LunsJ

[Alvina]

Må medgi at jeg røyka litt i går, noen jointrunder... før jeg dro til han,, siden han bodde rett i gata...men oppdaget at han hadde tatt fra meg ...ikke alle nøklene, men til den ene døra. Da har han planlagt det, i sin paranoide hasjrus.

Nå ble jeg lei meg, jeg tenker på han og håper han roer seg ned. Men vet at han ikke har hasj nå, vel, ikke i natt i alle fall, nå er jo verden våknet.

Hva jeg skal med han? Ingenting. Han vil jo ikke ha meg. Han har ikke sagt det, rett ut, ,men vist meg med sine handlinger, han som eier ordene og som er en skribent. Han selges billig, hvis jeg ikke får en eneste forklaring og ikke et sannhetens ord.

Har mest lyst til å kaste sengene ned av verandaen nå, men det er bare fordi jeg har kanskje en grunn til å være litt sinna, og ikke fordi jeg har tenkt å gjøre det.

Jeg vet ingenting. Det er fakta. Jeg er lei meg, fakta det også. Jeg er forvirret, fakta.

Og sånn går nå dagene, ikke sant. Skal gå på butikken og kjøpe meg par øl, og røyke meg pisse skev. Sove og lytte på musikk.

Agendaen min.

[Alvina]

Jeg ringte til han, så at meldingen jeg sendte i natt ticket igjennom, ,da visste jeg at han er våken.

Men han tok ikke telefonen. Han vil ikke prate med meg. Jeg vet jo hva han mener, ,det betyr død eller liv for han, vi må bli rusfrie.

Jeg ikke minst. Men takler jeg alt dette? Er jeg feig? Kanskje. Jeg vet ikke.

Glemme glemme rus rus.

....

[Alvina]

Nå sendte jeg en sms, jeg krever ærlighet.

Det vet han, hvis han er en mann.

Men jeg forstår alt om skuespill, han vil beskytte meg, eller bruker det som et argument, klart han sliter, og jeg kan aldri sette meg inn i å få en dødsdom... siden jeg aldri har vært der.

Noen ganger får jeg lyst til å kjøpe meg en pistol og skyte meg selv i hodet, akkurat nå, men jeg har barn (de er voksne), og jeg har annet å tenke på enn bare...

Det hadde vært fredelig å få slippe mer nå. Han tror at jeg ikke blir berørt, bare han kutter meg ut, ja...

Særlig siden vi har mange felles venner og venninner. Og så skal jeg bli satt utenfor, hvis han blir sykere, jeg vet at han er blitt kraftig syk, for ett år siden fikk han prognosen, ,ett til to år, og det har jo gått ett år....

Men hvorfor stenger han meg ute?

Jeg må jo ikke vite alt, men hvorfor...det må jeg vite. Vi delte alt, og nå er det stillheten som råder.

Det har han bestemt. Jeg får mest lyst å skyte han og bli ferdig med det, ikke bokstavelig talt, ,men nesten...

Jeg er fremdeles forelsket, betatt og elsker han. Men han må jo få bestemme selv. Men da vender jeg ryggen og går bare videre. SElv om det blir tøft, jeg har jo for faen ikke andre valgmuligheter.

Og ingen kan trøste meg. Bare han. Men han liker meg ikke. Jeg vet da for søren at han liker meg, men han synes jeg er passe dum, han tester meg stadig, men nå er jeg lei av å bli testet.

Skal hente tingene mine, og sette ut senga på finn.no.

[Alvina]

Men. Samtidig vet og føler jeg at han ringer og spør om jeg er hjemme, og sier i samme setningen at han tar en bil opp til meg. Han vil ikke prate om alt, det er jeg enig i at det er ikke lurt. Siden vi har satsa på å ha det bra og å være snille mot alle, det er kjernen, men ...

Evig optimist...

[Alvina]

Ser tråden jeg laget er blitt slettet og jeg ba OM DET. Også andre kommenterte at Alvina er rusa, slett slett.

I mellomtiden ringte min eldste sønn,, og jeg var ærlig og sa at jeg har sprukket, osv. Men at jeg skal hente meg inn igjen, siden det skjedde på torsdag.

Jeg trenger en klem, en armkrok, men han kjæresetn min kan vel ikke hjelpe meg, han sliter nok - med å holde seg rusfri.

Føler meg så maktesløs,, jeg har rusa meg i 34 år, jevnlig, men har hatt nyktre perioder. Ikke nå på minst åtte år, jo da pappa levde, da brukte jeg å besøke han og siden han ikke drakk, holdt jeg meg nykter, og spesielt siden pappa hadde dårlig hjerte... Som om det plager meg at andre tar et glass vin, det gjør ik det, men fulle folk liker ingen, sant.

Men nå er jeg forvirret, eler jeg føler meg konfusing... Han har slått av tlf igjen, så at han mottok meldingen jeg sendte i natt, da biba det på min mobil. Så jeg ringte han, men han tok ikke tlf, jeg ringte igjen, men da var det mobilsvar.

Se på meg. Hva er dette? Jeg virker lite selvstendig.

Jeg sa selv i går at tirsdag er ok dag om vi skal møtes.

Han måtte jo være enig, jeg var redd. Men viser ikke det offentlig.

Ikke til menn i alle fall.

JO, til han, siden han kjenner meg og mine nevrostiske sider, for jada jeg er nevrotisk men er klokkeklar på at det er ugyldig, dvs at det ikke skal påvirke meg og mitt liv, selv om jeg ikke har gått helt fri, hvem gjør det...

Men angst for angsten håper jeg at jeg er kvitt, ikke helt, merker den når jeg må presenteres for nye mennesker. Men har vært flink til å arkivere det som angst,

Men han kan glemme meg.

To felles venner, gutter, ble satt litt ut når vi kom ut av skapet som et par. Har ikke arkvivert det, men det skal stå under innbilskmappa.

Jeg har mest lyst til å sove og å aldri våkne mer...

[Alvina]

Hmmm.. Skal ringe en felles venn av oss, og lodde stemningen, si at jeg er helt gal av forvirring nå, og om han kan spørre hva som skjer...

Hvis det passer sånn. Men må få prata nå. Kanskej det river angsten og forvirring bort fra hjertet? I alle fall skader det ingen, jeg stoler på han jeg ringer til, og han er glad i oss begge to, og kjenner mannen min bedre enn jeg gjør omtrent...

Ok det, da slipper jeg å lure mer på...

[Alvina]

Han ringte meg. Og vi pratet, og pratet, sånn vi gjør,, bare vi.

Og vi er kjærester, og sksl kutte ut dop, og alkoholen. Men han får lov å røge, hvis han vil, mange jeg kjenner som er tørre røyker,

Jeg elsker han, og han elsker meg. Vi har bare ikke plass til kong alkohol som en tredhje part, særlig siden vi er alkoholikere begge to, og er kjent for å å være på kanten.

Heldigvis har jeg godt humør, jeg vet at jeg kanskje må slite, men jeg er tøff, og dette handler om å leve.

Føler meg dritpriviligert som har møtt han, og alle stormende følelser og som han også føler for meg. Jeg ante ikke det. Analyserte og så at fra en dag til en annen ble det omveltninger, jeg satt og ar deppa, haddde vært i Spania noen uker, kom hjem og tenkte er dette alt...

Sovnet med at det er bra det ikke skjer noe, men så smilte han til meg og ...tja...

[Alvina]

Det er vanskelig å forklare, men det er alvor mellom oss, det er ikke en flørt eller bare begjræ, vi har prata om det, at det virker som vi er meant to be. Vi kan prate, om alt.

Også om det som ikke er bra,

Derfor gikk fantasien min amok, men det er ikke rart, han har millioner (har hørt det fra felles venn), og felles venn sa at jeg måtte ta han og at jeg bare hadde hatt drittflaks, siden han visstnok var god for 48 millioner...

Da ble jeg litt stum, men ikke veldig rar, jeg sa at du ahr jo bare seks millioner på boka, da må du sjangse på Therese.

Og det gjorde dem, ,og nå er therese og han fellesem blitt kjærester.

Endret 17. desember 2011 av Alvina

[Alvina]

Det skal vel i grunnen gå bra, men begge har sprukket. Ingen skylder i alle fall på hverandre, ikke jeg, og må medgi at jeg ikke kjenner han på den måten heller.

Vi har bare liksom gjort det i senga...

Nå kødder jeg. Livet har gitt oss noen tunge opplevelser, vi reddet livet på en mann og ga førstehjelp, hunden ble syk og måtte bringes til vet og avlives, pluss at også andre døde i løpet av høsten...andre er syke og ligger på det siste.

Men vi har klart å støtte hverandre, det har selvfølgelig skjedd mer enn jeg gidder skrive om, jeg vil helst at ting blir litt mer normale i tiden fremover, har lyst å oppleve noe som er smittsomt bra.

Men det er jeg vel ikke alene om å tenke og å ønske.

Jeg savner han, han har slått av tlf, som han gjør hver natt også når jeg er hos han. Har ikke prøvd å ringe han nå, men så at meldingen jeg sendte i går kveld ikke var levert.Men i dag skal jeg bare være hjemme, skal ta oppvasken, og gjøre litt lettere husarbeid. Og har lyst å slå av alt av pc og telefoner i huset. Men har ingen planer.

Han har også sprukket, det fortalte han meg på tlf i går. Eller jeg avslørte han, det er jo lett siden jeg kjenner han litt. Han prøvde ikke lyge, fakta er fakta.

Men da er det bare å hunte seg inn igjen, lett å si, vet i alle fall at det må til. Ja, jeg føler at vi trenger hverandre nå, men er redd for at ...for å virke uselvstendig, og tror vi trenger litt alenetid, høsten har vært hektisk på alle nivåer.

Men faktum er at jeg ikke vet hva jeg tror, eller hva jeg mener, det var enklere å være singel, men nå er det litt for sent ...heldigvis. Jeg setter pris på kjærligheten og ser på det som en gave. Amors piler osv.

[Alvina]

Og jeg sliter ofte med depresjoner, eller jeg har tendenser. Pluss angst, men den er jeg mer vant til, utfordrer meg selv daglig og har gjort det i 30 år. Så angst er bare en greie som jeg har et forhold til...depresjoner er verre og mer vanskelig å forholde seg til.

Snu tankegangen og tenke positivt. Men jeg er i grunnen et positivt menneske, har en grunnholdning ...og ingen ser at jeg sliter og er lei meg, er kanskje vel mye fasade, men de som kjenner meg best, de kan jeg prate med og de vet jo det.

Diagnosen Gad er ikke enkelt å leve med, men må man så må man. Bekymrer meg ofte for mye, og det er greit å vite at det er generalisert angstlidelse og at jeg ikke er alene om å ha det.

Men nå skal jeg skrive noe morsomt. For egentlig er jeg den mest lykkelige jenta i gata.

[Alvina]

John lennon og oko ono...de fikk mange rykter, i alle fall henne. Alle mente at hun var en bitch. Men men...

Endret 18. desember 2011 av Alvina

[Alvina]

John lennon og oko ono...de fikk mange rykter, i alle fall henne. Alle mente at hun var en bitch. Men men...

[Alvina]

[Alvina]

Jeg vet ingenting nå, har jobba litt fra pcen, men ble sliten.

Han svarer ikke på tlf. Da liker han meg sikkert ikke mer. ...

Og det gjør at jeg blir fortvila, og føler meg forvirret. Men skal akrivere jobben til senere i dag, er ikke nødt i dag i det hele tatt, ikke levering før tirsdag.

Og det bestemmer jeg selv, men senest torsdag sa dem.

Men det er en glede å jobbe, har en fin jobb, er headhuntet omtrent,, dvs jeg måtte skape meg en jobb selv. Og ble godt mottatt.

Ikke mange penger, men det går i alle fall rundt. Penger forbinder jeg dessuten ikke med jobb. Penger er noe jeg hater.

Vil ikke mer, er deppa, alt er kanskje over... og at jeg gidda ble forelsket og berørt... at jeg giddet. I det hele tatt. Stod i fare for å bli såret, og nå er det slutt, eller, han har avvist meg.

dophuer.

[Alvina]

Jeg vet ikke hva jeg skal si... jeg sliter nå, og tanken på å bli helt rusfri er skremmende, men det skremmer meg mer å ruse seg....

Pluss at han bare har lekt med meg, og analysert alt, og dratt en konklusjon.

Nå ba jeg han komme med tingen mine som er hjemme hos han, han mente og foreslo at vi kan treffes på xxx pub rett i nærheten, jeg sa nei.

Nå er jeg så lei meg. Men skal parkere det som en bad erfaring, jeg burde jo visst det selv. Er ikke feilfri, har vist dårlge sider jeg også, men da krasjet det hele.

[Alvina]

Han skal visst komme med alt jeg har hjemme hos han, bakevarer og klær og diverse remedier...bare noen få ting, altså jeg har ikke flytta inn der, det har jeg vært bevisst på, men noe er det jo, selvsagt.

Men jeg kommer ikke til å lukke opp døra. Og sa det, at jeg slett ikke er her hjemme nå, jeg er hos en i nabolaget og passer noen fisk og par akvarium mens eieren er på ferie i Portugal.

Men han forstod at jeg tok en spansk en nå.

Men jeg lukker ikke opp.

Jeg har mest lyst til å hate han nå. Men mest av alt er jeg trist. Prøvde ringe han, men han slo av tlf når vi hadde lagt på røret. Da vet jeg at han ringer på døra snart.

Og jeg som ikke skal lukke opp, men han kjenner meg jo. kanskje...

[Alvina]

Hei, jeg vet, jeg har overreagert, og har sagt unnskyld nå, så ...men han vil ikke mer.

Da er saken løst. Problem solved.

Men jeg har lov å mene at han er skikkelig drittsekkk, som sprakk og tirret meg for å han en grunn til å sprekke. Det har jeg lov til å mene. Siden det er en del av fakta.

Ingen kan lure en rusmisbruker å kjenne, men rusmisbrukere kjenner hverandre.

[Alvina]

Og jeg har slitt med rusmisbruk i 33 år. Så jeg er ikke enkel å forhode seg til.

Jeg er snill, men å leve med meg...det kan slite ut de tøffeste.

Jeg var bevisst på det, at jeg ikek ville ha kjæresteri. Fordi jeg visste at jeg ikke er i stand til å ta vare på andre, når jeg knapt klarer det sjæl.

Men jeg ble forelsket. og nå er det over, og jeg må tåle en sorg.

[Alvina]

Men jeg vil jo helst slutte å ruse meg... jeg er mer gla og sånn når jeg er rusfri, har vært på klinikker før. Men sprakk.

Derfor vil jeg ikke ha en mann i livet mitt. Jeg kan bare risikere å såre, og det vil jeg ikke.

Men en mann som er voksen takler vel det...men ingen er voksne.

[Alvina]

Også er det alle de millonen hans...som gjør at vi er på helt to forskellige planeter.

Jeg er en av de fattigste i landet, og han er en av de med gryn.

Han har vært litt paranoid, ikke helt, men har gransket meg og satt meg under lupen. Det er jo et vanlig trekk for de som er kjendiser og stinn av stål. Det har jeg lest om.

Dette er ikke morsomt, men det er fakta. Og jeg vet at han har gjort endringer på testamenet, selv om det blir slutt, han er glad i meg fremdeles. Og ryktan går om at jeg er en yrkeshore og litt av et luksusludder.

en jager, men det er jeg ikke. Men det vet jo ikke han.