LunsJ

[Alvina]

bed

[Alvina]

Hvem er livet gitt, når det så nådeløst kan tas bort...

Hvem skal bestemme når man må bo i et samfunn?

Gi meg et avansert avart svar,

[Alvina]

Ble mange enheter i går, heldigvis bare en på pub. Mannen til tina var rasende på meg for bare noen uker siden. Da var han temmelig full og jeg tror at jeg ble den som påminnet han om utroskapet, om afires bortgang, jeg ble en hakkekylling. Han var først smilende og vennlig, men så fikk han visst i seg for mye drikke. Han skjelte meg ut etter noter og ordforrådet hans er ikke lite. Han opplevdes skremmende, jeg ble faktisk redd der og da. Litt, var redd han skulle slå meg. Det gjorde han ikke, men ordbruken var nok i seg selv... Jeg forsto at han var sinna på meg fordi jeg hadde avslørt utroskapet, men sa ikke at han ville funnet det ut den dagen afire døde, på tinas reaksjon. Hun har innrømmet ett eller annet i ettertid, men vi har ikke pratet om det. De er også fremdeles gift. Han ble bedt om å gå fra utestedet. Jeg sendte par sinnameldinger til han samme kveld når jeg kom hjem og sa at det var hans skyld at jeg ble sittende å drikke, at han ødela rusopplevelsen min og at han skylder meg par øl.

Vi pratet ikke om det i går.

Men holdt på å snu i døra på puben når jeg så at han var der, men tenkte at dette må jeg fronte en eller annen gang, så hvorfor ikke nå. Det første han gjorde var å gi meg en klem.

Vet at jeg en eller annen dag vil møte tina og barna og han, f.eks på rema/meny etc. Kommer ikke til å skule på henne, bare late som ingenting, kanskje jeg klarer å være ekte vennlig også. Hvem vet.

Tenker at hvorfor skal jeg ha noe personlig i mot henne. Afire har helt sikkert sagt at hans forhold til meg ikke er noe han kan satse på, at vi har problemer, at jeg er bla bla bla osv... Og hun har fortalt at ektemannen er egoistisk, at han drikker for ofte, de har funnet noe prate om, møtt forståelse hos hverandre og det har ledet til resten.

Selvsagt skulle man ønsket at mye var ugjort. Men fortiden kan ikke endres. Likevel trenger ikke nåtiden preges av bitterhet og sinne, kanskje lett for meg å si siden jeg aldri har vært perfekt, aldri har glidd inn i en rolle bestemt av andre. Men det siste er jeg usikker på, noe må jeg også ha blitt preget av under oppvekst og i løpet av livet.

Ikke rart jeg nesten ikke har en rynke. Har kjeftet på sjåfører (også min pappa en gang) som har kjørt for fort, tatt sjanser og sagt at jeg tror du må stoppe slik at jeg kan haike videre, siden det er større risiko for at noe uhellsvangert skjer hvis jeg sitter på og du ikke skjerper deg.

Og inni meg har jeg tenkt, dette kan jeg få rynker av.

..............

Må på butikken. I morn har jeg også lovet meg bort. I dag var planen å gjøre husarbeid fra morgen til kveld, men jeg er litt fyllesjuk.

[Alvina]

Jeg savner afire, det har ikke gått opp for meg, det er bare 16 uker siden...

Noe forhold til andre menn tror jeg at jeg kan glemme, vil ikke klare å ha sex.

Er faktisk bedt bli med på elgjakt, det var ikke bare fyllerør, men vet ikke om jeg ... har aldri tenkt tanken tidligere, jeg på elgjakt... Her kommer mamma med 250 kilo kjøtt etter jakta liksom...

Men hvorfor ikke. Men må låne klær og vil ikke skyte. Ikke fordi jeg er for pinglefin til å skyte, men fordi jeg kan skadeskyte og ikke har erfaring.

Men kan godt bære et våpen, det er både bjørn og ulv i området. Skyter ikke ulv og er ikke redd ulv, men en grinete hannbjørn som blir for nærgående ville jeg vel kanskje skutt...

[Alvina]

Debby Harry deltok på Skavlan i går, så programmet hjemme hos en kamerat og hun så sliten og rusa ut. Sa verten, men hun så faktisk sliten ut. Eller rusa.

Må få ut fingeren, handle inn noe mat, har dårlig råd per øyeblikk, men det går rundt så helt ok, var litt dumsnill i går og lånte noen kroner til en kamerat, men får de om en uke. Ga også bort par øl når jeg gikk, omg, jeg er såå senil, men blir ikke fattigere av to øl.

Savner kos, men det er bare fordi jeg har eggløsning.

Har litt nerver nå, gruer meg til jobben i morn, ja på en søndag, og til uka osv. Fyllenerver ikke kom til meg, prell av.

[Alvina]

Ble glad når jeg var på butikken. Møtte flere jeg kjenner, slo av en kort prat, møtte også en med hund og sa at jeg gjerne vil kjøpe en vom&hundemat-pølse til bikkja hans. Han ga meg båndet, eh hæ...jeg kjenner jo ikke hunden så godt, den er diger, og unghund og glad i tisper i løpetid. Men visste at den er ok, og det første jeg gjorde var å få blikkkontakt, heldigvis var hunden vant med det fra før.

Den fikk bli med inn i dyrebutikken, og satte seg eksemplarisk ned ved siden av meg, jeg koset litt og klappet og klødde den litt bak det ene øret og strøk den litt. Den er kjempefin. Trakk ikke i båndet.

Men når den luktet den frosne hundematen i posen, jeg lot den lukte, da ble den helt valp. Ja vet, dumt av meg. (bestakk den, da vil den huske meg, men den husker jo meg, møter de ofte på tur)

Men den roet seg, jeg sa vente og ga tegn med hånda, men måtte først tvinge hodet ut av posen med hundemat. Og når vi kom utenfor døra til dyrematbutikken begynte den å hoppe på meg. Den forsto heldigvis et nei. Men var likevel valp, må ha sett helt komisk ut - det er en stor hund og jeg er ikke så veldig høy. Men den hoppet ikke på meg, løftet seg bare på to bein og brukte lappene og tigget.

Jeg vil også ha hund...

Men det vil jeg ikke, ikke som singel. Men kjøper gjerne sunn hundemat til noen som ikke har god råd, ikke hele tiden, har ikke så romslig økonomi. Men kommer sikkert til å kjøpe par pølser hundemat av og til, til bikkja.

Det er liksom kjærlighet ved første blikk, første gangen etter at eieren fikk den, omplasseringshund, hoppet hunden på meg, virket skeptisk og trakk seg unna. Nå etter bare få uker er den rolig og skikkelig ok. Litt valpete ja, men eieren ville ikke begynne med dressur før de var blitt bedre kjent.

Jeg er ikke forelsket i eieren selv om han er mann.

Er ikke forelsket i noen, kanskje litt i mannen til tina, men det kommer aldri til å bli noe av, greit nok.

Kan ikke forestille meg hvordan et forhold mellom meg og mannen til tina ville blitt, de har barn, vi hadde hatt alle disse minnene om det som ble helt forferdelig trist... Jeg kunne bodd i samme hus med han f.eks i et kollektiv men ikke noe kyssing. Det verste av alt er at jeg tror at han også har lyst på meg. Shame on us.

Men det er vel ikke rart, jeg kommer ikke til å ligge med han, men fristet han også i går - sa bli med hjem til meg en tur, jeg har bare tre pils, og du får bare en siden du er full nå.

Han smilte. Tror han begynner å bli vant til meg. Noen ganger lurer jeg på om jeg lider av det samme som Nedrum, tics, noen ganger sier jeg noe jeg aldri har tenkt over før... noen ganger kan jeg bli retorisk. En gang kom jeg inn på et kult utested her i Oslo, kunstnere, musikere og osv hadde blitt fler og flere av, det var ikke lenger en brun bule. Så kom jeg likevel innom en dag, og satte meg ned ved et bord med unge menn, åtte unge menn, spurte om stolen var ledig og det var den.

Jeg hadde med en avis, og en halvliter foran meg, men ble sittende å lytte til hva de pratet om.

Det var skryt skryt skryt...

type hørt om det eller...

nyeste osv.

De begynte å prate om litteratur, og jeg hadde finlest avisa og brettet den sammen. Lyttet bevisst og sa, ja men har dere hørt om denne, jeg kan den utenat, men husker ikke hvem som skrev det.

De gjettet vilt, og de største dikterne ble nevnt.

Det var nesten pinlig å si at det var meg som hadde skrevet diktet.

Det ble komisk.

Nå ringer telefonen.

[Alvina]

Tror ingen kan forstå hvordan det egentlig er å miste en kjæreste, vet dere lesere vil betrakte meg som naiv, men jeg er en naiv figther da - siden jeg tja.

Hvis man skilles, går man videre, sex er ikke noen barriere å passere.

Men det er det nå.

Vil føles helt merkelig, helt på grensen. Men selvsagt, jeg vet ikke hvordan det føles siden jeg ikke har hatt sex på lenge.

Kunne kanskje gått hvis det var en eks, en man har hatt sengekos med før, men da ville det jo bare blitt en liten reprise. Ikke noe mer.

Livet er kjipt - det er mye som er ok, men i grunnen er det tøft.

Denne anbefalte afire meg å lytte til når jeg lå med akupuntur-nåler, det var den siste sms fra han, men han ringte meg på kvelden. To ganger, jeg ringte bare en gang. Savner...<3

[Alvina]

Hvilken dag, tror jeg er en sprø tante kan hende, nå har jeg vasket og ryddet og tørket støv, har fortalt at jeg ikke har flyttet helt inn og har mye rot og at jeg trenger noen til å hjelpe med ting og tang som bare menn kan...

Å vaske og rydde før - han er en kunstner, og bryr seg ikke om støv. Men tante-hjertet mitt blir bløtt...

Han har ikke vært her tidligere fordi han har studert og jobbet i utlandet. Han er mektig pen, og jeg er stolt tante, han er dyktig og smart.

Vet han er nysgjerrig på hvordan jeg bor i en liten leilighet som jeg har kjøpt, og burde ikke ryddet før han kommer - da kunne han sett hvor lett det blir kaos. Lite rom til kunst med mye rot...

I natt drømte jeg for første gang på lenge om min venninne som døde for ett år siden, jeg drømte at - har aldri sett henne i mine drømmer før, men jeg skulle på en kontroll på et sykehus og var visst i lofoten og måtte til harstad, og nav ga meg rekvisjon til bla bla bla, ikke spør meg, Men jeg glemte mobilen min hjemme (bodde visst 20 mil unna harstad, men så ble harstad til fnnsnes, og de på nav rotet, og jeg hadde to hundre kroner i cash, hadde glemt bankkortet hjemme, pass hadde jeg ikke glemt.

Hun var der, tilfeldigvis, gudene vet at jeg var stresset, og spanderte røyk på meg, selvsagt hadde jeg også glemt røyk før jeg skulle på sykehus...

Jeg fikk flere røyk, hun sa ingenting om noe, men to ganger dukket hun bare opp og ba meg slappe av, hun var der.

Hun sa også at det var viktig at jeg ikke drakk pga at jeg var stresset, men roet meg ned.

Eh, hvis jeg hadde kommet ut for en situasjon der det ikke går tog eller buss og nav ikke fant noe og sykehuset ikke hadde fått ordre om å være snill og finne en løsning, og jeg ikke rakk siste tog (vet det ikke går tog der), da ville jeg haiket. Det var sommer i drømmen, varmt og fint vær. Det var det jeg tenkte i morges når jeg våknet, jeg ville haiket. Hjem.

Har aldri bodd der, men det var merkelig at hun kom og ba meg et råd om å slappe av... men hun var en som ikke likte forandringer, og nå holder jeg på å sette i gang med å pusse opp og ommøblere.

Men ikke lett å få besøk, klart jeg må rydde litt.

[Alvina]

Glemte visst både mobilen og bankkort (hadde bankkortet med men hadde glemt å overføre penger til brukskonto). Følte meg lost...

Er egentlig ikke merkelig at jeg ikke ber f.eks. min sønn som bor i Oslo om å hjelpe, det er for pinlig - uten å si noe mer, helst vil jeg jo beholde fasaden, hjelpe mamma å demontere en dobbelseng full av flekker osv... Har gnidd meg i hodet lenge, hvem kan jeg spørre, men mange er på ferie i januar, og andre er opptatte og andre - tja.

tante spør nevøen sin.

[Alvina]

Da er jobben gjort.

Nå må jeg ringe og si at den er gjort, nå trenger han ikke huffe seg over at han må eller bør noe som helst.

Blir gal av sutrepaver noen ganger.

[Alvina]

Er egentlig deprimert og ser ingen mening, men har øyeblikk med stå på vilje.

[Alvina]

Har kanskje klart å bidra med noe etter å ha vridd hjernen uten å finne på noe konstruktivt, men så blandet tilfeldigheten seg inn, og jeg sa hva jeg hadde tenkt mye på, og spurte om kanskje ....

Vil ikke forklare, det har ingen betydning for det jeg tenker ellers.

Men det ble lysere. Det ble ikke lys. Det ble lysere.

Mørket forsvinner når sola streifer tårnet.

Jeg ble også påvirket av arbeidsløshet, boligmangel, pengeproblemer, men tenkte ... et så ungt menneske, hvorfor skal vi tenke, huff, dette går ikke...

Tenkte - dette går, sendte lys, selv om jeg var så trett at jeg trengte lyset selv, ga det energi sende postivie tanker.

Og jeg tok en telefon.

Endret 1. februar 2014 av Alvina

[Alvina]

Ble sent i natt, satt faktisk og skravlet i telefonen helt til halv tre... ringte altså ikke alle på kontaktlista, bare to tidlig på kvelden, men pratet med en kamerat. Han ringte meg og vi ringte litt frem og tilbake. Jo, jeg er klar over at han kanskje er på sjekkern, men han er morsom likevel, og han vet at jeg ikke er interessert. Håper jeg, har i alle fall sagt hvor jeg står.

Han ba meg ut i dag, vet ikke helt. Har ikke lyst på en helaften og dertil drikke, men han foreslo å møtes midt på dagen, han skulle spandere og det kan han få lov til siden han har en solid økonomi og jeg enda befinner meg i "januar-mørket" økonomisk selv om det er 1. februar allerede.

Er i godt humør, ser ut som ting kan ordne seg for en jeg er tante til. Arbeidsmarkedet i dag er beintøft. Har vridd hjernen og tenkt at de fleste jobber går via bekjente, men det stoppet litt der, og tenkte ikke mer over det, utsatte det litt, kontakte folk man vanligvis ikke ser ofte er ikke enkelt. Men hadde likevel bestemt meg for å ta kontakt med xxxx og xxx og xxxxxx. Det er lov å spørre som tante, mener jeg.

Skal ta en dusj og starte dagen. Det blir tidlig kveld, sov lite natt til i går, var på jobb, og i natt ble det sent pga "telefon-rør".

[Alvina]

Liker ikke blande meg inn i "andres saker", men jeg er tante... og det gir meg privilegier. Det er ikke pinlig. Men selv om det ser ut som ting kan ordne seg, er det ikke i boks før etter jobbintervjuet. Men skal ta for meg hele facebok-lista - en etter en, om jeg må.

Noen ganger liker jeg faktisk meg selv.

Litt.

Liker at jeg aldri gir opp, at jeg er sta som et esel. På godt og vondt.

Ikke like bra at jeg ikke lar meg påvirke i alle sammenhenger, vil ikke gå innpå det her, men jeg er flink til å tviholde på dårlige vaner f.eks...

Har dusjet og vasket håret og hatt saltvannspray i det. Mangler bare litt pudder på nesa nå og kanskje litt rødt på leppene, og så blir jeg spandert på, håper han også tenker på mat (blir ikke med hjem til han, vet han kan bli en klegg når han har drukket og vil ikke kaste bort energi på å avvise han).

Men vi prater om alt, han er også litt dyp, forteller meg om ting og han lo godt og glemmer ikke når jeg fortalte om da min mor hjalp meg med å vaske rundt og fant en dildo på toppen av en hylle - den hadde ligget der i to år og var knallrød med litt diamant-nips-pynt. Jeg hadde glemt den... Tror jeg holdt på å dåne.

Min mor er godt over sytti år, men ung i kropp og sinn. Likevel, ikke noe man prater høyt om, verken nå eller senere.

Må komme meg ut døra, tiden flyr...

Pratet med nevøen min nå, og selv om jeg bare har klart å ordne et jobbintervju (det er ikke bare bare) og han er den eneste som skal til intervju (det sa jeg ikke, men det forstår han nok). Ikke sikkert det er 100 prosent stilling heller, men jeg blander meg ikke i detaljer. Fortalte bare det jeg vet om firmaet. Han virket veldig glad når vi sa hadet. :)

Jeg skal selvsagt ikke ha æren hvis han får jobb, men tilfeldighetene kan ofte bidra med noe positivt og uventet.

Nå må jeg gjøre meg i stand. Ut døra, danse i snøen, rød på nesetippen, ut i vinter-Oslo. Må bare innom nettbanken og overføre noen hardt tiltrengte kroner, selv om han skal spandere - vil jeg ikke bli satt sjakk matt.

[Alvina]

Skal riste av meg guttelus.

[Alvina]

Vil ikke gå i detaljer, men dustete menn over og ut.

Å tro på at jeg er til salgs, der har døren en knapp med lås.

[Alvina]

Ingenting. Menn som tror jeg er kåt pga at jeg er "enke", enkel enke, vel de kjenner ikke mitt stoff...

Nå lager jeg mat, heldigvis har jeg fryseren full, og i februar kommer en venninne til byen og da skal jeg også invitere en god venn på middag (jeg er litt betatt, men...litt for betatt, men...

Tiden viser veien.

Å forsøke med sjarm har aldri tent meg.

Men gud hvor jeg savner en som holder meg i hånda, men...

Det er ikke mye valgmateriale etter at man har passert førti år.

Vet likevel at jeg vil falle igjen en dag. Jeg er født liba...

[Alvina]

Har visst avtalt å ta en skitur om par timer sammen med en venninne. Må bare se om jeg er våken. Og det er jeg ikke. Men skal lage frokost. Er kanskje ok å ta en liten tur, vi trenger ikke gå på ski, men ta med termos og bare rusle en tur.

Det er en ting jeg ikke kan forstå, hvorfor er noen menn så raske i svingen... å evt. etablere et forhold er for meg noe som tar tid, først må man ha pratet om det meste og møtt hverandre i mange sammenhenger - bli kjentfasen.

Jeg er androgyn. Selv om jeg er feminin utseendemessig.

Og jeg er ikke i panikkalderen, men menn på min alder tenderer til å være der... litt trist. De skremmer mange unna tror jeg. Jeg gidder ikke innlede et forhold for å prøve å se hvordan det fungerer, om det går bra. Hvis en mann ikke forstår det, er det ikke mannen for meg. (tror ikke det er så mange jeg passer sammen med, vet jeg har mine særegenheter, er rimelig sta og har også behov for alenetid - selv i samme rommet)

Tror jeg skal avlyse tur i marka i dag. Heller foreslå at vi tar det til uka. Det ble litt for mange enheter i går selv om jeg kom tidlig hjem. Får se an formen om par timer. Kanskje en kopp kaffe kan gjøre meg mer våken...

[Alvina]

Hun var "heldigvis" heller ikke helt modus oparanti i dag, men vi skal ta turen en dag til uka.

Har måket snø i alle fall, og det er ikke verst bare det. Måtte måke pga at jeg har hagemøbler av tre og de trenger egentlig å oljes/beises.

Denne dagen skal jeg spille musikk (ikke høyt), danse litt på gulvet og pusle her hjemme.

[Alvina]

Det er ganske slitsomt, har aldri møtt sånn en pågang fra menn jeg har ansett som kamerater som etter at Afire døde. Hva i pokker er det de innbiller seg, at jeg trenger en mann mer enn ever???

Revenka, det føles litt like slitsomt ut som i animasjonsfilmen, og jeg har ingen som kan lukke opp døra eller privatsekretær som kan ta telefonen...

Puh, måtte bare få det ut.

........

Jeg elsket han høyt, vi var mer samstemt enn noengang tidligere, og så døde han.

En dag skal jeg likevel flytte til Spania, alene, men helst sammen med en venninne.