Ville dere datet en sliten mann?

[Utladet]

Hei

Jeg kan ta å presentere min problemstilling. Jeg er en mann som har vært utbrent og som i flere år stort sett har valgt å holde meg for meg selv på fritiden. Nå er jeg også usikker og stresset over jobbfremtiden min, noe som egentlig har vart en stund.

I forhold til jenter så er det likevel så at jeg fort får oppmerksomhet og blir likt. Er forholdsvis heldig med utseende og har bra utdannelse. I tillegg så tror jeg at jeg er empatisk og så liker jeg å småflørte ved bruk av små signaler. I butikker får jeg noen ganger intens øyekontakt og snakker jeg med en jente en stund i ulike situasjoner (jobb, reise, middag, fest), så blir hun ofte interessert.

Det siste er både bra og leit, for jeg liker selvfølgelig at andre liker meg og så gir det også et kick, men på den annen side er jeg ikke klar for forhold. Spesielt med jobbsituasjonen som den er og fordi jeg ikke lever en livsstil som en jente vil være tilfreds med i lengden. Så er det den saken at jeg stadig passe meg for å ikke såre jenter som tydelig synes å like meg.

Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg videre. Ikke minst så lurer jeg på hvordan dere jenter tenker, både i forhold til min oppførsel og hvis dere hadde vært en av jentene som var positivt innstilt.

Mvh

Utladet

Endret 23. mai 2010 av Utladet

[Fredagslunch]

Jeg synes det er litt kjipt at noen flørter med meg uten å i det minste at jeg er litt søt engang. At man bare flørter for sin egen del, for å se om man får litt respons.

Samtidig så må jeg jo bare legge til at det er jo akkurat derfor veldig mange flørter, for bekreftelsens del.

Og det er jo litt spennende å bli flørtet med, nettopp fordi det er spennende å se om det ligger noe mer i flørten eller ikke.

Men hva mener du med at du ikke har noe å tilby kvinner?

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å være sammen med en mann som var litt på defensiven i livet / jobben sin i en periode. Jeg liker å kunne være et medmenneske for folk jeg er glad i og bryr meg om.

Men dersom det aldri skulle bli bra igjen, ville jeg nok mer følt meg som en psykolog enn en kjæreste etter en stund, og sorry altså, men DET er turnOFF.

Men det er bare meg. Jeg kjenner mange jenter som ikke hadde giddet å gå inn i et forhold med en som tydelig trengte mer støtte enn en elsker i "bli kjent-fasen".

Noen spørsmål til deg, for min egen del, fordi jeg prøver å forstå mannfolk av din type litt bedre:

Har du aldri følelser for de jentene du flørter med? Bør jenter ta det som et kompliment at du flørter med dem? Altså, flørter du like godt med ei du er tiltrukket av, som ei du egentlig synes er frastøtende sånn reint fysisk?

[Utladet]

Jeg synes det er litt kjipt at noen flørter med meg uten å i det minste at jeg er litt søt engang. At man bare flørter for sin egen del, for å se om man får litt respons.

Samtidig så må jeg jo bare legge til at det er jo akkurat derfor veldig mange flørter, for bekreftelsens del.

Og det er jo litt spennende å bli flørtet med, nettopp fordi det er spennende å se om det ligger noe mer i flørten eller ikke.

Men hva mener du med at du ikke har noe å tilby kvinner?

Jeg hadde ikke hatt noe i mot å være sammen med en mann som var litt på defensiven i livet / jobben sin i en periode. Jeg liker å kunne være et medmenneske for folk jeg er glad i og bryr meg om.

Men dersom det aldri skulle bli bra igjen, ville jeg nok mer følt meg som en psykolog enn en kjæreste etter en stund, og sorry altså, men DET er turnOFF.

Men det er bare meg. Jeg kjenner mange jenter som ikke hadde giddet å gå inn i et forhold med en som tydelig trengte mer støtte enn en elsker i "bli kjent-fasen".

Noen spørsmål til deg, for min egen del, fordi jeg prøver å forstå mannfolk av din type litt bedre:

Har du aldri følelser for de jentene du flørter med? Bør jenter ta det som et kompliment at du flørter med dem? Altså, flørter du like godt med ei du er tiltrukket av, som ei du egentlig synes er frastøtende sånn reint fysisk?

[Utladet]

Hei

Takk for svar!

Det er noen gode grunner til at jeg brant ut, bare så det er sagt. Jeg er også på bedringens vei, men mistenker at jeg må få orden på jobben først og den selvtilfredsstillelsen det gir å få ting virkelig til igjen. I tillegg så jobber jeg mer med meg selv og har blitt bedre. Trening vil også hjelpe, men jeg har vært mye småskadd og småsyk.

Når det gjelder mitt forhold til jenter, så liker jeg dem. Det er riktignok litt småflørting i situasjoner der jeg ikke kjenner folk så godt, men ofte så ... Jeg vet ikke ... Mye av oppmerksomheten kommer ikke som en følge av flørting per se, men av måten jeg ser på dem, tror jeg. Det gjelder spesielt på jobb, på fester (de få) og fra andre som jeg studerte med tidligere eller kommer i snakk med, f.eks. på toget.

Jeg har kjent en del som har hatt mye motgang, blant annet en tidligere venninne, slik at jeg kan ofte se når andre har det litt vondt og prøver å se dem og sette pris på dem. Når jeg så i tillegg er høy og mørk og alt det der, så...

På mitt beste har jeg mye å tilby, tror jeg, men jeg er ikke der nå og har egentlig valgt å vente til jeg er mer på beina igjen. Har stresset noen venner og studievenninner de siste årene og har ikke lyst til å gjenta den feilen. I tillegg så tror jeg at mye av oppmerksomheten kommer fra jenter som selv har et sterkt behov for å bli elsket.

Jeg mener, alle har det, men jeg tror at væremåten min, kombinert med en form for selvtillit av og til fører til at jenter forventer ting jeg ikke kan levere stabilt over tid. Ennå...

Endret 23. mai 2010 av Utladet

[Optimist40]

Hei

Jeg kan ta å presentere min problemstilling. Jeg er en mann som har vært utbrent og som i flere år stort sett har valgt å holde meg for meg selv på fritiden. Nå er jeg også usikker og stresset over jobbfremtiden min, noe som egentlig har vart en stund.

I forhold til jenter så er det likevel så at jeg fort får oppmerksomhet og blir likt. Er forholdsvis heldig med utseende og har bra utdannelse. I tillegg så tror jeg at jeg er empatisk og så liker jeg å småflørte ved bruk av små signaler. I butikker får jeg noen ganger intens øyekontakt og snakker jeg med en jente en stund i ulike situasjoner (jobb, reise, middag, fest), så blir hun ofte interessert.

Det siste er både bra og leit, for jeg liker selvfølgelig at andre liker meg og så gir det også et kick, men på den annen side er jeg ikke klar for forhold. Spesielt med jobbsituasjonen som den er og fordi jeg ikke lever en livsstil som en jente vil være tilfreds med i lengden. Så er det den saken at jeg stadig passe meg for å ikke såre jenter som tydelig synes å like meg.

Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg videre. Ikke minst så lurer jeg på hvordan dere jenter tenker, både i forhold til min oppførsel og hvis dere hadde vært en av jentene som var positivt innstilt.

Mvh

Utladet

Det var også en vanskelig problemstilling som viser at vi mennesker er så ulike.

Tenker at all den tid du ikke er kommet deg helt ovenpå psykisk i forhold til utbrentheten, kan du ende i den situasjonen at du går inn i en relasjon for å "bruke" den som en livbøye.

Har selv gått i veggen og vet hvor grusomt det er , uavhengig om vi også selvfølgelig vil oppleve dette forskjellig.

Men det er forskjell på flørt også. Dersom du flørter med meg i butikken kun med øyekontakt og slike ikke verbale virkemiddler og vi kjører hver vår vei etter endt handling, ville jeg ikke tenkt annet enn at det var hyggelig at noen syntes du var attraktiv og fått en positiv opptur.

Men hadde du derimot gått mer opp i flørten og samtalene hadde dratt langt ut over det man normalt prater med fremmede om, du hadde gitt inntrykk av å ha en viss interresse for meg,inngitt trygghet nok til at samtale emnene hadde blitt mer personlige og nære. Ja da ville jeg faktisk blitt lei meg om du ikke hadde hatt høfflighet nok til å avrunde det hele på en ryddig måte. Altså å si fra på en ordentlig måte at beklager, men tror ikke jeg har noe å tilby deg så vi kommer nok ikke til ha videre kontakt, for eksempel. I hvertfall ikke bare forsvinn uten et ord og la meg gruble seg grønn over hva jeg sa eller gjorde galt. DET er direkte ufint, etter min mening.

Ellers er det å hjelpe andre på bena igjen alltid hyggelig, men det skal ikke gjøres på bekostning av dennes følelser.

Normal høflighet og en viss porsjon empati kommer du langt med vil jeg tro. Alle ønsker vi tross alt omsorg, kjærlighet og respekt. Og ja du kan nok ha rett i det med damer som trenger ekstra kjærlighet, man blir litt "desperat" etter omsorg og oppmerksomhet om man har hatt lite av det tidiger. Så respekter damene som kommer i din vei, uansett hvilket utgangspunkt de har, behandle dem pent. Det gangner deg positivt uansett. Er du en så flot mann som du prensenterer deg som, oppfører du deg også deretter tenker jeg .

Lykke til

Endret 23. mai 2010 av Optimist40

[Gjest AnonymBruker]

Menn med nerveproblemer , som er utladet og sliter mentalt såpass at de ikke fungerer normalt .Bør få orden på seg selv først - før de involverer en uskyldig person inn i livet dems .Er du utladet .Så er du det og har lite og ingenting å gi .Hvorfor ikke bare vente med å dra inn en dame inn i livet ditt nå .Om du er så " syk og utladet " som du sier - bør du jo få orden på deg selv først .

[Utladet]

Menn med nerveproblemer , som er utladet og sliter mentalt såpass at de ikke fungerer normalt .Bør få orden på seg selv først - før de involverer en uskyldig person inn i livet dems .Er du utladet .Så er du det og har lite og ingenting å gi .Hvorfor ikke bare vente med å dra inn en dame inn i livet ditt nå .Om du er så " syk og utladet " som du sier - bør du jo få orden på deg selv først .

Det er i grunn det jeg har tenkt selv og har drevet med i noen år. Jeg vil ha tilbake overskuddet og være i en situasjon der en har mer å gi og takler opp og nedturer bedre.

Når jeg likevel f.eks. går på en fest i en ferie, der det er 3 jenter som legger an på meg og basert på måten de reagerte da og de gangene jeg traff på dem senere, virkelig likte meg godt... Eller tilsvarende meg kolleger, med et unntak av en som viste seg å være i forhold, så jeg avbrøt den flørten mens den fremdeles var uskyldig...

I slike situasjoner, så skuffer jeg jo jenter ganske kraftig, samtidig som jeg kanskje sier nei til positive opplevelser, men altså, jeg har til nå valgt å heller skuffe noen i starten enn å gå inn på noe som jeg ikke tror jeg har overskudd til å fullføre.

Endret 23. mai 2010 av Utladet

[Utladet]

...

Men hadde du derimot gått mer opp i flørten og samtalene hadde dratt langt ut over det man normalt prater med fremmede om, du hadde gitt inntrykk av å ha en viss interresse for meg,inngitt trygghet nok til at samtale emnene hadde blitt mer personlige og nære. Ja da ville jeg faktisk blitt lei meg om du ikke hadde hatt høfflighet nok til å avrunde det hele på en ryddig måte. Altså å si fra på en ordentlig måte at beklager, men tror ikke jeg har noe å tilby deg så vi kommer nok ikke til ha videre kontakt, for eksempel. I hvertfall ikke bare forsvinn uten et ord og la meg gruble seg grønn over hva jeg sa eller gjorde galt. DET er direkte ufint, etter min mening.

Ellers er det å hjelpe andre på bena igjen alltid hyggelig, men det skal ikke gjøres på bekostning av dennes følelser.

...

Hei

Når det gjelder den siste setningen, så er jeg litt obs på det. Ønsker ikke å gi forhåpninger, for da risikerer jeg bare å sende personen lengre ned.

I forhold til det først; det med tilbakemeldinger, så har jeg pleid å gi det i mail eller meldinger. Har forklart hvordan situasjonen er, at jeg likevel liker hun jeg skriver til og om det var noe jeg reagerte på, så nevner jeg det også av og til, men på en snill måte håper jeg og prøver å se det i relasjon til situasjonen jeg var i.

F.eks. har jeg skrevet at jeg har flørtet, men har ikke lyst til å ødelegge et samboerforhold. Andre ganger har det vært vanskeligere å finne de riktige ordene. En gang bommet jeg helt og leste en situasjon feil og fikk høre det, men jeg har i de fleste tilfellene tatt sjansen.

Så lenge de ser at det er i deres interresse å ikke involvere seg og at jeg i bunn og grunn liker dem, så håper jeg at det er ok.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes at det må gå an for deg å date, så lenge du er åpen om situasjonen din. Forteller henne at du ikke kan innlede noe forhold, men at dere kan hygge dere sammen uten forpliktelser. Som singel er det mulig jeg kunne takket ja til det for en periode, om jeg fant deg attraktiv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg hadde tenkt meg om to ganger før jeg ble involvert med deg. Hvis jeg kjente deg litt da vel og merke og visste litt hvordan du tenkte. Men dette er ikke fordi du er sliten eller utbrent, men fordi du virker å ha et problem med å binde deg. Det ser jeg som et stort minus og en risk for at forholdet likevel hadde gått i vasken selv om man hadde vært villig til å prøve.

Du skriver ikke hvor gammel du er, men det virker jo som du har lyst til å få deg et fast forhold, men samtidig er litt redd for hva det ville innebære. Ikke vær det kjære deg, livet handler om å ta sjangser og hvis du aldri tar en sjangs eller tørr å satse på ei jente/kvinne så blir du sittende alene og sannsynligvis barnløs når du blir eldre.

Tror endel jenter tenker om gutter de liker men som er redde for å binde seg- at de ikke har lyst til å satse alt på denne mannen. Har noen venninner som er i forhold de egentlig ikke er helt fornøyd med, men de blir fordi det er ikke noe bedre alternativ med andre menn eller de ser det å være singel som ensomt. Selv om det kanskje kan være flere menn interessert så er de ikke villige til å ta sjangsen og gå ut av sitt forhold fordi det er ikke sikkert ett nytt forhold ville vært noe bedre/kanskje ville ryke etter en kort stund.

Når jentene blir litt eldre i slutten av 20 årene tenker man litt mer over forhold og slike ting og om det er verdt å starte på noe nytt eller bli i det gamle og etablere seg osv. Et knull blir ikke like viktig lengre liksom, man tenker mer langsiktig tror jeg. Det gjelder i alle fall meg. Så du kunne godt vært typen min selv om du var sliten og deprimert men ikke hvis du ikke var villig til å binde deg og få barn i det lange løp.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg hadde tenkt meg om to ganger før jeg ble involvert med deg. Hvis jeg kjente deg litt da vel og merke og visste litt hvordan du tenkte. Men dette er ikke fordi du er sliten eller utbrent, men fordi du virker å ha et problem med å binde deg. Det ser jeg som et stort minus og en risk for at forholdet likevel hadde gått i vasken selv om man hadde vært villig til å prøve.

Du skriver ikke hvor gammel du er, men det virker jo som du har lyst til å få deg et fast forhold, men samtidig er litt redd for hva det ville innebære. Ikke vær det kjære deg, livet handler om å ta sjangser og hvis du aldri tar en sjangs eller tørr å satse på ei jente/kvinne så blir du sittende alene og sannsynligvis barnløs når du blir eldre.

Tror endel jenter tenker om gutter de liker men som er redde for å binde seg- at de ikke har lyst til å satse alt på denne mannen. Har noen venninner som er i forhold de egentlig ikke er helt fornøyd med, men de blir fordi det er ikke noe bedre alternativ med andre menn eller de ser det å være singel som ensomt. Selv om det kanskje kan være flere menn interessert så er de ikke villige til å ta sjangsen og gå ut av sitt forhold fordi det er ikke sikkert ett nytt forhold ville vært noe bedre/kanskje ville ryke etter en kort stund.

Når jentene blir litt eldre i slutten av 20 årene tenker man litt mer over forhold og slike ting og om det er verdt å starte på noe nytt eller bli i det gamle og etablere seg osv. Et knull blir ikke like viktig lengre liksom, man tenker mer langsiktig tror jeg. Det gjelder i alle fall meg. Så du kunne godt vært typen min selv om du var sliten og deprimert men ikke hvis du ikke var villig til å binde deg og få barn i det lange løp.

Meg igjen.. du spurte visst litt flere spørsmål jeg har lyst til å svare på.

Det siste er både bra og leit, for jeg liker selvfølgelig at andre liker meg og så gir det også et kick, men på den annen side er jeg ikke klar for forhold. Spesielt med jobbsituasjonen som den er og fordi jeg ikke lever en livsstil som en jente vil være tilfreds med i lengden. Så er det den saken at jeg stadig passe meg for å ikke såre jenter som tydelig synes å like meg.

Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg videre

Hvordan du kommer deg videre aner jeg ikke.. Få deg et fast forhold?

Noe jeg lurer på.. du sier du lever en livsstil en jente ikke ville være tilfreds med i lengden. Hva slags livsstil er det? Hvis det er sånn du er og sånn du vil leve, uansett hva det skulle være.. så må du egentlig bare finne ei jente som kan takle/håndtere denne livsstilen da, ikke verre enn det.

Hvis det viser seg vanskelig å finne ei som tolerer din livsstil og du fortsatt vil ha ei dame må du begynne å tenke på hva du egentlig vil med livet ditt. Hva veier tyngst.. din livsstil eller et fast forhold,barn og hele sulamitten. Virker nesten som du står ved et veiskille.

Lykke til

[Utladet]

Meg igjen.. du spurte visst litt flere spørsmål jeg har lyst til å svare på.

Det siste er både bra og leit, for jeg liker selvfølgelig at andre liker meg og så gir det også et kick, men på den annen side er jeg ikke klar for forhold. Spesielt med jobbsituasjonen som den er og fordi jeg ikke lever en livsstil som en jente vil være tilfreds med i lengden. Så er det den saken at jeg stadig passe meg for å ikke såre jenter som tydelig synes å like meg.

Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg videre

Hvordan du kommer deg videre aner jeg ikke.. Få deg et fast forhold?

Noe jeg lurer på.. du sier du lever en livsstil en jente ikke ville være tilfreds med i lengden. Hva slags livsstil er det? Hvis det er sånn du er og sånn du vil leve, uansett hva det skulle være.. så må du egentlig bare finne ei jente som kan takle/håndtere denne livsstilen da, ikke verre enn det.

Hvis det viser seg vanskelig å finne ei som tolerer din livsstil og du fortsatt vil ha ei dame må du begynne å tenke på hva du egentlig vil med livet ditt. Hva veier tyngst.. din livsstil eller et fast forhold,barn og hele sulamitten. Virker nesten som du står ved et veiskille.

Lykke til

Det med livsstil er ikke verre enn at jeg er litt for mye av en rotete stuegris som ikke helt vet om jeg har lyst på ansvar og et hektisk liv. Jeg har det også med å bruke for mye tid ved PC'en, særlig om vinteren. Var ganske sosial før og er utadvent når jeg først er blant folk, men tar lite initiativ. I tillegg kan jeg være litt for tungsindig i perioder. Tror de fleste vil ha litt mer sprudling og fart.

En del av dette kan vel endres på... :-)

[Gjest Micka]

Skjønner ikke hva du spør om, jeg.

[Utladet]

Jeg tror kanskje jeg hadde tenkt meg om to ganger før jeg ble involvert med deg. Hvis jeg kjente deg litt da vel og merke og visste litt hvordan du tenkte. Men dette er ikke fordi du er sliten eller utbrent, men fordi du virker å ha et problem med å binde deg. Det ser jeg som et stort minus og en risk for at forholdet likevel hadde gått i vasken selv om man hadde vært villig til å prøve.

...

Godt observert! Jeg er forresten i den alderen der det er naturlig å tenke på å stifte familie, men både i forhold til jobb og jenter så ønsker jeg å slippe å ta de store valgene og virkelig satse. Derfor utsetter jeg beslutninger.

Når det er sagt så er jeg stort sett ganske seriøs som person. Jeg liker overhodet ikke å forlede noen og jeg merker på de fleste jenter at det er seriøst forhold de er ute etter. Det er sjelden at jenter som kun er ute etter moro, prøver seg, kan det virke som.

Dette er faktisk en ting som har holdt meg tilbake også tidligere da overskuddet og optimismen i større grad var der. Jeg har rett og slett ikke noe ønske om å lure noen eller for den saks skyld slippe dem tett innpå. Så tross for tidvis mye oppmerksomhet har det vært lite tull.

[Optimist40]

Hei

Når det gjelder den siste setningen, så er jeg litt obs på det. Ønsker ikke å gi forhåpninger, for da risikerer jeg bare å sende personen lengre ned.

I forhold til det først; det med tilbakemeldinger, så har jeg pleid å gi det i mail eller meldinger. Har forklart hvordan situasjonen er, at jeg likevel liker hun jeg skriver til og om det var noe jeg reagerte på, så nevner jeg det også av og til, men på en snill måte håper jeg og prøver å se det i relasjon til situasjonen jeg var i.

F.eks. har jeg skrevet at jeg har flørtet, men har ikke lyst til å ødelegge et samboerforhold. Andre ganger har det vært vanskeligere å finne de riktige ordene. En gang bommet jeg helt og leste en situasjon feil og fikk høre det, men jeg har i de fleste tilfellene tatt sjansen.

Så lenge de ser at det er i deres interresse å ikke involvere seg og at jeg i bunn og grunn liker dem, så håper jeg at det er ok.

Alle voksne har vel "tråkket i salaten" og opptrådd på en måte som har blitt missforstått, eller utrykt seg klønete og feil. Må være rom for slike feil, men klart greit å prøve å rydde opp også om man er uheldig.

Om fremgangsmåten din er slik du beskriver ser jeg i utgangspunktet ikke noe galt i det. Men klart full ærlighet fra starten av hjelper også på situasjonen, og ikke minst vil det være lettere å date deg om man vet hvilke hensikter du har.

Ikke alltid damer heller er på jakt etter en livsledsager, men en date med en hyggelig fyr som vet å oppføre seg, som er ærlig, som kansje akkurat som en selv trenger en venn, noen å snakke med, en armkrok, men ingen forpliktelser. For all del, noen ganger er man på steder i livet, hvor slike primærbehov er alt man trenger å få dekket, for man har ikke mer å tilby.

Klarer du det, ender du kansje opp med mer enn en flørt, kansje du får deg en ny venn for livet, ikke kjæreste men venn, og alle trenger det også.

Så flørt du, så lenge du er ærlig, og ikke tråkker på noen for din egen forfengelighets skyld.

Endret 23. mai 2010 av Optimist40

[Utladet]

Alle voksne har vel "tråkket i salaten" og opptrådd på en måte som har blitt missforstått, eller utrykt seg klønete og feil. Må være rom for slike feil, men klart greit å prøve å rydde opp også om man er uheldig.

Om fremgangsmåten din er slik du beskriver ser jeg i utgangspunktet ikke noe galt i det. Men klart full ærlighet fra starten av hjelper også på situasjonen, og ikke minst vil det være lettere å date deg om man vet hvilke hensikter du har.

Ikke alltid damer heller er på jakt etter en livsledsager, men en date med en hyggelig fyr som vet å oppføre seg, som er ærlig, som kansje akkurat som en selv trenger en venn, noen å snakke med, en armkrok, men ingen forpliktelser. For all del, noen ganger er man på steder i livet, hvor slike primærbehov er alt man trenger å få dekket, for man har ikke mer å tilby.

Klarer du det, ender du kansje opp med mer enn en flørt, kansje du får deg en ny venn for livet, ikke kjæreste men venn, og alle trenger det også.

Så flørt du, så lenge du er ærlig, og ikke tråkker på noen for din egen forfengelighets skyld.

Hei

Takk for svar!

Ellers så er jeg ikke så forfengelig... Fikk lite positiv oppmerksomhet i tenårene, men var heller ikke så moden da. Så ble det plutselig mye fra midten av studietiden av, også fra en del veldig vakre jenter som jeg to år før aldri hadde trodd jeg hadde hatt sjans på.

Det interessante er at det kom samtidig som jeg ble mindre dårlig/mer flink til å lese andre mennesker. Det var ingen wow-faktor. Jeg så snarere deres svakheter og sårbarheter, men brukte dem til dels som unnskyldninger for å holde meg unna. Noe jeg fremdeles gjør, på godt og vondt...

I forhold til å involvere seg, så blir det fort slik at det ene leder til det andre. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å starte med eller tro på at dette er "bare" og jeg ville blitt overrasket om den andre ville gjort det også.

Jeg ønsker absolutt familie og slikt også, men jeg har lyst til å ha den økonomiske og karrieremessige biten mer på plass, for den har lidet. Det har både med trygghet og med selvfølelse å gjøre. Begge deler er jo viktig og en utstråler også mer når en har de tingene i orden.

Endret 23. mai 2010 av Utladet

[Steinar40]

Ikke alltid damer heller er på jakt etter en livsledsager, men en date med en hyggelig fyr som vet å oppføre seg, som er ærlig, som kansje akkurat som en selv trenger en venn, noen å snakke med, en armkrok, men ingen forpliktelser. For all del, noen ganger er man på steder i livet, hvor slike primærbehov er alt man trenger å få dekket, for man har ikke mer å tilby.

Klarer du det, ender du kansje opp med mer enn en flørt, kansje du får deg en ny venn for livet, ikke kjæreste men venn, og alle trenger det også.

Jeg må bare si at jeg blir helt matt av dette "venne" opplegget til dere kvinner!

Hvilken verden lever dere egentlig i!??? :klø:

[Optimist40]

Jeg må bare si at jeg blir helt matt av dette "venne" opplegget til dere kvinner!

Hvilken verden lever dere egentlig i!??? :klø:

Ikke i den samme som deg tydeligvis, iom at du sliter med å se at det finnes alternativer og at du ikke klarer å se at alle mennesker er forskjellige. At det finnes tidpunkter i livet hvor du ikke har mer å tilby enn vennskap, at det finnes ærlige mennesker med hederlige hensikter, som har omtanke for andre.

Og ja da, faren for at følelser alikevel dukker opp kan man selvfølgelig ikke garantere i relasjoner mann / kvinne, men er man ærlige hele veien ligger man godt ann. Og er man i tillegg innsiktsfull og omsorgsfull nok, klarer man fint å håndtere slikt uten at det ender i noen tragedie.

Mange virkelige vennskap har som følgesvenn virkelige følelser, og de kan ligge tett opptil kjærlighet, for dype vennskap er jo nettopp det, kjærlighet. Om enn av en litt annen karakter enn de man har til en kjæreste. Det er jo derfor man opplever sorg og savn når en kjær venn blir borte for en.

Selv om din kommentar her var utenfor poenget til TS syntes jeg du trengte et svar, all den tid du tok deg "bryderiet" med å slenge innpå en nedlatende epistel.

Man er fattig som menneske om man ikke kan føle noe dypt, inderlig og ærlig for noen uavhengig om de er familie, venn eller kjæreste.

Så om du ikke har noe å bidr med vedrørende tema TS tar opp burde du holde deg for god til å slenge inn lite gjennomtenkte kommentarer.

[Optimist40]

Hei

Takk for svar!

Ellers så er jeg ikke så forfengelig... Fikk lite positiv oppmerksomhet i tenårene, men var heller ikke så moden da. Så ble det plutselig mye fra midten av studietiden av, også fra en del veldig vakre jenter som jeg to år før aldri hadde trodd jeg hadde hatt sjans på.

Det interessante er at det kom samtidig som jeg ble mindre dårlig/mer flink til å lese andre mennesker. Det var ingen wow-faktor. Jeg så snarere deres svakheter og sårbarheter, men brukte dem til dels som unnskyldninger for å holde meg unna. Noe jeg fremdeles gjør, på godt og vondt...

I forhold til å involvere seg, så blir det fort slik at det ene leder til det andre. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å starte med eller tro på at dette er "bare" og jeg ville blitt overrasket om den andre ville gjort det også.

Jeg ønsker absolutt familie og slikt også, men jeg har lyst til å ha den økonomiske og karrieremessige biten mer på plass, for den har lidet. Det har både med trygghet og med selvfølelse å gjøre. Begge deler er jo viktig og en utstråler også mer når en har de tingene i orden.

Hehe.. forfengelighet er så mangt, å få "kick" av andres oppmerksomhet er også å være forfengelig.

Øvrig virker du noe ambivalent i forhold til hva du egentlig ønsker,først tror jeg du må definere det for deg selv.

Du vil flørte, men du vil ikke lede noen ann.

Du vil ikke ha noen relasjon som innvolverer følelser, for du er ikke klar for å starte noe forhold.

Du vil ikke på date for datens skyld, hvor man er ærlig på at det IKKE skal føre til noe seriøst. For du ville ikke likt å gå ut med en dame som ikke var på jakt etter et forhold.

Slik jeg ser det, må du enten fortsette å flørte men den belastningen det vil være å til stadighet få 3-4 damer "etter" deg som tror du er ute etter noe mer, eller også du må se litt på hva du faktisk gjør når du flørter,hvilke signaler du sender ut.

Og så må du bestemme deg for hva du vil med flørtingen og være ærlig.

Når man er utbrent, setter man livet litt på vent, man venter på at alt skal ordne seg igjen, man surrer rundt i eget hode og glemmer å titte utenfor. Men vet du hva, det er DU som må ordne opp i livet ditt. En god venn / kjæreste kan bare være en støtte. Den tryggheten du trenger for å rydde opp, men da må du selv ha noe å gi også.

Endret 24. mai 2010 av Optimist40

[Steinar40]

Har man ikke noe å tilby et annet menneske, så tilbyr man akkurat det - ikke-noe. Uten å late som noe annet.

I mine øyne er det bare alt eller ingenting som gjelder på dette området.