Er lei av barna til venninner!

[Gjest AnonymBruker]

Ja jeg høres ut som at jeg synes synd på meg selv, og jeg føler meg dum som ikke så dette komme. At mna bøyer seg frem og tilbake for at de eneste venenne man har skal like deg og fortsatt beholde deg i livet. Det er det jeg har gjort.

jeg har bitt i meg mye irritasjon og sinne som nå bobler over fordi jeg innser at de aldri vil komme tilbake til meg og at de ser på meg som en de kan bruke som snakke-venninne. Men jeg er ikke tilfreds med et liv bak fire vegger og være avhengig av deres valg og når de t passer dem å prate og være sammen.

Jeg har ikke barn for en grunn, fordi jeg ikke vil bli sinket av dem. Men mine venninenrs barn sinker meg.

Barna deres sinker deg fordi mødrene til barna ikke vil være med på fest og drikke?

Du sitter bak fire vegger fordi desse mødrene prioriterer familieliv forran vennskap med deg og festing?

Dette høres helt sjukt ut. Sitt da ikke bak fire vegger fordi mødrene er hjemme med barna sine. DRA UT med andre venner. Har du ikke andre venner så finn deg noen på jobben eller studie.

Forstår du at det kan være DU som dytter desse menneskene bort ved å hate deres livstil? Situasjonen er nå sånn at de har desse babyene i livet sitt, og en baby påvirker livet til desse menneskene ettersom babyen trenger sin mor og far 24/7.

JA det er kjipt at desse menneskene utelater deg fra livet sitt, men basert på din holdning så overrasker det IKKE meg.

Hilsen barnløs veninne til mange foreldre..

[nouveau]

Det er prinsippet! Jeg synes det er gøy å feste, andre synes det er gøy på kino, noen syne det er gøy med hester, ferier, reiser osv. Men poenget er at det blir totalt ødelgat uten en venn ved din side!

Det du sier her bør jo legge denne ballen død en gang for alle; Du vil ha venner med på fest fordi DU synes det er gøy å feste. Vennene dine har andre prioriteringer, ergo må du finne venner som deler dine prioriteringer. En kan ikke tvinge venner til å bli med på det du vil dersom det er motstridende med deres interesser, bare fordi en er venner!

For å sette det på spissen: Si at du eeelsker å se film og spise kaker og godis. Er det fair å forvente at din overvektige venn, som desperat vil ned i vekt, skal bli med på dette fordi det er det du er interessert i?

[kaprifolen]

Men om din venninne synes det er kjempegøy å dra på byen, blir du ikke med henne for at hun også skal få lov til å gjøre det HUN synes er gøy?? Eller er det bare baking og hjemmekveld i sofaen der man aldri bli kjent med nye folk eller opplever noe nytt, kun det eneste som er riktig bare fordi du synes det?

----

Men er man venner så er man venner. Om jeg som venninne stilelr opp for deg med unger og mann, så får du fader meg stille opp for meg også som ingen barn eller mann har. Det er slik jeg ser det. Noe annet er uhørt.

Nei, jeg blir sjelden med på byen. Fordi jeg ikke trives der. Hvis det var slik at hun ønsket å dra på byen med meg, så kunne vel kanskje hun klart seg med å for eksempel ta en rolig pils eller tre på et utested? Må det være flatfyll og en haug med folk hver gang? (Tar høyde for at mine utsagn her sikkert er "svertet" av akkurat min venninne, som er slik)

Jeg sier som hun over: Jeg stiller opp med å låne ut klær, kommer på jobb en time for tidlig, så hun kan spise frokost med meg i det som egentlig er kontortiden min, hjelper henne med mat og økonomi.

Men jeg føler at mange single, eventuellt de som bare ikke er etablerte i 30åra, og som "bare" har kjæreste, synes synd på oss som ikke gidder å gå ut. At de mener vi er kjipe og etablerte, og tror at vi ikke "får lov" til å gå ut, eller ikke vet hva vi går glipp av.

En annen ting, er at blant mange av de jeg kjenner, er det de single/uetablerte som sitter på en liten leilighet i sentrum, jobber deltid eller ikke i det hele tatt, mens de etablerte har større boliger (fordi man er fler, selvsagt), og jobber fulltid.

Jeg har et stort hus som dessverre ikke driver seg selv, i tillegg til at jeg er på jobb i minst 8 timer hver dag, ofte mer. Jeg tror ikke har like mye energi til overs som de av mine venner som sitter hjemme og venter på at vennene skal bli ferdig på jobben, gitt...

Ble visst litt utblåsning for meg også, det her...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er snart 30 år og jeg er singel. På mange måter er jeg heldig da jeg har en stor venneflokk, vi har hatt mye morro sammen opp gjennom årene. Byturer, fester, hytteturer, seilturer... Dette har endret seg de siste årene. Mange har etablert seg med samboer/ektefelle og flere har fått et eller flere barn. Av en venneflokk på 20 personer er vi nå to single, meg og bestekompisen min. Vi merker at vi ikke blir inkludert i alt parene driver med, vi har på en måte havnet litt på sidelinja fordi vi lever så forskjellige liv i forhold til de andre. Jeg må innrømme at det føles litt sårt når vi møter "hele gjengen" og de sitter og planlegger partur til Roma eller at de skal ha alle parene i venneflokken på middag. Det er ingen god følelse å bli ekskludert bare fordi man ikke har skaffet seg mann...

[Gjest TS]

Nei nei nei, dette blir bare tull.

Det er ikek snakk om å tvinge noen mot sin absolutte vilje til at de klamrer seg med neglene i døra for å slippe.. herregud, dere får det jo til å høres ut som at jeg er Hitler og som diktaterer hva de skal.

Den der kan dere legge fra dere med en gang.

Dette handler om samarbeid i vennskap og dette av venner som hadde mine interesser og de har absolutt ingen problemer med å forholde seg til byen og dra ut. Så det er ingen annen hindring enn viljen til å ofre seg for venninenns behov en gang i ny og ne.

Trenger absolutt ikke male meg svart av den grunn, for det blir tullete.

Dette er snakk om mytteri.. Ikke tvangsarbeid.

[Gjest AnonymBruker]

Hva om det hadde vært omvendt da. Si at man er en jentegjeng på f.eks 5 stk. En får barn resten er single. De single sier til den som har fått barn at du må gjerne henge med oss, men vi skal ut på byen og du kan komme på vorspiel kl 20.00 lørdag. Andre aktivitet den som får barn blir invitert med på er f.eks kino og andre ting man ikke kan gjøre med barn. Den som har fått barn har ikke tilgang til barnevakt. Når den med barn inviterer over til småprat over en tekopp har ingen av de single tid fordi de skal på dater, jobb, fester, eller er fyllesjuker. Er disse single vennene gode venninner? Kan den som har fått barn forvente noe? Eller må den som har fått barn skaffe seg nye venner, selv om alle andre i området med barn er 10 år eldre?

[Piper]

Nei nei nei, dette blir bare tull.

Det er ikek snakk om å tvinge noen mot sin absolutte vilje til at de klamrer seg med neglene i døra for å slippe.. herregud, dere får det jo til å høres ut som at jeg er Hitler og som diktaterer hva de skal.

Den der kan dere legge fra dere med en gang.

Dette handler om samarbeid i vennskap og dette av venner som hadde mine interesser og de har absolutt ingen problemer med å forholde seg til byen og dra ut. Så det er ingen annen hindring enn viljen til å ofre seg for venninenns behov en gang i ny og ne.

Trenger absolutt ikke male meg svart av den grunn, for det blir tullete.

Dette er snakk om mytteri.. Ikke tvangsarbeid.

Det magiske her er at de HADDE dine interesser, men det er ikke dermed sagt at de fortsatt har det. Jeg hadde også som interesse å gå på byen før, men av en eller annen merkelig årsak har jeg ikke den interessen lengre. Kanskje vi mennesker forandrer oss, og at vi ønsker å prioritere andre ting enn å gå på byen en periode? Kan jo være de forandrer mening når barna har blitt litt større, men enkelte mennesker vokser fra interesser de hadde før og kommer ikke tilbake igjen til de.

[Piper]

Hva om det hadde vært omvendt da. Si at man er en jentegjeng på f.eks 5 stk. En får barn resten er single. De single sier til den som har fått barn at du må gjerne henge med oss, men vi skal ut på byen og du kan komme på vorspiel kl 20.00 lørdag. Andre aktivitet den som får barn blir invitert med på er f.eks kino og andre ting man ikke kan gjøre med barn. Den som har fått barn har ikke tilgang til barnevakt. Når den med barn inviterer over til småprat over en tekopp har ingen av de single tid fordi de skal på dater, jobb, fester, eller er fyllesjuker. Er disse single vennene gode venninner? Kan den som har fått barn forvente noe? Eller må den som har fått barn skaffe seg nye venner, selv om alle andre i området med barn er 10 år eldre?

Om eneste muligheten er å møte vennene sine på byen, må nok den med barn skaffe seg nye venner på lik linje som den single. Den med barn kan jo ikke være med, fordi personen ikke har barnevakt. Men jeg syns det er forskjellig likevel, for man kan aldri kreve at noen må møte en på byen. Det blir feil. Man kan legge planer for å treffes en og annen gang, men det må ikke bare være på byen. Kafe, restaurant, hjemme, se film, drikke et glass vin etter barna har lagt seg osv, eller må alt være byen eller ikke noe i det hele tatt?

[Gjest TS]

Det magiske her er at de HADDE dine interesser, men det er ikke dermed sagt at de fortsatt har det. Jeg hadde også som interesse å gå på byen før, men av en eller annen merkelig årsak har jeg ikke den interessen lengre. Kanskje vi mennesker forandrer oss, og at vi ønsker å prioritere andre ting enn å gå på byen en periode? Kan jo være de forandrer mening når barna har blitt litt større, men enkelte mennesker vokser fra interesser de hadde før og kommer ikke tilbake igjen til de.

Ja... altså jeg synes ikke det er så kult å måtte bytte drittbleier eller ha med en skrikende unge på tur på fridagen min eller bruke en hel lørdag på lekeland elelr hjelpe til med 30 barn i bursdag.

Det finnes da vitterlig bedre ting jeg kunne brukt tiden min og som jeg hadde likt så mye mye bedre for å si det slik.. Men jeg gjør det fordi det er venninenn min.

Jeg GJØR DET.

Ja, det er greit man forandre prioriteringer, men skal man bestangid gjøre det en selv har lyst til hele tiden og drite i andres ønsker? Virkelig?

[Harlekin]

Hun kan godt drikke brus eller vann, men det hadde ikke skadet å tatt seg en drink eller øl. Men NEIDA jeg skal ikke tvinge noen til å drikke, men man blir jævlig kjedelig om man bare sitter i et hjørne og sender tekstmeldinger med typen og drikker cola.. Hallo..

Hvis hun ikke vil drikke, så vil hun ikke det. Du kan ikke sitte å være sur fordi hun ikke engang vil drikke en eneste liten drink. Hvorfor i alle dager tviholder du på fortiden? Enig, det er kjipt med folk som bare sender meldinger, men du skjønner jo at hun ikke har lyst til å være der? Slutt å dra henne med på fest da, hvis hun er så kjedelig.

Nei, de gangene jeg vil ha med mine venner ut så sørger jeg for at de har avtalt med tyoen at de kan få sove lenge. For å ha med en person ut på fest som skal opp klokka seks dagen etter, da er det like greit at man ikke drar. Så DEN er jeg fast på.

Men da må du bare innse at de ikke er interessert mer. Synd, men sånn er det. Jeg tror ikke du vil få dem til å endre mening.

Som du sikekr vet oppi hodet ditt, så er det ikek bare bare å få seg nye venner når man snart er 30. Det tar tid og jeg har just begynt å ta avstand fra mine venninner. Men jeg forventer ikek å ha bygget opp et nettverk sånn lett som du får det til å virke her.. Hadde likt å sett deg skulle starte på scratch og sett hvor høy i hatten du var da!

Jeg trodde du og venninnene deres var i begynnelsen av 20-årene, jeg? Da forstår jeg enda mindre hvorfor du er snurt fordi de har valgt å starte familie. Det er tross alt helt vanlig når man er "nesten 30".

Nei, jeg tror ikke det er lett, men jeg tror det er det lureste du kan gjøre. Det virker ikke som dere har så mye mer å gi hverandre. Det synes jeg oppi hodet mitt

[Gjest AnonymBruker]

Slik enkelte svarer hverandre her, synes jeg det er rart de har venner i det hele tatt, jeg

De som her uttaler at småbarnsmødrene må være med på byen og drikke fordi "vennskap må gå begge veger", har virkelig ikke forstått hva dette uttrykket innebærer! Vennskap måles nemlig ikke i "annenhver gang min og din interesse", men heller å fylle ulike behov til ulike tider.

[Gjest TS]

Jeg trodde du og venninnene deres var i begynnelsen av 20-årene, jeg? Da forstår jeg enda mindre hvorfor du er snurt fordi de har valgt å starte familie. Det er tross alt helt vanlig når man er "nesten 30".

Nei, jeg tror ikke det er lett, men jeg tror det er det lureste du kan gjøre. Det virker ikke som dere har så mye mer å gi hverandre. Det synes jeg oppi hodet mitt

Jeg er rimelig ferdig med å gidde å svare deg, men for å klargjøre så har jeg nettopp blitt 27 og mine venner er et år yngre nn meg begge 2. Det er snakk om fire år før 30, men det er nesten 30 når man regner grovt.

Men vet du hva? Det er samme søren om jeg hadde vært 30 og singel, prinsippet står fast.

[Piper]

Ja... altså jeg synes ikke det er så kult å måtte bytte drittbleier eller ha med en skrikende unge på tur på fridagen min eller bruke en hel lørdag på lekeland elelr hjelpe til med 30 barn i bursdag.

Det finnes da vitterlig bedre ting jeg kunne brukt tiden min og som jeg hadde likt så mye mye bedre for å si det slik.. Men jeg gjør det fordi det er venninenn min.

Jeg GJØR DET.

Ja, det er greit man forandre prioriteringer, men skal man bestangid gjøre det en selv har lyst til hele tiden og drite i andres ønsker? Virkelig?

Du velger selv hva du vil ofre for vennskapet, og de må gjøre det samme. Du kan ikke gjøre noe for dine venner, bare fordi du da kan kreve noe av de tilbake. Jeg kaller ikke det vennskap i allefall.

Man skal ikke alltid gjøre det man selv har lyst til, men ti ville hester hadde ikke fått meg på byen i dag. Spillen ingen rolle hva mine venner mener, for jeg trives ikke på byen i det hele tatt. Da må vi heller finne på noe begge liker, og det samme gjelder jo med deg og barna. Ønsker du å være med på lekeland, er det ditt valg. Men gjør du det bare fordi du da kan kreve noe tilbake igjen, så blir det helt feil i mine øyner. Da får du heller vente med å treffe de, til dere blir enig i noe alle ønsker å gjøre. Du kan jo ikke gå på bekostning av deg selv, bare for å bevare vennskapet heller. Og du kan ikke kreve noe heller, for å bevare vennskapet.

Et vennskap skal ikke være et ork, men noe som gir en ekstra energi.

[Gjest TS]

Slik enkelte svarer hverandre her, synes jeg det er rart de har venner i det hele tatt, jeg

De som her uttaler at småbarnsmødrene må være med på byen og drikke fordi "vennskap må gå begge veger", har virkelig ikke forstått hva dette uttrykket innebærer! Vennskap måles nemlig ikke i "annenhver gang min og din interesse", men heller å fylle ulike behov til ulike tider.

Syns du det er rart jeg har venner sier du?? Ja, tror meg.. når de har hatt en snill og pliktoppfyllende venn i så mange år, så er det vanskelig å la meg gå. Jeg er ingen venn for dem tydeligvis, jeg er tjeneren deres som de driter i når de har fått sitt.

Du skriver jo det samme som du sier er feil. Du kaller bare potetgull for potetskiver, men det er samme ulla du snakker om skjønner du..

Ok, for å snakke ditt språk så sier jeg nå til deg at mine venner driter fullstendig i mine behov, til og med når de har sjansen til å fylle dem. Men de blåser i det. Ble det lettere for deg??

[Harlekin]

Jeg er rimelig ferdig med å gidde å svare deg, men for å klargjøre så har jeg nettopp blitt 27 og mine venner er et år yngre nn meg begge 2. Det er snakk om fire år før 30, men det er nesten 30 når man regner grovt.

Men vet du hva? Det er samme søren om jeg hadde vært 30 og singel, prinsippet står fast.

Helt greit. Lykke til med å omvende vennene dine! Det tror jeg du kommer til å trenge ...

[Gjest AnonymBruker]

Om eneste muligheten er å møte vennene sine på byen, må nok den med barn skaffe seg nye venner på lik linje som den single. Den med barn kan jo ikke være med, fordi personen ikke har barnevakt. Men jeg syns det er forskjellig likevel, for man kan aldri kreve at noen må møte en på byen. Det blir feil. Man kan legge planer for å treffes en og annen gang, men det må ikke bare være på byen. Kafe, restaurant, hjemme, se film, drikke et glass vin etter barna har lagt seg osv, eller må alt være byen eller ikke noe i det hele tatt?

Hvis man er singel er man jo gjerne opptatt med jobb, aktiviteter, byliv og fester og sånne ting. Venner kan da vitterlig ikke forvente at man skal sitte hjemme og holde de i hånda bare fordi de har fått barn.

[Gjest TS]

Jeg drar med venninnenn min fordi jeg ikke lider smerte av det, det er ikek forferdelig for meg . Det er heller ikke forferdelig at hun blir med meg på byen for å treffe andre nye folk, samme stedet der hun snubla rundt for noen år siden og synes det var gøy.

Hun dør ikke av det skjønner du. Jeg blir mektig grinete av dette anti-by greiene dere kjører her fordi dere selv ikke liker byen, det er ikke snakk om folk som ikke liker byen. De synes byen er toppers, men de GIDDER ikke fordi de ikke trenger å være der.

Hvor mange single mannfolk og andre er det som banker opå døra deres når dere sitter og spiser kjeks og drikekr brus med venninner?? Møter dere mange nye folk der hjemme eller??

Nei selvsagt ikke, man må UT! Single venner trenger å komme seg UT for å treffe andre for å også få sjansen til å møte potensielle kjærester. Dårlig gjort at man svikter.

Drittlei vennskapene mine.

[Gjest Spinell]

Jeg er rimelig ferdig med å gidde å svare deg, men for å klargjøre så har jeg nettopp blitt 27 og mine venner er et år yngre nn meg begge 2. Det er snakk om fire år før 30, men det er nesten 30 når man regner grovt.

Men vet du hva? Det er samme søren om jeg hadde vært 30 og singel, prinsippet står fast.

Venner og respekt har noe til felles: det er noe en fortjener, og ikke forlanger. Vær glad og takknemlig for de vennene du har, og utvid nettverket ditt slik at du også får venner som har interesser som er mer sammenfallende med dine. Det er det eneste du kan gjøre.

[Shade]

Du velger selv hva du vil ofre for vennskapet, og de må gjøre det samme. Du kan ikke gjøre noe for dine venner, bare fordi du da kan kreve noe av de tilbake. Jeg kaller ikke det vennskap i allefall.

Man skal ikke alltid gjøre det man selv har lyst til, men ti ville hester hadde ikke fått meg på byen i dag. Spillen ingen rolle hva mine venner mener, for jeg trives ikke på byen i det hele tatt. Da må vi heller finne på noe begge liker, og det samme gjelder jo med deg og barna. Ønsker du å være med på lekeland, er det ditt valg. Men gjør du det bare fordi du da kan kreve noe tilbake igjen, så blir det helt feil i mine øyner. Da får du heller vente med å treffe de, til dere blir enig i noe alle ønsker å gjøre. Du kan jo ikke gå på bekostning av deg selv, bare for å bevare vennskapet heller. Og du kan ikke kreve noe heller, for å bevare vennskapet.

Et vennskap skal ikke være et ork, men noe som gir en ekstra energi.

Kjempefint skrevet! Der uttrykte du mange av mine tanker om temaet bedre enn jeg klart selv

[Gjest jomfrua]

Syns du det er rart jeg har venner sier du?? Ja, tror meg.. når de har hatt en snill og pliktoppfyllende venn i så mange år, så er det vanskelig å la meg gå. Jeg er ingen venn for dem tydeligvis, jeg er tjeneren deres som de driter i når de har fått sitt.

Du skriver jo det samme som du sier er feil. Du kaller bare potetgull for potetskiver, men det er samme ulla du snakker om skjønner du..

Ok, for å snakke ditt språk så sier jeg nå til deg at mine venner driter fullstendig i mine behov, til og med når de har sjansen til å fylle dem. Men de blåser i det. Ble det lettere for deg??

Du har for høye forventninger om disse vennskapene. Og dine forventninger er det bare du selv som kan gjøre noe med, fordi har du selv skapt.

Jeg skjønner ikke all den aggresjonen du uttrykker fordi de ikke gjør som du vil.

DU velger jo hva DU vil. Ut fra det skaper du forventninger som ikke blir oppfyllt, som du ser det. Og det gjør deg skuffet og forbannet........men det er jo DU som har skapt dem og det er bare DU som kan gjøre noe med det.

Sitter du og føler at du gjør ting for andre og at du ikke får tilsvarende tilbake - så må du bare justere på hva du gjør for andre slik at du ikke får disse vanskelige følelsene.

Poenget mitt er at du ikke kan klandre de andre for dine skapte forventninger. Også handler det om at dere er i forskjellige faser i livet - dette er veldig naturlig. Du må leve med det ikke mot det. Du kan ha venner som du prater med i mange forskjellige miljøer og faser i livet.......dette er noe som kommer til å være i bevegelse hele livet ditt. Og det må du lære og takle for egen del og ikke hive skyld over på andre for at dere er i forskjellige faser.