Hva med oss som aldri har "barnefri" da?

[Gjest AnonymBruker]

Det er en del tråder her om å ha ferie uten barn. Det virker som flertallet her inne synes det er helt ok og en viktig del av det å ta vare på parforholdet. Noen mener å ha alenetid uten barn nesten er det som MÅ til for at forholdet skal pleies.... Vel, vi har så godt som aldri barnefri. På fire år har vi vært på kino en gang og i bryllup en gang. Ingen av ungene har noensinne sovet borte. Alle helger og ferier tilbringes med barna.

Og det viktigste er at det er sånn fordi vi ikke har noe annet valg:( Mine foreldre bor i utlandet, mannens foreldre bor nærmere, men viser liten/ingen intersse. Søsknene våre er opptatt med seg og sitt og de fleste vennene våre har småbarn selv. Så vi har rett og slett ikke muligheten til å ha noe barnefri/alenetid. Er det sånn da at vi har dårligere odds for å holde sammen enn de som har muligheten for pass? Hva/hvordan "overlever" dere andre som har det sånn?

[Gjest gjestdeluxe]

Det kan jo godt hende at dette fungerer bra for dere, selv om "alle" andre ikke har det slik.

Har dere ingen gode venner som kan ha barna deres hos seg en langhelg i løpet av et år?

[Gjest Vi og]

Vi har aldri barnefri heller. Ingen familie og ingen nære venner. Av samme grunn; nære venner er vanskelig å få når man aldri kommer ut av huset grunnet barn... Og andre har jevnt over nok med egne barn. Så her sitter vi, år etter år.

Nå har vi det bra. Men jeg tenker på hva som vil skje når våre barn er store og flytter ut. Jeg er redd for at jeg da er så ferdig med alt at jeg bryter ut..

[Kosteskaft]

Hva med overnatting hos barnas venner?

Vi bor nå i utlandet, lang fra familie, og her er "reddningen" at barnet sover over hos venner inn i mellom. Det har h*n gjort siden 4 årsalder.

Og dere som er to foreldre, dere kan gå ut hver for dere da.

[Gjest mamma til 2]

Hva med å bytte på å ha hverandres barn med venner som også har barn? Dere passer andres barn en helg, og de passer deres en annen gang.

Ellers så syns jeg at småbarnstiden var den perioden jeg ble mest kjent med andre mennesker, gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviter osv. Og at man kunne ha det sosialt sammen med andre par med barn og inkludere barna.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar! Løsningsforslagene er dessverre ikke aktulle for tiden da barna er for små til å sove borte. Vennene våre har stort sett mange som stiller opp, så de har ikke behov for pass av oss og dermed ser de sikkert ikke vårt behov heller.

[Gjest Constanze]

Jeg har ikke noe tro på at man må reise på kjæresteferier for å klare å bevare forholdet mellom en mann og en kvinne.

Vi har hatt barnevakt - men slett ikke ofte. Vi har reist på 1 eller 2 langhelger sammen mens ungene var hos besteforeldrene. Ellers så reiste vi ikke bort sammen før ungene ble så store at de kunne være alene hjemme.

Ser ikke noen grunn til panikk av den grunn. Har man et sterkt og solid forhold så tåler forholdet at man får barn og oppdrar dem i fellesskap. Når jeg leser innlegg her på KG så tror jeg at ekteskapet mitt er langt mer stabilt og godt enn de mange som "sliter" med mine, dine og våre barn. Jeg og min mann har et 22 års langt ekteskap bak oss, vi har akkurat de samme følelsene og interessene for barna - fordi de er våre felles barn.

Jeg tror det viktigste er å bevare samholdet og spenningen i hverdagen. Ta vare på de små øyeblikkene og ikke minst bevare den seksuelle spenningen i forholdet. For min del så har jeg langt mer sans for noen kjappe nummer i stjålne øyeblikk enn å reise bort en uke for å pleie forholdet. Da tror jeg det hadde blitt litt krampaktig for min del .. og man hadde manglet den store spenningen.

[tingeling]

Vi har også veldig få muligheter til barnevakt som gir oss helt barnefri (besteforeldrene synes det er ok med ett barn noen timer), og har tenkt å skaffe oss betalt barnevakt. Flere av våre venner har det og det fungerer supert. Da trenger man heller ikke føle at man maser på besteforeldre som egentlig har nok med seg selv. Dette kommer ikke til å gi oss mulighet til helgeturer, men en tur på kino i ny og ned er heller ikke å forakte.

[Gjest fyr]

man må jo ikke nødvendigvis ut av huset for å pleie forholdet, og tiden vil komme da barna skal på treningsleir/korpstur/klasseturer etc.

det går også fint at å få seg barnevakt som ikke er familie(betale), men dette er jo gjerne mer for en kveld enn noe annet.

når man velge rå få barn så velger man jo også å ha det slik...

har et familiemedlem som klager mye over mangel på barnevakt, og h*n tror at ingen bryr seg om barna fordi vi ikke sitter mye barnevakt.

h*n tenker jo ikke på at 5 barn er ganske vanskelig å omplassere mer enn noen timer.....

det er ganske slitsomt å sitte barnevakt for andres barn, og jo flere det er jo mer slitsomt er det.

jeg har ikke barn selv enda fordi jeg vet at jeg ikke har tilgjengelig barnevakt, og jeg er ikke klar for den begrensningen enda.

jeg kommer heller ikke til å forvente å kunne dra vekk langhelger alene, så jeg ser for meg ferier med barna - og betalt barnevakt for enkeltkvelder.

[einna]

Et tips er å faktisk spørre folk om de kan passe barna. Vi har ikke barn selv, men sitter gjerne barnevakt for venner og svigersøsters barn.

Vi tilbyr oss på generell basis en gang i blant, og passer på å vise at vi ikke har noe i mot å passe barna en annen gang om vi må si nei.

MEN vi synes ikke vi har noe ansvar ut over dette, så om folk vil ha barnevakt får de spørre

Hvis noen aldri spør (eller klager over manglende barnepass), går jeg ut fra at de har andre tilgjengelige barnevakter, og hefter meg ikke mer med det.

Er nok flere som har det slik, folk er ikke tankelesere og de fleste har vel nok å tenke på om de ikke skal gå rundt å spekulere i om noen trenger litt hjelp.

(Nå hadde vel verden vært en bedre plass om alle tenkte er på menneskene rundt seg, men virkeligheten er ikke alltid slik)

Ellers finnes det betalt barnevakt/au pair osv. De store byene har også frivillig innsats for småbarnsfamilier.

[Gjest Gjest]

Vi har sjelden barnefri, men løser dette med å låne barna til et vennepar innimellom og selv låne bort barna våre til dem. Barna våre trives godt sammen, og vi voksne liker godt denne ordningen. I løpet av 16 år, er dette noe vi har benyttet oss av 110-12 ganger kanskje. Ikke det at vi har så ofte behov, men innimellom er det utrolig deilig å ha litt alenetid.

[Gjest Gjest]

Skriveleif: 10-12 ganger skulle det stått.

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt lei meg på barnas vegne når jeg leser sånne innlegg. Vi har to små barn, 4år og 6mnd og vi har aldri reist på helgetur alene etter at eldstemann kom. Vi drar ikke ut for å feste lenger, vi har ikke behov for å "bli kvitt barna" for å ha det bra sammen. Vi har valgt å få barna våre, og vi elsker å ha dem rundt oss.

Vi har besteforeldre, slekt og venner som mer enn gjerne stiller opp som barnevakt, men vi benytter oss ikke av det for vi føler ikke behov for det. Barna legger seg i 19 tiden,og da har vi hele kvelden for oss selv, for å pleie kjærligheten, snakke, vare sammen. Denne tiden går så altfor fort, det er jo snakk om noen år bare så er de voksne nok til å vare alene hjemme og reise på turer med skolen, venner etc.

Ferien uten barna våre hadde ikke vært ferie for vår del, vi hadde bare endt opp med å savne dem. Og når vi reiser på ferie så velger vi hotell med romservice så koser vi oss etter at barna er lagt. Det er hva en gjør det til syns jeg.

[Gjest Constanze]

Jeg blir litt lei meg på barnas vegne når jeg leser sånne innlegg. Vi har to små barn, 4år og 6mnd og vi har aldri reist på helgetur alene etter at eldstemann kom. Vi drar ikke ut for å feste lenger, vi har ikke behov for å "bli kvitt barna" for å ha det bra sammen. Vi har valgt å få barna våre, og vi elsker å ha dem rundt oss.

Vi har besteforeldre, slekt og venner som mer enn gjerne stiller opp som barnevakt, men vi benytter oss ikke av det for vi føler ikke behov for det. Barna legger seg i 19 tiden,og da har vi hele kvelden for oss selv, for å pleie kjærligheten, snakke, vare sammen. Denne tiden går så altfor fort, det er jo snakk om noen år bare så er de voksne nok til å vare alene hjemme og reise på turer med skolen, venner etc.

Ferien uten barna våre hadde ikke vært ferie for vår del, vi hadde bare endt opp med å savne dem. Og når vi reiser på ferie så velger vi hotell med romservice så koser vi oss etter at barna er lagt. Det er hva en gjør det til syns jeg.

Jeg er så enig med deg. Den største gleden min med sommerferie da barna var yngre - var å glede dem og skape varige minner med familien, - jeg, deres far og våre to barn.

Ungene vokser så raskt, før man vet ordet av det så er de konfirmerte og nesten voksne. Det viktigste er å gjøre det som føles best for den enkelte. For oss har det vært å være sammen - vår lille familie i ferien. En ferie uten barna hadde vært utenkelig for meg i oppveksten deres ... det hadde blitt en ferie jeg neppe ville hatt stor glede av. For meg og mannen føltes det aldri som et offer å være med barna, vi ville egentlig vært med dem mye mer.

Barnevakt var noe vi tydde til iblant når vi var nødt, når vi ikke hadde andre valg. Selvsagt sa vi ja når min søster en sjelden gang sa at hun ville ha ungene en helg .. helt ok, men jeg kan telle på en hånd de gangene vi selv spurte etter barnevakt fra barna var født og til de var voksne.

Glemte forresten å si at vi veldig ofte reiste på ferie med andre barnefamilier. Vi leide da leiligheter og hytter ved siden av hverandre slik at vi voksne satt og koste oss sammen på kveldene etter at barna var i seng. På dagtid var det bading, parker, shopping, museer, avslapping, osv ... det er en flott feriemåte når barna er små.

Endret 25. april 2010 av Constanze

[Blåklokke]

Jeg synes "barnefri" er et forferdelig ord! "Fri" og "ferie" er noe man har fra jobb og plikter, ikke fra barna sine, som er det beste man har?? Barn er da ikke et onde man har krav på å slippe når man skal slappe av? Det vitner om dagens bortskjemte kultur, man skal gjerne ha et par-tre unger, men det som skal pleies mest er sitt eget ego.

Barna skal liksom ha plass blandt "kjæreste-ferier" ,(hvordan forteller noen barna sine at de skal reise bort for å bade og kose seg UTEN at barna skal være med??), en glitrende karriere, selvrealiseringskurs, treningstimer og vinkvelder. Hvis man er så opptatt av å dyrke egne interesser og ha "me-time", er det faktisk et annet alternativ å vurdere: å ikke få barn.

Perioden barna er små, går så veldig fort. Går det virkelig ikke an å prioritere barna sine litt mer disse årene? Det er da liksom også meningen at familien skal ha det hyggelig sammen også. Det er massevis en kan finne på i helger og ferier med barna som alle kan ha glede av.

Og sånn i parantes før evt. noen gir meg pepper for å ikke skjønne hva jeg snakker om; Jeg har vært alenemor i alle år, men minimalt barnepass. Jeg ville heller være sammen med barnet mitt så ofte jeg kunne, skjønte snart at årene går så altfor fort. Og idag er barnet mitt en voksen, fornuftig dame OG jeg har jobbet og forsørget oss helt greit.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes alle disse trådene - er vi nå oppe i 3 (eller er det flere)? - bærer preg av at "min løsning er den eneste rette for alle" og ikke minst "de som trenger barnefri er egentlig kanskje litt mindre gode foreldre".

Man skal huske at ikke alle er like. Akkurat som noen ikke kunne tenke seg noe annet enn å være hjemme med barna når de er små finnes det de som ikke kunne tenke seg det. Akkurat som det er noen som ser på det å feriere som kjernefamilie er det eneste saliggjørende så er det noen som trenger andre former for adspredelse. Akkurat som at noen har rike muligheter for avlastning og egentid og har behov for det så er det noen som har behov for dette som ikke får det.

Hvorfor er min versjon av virkeligheten den riktige og viktige? Kan vi ikke akseptere at vi er forskjellige med forskjellige behov?

Et par jeg kjenner med 2 barn har hatt helt forskjellig syn på ferie all den tid jeg har kjent de. Der han foretrekker at ferien skal være billig og enkel, gjerne telt eller feriehytte har hun hele tiden sett for seg å ta inn på hotell. Det synes han er sløseri med penger når de kan få en billig hytte. Løsningen ble selvsagt aleneferier med noen av barna hver og etterhvert skilsmisse for det viste seg at de hadde så forskjellig syn på dette (og andre ting) at det lot seg ikke forene.

Det jeg er vant til fra mine foreldre var at vi dro sammen med andre på hytte og campingturer. Gjerne en to-tre familier og der de voksne byttet på alene tid. Det er mange gode minner fra disse turene der vi ble sosialisert med andre unger og voksne og det fungerte helt fint.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil bare komme med et innspill til dere som skryter sånn av at dere aldri har barnevakt; tror dere at dere gjør ungene tryggere av det ? Jeg er selv vokst opp med foreldre som aldri var borte, og hvis de en sjelden gang var det, var det å ha barnevakt noe skummelt som jeg grudde meg til. Mine egne barn er vant til å ha pass av besteforeldre en ang i blant; noe alle nyter godt av; både barn og besteforeldre storkoser seg sammen og vi får en liten " pustepause", noe som visst er forbudt hvis man skal være en perfekt forelder... Jeg tror dere gjør ungene deres en bjørnetjeste hvis dere aldri kan være borte fra dem.

Til dere som ikke har så mange barnevakter tilgjengelig: har dere prøvd å spørre de ansatte i bhg til ungene ? Det vet jeg i hvert fall at mange i min bhg benytter seg av med sto suksess, da er jo ungene sammen med noen de er trygge på og glad i.

[Gjest AnonymBruker]

Og til deg som sier at du har besefreldre som sier at de kan passe barna men du ikke lar dem; er du klar over at du da berøver både barn og besteforeldre for dyrebar egentid sammen ? Synes egentlig DET er ganske egoistisk jeg ! Barn lider ingen nød hvis de tilbringer litt tid alene sammen med besteforeldrene sin en gang i blant !

Blir litt kvalm av å lese om de overperfekte mennesken her, ungene deres kommer til å lide for det senere !

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir litt lei meg på barnas vegne når jeg leser sånne innlegg. V

(klippet)....

Ferien uten barna våre hadde ikke vært ferie for vår del, vi hadde bare endt opp med å savne dem. Og når vi reiser på ferie så velger vi hotell med romservice så koser vi oss etter at barna er lagt. Det er hva en gjør det til syns jeg.

Så bra at vi er forskjellige, at vi har forskjellige liv, og forskjellige prioriteringer.

Jeg har to tenåringer, og jeg har vært hjemmeværende i 15 år.

Jeg har i løpet av årene hatt stort behov for å "bli kvitt" dem av og til, jeg har behov for en pause fra mine mors- og husmor-plikter, og da må jeg reise bort.

Jeg har stort behov for noen dager i året der det ikke stilles krav til meg, og der det ikke forventes noe av meg.

Derfor reiser mannen og jeg alltid på en "husmorferie" i året.

Det kan være en 3 dagers Kieltur, en helg på hotell, eller andre plasser der jeg slipper å være husmor...

Jeg (og resten av familien) har aldri vært i syden, eller på storbyferier... vi har et feriebudsjett på 5000 kr i året, i tillegg til "husmorferien" som er budsjettert til 3000 kr året. (En konsekvens av at jeg ikke jobber)

Vi er på kino eller bowler et par ganger i året, men da er barna med, vi fester ikke, det meste av vår fritid går ut på å følge opp barna, og være engasjerte i deres fritidsaktiviteter.

Jeg føler ikke at jeg mister noe ved å feriere noen dager i året uten barna.

[Harlekin]

Jeg synes "barnefri" er et forferdelig ord! "Fri" og "ferie" er noe man har fra jobb og plikter, ikke fra barna sine, som er det beste man har?? Barn er da ikke et onde man har krav på å slippe når man skal slappe av? Det vitner om dagens bortskjemte kultur, man skal gjerne ha et par-tre unger, men det som skal pleies mest er sitt eget ego.

Barna skal liksom ha plass blandt "kjæreste-ferier" ,(hvordan forteller noen barna sine at de skal reise bort for å bade og kose seg UTEN at barna skal være med??), en glitrende karriere, selvrealiseringskurs, treningstimer og vinkvelder. Hvis man er så opptatt av å dyrke egne interesser og ha "me-time", er det faktisk et annet alternativ å vurdere: å ikke få barn.

Perioden barna er små, går så veldig fort. Går det virkelig ikke an å prioritere barna sine litt mer disse årene? Det er da liksom også meningen at familien skal ha det hyggelig sammen også. Det er massevis en kan finne på i helger og ferier med barna som alle kan ha glede av.

Og sånn i parantes før evt. noen gir meg pepper for å ikke skjønne hva jeg snakker om; Jeg har vært alenemor i alle år, men minimalt barnepass. Jeg ville heller være sammen med barnet mitt så ofte jeg kunne, skjønte snart at årene går så altfor fort. Og idag er barnet mitt en voksen, fornuftig dame OG jeg har jobbet og forsørget oss helt greit.

Innegget ditt bærer preg av at du tror at alle som kan tenke seg litt tid uten barna sine bruker tiden sin på "glitrende karriere, selvrealiseringskurs, treningstimer og vinkvelder". Det finnes faktisk oss som ikke er opptatt av alt dette hele tiden, men som ønsker seg litt tid til seg selv i en altoppslukende hverdag. Jeg er en helt vanlig dame som stort sett ikke har tid, råd eller interesse av den typen ting du nevner ovenfor, men som likevel blir sliten av å bare være med barn hele tiden, selv om det er mitt eget og jeg er veldig glad i henne. JEG har faktisk ikke opphørt å eksistere selv om jeg er blitt mamma, og jeg har ikke dårlig samvittighet for å ønske meg litt tid for meg selv (ikke nødvendigvis bare tid sammen med mannen min, men også for meg selv).

Vi priorioterer barna omtrent hele tiden. Reiser man på 1 ukes ferie uten barn i året, prioriterer man likevel barnet de andre 51 ukene. Så det er knapt mulig å prioritere barnet "litt mer". Barn trenger ikke å prioriteres 100 prosent 100 prosent av tiden.