LunsJ

[Alvina]

Også er det alle de millonen hans...som gjør at vi er på helt to forskellige planeter.

Jeg er en av de fattigste i landet, og han er en av de med gryn.

Han har vært litt paranoid, ikke helt, men har gransket meg og satt meg under lupen. Det er jo et vanlig trekk for de som er kjendiser og stinn av stål. Det har jeg lest om.

Dette er ikke morsomt, men det er fakta. Og jeg vet at han har gjort endringer på testamenet, selv om det blir slutt, han er glad i meg fremdeles. Og ryktan går om at jeg er en yrkeshore og litt av et luksusludder.

en jager, men det er jeg ikke. Men det vet jo ikke han.

[Alvina]

Og nå ringte en kamerat av meg, ville bare høre om det stod til.

Jeg sa det som det var, og det er ikke en felles venn. Men han er kaskje lit ute etter trusa mi, MEN HAN sa at han ikke var det. Han bare liker meg.

Han er også stinn av penger, faen, hva skjer...

Men i min alder, er jo de fleste voksne. Sånn...

Kjøresen har slått av tlf.

Jeg får vel leve med det, hvis jeg gidder. Nå er jeg kraftig lei.

[Alvina]

han har spruket på pulver.

Ikke heroin nå men amfetamin.

Vet ikke hva jeg skal føle eller mene nå, fikk vite det via en felles venn.

Han vet at

jeg hater pulver, at jeg har gått gjennom det sjøl.

Omg.

Jeg vet at jeg ikke sprekker på det, jeg har for lenge siden blitt klar over at øl og litt røykegreier holder for meg ang rus.

Men han er jo ike meg.

----

[Alvina]

Men kjenner suget, etter kicket, nå.

Fan fan fan.

Men jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal holde fortet, sagt på den måten.

[Alvina]

Jeg er nykter nå. Sendte em sms og spurte om han er hjemme i ett tida. Må jeg hente tingene mine. Vintersko og klær.

Også får jeg leve med at han bare brukte meg som en tøydukke.

ke. Har vært med å vaske ned hele leligheten hans, det er jo bra. Da finner han seg sikkert en dame som er snillere enn meg. For alt var bare kaos hjemme hos han når jeg møtte han.

Jeg vet ikke om det er slutt, jeg tror ikke det, vi har prata om at vi skal være sammen resten av livet. Ja, store ord. ...

[Alvina]

Kommer ikke til å sende melding til han, så at han mottok en sms,når han slo på tlf for en halv time siden, der jeg skrev at jeg fant sovepillene hans, de lå i solbrilletuiet som han glemte ta med seg. Spurte om han var hjemme i 2-3 tida, og ba han ringe meg. Vet ikke hva jeg skla mene om han, vi pratet på lørdag, men i går tok han ikke tlf. Og det må jo for fan være mulig å ta tlf når dama ringer.

Ser på dette som slutt, men det kan jo bli bra igjen. Hvis vi begge vil. Vet det er jeg som har vært barnslig, men han er ikke verst på det selv heller. Han har valgt rusen nå, og jeg er ikke bedre.

[Alvina]

Livet mitt var kjedelig og enkelt, helt til jeg møtte han. Det er ikke hans feil, men flere dødsfall, i løpet av kort kort tid. I sommer skjedde det ingenting, men da var jeg singel og alt jeg ønsket meg var en vanlig dag.

Presterte miste mobilen i går, så kan ikke plage han med flere sms. Har hustlf, så han vet at han kan nå meg når han omtrent vil, når jeg er hjemme. Har par ærend i morn, men det tar bare fire timer.

Skal snu tankene, kutte ut tanken på alt som omhandler menn og forhold. Han sa at han skal komme i dag, utpå dagen, men jeg vil ikke se han mer. Bortsett fra at vi må bytte klær og sånn.

Senga beholder jeg, den er ok nok.

Men jeg forstår at med denne holdningen har jeg fryst han ut av livet mitt. Er lei meg for det, men det er fakta. Og han er ikke mr. perfekt han heller. Ingen er vel det. Å være feilfri er det vel kun psykopater som innbiller seg.

Har fått så mange klemmer i det siste, også av folk jeg ikke kjenner, taxisjåfører, perifere venner osv. Og det gjør meg rørt.

Men i det daglige skjer det ingenting, savner kjæresten, og jeg kan ikke trylle.

[Alvina]

Livet mitt var kjedelig og enkelt, helt til jeg møtte han. Det er ikke hans feil, men flere dødsfall, i løpet av kort kort tid. I sommer skjedde det ingenting, men da var jeg singel og alt jeg ønsket meg var en vanlig dag.

Presterte miste mobilen i går, så kan ikke plage han med flere sms. Har hustlf, så han vet at han kan nå meg når han omtrent vil, når jeg er hjemme. Har par ærend i morn, men det tar bare fire timer.

Skal snu tankene, kutte ut tanken på alt som omhandler menn og forhold. Han sa at han skal komme i dag, utpå dagen, men jeg vil ikke se han mer. Bortsett fra at vi må bytte klær og sånn.

Senga beholder jeg, den er ok nok.

Men jeg forstår at med denne holdningen har jeg fryst han ut av livet mitt. Er lei meg for det, men det er fakta. Og han er ikke mr. perfekt han heller. Ingen er vel det. Å være feilfri er det vel kun psykopater som innbiller seg.

Har fått så mange klemmer i det siste, også av folk jeg ikke kjenner, taxisjåfører, perifere venner osv. Og det gjør meg rørt. Uten at jeg har fortalt at det er det. Har v

Men i det daglige skjer det ingenting, savner kjæresten, og jeg kan ikke trylle.

[Alvina]

Jeg føler at jeg bytter truser oftere enn menn gjør...

Tror jeg må avbestille legetimen kl to i dag, er så bakfull og helt amøbe i formen... elskeren min på bare 24 som er 35 gikk nettopp... det var tilfeldig at vi møttes i går, men selv om vi prøvde ha sex, så klarer jeg ikke gi meg hen etter den første og andre orgasmen. Da flater jeg ut, pluss at jeg er premenstruell. Og vi er enige om å ikke nevne dette. Ikke fordi jeg har kjæreste, men denne lille hovedstaden inneholder mye sladder og løgn.

Og jeg ville gjerne hatt kjæreste, men livet er ikke så enkelt. Vi har en mur som mange ganger ikke kan passeres.

Fikk meld av Depp i går, him depp) (ja, er bare en f.bok kontakt fra jonnog vi prata på tlf, han vil ikke at vi møtes mer på den måten... så ja. Det sier jo alt selv om det er han som har grunn til å frykte at jeg ikke vet hva jeg vil. Å vifte med eksen har såret han, og jeg må bare gå videre, har mistet begge to. Greit at jeg arver noen millioner, hva er problemet, eksen vil ha meg, men han er så ful at jeg ikke vil kjenne han, det er en del av sykdommen.

Jeg spurte om han hadde møtt en annen, om jeg skulle trekke meg helt bort, men det svarte han ikke på. Men så er jeg jo singel igjen... og i går ville jeg ikke kysse han unge på 35 engang, han fulgte meg hjem på et glass øl, og en drink. Men han hadde noe i lomma, coke. Men pulver fungerer ikke på meg, jeg blir bare helt analytisk og spinner ideer og lar tankene fly. Husk, jeg var avhengig av amfetamin da jeg var 19, og vurderte med en gang at i stedet for å gå på gata måtte jeg selge selv. Så jeg ble nødt til å tenke, og vurder og hadde ikke tid til å surre så mye med unge pene menn.

Ingen andre kunne det, levde i sus og dus, utesteder, club 7, fine resturanter, byens beste strøk, bakgårdsgater, middag, brunt brennvin, dessert, kaffe og vin osv med alt daglig, med venninner som jeg selvfølgelig spanderte på for det meste, det var skitne penger. Daglig. Det gjorde ingenting, jeg kunne liksom ikke kreve at de også var med i rusens stress som det kan være for en som dealer dop på et anstendig nivå, men jeg kjørte hardere enn dem, det var tøft, nerver på høykant daglig for å bli tatt, ikke for å bli arrestert, men for å måtte sone...og verst av alt - glattcella.

Jeg har hatt mye erfaring med glattcella uten å være full, aldri. Cirka en gang i uka da jeg var sytten år, hvor var barnevernet... dagen før jeg ble atten kom politiet i trondheim i full uniform på døra til mamma og ba henne vedta og underskrive en bot som jeg hadde godkjent, at jeg hadde røyket hasj... men jeg var jo ikke myndig, da hadde politiet ventet 5 mnd før de ga meg opp.

Med å gi meg opp, det er en annen historie, men jeg plapret aldri. Men så var jeg jo aldri tatt for noe, men tystere Det famtes i hopetall, og heldiigvis bare hasj og ikke.

Men, det er ikke i dag. Men jeg har levd et liv på kanten jeg også...og de som har overlevd slottsparken møter blikket mitt og ser på meg med respekt.

Det er jeg glad for. ord er fattige...

Men hadde lovet jobbe i mottagelsen på et sykehus i august, bare en og en halv uke, så jeg ga noen tusenlapper til en kjæreste fra xxxxxx, og avtalte at han kom opp fra oslo på torsdag, han skulle sitte på med en som var nykter, det var en avtale (det jeg ikke visste, var at når jeg kom tilbake til oslo, var jeg ettersøkt innad i gatejungelen, hvor er han, han skylder meg penger, er du ikke dama hans, ...

Men da han kom, hadde han bare med seg hasj, så jeg tenkte:

- Hvorfor kom du da? med det her? du kunne like så gjerne holdt deg i oslo.

Han merket blikket mitt, og jeg så at han hadde tatt amf hele veien og enda var høy.

Men jeg så meg selv, at jeg var blitt kynisk: og analyserte hvorfor, og konkluderte med at det var amfetamin på sitt verste. Hadde jo hørt om at man forandret seg, men å selv oppleve det så brått... det var en sjokkerende oppdagelse. Men jeg lærte litt, tror jeg.

Og jeg visste at jeg aldri ville ta mer amfetamin, men ... bare for å teste meg selv og ...husk at jeg kun var 19 år.

Da fastet jeg sammen med en venninne og vi sprakk på en bensinstasjon på vestkanten, hun klarte kaste opp når vi hadde spist alt det usunne digget, men ikke jeg... og dagen etterpå skulle vi på en oslo.nærradio.konsert på marienlyst et sted, og vi visste at å sprekke på alkohol var verre enn potetgull og bamsemums.

Vi ble redde for å drite oss ut etter to øl, Men jeg hadde kun kontakt med etablerte brukere, ikke til ungdommer. Flere ganger måtte jeg si nei, jeg nekter, du er for ung. Kom deg bort fra rushelvetet og pulver er ingenting å nyte. Pluss at du er bare et barn. Det er tragisk, men jeg vet ikke... men pulver er møkk.

Møtte eksen i går også, og han vil ha meg tilbake, men jeg sa at vi har en kinesisk mur mellom oss og det er alkohol, så vi kan ikke satse på at det blir noe mer kjæresteri...

En felles venn (veldig ok mann) satt og hørte på det vi sa til hverandre og han sendte meg et enig-blikk når jeg sa det. For eks har skjerpet seg, har jeg hørt, men ...

Jeg har innsett at jeg er glad i to menn, minst. Jeg er ikke forelsket eller betatt av han på 35 år, kanskje han skal få et navn, men han heter number 3, så det...

Og han er ikke noe for meg. Ikke i det hele tatt, men han er både ok og søt, pen, sexy, filosoferende, har interesser, er kunnskapsrik, tror og har tanker om alternative ting... osv.

Men han er FOR UNG.

Og jeg er ikke forelsket, men han er veldig dyp, og han liker meg også... og han sier glem alder...

for alt jeg vet er han bare 24, jeg har spurt om legitimasjon, men da blir han sur, at jeg ikke tror han 35 liksom.

Men han har ikke en rynke, men jeg driter i om han er 35, han er ikke gammel nok. Og med dårlig selvbilde, alle mine siste menn har hatt det samme problemet, de betrakter seg selv og har et dårlig selvbilde, og stiller meg dumme spørsmål, og er nervøs for at de ikke er gode nok i senga...eller om det de sier er bra og om jeg lytter, eller om ...

jeg vet ikke.

Og de er ikke bare sånn, ofte blir de jo forbannet på verden og da lar de meg få høre.

Det siste jeg vil er å gjøre menn forbannet. Men de er så hårsåre, og de tror ...det vet jeg ikke, at de tror at jeg er så hard, men jeg er bare meg.

Hvis jeg skal lytte til magefølelsen min, og det trenger jeg ikke, da arver jeg 78 speler. ... eller over 16 millioner. Spådom, det går rykter, jeg er jo en golddiggers uten moral.

Jeg klarer meg fint uten det ryktet, og tror jeg har et visst moralsk grunnlag igjen, men det er legalt å overvåke seg selv, bare ikke andre også gjør det.

Jeg har mistet alle kjærestene mine. Det er like greit. For mye kos under dyna og teppet kan føre med seg følelser, og da blir det ofte skjevt.

Og nå har jeg mistet hele to kjærester i løpet av noen få mnd, og hva skal jeg med penger, annet enn å starte et firma sammen med venninner?

Et firma som jeg aldri kan starte alene, men jeg er jo inverstoren slik at staten burde betale for en sekretær, mannlig, ung, gammel, sexy...

[Alvina]

Firma kan man starte, har jo venninner med penger. Man må bare...

Om viljen er der, og man finner en nisje.

Men nå vil jeg ikke skrive mer, jeg er glad men samtidig dypt deppa samtidig som jeg er lykkelig lettet. Tre menn... bare to, pluss han unge med kokHain.

Har fått kjeft i telefonen nå av en venninne, hun røyker bare sigarettellr.

Men må sove par timer, men før det kommer en av eksene mine og skal prate med meg, men han vet at jeg har ruset meg kraftig i natt, så hva faen...!!!

Men kokain, det er vel ikke noe, det finnes jo ingen nedtur, bare at man får en rusfølelse av at man har hatt en rus...

Det jeg mener med pulver er at det er kedelig, det er unormalt, helt abnormt. Så hasj er det eneste jeg inntar bortsett fra at jeg er glad i vin, men hvem er ikke det.

Vil ikke røpe den beste vinen, da kan polet bli tømt.

Oj, nå kommer eksen min snart, han er visst blitt en prest.

Jeg tror ikke han kommer, han vet at jeg har pulvivisrert i natt. Men når går egentlig rusen over når det angår kokain? Det må jeg spørre om på helseformet.

[Alvina]

Jeg ba eksen om å gå, og fortalte han at jeg har fått følelser for en annen som ikke fortjener dritt...

I natt fikk jeg sms fra eksen, at jeg hadde tråkket på hans følelser, i morges fikk jeg en ny sms, han vil ha meg i senga...han vil ha meg...

Men jeg har forlatt fortiden, og når han kysset meg i går følte jeg meg bare tom... Klart jeg synes synd på han, men i et forhold der tillit er borte vekk, der har jeg ikke noe å gjøre.

Jeg fikk besøk av min nye kjæreste og det virket som han ble lettet siden jeg hadde fortalt eksen om han...

Han ville ikke høre mer om min kokainferd, men han visste at jeg ikke hadde kjøpt, jeg kjørper aldri noe pulver, da er det andre som forsyner meg med saken, men ...

Jeg vil glemme det, aldri mer kokain.

Sendte en sms til han og vi har ikke pratet sammen siden natt til fredag. Lørdag sendte han meg en sinna melding der han har sagt hvor vi står. Så jeg hadde ikke lyst å konmtakte han før jeg kom tilbake til norge igjen. Men han kunne ikke møte meg, han var sliten og trett, og jeg venter ikke at alle står på pinne for meg straks flyet lander på g.moen.

Men jeg merket at han ble så lettet fordi jeg hadde fortalt eksen om at jeg er glad i dere begge, det er ikke grunn til å bli sint, det er fakta.

Men jeg sa også til han min nye kjære, at jeg har prøvd... både kysse og knulle, men det er ikke like godt og bare tomt...

Han hadde også hatt sex sist helg, og han følte det samme.

Tomhet.

Jeg elsker han, men vet ikke om vi to passer sammen. Men han gjør meg glad og i senga er det ubeskrivelig godt, vi er også der at når vi ser på tv, sitter vi og holder rundt og stryker på kinnet...

Ja jeg er glad i han.

Det er så¨merkelig, dessuten har to venninner på samme tid møtt uvanhengig av hverandre, to menn som har det samme fornavnet som min nye..

Og alle de tre mennene med samme navn, som bor i hver sin by, de er så snille, så snille at vi måtte ta intiativet for å få litt sec...

Også har vi forelsket oss alle tre damer, mer vet jeg ikke.

Men nå tviler jeg på tilfeldigheterens lykkepille...

Samme det, men det er mer grunnlag for å vinne sju rette i lotto, statiskisk, enn dette.

Men nå valgte jeg å være ærlig, fikk melding fra eksen at jeg hadde tråkket på hans følelser, om jeg hadde fått pikk, ...

Jeg har ikke svart, jeg fortalte han i går når han var innom her, at jeg ikke kan mer, fordi jeg er blitt glad i en annen når jeg bare ville ha et lite knull og litt trøst, og at jeg ikke vet noenting, men at han nye ikke fortjener dritt, han er altfor snill og jeg er blitt glad i han.

Da måtte jeg si ærlig talt, han er helt uforskyldt, men kan du gå nå, jeg klarer ikke mer.

Jeg har ikke hatt sex med eks siden jeg møtte han "nye".

Dette er drama, burde fortsette å lage frusterte fruer igjen...

Legen min ringte i går, jeg avlyste timen og ba henne ringe. Hun spurte hvordan det går og jeg sa at med meg og eks er det over, men jeg har klart å møte en annen, og det er bare kaos, men relativt bra. Har time til uka.

Nå er jeg trett, men skal til en kamerat, jeg glemte røyken jeg kjøpte der på onsdag, vet at han er blakk, men må kanskje ringe først. Har glemt hasj der før, det har alltid gått bra, er veldig surrete noen ganger.

Distre...

[Alvina]

Hm, trenger en dusj, men jeg har ikke tid nå, ringte og skal til en kamerat etterpå. Først må jeg gjøre andre ting, alt jeg må... kjæresten min smilte når jeg sa jeg var trett når han skulle på jobb i dag tidlig, og sa at han ikke synes synd på meg...

Han har stilt egne sprørsmål om mitt yrke, han tror jeg er luksusprostituert, men det er jeg ikke. Men jeg farter og flyr og tjener penger på det, og det hender jeg tar en langhelg på hotell med venninne, og da mistenkte han meg for å lyge. Men han smilte når han tenkte at nå er Alvina på jobb, der ligger hun og sover sammen med sin beste venninne.

Og det hender jeg jobber også, men han synes ikke synd på meg, han synes jeg er heldig som tjener penger på å ikke gjøre noenting, men jeg jobber når jeg er på jobb... det har han forstått.

Men jeg har et merkelig yrke. Så det er ikke lett å fatte omfanget av min jobb.

Men i dag har jeg fri, skal bare innom en kamerat og på par kontorer, er så enkelt, bare si hei og hadet.

Jeg er mektig trett, sex forstyrrer natten...

Men det er greit, men nå blir det lite sex i helga, må jobbe jeg også, og må klarne tankene, men å bli glad i en mann som viser at han er glad i meg, det er så... sterkt...

Og det krever noe av meg også, til uka...

[Alvina]

Jeg er så lei meg nå, og hvis noen i det hele tatt kan forstå...

Jeg er usikker, men er nesten helt sikker på at jeg elsker en mann, men han er bare glad i meg som en venninne.

Det er tragisk, men samtidig er han sjalu (og han har ikke rykte på seg for å være verken sjalu eller player, så han er sikkerhetsklarert, samtidig har han sendt forespørsler etter meg, uten å gjøre det på okonmien, men rykter... er hun alvina en dame man kan stole på... ryktene er at jeg er en man kan stole på, men ikke sats på henne som en husmor, dessuten ruser hun seg på pulver, piller, alkohol og er veldig løs på tråden, men hun er grei og real og ærlig, men ikke enkel, og hun bor ikke i norge p.t. så hva er problemet)

Jeg har et rykte som ikke burde vært filmet engang, det er fakta det meste, jeg har sonet en dom i et fengsel, jeg har smuglet og dealet, jeg har badet naken, jeg har knullet mange, jeg har jobbet i mottagelsen på sykehus, jeg har vært hektet på piller også, bare i ni år, men det er mange år, jeg har ...men jeg har ikke tatt lappen på pilot...pilotlappen, noe må jeg ha igjen, men heldigvis har jeg høydeskrekk så det eneste jeg savner er å ... starte eget firma, eller jobbe innen noe frivillig som kan generere mere.

Jeg blir lykkelig av han, han gjør meg glad, men vil han ike ha meg som kjæreste, vil jeg ønske han lykke til, jeg er glad i han også som min kjæreste venn.

Og han vet at jeg har erklært meg evig singel, egentlig er jeg for redd ... å møte en mann også i hverdagen... det krever mye.

Mest av mannen, det er jo menn som må tilpasse seg mest, har jeg lest om på kg .

Endret 20. juni 2012 av Alvina

[Alvina]

Jeg er så lei meg nå, og hvis noen i det hele tatt kan forstå...

Jeg er usikker, men er nesten helt sikker på at jeg elsker en mann, men han er bare glad i meg som en venninne.

Det er tragisk, men samtidig er han sjalu (og han har ikke rykte på seg for å være verken sjalu eller player, så han er sikkerhetsklarert, samtidig har han sendt forespørsler etter meg, uten å gjøre det på okonmien, men rykter... er hun alvina en dame man kan stole på... ryktene er at jeg er en man kan stole på, men ikke sats på henne som en husmor, dessuten ruser hun seg på pulver, piller, alkohol og er veldig løs på tråden, men hun er grei og real og ærlig, men ikke enkel, og hun bor ikke i norge p.t. så hva er problemet)

Det er mitt problem, jeg er ikke enkel og jeg er takknemlig for at jeg har venner og at det går rykter om at jeg ikke er enkel, men samtidig savner jeg en stabil mann i livet mitt, men har innsett at det kan bli en utakknemlig oppgave for mannen, og jeg vil jo bare ha menn som er begavet og som er gode i senga.

Jeg har et rykte som ikke burde vært filmet engang, det er fakta det meste, jeg har sonet en dom i et fengsel, jeg har smuglet og dealet, jeg har badet naken, jeg har knullet mange, jeg har jobbet i mottagelsen på sykehus, jeg har vært hektet på piller også, bare i ni år, men det er mange år, jeg har ...men jeg har ikke tatt lappen på pilot...pilotlappen, noe må jeg ha igjen, men heldigvis har jeg høydeskrekk så det eneste jeg savner er å ... starte eget firma, eller jobbe innen noe frivillig som kan generere mere.

Jeg blir lykkelig av han, han gjør meg glad, men vil han ike ha meg som kjæreste, vil jeg ønske han lykke til, jeg er glad i han også som min kjæreste venn.

Og han vet at jeg har erklært meg evig singel, egentlig er jeg for redd ... å møte en mann også i hverdagen... det krever mye.

Mest av mannen, det er jo menn som må tilpasse seg mest, har jeg lest om på kg .

[Alvina]

Han "nye" ringte for litt siden, men jeg stod i kassakøen på butikken og sa at jeg ringer når jeg er hjemme igjen. Men jeg har litt telefonangst. Ikke for offentligheten, men private samtaler, har fått en lei melding en gang via telefon og da fikk jeg angst bare telefonen ringte i mange år etterpå.

Men klart jeg ringer tilbake, må bare få igjen pusten og lande litt. Men må ringe før jeg begynner å gruble på hva jeg skal si...

Venter besøk, en kamerat ringte men det er to timer siden snart og når han sier at han (og en annen venn) kommer innom på besøk, da kan jeg vente besøk sent i kveld og det gidder jeg ikke. Er de ikke her før ni ikveld, ringer jeg og avlyser avtalen. Han er direkte treg ang avtaler, og det er ikke bare jeg som kjenner til det.

Er enda trett og føler meg sliten, men i dag har jeg tvunget meg til å være våken, har kun sovet en time i ettermiddag, og det var greit, jeg har i alle fall fått gjort mye i dag, måtte presse meg selv. Har også presset i meg mat.

Men merker at jeg fremdeles er trett, min mor ringte også og lurte på om det kunne være allergi, men allergisk er jeg ikke nå, da hadde jeg hatt helt andre symptomer, men har unngått å røyke hasj, det er en sikker måte å sovne av på nå.

Ventet ikke at min "nye flamme" skulle ringe, og jeg hadde ikke planer om å ringe han, er redd for å virke desperat og masete og siden jeg har dummet meg ut med både kokain, ligget med en annen i mai, føler jeg meg ikke helt tilpass med situasjonen, til og med i går kveld på telefonen fikk jeg høre at du har jo ligget med xxxx, så jeg vet ikke helt.

Men jeg forstår den.

Tillit er alfa og omega, men selv om det ikke blir mer med oss to, vil jeg holde meg langt borte fra menn nå (venner går bra, de klarer ikke tenne meg og å bli forelsket i en venn som man har kjent og møtt ukentlig i mange år er nesten umulig)

Nå ringte jeg kameraten min, joda han kommer, men sa ikke når. Jeg sa at jeg ringer hvis det blir for sent, eller sender melding hvis jeg legger meg tidlig.

Så gjelder det bare å ringe han... jeg får la være å gruble og tenke for mye og bare ringe før jeg får akutt angst for telefoner igjen.

[Alvina]

Han svarte ikke når jeg ringte og jeg sendte en sms og den har han heller ikke svart på. Jeg skrev bare at jeg har prøvd å ringe, og at jeg har litt problemer med telefonen for jeg har kommet inn og trykket på en funksjon som gjør at jeg ikke hører når det ringer, og at jeg har ringt kameraten og sagt at dette blir for sent for meg.

Men han svarer ikke, så jeg lurer på hvorfor han gadd ringe meg i det hele tatt egentlig. Han ble knapp i telefonen når jeg sa at jeg venter besøk og om jeg kan ringe når jeg er hjemme igjen. ...Hva tror han? Jeg vet ikke, kanskje han ville si noe, at det er best vi ikke ses osv, men han rakk jo ikke det når jeg står i en kassekø som er lengre enn et skuddår og sa at jeg ringer tilbake, men jeg har reagert før, han virker så kort hvis han bare hører om eks (den er grei nok), men jeg vet ikke, og jeg har jo ødelagt tilliten, jeg burde aldri vært ærlig, aldri.

Jeg burde vel egentlig sagt at jeg vil ha han på besøk, men når han starter samtalen med å si at han skal hjem og nettopp er kommet fra jobb, skal se på fotballkamp og ... da kan jeg ikke invitere han hjem.

Det forstår han også, men han ble kort i telefonen når jeg sa at jeg venter besøk av par kamerater, han har hørt om dem så han burde jo ikke være annet enn glad på mine vegne, å få besøk av venner, men han virker temmelig knapp når han kan bli eller i alle fall virke fornærmet pga det.

Men har en mistanke og det er at jeg burde aldri vært ærlig, og det skal jeg love meg selv å slutte med, nå skal jeg ...men det hjelper jo ikke mot den gale verden.

Men jeg ble så glad når han ringte, og han kunne latt være å ringe, jeg hadde bestemt meg for å aldri ringe før han ringer meg, men deretter svarer han ikke når jeg ringer tilbake. Han har en egen rutine med å ringe meg hver kveld, og jeg fikk på følelsen i starten av forholdet at han kun gjorde det for å sjekke om jeg var alene eller om...

Men det er forståelig, en som kommer rett fra et brudd. Jeg tror ikke jeg hadde taklet å bli kjæreste med en som kom rett fra et annet forhold.

Men intensjonen var å bare ha sex en lørdag og utover søndagen, men etter fem dager begynte vi å sove sammen nesten hver natt. Og det var ikke planen. Nå kjemper jeg iallefall for å finne tilbake til singelivet mitt, og prøve glemme han nye, for jeg vil at vi skal være venner, men jeg vet at om vi møtes tilfeldig så klarer ikke vi å unngå hverandre.

Jeg vet og det er det eneste jeg vet, det er at vi ble glade i hverandre for mange år siden, men da var vi begge i forhold, men vi ble raskt venner.

Dette er mange år siden, vi var unge, knapt 18 år jeg da, og da var jeg en hippiepunkerdame, som levde i kollektiv (jo, jeg både gikk på skole og hadde deltidsjobb, men jeg gikk på club 7 og kunne danse hele natten noen ganger, og foreldrene mine sendte meg penger når jeg hadde brukt opp studielånet)

Hva vil min nye flamme...kanskje han har tilgitt meg siden han ringte, det er også en måte å tolke det på. Jeg stod ikke i kassakø, men gikk bortover et fortau mens han ringte, og var på vei til butikken.

Vi pratet men ikke om oss... vi pratet mest om jobb, og en felles hobby som vi har, og så sa jeg at jeg ringer tilbake, at jeg må rekke å kjøpe meierismør før butikken stenger og at jeg ringer om cirka halv time. Men jeg ringte ikke etter en halv time, det gikk en time fordi jeg fikk andre telefoner.

Og når jeg ringte svarte han ikke.

Så hva vil han?

Hvis han ikke vil ha meg mer, greit, men da MÅ HAN SI DET RETT UT. Ikke bare drive og knulle med meg når han vet at jeg er blitt betatt av han, og han vet at jeg har vært glad i han i mange år, som en venn, men disse tre månedene med å sove sammen (samsoving) og masse kos og kyss, det har gjort noe med meg.

Han er ok, jeg har hørt det av felles venner, det er jeg som har et dårlig rykte på alle områder, jo, jeg har et godt rykte, som en venninne eller god venn er jeg real, og jeg har aldri dolket noen i ryggen.

Jeg forstår ikke hvorfor f.eks. min nye flamme har spurt og forhørt seg om meg, men vi er jo blitt observert ute sammen og ryktene går, men heldigvis er det noen som kun har gode ord å si om meg. Grunnen til at jeg vet at han har forhørt seg, var fordi han fortalte det meg om det, og han satte meg opp mot veggen, du alvina har brukt pulver, og du driver med det, og du har ligget med mange, og du drikker for mye og ...

Jeg ble stum, jeg sa at ... eh, ja jeg har jo ligget med noen menn men du vet jo at da var jeg veldig ung... så mange har det ikke vært de senere årene.

Dessuten, har jeg rykte på meg for å bruke pulver?

Har jeg det...????

For det kan jeg ikke forstå. Jeg var nitten år og det var bare noen måneder, og ja jeg har brukt pulver etter det, men ikke mer enn andre og bare en gang i året... (jeg sa ikke alt dette, men han sa at ...

han sa at kanskje det ikke var pulver, men bare piller. Joda sa jeg det stemmer også, men det var noen år og jeg var helt hektet på piller, men sa du ikke at ryktene gikk om at jeg bruker pulver=

Da sa han bare at han ikke husket hva han hadde hørt og fra hvem (trenger ikke spørre meg, jeg vet at mange kan ha snakket, men rykter er dog kun rykter...men det gjør meg så trist.

Han hadde også hørt rykter om meg og en eks, en jeg var sammen med i ti år, at alle mente vi var meant to be, og at alle visste at ...(ja jeg er venn med han, jeg har møtt han men vi er blitt så mange år eldre og tiden har gått, og jeg får prestasjonsangst i senga av lange tider borte vekk.

Men ryktene er ikke sanne, jeg har ikke tenkt å bli sammen med han igjen, vi har litt kontakt, men ryktene oppstod, ti år er jo ingen enkel sak og vi var et bra team.

Vi fikk til ting, vi klarte å støtte hverandre, vi klarte å være kreative, vi jobbet sammen selv om vi også var et par, men det første året sammen var helt disk... vi kranglet ikke, fordi vi aldri hadde sex selv om vi sov sammen ofte. Jeg splite kostbar, ikke fordi jeg var kostbar men fordi jeg var så redd for at han ikke likte meg på den måten, at han kun så på meg som en søster på en måte...

Jeg visste jo at jeg måtte være ærlig, og resultatet når jeg en vinterdag i februar spurte om ikke vi kunne bli sammen da begynte han å le av meg, og han lo i flere måneder, helt til mai måned. Da haddd vi såkalt datet i ett år, men da døde broren min, og alt ble ...

men han tok vare, på både meg og sønnen min, og laget mat, tok mest vare på ungen siden han visste at jeg var helt lost. Dødsfallet kom som et sjokk, men vi var blitt kjærester bare to dager før ulykken kom.

Men jeg er han evig takknemlig for at han støttet meg i den tiden.

Jeg fikk en telefon, det var fasttelefon på den tiden der, 90, og det var min svigerbror som var sammen med min søster som ringte. Det var en søndag, og jeg hadde tatt to pils på en pub der jeg hadde skrevet notater. Klokken var cirka 23 på kvelden.

Han spurte om jeg sitter, jeg dumpet ned i kurvstolen i entreen og sa at nei, men ja, nå sitter jeg.

Han sa at det har skjedd en ulykke.

Nei, sa jeg... nei

Hvem, er han på sykehuset eller i ambulansen...

Nei, alvina

Han er...det har skjedd en ulykke.

Ok, hva skjedde, og hvem?

Presten har vært her på vår dør og din søster har bedt meg ringe deg for hun klarer ikke prate med noen nå, broren deres omkom i en bilulykke.

er han død???

Ja, alvina, det er ...det var en bilulykke og ...

Men neste morgen var hele bildet av bilvrak smurt over hele forsiden av en av landets største aviser og da kastet jeg bare avisen i neste søppelkasse. Det gjorde jeg ikke, jeg kastet den bare i baksetet i bilen, jeg makter ikke se bilvraket smurt utover hele blekka, og jeg ble helt dårlig...

Par tre dager senere var jeg ute på en pub, og jeg knekket sammen i tårer og selv om vi kun var to på lokalet, sa han som sto bak disken at den damen der er nektet servering nå.

Men jeg fikk servering, for da fikk han historien om at jeg hadde mistet broren min, og at jeg ikke var rød på øynene pga rus men pga gråt og tårer.

[Alvina]

Må komme meg ut en tur, en eks ringte (det er mange år siden vi var sammen), bare for å prate. Koselig nok, men han spurte hvordan det går med meg og jeg sa at jeg har surret og dummet meg ut, men han sa når han hørte histroien at du er jo en deilig dame, og jeg sa slutt og legg flere frustrasjoner til dette. Men han måtte le, men han var ikke nykter... ikke i det hele tatt.

. Men skal til en venninne nå, blir deprimert av å bare være hjemme, men jeg er fremdeles ikke i form... tvang meg opp i går og prøver å ikke sovne for den minste tretthetsfølelse selv om jeg har lyst å legge meg ned noen timer nå igjen selv om jeg sov godt i natt. Jeg tror det er psykisk, men det får jeg se nå når jeg skal ut døren og treffe venner og venninner. Å møte andre som kan kjefte eller backe en opp kan gjøre underverker og jeg tåler å få høre hvor skapet står (der de mener det står) av venner og venninner.

Merker at jeg er merkelig trett igjen. Det er ikke merkelig siden mye har skjedd.

Han jeg lå med i mai er tilfeldigvis en av min nye flammes beste venner... det visste jeg ikke men man kan møte seg "selv" i døra noen ganger.

Jeg hørte ikke mer fra min nye i går kveld, og ville heller ikke ha besøk av to gode venner, formen min var ikke god. Men dette som har skjedd de siste ukene, har gjort meg svimmel. Jeg ville aldri ligget med en kamerat av han jeg er sammen med, og jeg har valgt å være ærlig. Jeg går aldri mellom kamerater.

Men det har skjedd mye, ikke kun fra min side.

Er alt min feil? Nei, alt er ikke min feil, men nå lurer jeg på om noe tillit kan bygges opp igjen hvis det i det hele tatt hadde vært håp fra starten av.

Min "nye" driver ikke med pulver, det gjør heller ikke jeg, det var en glipp fra min side. Tilfeldigvis møtte vi flingen min fra mai en kveld og da valgte jeg å si at det var han siden de er kamerater eller i alle fall bekjente (det var også dumt av meg, jeg burde holdt kjeft)

Jeg visste ikke at de kjente hverandre. Men har ikke noe å si til mitt forsvar.

Nå må jeg se meg i speilet, ta på noe sminke og komme meg ut en tur, har en avtale og våkner sikkert mer til liv igjen når jeg kommer ut i verden igjen.

Dette har gjort meg deprimert, jeg mente aldri å såre noen med vilje.

Men kommunikasjonsvikt her vært en stor del av bildet. Å sende meg en melding når jeg kommer tilbake til norge etter et lite utenlandsopphold pga jobb, der det står at han ikke vet mer, at han er vant til å bo alene, at han liker meg osv, men...

Det ga meg jo klarsignal til å være med hvem jeg ville, men kunne aldri tenke meg å gjentatt det hvis jeg hadde visst at de er venner, eller nære bekjente mao. Eller å gjenta det selv om ikke.

Har lovet å gjøre et ærend for en venn siden jeg skal ut døra, men det tar bare få minutter, men har sjelden hatt den angsten jeg føler nå, så må ta på meg masken og leke verdensmester igjen. Angst fordi jeg kan møte på hvem som helst av dem nå, jeg vet at dette er på kanten til noia og at jeg ikke er redd noe møte, men så mange tilfeldigheter som har skjedd i løpet av bare tolv uker, det er ikke rart jeg reagerer med rare følelser nå.

Men det går bra, jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe for andre, men at jeg må sørge for å gjøre noe for meg selv og jeg har sikkert godt av å komme meg ut døra og møte venner nå.

Men skal tidlig hjem likevel. Men fra jeg våknet i dag har jeg tenkt at jeg må komme meg ut, jeg må tvinge meg ut. Jeg blir bare deprimert av å gruble alene. Jeg må få andre impulser.

Endret 22. juni 2012 av Alvina

[Alvina]

der oink kom jeg hjem er at ungsdomemer smiler når de ser meg og hører hva jeg mener, men sier alvina ikke røyk for mye nå...

Jeg har ikke flørtet med unge menn, men de har jo hørt om meg og mine ... ting som er politiske og som jeg kaster opp av... (inge kan nevne breivvik til meg før jeg spyr loddrett og blir helt dårlig)

Jeg ble enda mer kvalm si at jeg ikke kan verken høre eller nøre mer, og tusen takk for at du sier at jeg er den mest sexye damen i verden, men det føles jo kun ut som et dumt kompliment og som om du er helt i baksetet på¨en bil, og ....og du lovet meg å være min venn, (det er en jeg aldri har knullet med som begynte åh...)

Men nå er jeg hjmeme, tok taxi orket ikke mer og eksen (min nye flamme), vet jeg ikke hva som skjer med men jeg har ikke energi, men han har i alle fall gjort meg par tjenester i dag som sparer meg for en tusenlapp, så han er ikke helt idiot. '

Men han har samtidig satt meg på vente og parkering, med sikkert god grunn, men jeg vil ikke mer.

Jeg er så sliten og alle jeg kjenner er også sliten av disse dumme historiene, som ikke gavner noen. I kveld fikk jeg kjenne på kroppen at en venn (en gammel venn) sa at nå vil han ikke høre mer om mine romanser, og så tok han meg på kroppen og jeg slo han nesten ikke, men sa du, dette er dumt... og dette mener du ikke, nei, sa han, men jeg er lei av alt du driver med og alle de dumme mennene dine.

jO, MEN DET INNEBÆRER VEL IKKE AT DU LIKER MEG, det går ikke bra, dessuten er min siste flamme en som ikke fortjener kjeft i det hele tatt, han er kjempesnill.

Og nå har han sendt meg paR MELDINGER SOM JEG IKKE VIL HØRE, at han lurte på hvor jeg ble av... og jeg må nesten ringe nå, men skrev at jeg savner jo kroppen din

[Alvina]

min kamerat var ikke min eks...

Jeg driter i alt nå, for min nye har ringt og han vil ikk ha meg, men han skulle liekel ringe om en time eller to, ,jeg sa at hvorfor mååå du ringe, jeg klarer meg fint.

Jeg gidder ikke mer menn, nå skal jeg tulle på kg og være ekkel ab her. Men jeg bruker ikke å mobbe andre. Jeg vet at jeg er så¨dum at det holder i massevis, men nå vet jeg at han ikke vil ha meg.

Men jeg fostår ikke for vi har ikke pratet ut om alt som har blitt galt, og det er vel en sedvane at man gjør....

[Alvina]

Jeg er møkkalei av mye nu og har god grunn til det. Så hva venter man nu, din gamle skru...

Jeg er sliten,men det går bra har fått debrefinng på den situasjonen som oppstod, men føer jeg bare trett, jeg er så fuka lei av folk som nesten dør, men er jo ikke deres feil at de har hjertesvikt, men jeg er helt ... jeg passe ikke inn i et team med akuttpersonale. De som kjenner meg vet det, men når venner og venninnerfaller om, får jeg telefoner, alvina, hva gjør vi nå...

Mitt neste svar vil være å si at det er best å skyte først og ...jeg ikke vet.

Nå er jeg sliten. Pjusk.