Mazzilusken kommer i 2011!

[DDuck]

Såååå nydelig

Lita og gullegod

Dere har gjort veldig bra arbeid

[Pingting]

Åhååååh, så nydelig!

(hvorfor skriver jeg det her og ikke på FB, egentlig? )

[hegejenta30]

Nydelig lita frøken!

[Spatula]

Så fin

Jeg så dere hadde trilla hjem fra sykehuset, regner med det ble taxi da hun meldte sin ankomst, selvom du hadde planer om å gå

[Muffin!]

Så søt lille jenta deres er.

Håper dere har en fin første dag hjemme!

Endret 27. april 2011 av Muffin!

[Disco Biscuit]

Så skjønn hun er Håper dere har hatt det fint hjemme enn så lenge

[Gjest Neferet]

Så fin frøken dere har! Er det spennende og skummelt å ha kommet hjem? Håper dere koser dere masse!

[Androide]

Gratulerer så mye med en velskapt baby! Håper alt fremdeles står bra til med både mor, far og barn!

Ikke den første gratulasjonen, men kanskje av de mer eksotiske?

[Diddles]

Du...hvis jeg legger deg til på FB...takker du ja da? *nysgjerrig* Trodde jeg hadde deg på FB jeg men dengang ei...

[Mazilla]

Jeg takker ja da ja, Diddles

Her går alt fint. Har hatt ei drømmenatt i forhold til i går natt, og føler meg nesten uthvilt. Ellers har jeg enorme mengder melk som renner i stride strømmer, men plages litt av såre/hovne brystvorter. Brystpumpe =

[Muffin!]

Koselig å høre fra deg. Så fint at natten var bra. Trives du i mammarollen?

[hegejenta30]

for meieri som funker!

Bedre med overproduksjon enn underproduksjon!

Håper du trives og koser deg masse i mammarollen!

[iingvild]

Gratulerer så masse med lille jenta!

[Gjest D.O.A.]

Jeg lurer litt på det samme som Diddles jeg Hadde vært veldig koselig å være facebook venner

[Småkjekset]

Jeg lurer litt på det samme som Diddles jeg Hadde vært veldig koselig å være facebook venner

[Neala]

Jeg kunne også gjerne tenke meg å bli Facebook-venner

[Mazilla]

Bare send meg pm med navnene deres

[Gjest D.O.A.]

Det er jeg som har lagt deg til nå Mazilla, jeg skjønte at det måtte være deg utifra det jeg husket da vi møttes med Minttu og Azalea

[Minttu]

Håper alt står bra til, og at dere koser dere!

God helg snuppa!

[Mazilla]

Min (lange) fødselshistorie:

Etter et par uker med litt mensmurringer (og kanskje mye ønsketenkning?) gikk første del av slimproppen om morgenen på påskeaften. Murringene tok seg litt opp, men ikke verre enn at vi gikk en tur i byen om formiddagen og grilla utenfor huset da vi kom hjem. Det kom litt slim og sånt ved hvert dobesøk, men ikke noen voldsomme mengder. Jeg fikk litt smårier utover ettermiddagen, men tenkte at jeg i hvert fall forhåpentligvis fikk se Farmen før noe mer skjedde.. Jeg begynte å følge med på rieteller.no, men riene var verken regelmessige eller superfæle. Farmen kom og gikk, og jeg følte mensen skulle komme hvert øyeblikk. Vi la oss, og jeg våkna titt og ofte. Han godeste la varmeflaske på korsryggen min hver gang jeg fikk vondt. Til slutt fikk jeg såpass vondt at jeg ikke fikk sove mer, men det var fremdeles overkommelig. Kvart over fem følte jeg at noe brast, og skjønte umiddelbart at vannet gikk. Ikke vet jeg hvordan jeg kunne vite det, men jeg holdt i hvert fall en hånd under og fikk krøka meg på badet. I det jeg var så godt som fremme ved doen kom det som en foss! Jeg var ikke det minste i tvil om at det var vannet som var gått, for å si det sånn. Vannet var helt klart. Han godeste våkna rimelig kjapt da jeg sa vannet gikk, så han var vel ikke akkurat i sin dypeste søvn han heller den natta… Han ringte føden, og jeg fikk beskjed om å sette på et bind og ringe igjen en time senere. Jeg tok meg en lang dusj først, og så gjorde jeg klar bindet. Så spiste vi frokost, han godeste stekte bacon og greier. Han spiste mesteparten, for jeg var ikke spesielt sulten. På dette tidspunktet begynte riene å sette seg litt i magen også, ikke bare i korsryggen, men vi tok oss likevel god tid. Etter halvannen time fra første telefon ringte han tilbake, og da fikk vi beskjed om at vi godt kunne komme innom, men at vi gjerne kunne spise frokost først. Det hadde vi jo allerede gjort, men vi tok oss god tid før vi dro. Jeg klarte ikke å spise så mye, for da hadde jeg ganske kraftige smerter. Vi ringte etter taxi og kom oss av gårde. Han godeste insisterte på å ta med fødebagen, selv om jeg var overbevist om at vi naturligvis kom til å bli sendt hjem igjen. Halv åtte var vi fremme på føden. Vi fikk levert helsekortet og ble plassert i gangen med beskjed om å vente. Vi kom ikke inn på noe undersøkelsesrom før klokka var åtte pga vaktskifte. Jordmor sjekka åpninga, og den viste seg å være 4 cm. Vi skulle med andre ord ikke hjem igjen. Jeg måtte så ligge på en utrolig vond undersøkelsesbenk i en halvtime med sånn målebeltegreier på magen. Vi måtte vente på undersøkelsesrommet til klokka var kvart på ni, fordi det ikke var noen ledige fødestuer. Omsider kom vi oss inn på en fødestue. Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke kom til å komme ut igjen derfra før jenta var ute, og at det var en merkelig tanke! Halv ti ble åpningen sjekka igjen, og da var det mellom 6 og 7 cm. På dette tidspunktet var det rimelig heftige rier, og jordmora var rimelig overraska over hvor fort det gikk. Hun foreslo lystgass, og jeg prøvde det et par tak, men ble utrolig kvalm. I følge han godeste ble jeg kritthvit i ansiktet, og han var helt sikker på at jeg kom til å kaste opp. Det var ikke noe for meg! Da jordmora hørte det anbefalte hun epidural for at jeg skulle få slappa av litt, selv om det verste i følge henne var over. Uansett – jeg takket ja, og anestesimannen ble tilkalt. Jeg hadde visst hørt litt mange skrekkhistorier om hvor fælt det skulle være å sette den. For min del gikk det helt fint, bortsett fra at jeg plutselig fikk ”støt” i beinet mens han holdt på å rote inni der, så jeg rykka til. Heldigvis var det ingenting som flytta på seg. Epiduralen var helt fantastisk! Jeg var visst veldig heldig, for riene fortsatte selv om jeg ikke kjente noe. Det eneste jeg kjente var litt svak-svak krampefølelse i den ene rumpeballen. Han godeste fulgte med på monitoren og fortalte når jeg hadde rier. Uansett, jeg kjente som sagt ingenting, og det var deilig. Vi småsov litt en god stund, og halv tolv sjekka jordmor åpninga igjen. Da var det full åpning! Hodet stod litt langt oppe, så jeg fikk beskjed om å bare slappe av en times tid til før pressinga skulle begynne. Jeg slappa av den timen også, men ble litt nervøs for det som skulle komme. Halv ett-kvart på ett kom jordmora tilbake og skrudde ned på epiduralen for at jeg skulle kjenne noe. Jeg fikk ikke noe særlig pressetrang, så jeg fikk litt riestimulerende og enda litt mindre effekt på epiduralen. Etter hvert gikk det litt bedre. Jeg fikk beina i sånn fødestativgreie og håndtak på begge sidene av senga, som jeg kunne skyve fra i. Dessverre hadde ikke jordmora fått håndtakene i hakk, så to av pressriene ble ødelagt av at håndtakene flytta på seg. Da ble jeg litt irritert, for det var så unødvendig! Pressefasen tok lenger tid enn jeg hadde trodd, men da klokka var ti på to ble det ringt etter barnepleier. Jeg fikk noen ”gode” trykk, og plutselig var S ute, kl 13.58! Jeg var ikke forberedt i det hele tatt, for jeg trodde det var en stund igjen. Hun kom med armen først, så jeg revna litt, men ikke noe unormalt mye. S var litt lilla og grynta litt, så hun fikk seg en real omgang av barnepleieren før jeg fikk henne på brystet. Jeg hadde gruet meg skikkelig til å trykke ut morkaka, for jeg hadde hørt at det var som en liten minifødsel. Det var visst ikke noe å grue seg til, for den kom med et svupp bare jordmora dro litt i navlestrengen. Så var det klart for neste punkt jeg grua meg til – nemlig syinga. Jeg synes hun sydde i en evighet. Vet ikke hvor mange sting jeg fikk, og det ble ikke skrevet noe sted heller, så det får jeg aldri vite. Men det var heldigvis ingen revning bakover, og det største problemet var et blodkar hun strevde litt med å få stoppa. Jeg klarte ikke å slappe helt av før hun var ferdig med å sy, og strevde litt med å forstå at den varme klumpen på brystet mitt faktisk var en baby som hadde levd i ni måneder inni magen min… S ble målt og veid, og hun hadde de helt perfekte målene 3540 gram og 50 cm. Og vips så var jeg mamma...

Fødselen varte i seks timer, og var absolutt ikke så ille som jeg hadde sett for meg. Kan vel ikke klage når jeg slappa av og halvsov i nesten to av de seks timene...