene mine forventet at jeg skulle feste hele natten for å være god nok så hadde jeg droppet dem helt. Hvorfor skal jeg ødelegge søndagen når jeg kan la være?

Ikke hver søndag. Men en søndag en sjelden gang. Fordi du ved å la være sårer et medmenneske.

Jeg synes det du skriver her er litt merkelig.

Vi snakker om vennskapsforhold - ikke samliv.

Du er singel og må stå på egne ben. Alle må stå på egne ben.

Ja, også mennesker i samliv må stå på egne bein. 50% av alle ekteskap (og større andel samboerskap)ender med brudd. Er det du mener at man skal ofre seg i et samliv, men ikke i et vennskap, fordi det er to helt forskjellige ting?

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner godt hva TS mener jeg... Nå er det fredag kveld og jeg, som eneste single i venneflokken, sitter alene hjemme uten planer for kvelden. Jeg ringte en venninne i stad og da fant jeg ut at de har "parkveld" hjemme hos det ene venneparet. Trivelig å vite at hele vennegjengen er samlet, men jeg blir holdt utenfor fordi jeg ikke har kjæreste...

[Gjest Gjest]

Om ti ville hester ikke kan dra deg ut på byen om du har barnevakt (om du har barn), og ikke har andre presserende planer, dersom din single veninne gjennom ti år ikke har noen andre å gå ut med en kveld, og en mann hun er veldig interessert i, kanskje den første på to år, skal på et utested. Da synest jeg du er en dårlig venn, og jeg er glad jeg ikke har venner som deg.

Jeg er ikke Piper, men denne ville jeg svare på likevel, fordi denne ble jeg støtt av!

De tre siste ukene har jeg brukt 3-4 timer hver eneste dag, der jeg har trøstet og oppmuntret to single venner som enten lider av "ulykkelig kjærlighet", eller som er fortvilte fordi "de aldri finner noen".

Disse vennene har vært, og er tildels fremdeles, langt nede på grunn av dette, og siden jeg er den eneste de føler at de kan snakke med om dette, er det også min "plikt" som venn å være der for dem når de trenger meg.

Mannen min vet hvor viktig disse venninnene er for meg, og aksepterer at jeg bruker mye tid på dem nå, selv om det betyr at det blir mye ekstra jobb på hjemmebane for ham, og at det til en .

Men om en av disse venninnene hadde bedt meg om å være med på byen, ville jeg likevel, av flere grunner, sagt "nei takk".

Mener de da at jeg er en dårlig venninne fordi jeg ikke går på byen med dem, så "be my guest", da kan de finne seg andre venninner!

Hvis det bare er en "wing-man" de trenger, er ikke jeg den rette for dem.

Vil de derimot ha en venninne som blant annet lytter til dem, trøster dem, diskuterer med dem, ler og gråter med dem, spiller spill sammen med dem, går på kino og kafé med dem, har jentekvelder med dem... da er jeg den rette.

[Fluffe]

Skjønner godt hva TS mener jeg... Nå er det fredag kveld og jeg, som eneste single i venneflokken, sitter alene hjemme uten planer for kvelden. Jeg ringte en venninne i stad og da fant jeg ut at de har "parkveld" hjemme hos det ene venneparet. Trivelig å vite at hele vennegjengen er samlet, men jeg blir holdt utenfor fordi jeg ikke har kjæreste...

Da hadde jeg sakt ganske klart om hva jeg mente om det Sliter med det motsatte jeg. Er den eneste som har kjæreste i vennegjenngen.

[Gjest Gjest]

Mannen min vet hvor viktig disse venninnene er for meg, og aksepterer at jeg bruker mye tid på dem nå, selv om det betyr at det blir mye ekstra jobb på hjemmebane for ham, og at det til en belastning for vårt samliv akkurat nå .

Det falt ut en setning...

[Gjest AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i din beskrivelse. Jeg er siste ungkar i vennegjengen. Det frister meg ikke med hverken forhold eller barn, ikke enda iallefall, føler den tiden kommer når den kommer, og ikke nå når jeg er 28. Jeg har bestemt meg for å være ungkar til jeg er 30 iallefall.

Jeg måtte utvide min vennekrets når de andre etter hvert falt fra, pga unger og forhold.

Jeg har de forsatt som venner, og de er en sjelden gang med ut på byen. Jeg liker å feste, eller iallefall gå ut, hver helg.

Jeg forstår godt din frustrasjon. Samtaleemne når du får disse "foreldrene" omsider med deg ut blir bleier og oppdragelse av barn, garantert. Så du bør absolutt utvide din party vennekrets.

[Harlekin]

Er det ikke ganske vanlig å ha "festvenner"? Altså folk man kanskje ikke omgåes så mye til vanlig, men som er supre å gå på byen med. Jeg hadde i hvert fall mange slike