Er lei av barna til venninner!

[Gjest AnonymBruker]

Også punkt 2: Hadde ikke de single her følt seg litt som et veldedighetsprosjekt hvis andre hele tiden skulle satt av tid i boka til "Line som er singel og ensom, stakkars?"

Jeg blir glad når folk setter av tid til meg. Heller "X som er singel og ensom og som vi må be med" enn "X som vi ikke gidder å be med". Det er bedre å være et veldedighetsprosjekt enn å være totalt glemt, men trist om det skal være så ille å gjøre noe vi single synes det er gøy av og til at man må se på det som veldedighet da.

[Solsikke84]

Har lest hele tråden her... det er endel unødig kjekling her.

Jeg skjønner TS så godt, for det er vondt å miste venner eller føle at man mister dem. På samme tid blir jeg litt lei meg av noen av utsagnene fra TS og de som er "høylydt" enige med dem.

Jeg har ikke barn selv, men jeg har samboer. Jeg trodde derimot aldri at jeg skulle få det. (Lavt selvbilde, overvektig osv). Pga den parantesen der, så likte jeg aldri å gå ut på byen eller på fest selv da jeg var singel, tenåring eller til og med i russetiden min. For jeg så og opplevde alltid at jeg ble veggpryd. Det var alltid en pine.

At jeg nå er lykkelig og bor sammen med en som er hjemmekjær som jeg, er det beste som kunne hendt meg. Jeg har også single venninner. Jeg forsøker å rydde samboer-fri tid til dem i blant, og har huset mange single venner på gjesterommet mitt, noen i opp til fire uker i slengen. Fordi de har hatt behov for det. Men jeg "dodger" fester. Ikke privatfester, men ut på byen fester. Jeg hater det.

Men når jeg leser denne tråden så føles det litt treffende og litt sårende. Er det så at jeg er en dårlig venn som ikke blir med mine single venner på jakten etter en livsledsager ute på byn? Jeg trodde jeg var en "grei nok" venninne som er tilgjengelig på telefon døgnet rundt, som henter og leverer venner til gardermoen og låner bort ei seng og ei flaske vin når det trengs, som drar på små turer sammen eller bare setter av noen dager i året til ren jenteshopping.

Jeg gjør det alt, jeg gjør det gjerne. Men ikke tving meg ut i den pumpende musikken og fylle. Jeg liker ikke å drikke engang, så mine fest-minner er stort sett fra mitt liv som edru følge og sjåfør. (Ja, selv om singel, ung, fri og frank.).

Kan det ikke tenkes at noen av TS sine venner - og venner av andre som har opplevd det samme som TS - er litt som meg? At de ble med fordi de er litt sjenerte, føler seg litt tafatte og fordi de "må" men som lykkelig unngår den livstilen når de har en grunn til å slippe? Og er det ikke "nok" for noen at man forsøker å gjøre alt mulig annet sammen enn å feste? Jeg sier ikke dette til deg TS, spesifikt. Jeg har lest dine innlegg og skjønner at dine venner har utnyttet deg og at de har vist deg stor mistillit. Og jeg føler med deg for det. Jeg mener litt mer generelt her nå.

Spesielt av de siste sidene her, så kommer det frem denne "I scratch your, you scratch mine." Men om mine venner "scratch mine" så scratcher jeg dem tilbake så best som jeg kan. Feks ved å ta dem med bort en helg. Eller en dags shopping i Oslo sentrum. Eller middag og kino, eller bare invitere dem hjem tilmeg, se på latterlige filmer og drikke brus og knise til klokka er altfor seint på natt. Eller hjelpe dem å bake en kake eller vaske seg ut av en leilighet når de skal flytte. Eller kjøre dem eller låne bort bilen når det trengs. Men mangler denne siste spikeren i det solide vennskapet fordi jeg ALDRI er med på byen med mine single venninner?

Det er ikke så sort/hvitt.

Så jeg forstår deg TS, og jeg føler med deg. Og jeg forstår de som lar seg "provosere".

Kjære TS, det er trist å høre at dine venninner gir faen. Som noen andre skrev, vet de hvor alene du er? Kanskje de ikke tenker over det, ettersom de har sitt nettverk utenom deg, så antar de kanskje litt for lettvint at du har det samme? Forsøk å fortell dem hvor sårt det føles å bli "forbikjørt" gang for gang. Kanskje dere kan finne tilbake til et toveis vennskap igjen.

Edit: Rettet opp i en skrivefeil som fikk et liten poeng til å falle bort.

Endret 4. juni 2010 av Minxie

[Gjest AnonymBruker]

Folk må slutte å bruke utrykket "Man er sin egen lykkes smed" som unskyldning for å drite i andre. For det er det folk gjør.

[Gjest AnonymBruker]

Det er så utrolig bra at fler her forstår hva jeg vil frem til og at de skjønner hvilke behov de forskjellige har og at dette ikke handler om at jeg vil tvinge venner til noe eller ta over livet deres med mitt.

Slik føler jeg det og jeg føler at jeg også har et veldig realistisk syn på det selvom jeg er innblandet selv. Venninnene mine har lekt bestis med meg såpass lenge uten at jeg har krevet noe tilbake og de har fader ikke gitt meg en liten finger engang.

Så JA jeg tar meg den retten til å være egostisk nå, nå er det min tur. Det er mitt liv også dette her, jeg lever ikke bare for at de skal ha en venninne som stiller opp når de knipser. Selvom de vet at jeg ikke har andre venner, så blåser jeg i det, da blir jeg heller sittende alene uten skuffelsen på sms "nei, det passer ikke, nei typen er ute og jeg må være hjemme" blablabla, også vil jeg heller håpe at jeg treffer noen mer likesinnede på veien.

Dette her er bare ting inni meg som har bygget seg opp over tid fordi jeg hele tiden har håpet at de skulle skjerpe seg med tida og bli litt mer løsere i sinnet enn kun å være fokusert på hjem og unger og typen og middager med svigers.

JEg må si jeg blir irritert når visse her sier at "det er absolutt nok å væåre hjemme, dra på kaffebesøk og dra til svigers og foreldre, og om du ikke kan respektere det så er det din feil og da fortjener du ikke vennene dine"

For det er bare så innmari hensynsløs tankegang. Ja synes noen av dere at jeg har hensynsløs tankegang som ønsker at venner stiller opp mer enn en gang i året og da under tvang?? Og som ellers aldri deler en tanke på annet enn hva henne selv og ungene hennes hadde synes vært gøy.

For jeg synes ikke det er så jævlig artig å sitte på en benk å se at ungen hennes graver i sandkassa mens hun skravler om gubben og ungens fordøyelsesystem jeg altså.. og sånn er det bare!

Det eneste jeg vil ha er rettferdighet, og ikke bare at alle fordeler skal falle til de som har fått unge. Ja, alle tar forskjellige valg, men det er ekte venner som støtter en uansett hva man velger og at man er der for dem.

Jeg er der med ungene deres på armen, fikser med babytingene og støtter dem som småbarnsforeldre. De er IKKE der for meg som singel og ledig.

Neivel så er de ikke det. Kan det være at det er fordi din holdning skinner igjennom din oppførsel? Kan det være at de leser deg og avslører at du synes det er rimelig kjipt at de er så opptatt av det beste for sine barn? Hadde DU ønsker å være sosial med en person som ikke godkjenner menneskene de elsker mest i livet?

( og nei, jeg har ikke barn selv, men nesten alle mine veninner har. Og nei, jeg ser dem ikke så mye lengre fordi de er opptatte med menneskene de elsker mest.)

Desse menneskene skal ikke produsere en sosial livstil for deg. De SKYLDEr deg ikke noe. Man skylder ikke hverandre noe i et vennskap.

Og nei, du skal ikke gå ut i gata og snakke med tilfeldige. Du kan dra ut med bekjente gjennom dine studier/jobb, tilogmed her på KG kan du møte mennesker gjennom sosiale treff. du KAN bli sosial og finne fantastiske nye venner om du virkelig vil.

[Gjest TS]

Jeg har bare større interesse av å være edru, og liker å være hjemme i helgene jeg har fri. Hjemmet mitt er hobbyen min, og jeg liker bedre å lese, bake, omdekorere osv enn å hardfeste med 40 stk når jeg kun kjenner verten, og så dra på byen.

Så da tenker jeg at hvis hun er interessert i å være med absolutt meg i helgen, kan vi vel finne på noe annet? :klø:

Men om din venninne synes det er kjempegøy å dra på byen, blir du ikke med henne for at hun også skal få lov til å gjøre det HUN synes er gøy?? Eller er det bare baking og hjemmekveld i sofaen der man aldri bli kjent med nye folk eller opplever noe nytt, kun det eneste som er riktig bare fordi du synes det?

Også punkt 2: Hadde ikke de single her følt seg litt som et veldedighetsprosjekt hvis andre hele tiden skulle satt av tid i boka til "Line som er singel og ensom, stakkars?"

Jeg bare lurer, mener ikke å støte noen!

Vet du hva, om jeg så blir et veldedighetsprosjekt for dem og de gjør det ut av pitty, så javel.. jeg tar det jeg kan få for jeg er desperat fordi jeg har ingen telefonliste med mange navn på mobilen.

Men er man venner så er man venner. Om jeg som venninne stilelr opp for deg med unger og mann, så får du fader meg stille opp for meg også som ingen barn eller mann har. Det er slik jeg ser det. Noe annet er uhørt.

[Gjest TS]

Vent litt vent litt. Jeg synes du nevnte i ditt innlegg at den nybakte mor møtte opp på fester, men dro hjem tidligere? Hvordan møter ikke dette dine behov?

Nei, da har du lest feil gitt. Min venninne med barn får jeg dratt med ut på fest ca. en gang i året, og da skal hun dra hjem klokka ett hvis ikke før. Og sipper på en brus og er ikke noe effort for å hygge seg i det hele tatt.

Og det møter ikke mine behov, når hun ikke engang gidder å antrenge seg engang.

[Gjest AnonymBruker]

Neivel så er de ikke det. Kan det være at det er fordi din holdning skinner igjennom din oppførsel? Kan det være at de leser deg og avslører at du synes det er rimelig kjipt at de er så opptatt av det beste for sine barn? Hadde DU ønsker å være sosial med en person som ikke godkjenner menneskene de elsker mest i livet?

( og nei, jeg har ikke barn selv, men nesten alle mine veninner har. Og nei, jeg ser dem ikke så mye lengre fordi de er opptatte med menneskene de elsker mest.)

Desse menneskene skal ikke produsere en sosial livstil for deg. De SKYLDEr deg ikke noe. Man skylder ikke hverandre noe i et vennskap.

Og nei, du skal ikke gå ut i gata og snakke med tilfeldige. Du kan dra ut med bekjente gjennom dine studier/jobb, tilogmed her på KG kan du møte mennesker gjennom sosiale treff. du KAN bli sosial og finne fantastiske nye venner om du virkelig vil.

Må man SKYLDE hverandre noe for å bli med andre på noe de liker? Er det ikke nok at man bryr seg om vennene sine og vil at de skal ha det bra?

[Gjest strykebrett]

Mitt poeng er at hvis småbarnsmoren er en dårlig venninne, er den kronisk syke det også, fordi ingen av dem (av ulike årsaker) kan møte trådstarter "der hun er". (Altså i full fest på byen)

Nei, det blir på ingen måte det samme. Småbarnsmoren VELGER å ikke prioritere behovene til vennen sin. Hun velger å drite i at vennen sitter alene på kveldene. Så klart det er sårende!

I den situasjonen med hun som er syk, så har ikke denne peronen valgt vekk vennene sine på grunn av at hun fant seg noe "bedre". Da blir man ikke såret og lei seg.

[Gjest TS]

Kjære TS, det er trist å høre at dine venninner gir faen. Som noen andre skrev, vet de hvor alene du er? Kanskje de ikke tenker over det, ettersom de har sitt nettverk utenom deg, så antar de kanskje litt for lettvint at du har det samme? Forsøk å fortell dem hvor sårt det føles å bli "forbikjørt" gang for gang. Kanskje dere kan finne tilbake til et toveis vennskap igjen.

Edit: Rettet opp i en skrivefeil som fikk et liten poeng til å falle bort.

Men du har gyldig grunn til å ikke hadde illet blitt med, fordi du har jo vært den samme opp gjennom. Men mine venner var likedan som meg og dro ut og festet og flørtet og "levde" utenfor huset i helgene så og si.

Men nå er det kun fordi de ikke gidder fordi nå har det alt de trenger og da trenger de ikke meg mer eller byen. Og det er der skoen min trykker.

Om de vet at jeg er alene, ja det vet dem. De burde også forstå at jeg er desperat etter deres vennskap og støtte når jeg spør dem hele tiden om vi kan dra ut.

Dette vet de veldig godt, men så lenge de kan leke mor far og unge ifred, så blåser dem i meg. For jeg blir aldri sur eller sint på dem og jeg stilelr alltid opp. Men jeg har vært dørmatte altfor lenge tror jeg og jeg har skjemt dem bort.

men nå er det slutt. Jeg er sviktet over at de utnytter min snillhet som svakhet. Skuffet.

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det er så dumt å flytte til Oslo eller en annen stor by. Her er folk stort sett veldig glade i å gå ut, og folk får ikke barn før oppi tredve åra. Mange kjipinger her også, men ikke på langt nær så ille som på mindre steder.

[Harlekin]

Nei, da har du lest feil gitt. Min venninne med barn får jeg dratt med ut på fest ca. en gang i året, og da skal hun dra hjem klokka ett hvis ikke før. Og sipper på en brus og er ikke noe effort for å hygge seg i det hele tatt.

Og det møter ikke mine behov, når hun ikke engang gidder å antrenge seg engang.

Så venninnene dine MÅ drikke og feste til morgengry for å tilfredsstille dine behov? Ser du ikke hvor selvsentrert du virker? Ser du ikke at de har andre enn seg selv (og deg) å ta hensyn til? Er det ikke godt nok for deg å møtes på halvveien?

[Gjest TS]

Ja jeg høres ut som at jeg synes synd på meg selv, og jeg føler meg dum som ikke så dette komme. At mna bøyer seg frem og tilbake for at de eneste venenne man har skal like deg og fortsatt beholde deg i livet. Det er det jeg har gjort.

jeg har bitt i meg mye irritasjon og sinne som nå bobler over fordi jeg innser at de aldri vil komme tilbake til meg og at de ser på meg som en de kan bruke som snakke-venninne. Men jeg er ikke tilfreds med et liv bak fire vegger og være avhengig av deres valg og når de t passer dem å prate og være sammen.

Jeg har ikke barn for en grunn, fordi jeg ikke vil bli sinket av dem. Men mine venninenrs barn sinker meg.

Derfor skal jeg være avvisende nå fremover på meldinger, jeg vil ikke lenger være en nikkedukke. OG det vil jeg at de skal kjenne på. Jeg er for faen ikke Dr.Phil som kun er der for å snakke om problemer og sladder.

Det er kun det de bruker meg til føler jeg.

R.I.P enveiskjørt-vennskap og velkommen nye uavhengige liv.

[Gjest jomfrua]

Ja jeg høres ut som at jeg synes synd på meg selv, og jeg føler meg dum som ikke så dette komme. At mna bøyer seg frem og tilbake for at de eneste venenne man har skal like deg og fortsatt beholde deg i livet. Det er det jeg har gjort.

jeg har bitt i meg mye irritasjon og sinne som nå bobler over fordi jeg innser at de aldri vil komme tilbake til meg og at de ser på meg som en de kan bruke som snakke-venninne. Men jeg er ikke tilfreds med et liv bak fire vegger og være avhengig av deres valg og når de t passer dem å prate og være sammen.

Jeg har ikke barn for en grunn, fordi jeg ikke vil bli sinket av dem. Men mine venninenrs barn sinker meg.

Derfor skal jeg være avvisende nå fremover på meldinger, jeg vil ikke lenger være en nikkedukke. OG det vil jeg at de skal kjenne på. Jeg er for faen ikke Dr.Phil som kun er der for å snakke om problemer og sladder.

Det er kun det de bruker meg til føler jeg.

R.I.P enveiskjørt-vennskap og velkommen nye uavhengige liv.

Hva skulle venninnene gjort for deg for at du skulle følt deg vel med dem?

[Liten pike]

Jeg har to små barn selv og er god venninne med ei alenemamma. Hun inviterer meg ut titt og ofte de helgene hun har barnefri. For meg er det veldig sjeldent det passer, helgene blir fort booket og det er ikke plass til mye spontanitet, vertall ikke når man jobber 3 hver helg i tillegg.

Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg sier nei hele tiden, men jeg orker ikke å bruke hele lørdagskvelden ute for deretter å være i dårlig form hele søndagen...synes det er fryktelig med alle de innpåslitne menna ute på byen også, jeg er jo null interessert i dem, og er ikke det hele poenget med å gå på byen...sjekking. Har man mann, barn og er lykkelig frister ikke byen i det hele tatt.(treffer selvfølgelig venninna regelmessig med barn, men alkohol blir det lite av)

[Gjest TS]

Så venninnene dine MÅ drikke og feste til morgengry for å tilfredsstille dine behov?

Nei. De kan godt være edru for alt jeg bryr meg, bare still opp og vær ved min side og gjør en effort til å bli med lengre enn til etter dagsrevyen er ferdig. Og klokka 3 er vitterlig ikke morgengry.

Ser du ikke hvor selvsentrert du virker? Ser du ikke at de har andre enn seg selv (og deg) å ta hensyn til?

Er det ikke godt nok for deg å møtes på halvveien?

Nei, jeg er ikke usunt selvsentrert når jeg krever noe i et vennskap som jeg har gitt trippelt tilbake for. Bare dette er en annen aktivitet enn å bære vogner og babyutstyr og hjelpe henne pusse opp hus og rydde hagen og passe ungen når hun er syk og stille opp for å være støttende venninne. Jeg krever inget annet enn at JEG også skal få gjøre litt av det JEG synes er gøy en gang i mellom.

Hva er halvveien for deg?? hva er halveien i denne situasjonen?

[Harlekin]

Nei, da har du lest feil gitt. Min venninne med barn får jeg dratt med ut på fest ca. en gang i året, og da skal hun dra hjem klokka ett hvis ikke før. Og sipper på en brus og er ikke noe effort for å hygge seg i det hele tatt.

Og det møter ikke mine behov, når hun ikke engang gidder å antrenge seg engang.

Dette skrev du. Hva skal hun drikke for å gjøre deg fornøyd?

Nei. De kan godt være edru for alt jeg bryr meg, bare still opp og vær ved min side og gjør en effort til å bli med lengre enn til etter dagsrevyen er ferdig. Og klokka 3 er vitterlig ikke morgengry.

Nei, jeg er ikke usunt selvsentrert når jeg krever noe i et vennskap som jeg har gitt trippelt tilbake for. Bare dette er en annen aktivitet enn å bære vogner og babyutstyr og hjelpe henne pusse opp hus og rydde hagen og passe ungen når hun er syk og stille opp for å være støttende venninne. Jeg krever inget annet enn at JEG også skal få gjøre litt av det JEG synes er gøy en gang i mellom.

Hva er halvveien for deg?? hva er halveien i denne situasjonen?

Klokken tre er veldig sent, tenk deg hvis du må opp mellom seks og syv neste morgen, du! Det er ikke alltid pappaen kan/vil stille opp, av ulike grunner.

Ellers, dersom du faktisk gjør alle disse tingene som du skriver du gjør, så er jeg enig i at det er et ensidig vennskap. Men hvorfor kan du ikke skaffe deg andre venninner som ikke spør deg om disse tingene, og som kan feste like mye som du vil og kan? Er det noe gøy å ha med en person som ikke vil være der? Du kan ikke tvinge folk til å ha det gøy, vet du.

Jeg synes klokken ett er halvveis, jeg! Selv det er sent når du skal opp med barn.

[Gjest TS]

Det er ikke sikkert det er så dumt å flytte til Oslo eller en annen stor by. Her er folk stort sett veldig glade i å gå ut, og folk får ikke barn før oppi tredve åra. Mange kjipinger her også, men ikke på langt nær så ille som på mindre steder.

Tro meg det frister! Har ofte dagdrømt om å ha venner som jeg faktisk ikke må varme opp i flere måneder i forveien for å kunne få til noen timer med det jeg synes er moro. Eller bare å dra på turer uten unger som skriker og griner.

jomfrua: Vært litt mer åpen venninne enn det de er, dvs. jeg forventer ikke at de skal slippe ungen i gulvet når jeg vil at de skal være der. Men... det finnes da grenser på hvor forferdelig det skal være å gjøre noe annet enn å se på babybilder, fotoalbum, bleieskifting og barneklær.

liten pike: Ja selvom byen frister lite, så gjør man det allikevel fordi venninna di ønsker det og trenger det?

[Solsikke84]

Nja, jeg var med mye ut i min ungdom fordi det var "eneste måten å være likt" blant jente på. Trodde jeg. Men innerst inne har jeg vært den samme. Men var ute på fest eller byn 2-3 ganger i mnd hele vidergående gjennom. Usj.

Uansett TS, er dere en venninnegjeng dette? Altså er småbarnsmor A og småbarnsmor B og single deg alle venner? Eller er det enkeltvenner du har som ikke kjenner hverandre så godt? Jeg spør fordi om dere er en venneflokk så kanskje dere kan finne på noe sammen, uten barn, uten kjærester og ektemenn. Bare dere. Feks et hyttetur eller lignende. Skjønner at det ikke hjelper deg i bylivet, men kanskje det hjelper dere å finne tilbake til "venninnerøttene" og kanskje det gir vennene dine smaken på noen barnløse aftener med god drikke og godt selskap og de blir lettere å få med seg igjen da...?

Det er jo en veldig kinkig situasjon. Jeg ville ikke rådet deg til å dumpe dem. Venner er jo venner av en grunn, og sjelden er den grunnen alene å ha noen å bli fulle sammen med, eller danse sammen med. Det er gjerne mye mer som ligger bak.

MEN! Å forsøke å få deg litt mer nettverk rundt de du allerede har, kan hjelpe. Men så var det å råde til hva. Du skriver du jobber i barnehage. Er du utdannet med dette? Kanskje noe etterutdanning kan hjelpe deg til å møte flere som er i samme situasjon som deg (og deretter gi deg et høyere lønnstrinn)? Om du ikke er av sportslige typen og det ikke er noen hobbyer rundt om du vil drive med... kanskje frivillighetsarbeid? Mine 18årige kusine og flere av hennes venner storkoser seg med Røde Kors arbeid. Det er mange ungdommer og unge i tjueåra som er med der og de reiser bort i hele helger, sosiale samvær, fester mm. (Min kusine ble hekta fordi hun har dilla på teatersminke og noen lekte litt vel med teaterblodet under en storøvelse... )

Jeg skjønner derimot at det er vanskelig. Tro meg. Jeg er utad veldig "ok" og veldig omgjengelig og alt det der.. Men jeg bruker litt for lang tid på å stole på noen. Mine beste venninner er to jevngamle kusiner + søsteren min. Herlige jenter, og jeg klarer visst ikke få meg venner utenom "slekta" Så jeg er nok neppe den beste til å gi råd.

Uansett, jeg synes det er trist. Og jeg synes du bør si fra mot utnyttig. Feks ved å si "Ja, jeg kan passe X og X, men da må jeg få betalt for det. For jeg er visst bare en barnevakt for deg" eller noe annet lignende. Det du måtte ønske, selvsagt, men sett det på agendaen hvordan du føler det.

...litt fristet til å si at jeg kjenner en kjekk og artig gutt på 24 her som er singel, men jeg skal roe Kirsten Giftekniv-genene mine.

[Gjest TS]

Dette skrev du. Hva skal hun drikke for å gjøre deg fornøyd?

Hun kan godt drikke brus eller vann, men det hadde ikke skadet å tatt seg en drink eller øl. Men NEIDA jeg skal ikke tvinge noen til å drikke, men man blir jævlig kjedelig om man bare sitter i et hjørne og sender tekstmeldinger med typen og drikker cola.. Hallo..

Klokken tre er veldig sent, tenk deg hvis du må opp mellom seks og syv neste morgen, du! Det er ikke alltid pappaen kan/vil stille opp, av ulike grunner.

Nei, de gangene jeg vil ha med mine venner ut så sørger jeg for at de har avtalt med tyoen at de kan få sove lenge. For å ha med en person ut på fest som skal opp klokka seks dagen etter, da er det like greit at man ikke drar. Så DEN er jeg fast på.

Ellers, dersom du faktisk gjør alle disse tingene som du skriver du gjør, så er jeg enig i at det er et ensidig vennskap. Men hvorfor kan du ikke skaffe deg andre venninner som ikke spør deg om disse tingene, og som kan feste like mye som du vil og kan? Er det noe gøy å ha med en person som ikke vil være der? Du kan ikke tvinge folk til å ha det gøy, vet du.

Jeg synes klokken ett er halvveis, jeg! Selv det er sent når du skal opp med barn.

Som du sikekr vet oppi hodet ditt, så er det ikek bare bare å få seg nye venner når man snart er 30. Det tar tid og jeg har just begynt å ta avstand fra mine venninner. Men jeg forventer ikek å ha bygget opp et nettverk sånn lett som du får det til å virke her.. Hadde likt å sett deg skulle starte på scratch og sett hvor høy i hatten du var da!

[Piper]

Det er ingen av mine venner som kan kreve at jeg skal være med på byen, fordi det er det eneste stedet man er med og støtter personen. Jeg liker meg ikke på byen, og går ikke på byen fordi enkelte mener at jeg skal gjengjelde det de eventuelt mener at jeg krever fra de.

Jeg forventer at man respekterer hverandre og hverandres interesser, men man kan ikke kreve at andre mennesker skal være med på noe de selv ikke har noe som helst glede av. Man bestemmer selv hva man vil, og det er opp til hver om de vil være med på ting de ikke liker, uten at man da skal kreve at den andre gjør noe lignende tilbake igjen.

Av og til vokser man rett og slett fra hverandre, noe jeg tror ts og vennene hennes har gjort. Der de ønsker å prioritere barna, ønsker ts å prioritere festing. Det er ingen som sier at en venn må være med på noe den ikke liker akkurat nå, barefordi man skal sørge for at den single får kommet seg ut på byen og feste. På lik linje kan man ikke kreve at den single blir med i sandkassen, og ser på at barna leker pent. Den single må da klare å si nei til en slik avtale, uten at noen skal bli sur av den grunn. Og selv om man gjør noe for den ene, fordi man selv vil, er det ikke dermed sagt at man skal kreve noe tilbake av den andre. Vennskap for meg handler om å gi og ta, men det er grenser for hva jeg er med på bare fordi vennenene mine liker det. Vi kan heller møtes på kafe, eller gå ut og spise for man må ikke gå på byen for å være sammen med vennenene sine. Men om ts krever at vennene skal være med på byen, fordu hun selv gjør ting hun ikke synes er greit, er det helt og holdent hennes valg.

Men så har jeg litt problemer med å ta ts seriøs, siden hun mer eller mindre klager på at de har fått barn. Ja Gud forby at noen velger annerledes enn deg, og at de ikke har de samme ønskene for festing ol som det du har. Kanskje de har vokst i fra deg, og da er det kanskje på tide for deg å finne andre du kan være med i stedet. Eller gå på byen alene, for da vil du kanskje treffe noen som du kan bli kjent med.