Småbarnsforeldre på aleneferier

[Gjest Constanze]

Blir litt sjokkert når jeg leser hvor vanlig dette ser ut til å være her på Kvinneguiden.

Nå tar jeg utgangspunkt i foreldre som er i full jobb - er det virkelig vanlig at man da reiser bort på en ukes ferie alene mens barna er hos andre?

Hvor lang ferie har dere som gjør dette?

Reiser dere i såfall på ferie med barna utenom?

Hvor lang ferie har barna deres?

Går barna i barnehage eller skole?

Og ser at mange blander hummer og kanari i slike diskusjoner. Det har absolutt ingenting å gjøre med å bygge bånd til besteforeldre og tanter/onkler - det kan man gjøre når som helst. Det har å gjøre med hva foreldrene velger å gjøre i ferien sin. Ungene har som regel mye lenger ferie enn foreldrene så jeg husker at vi måtte plassere dem en uke her og en uke der for å få kabalen til å gå opp. Det er derfor jeg forundrer meg litt når jeg hører om foreldre som bruker 1 av disse ukene på reiser uten barna sine.

Og jeg snakker heller ikke om foreldre som reiser bort på helgeturer fra barna sine .. det har selvsagt vi også gjort. Jeg snakker nok en gang om lengre turer - ukesturer for eksempel.

[Harlekin]

Vår datter er ennå for ung til at vi kan reise ifra henne, men jeg skjønner egentlig ikke hva problemet er. I min oppvekst har jeg vært på ferie både med og uten foreldrene mine, og med og uten søsken. Jeg husker dette som utelukkende positivt, og jeg har aldri følt meg ekskludert. Kanskje det har noe med foreldrenes holdninger å gjøre? Dersom de føler at det er grusomt for ungene å reise på annen ferie enn dem selv, så blir det gjerne det. Det er snakk om bare 1 uke ut av årets 52 uker! Som du sier har ungene ofte flere måneders ferie, hvorav mesteparten blir tilbragt sammen med foreldrene. Jeg tror faktisk både barn og voksne har godt av litt tid borte fra hverandre, og jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet om vi av og til reiser steder uten datteren vår, eller motsatt.

[Gjest Constanze]

Vår datter er ennå for ung til at vi kan reise ifra henne, men jeg skjønner egentlig ikke hva problemet er. I min oppvekst har jeg vært på ferie både med og uten foreldrene mine, og med og uten søsken. Jeg husker dette som utelukkende positivt, og jeg har aldri følt meg ekskludert. Kanskje det har noe med foreldrenes holdninger å gjøre? Dersom de føler at det er grusomt for ungene å reise på annen ferie enn dem selv, så blir det gjerne det. Det er snakk om bare 1 uke ut av årets 52 uker! Som du sier har ungene ofte flere måneders ferie, hvorav mesteparten blir tilbragt sammen med foreldrene. Jeg tror faktisk både barn og voksne har godt av litt tid borte fra hverandre, og jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet om vi av og til reiser steder uten datteren vår, eller motsatt.

Nå har ikke du heller lest innlegget mitt skikkelig.

Fint om du kan svare på spørsmålene jeg stilte for først da "snakker vi samme språk". Hvis man ikke gjør det så ser jeg ingen hensikt å diskutere slike saker.

[Tiarra]

Jeg vet ikke om dettte var spørsmål til alle småbarnsforeldre eller bare til de som bor sammen, men jeg svarer alikevel...

Barnefar bor ikke sammen med oss lenger, men han har samvær med barna. Og vi fordeler feriene. Så derfor har vi muligheten til å reise med barna når vi har dem og uten barn når den andre har dem. Men da vi bodde sammen var dette selvfølgelig ikke mulig. Vi måtte ta med guttene, tror vi reiste fra dem bare én gang. Vi var bortreist i 5 dager. Farmor passet på de.

Eldstemann går på 2. trinn, miste i barnehage.

Men hvorfor synes du at det er så ille å reise fra barna i en uke mens de er hos et familie medlem som de er glad i? En uke synes jeg ikke er såå mye. Men det kommer an på hvor gamle barna er osv...

[Gjest Constanze]

Jeg vet ikke om dettte var spørsmål til alle småbarnsforeldre eller bare til de som bor sammen, men jeg svarer alikevel...

Barnefar bor ikke sammen med oss lenger, men han har samvær med barna. Og vi fordeler feriene. Så derfor har vi muligheten til å reise med barna når vi har dem og uten barn når den andre har dem. Men da vi bodde sammen var dette selvfølgelig ikke mulig. Vi måtte ta med guttene, tror vi reiste fra dem bare én gang. Vi var bortreist i 5 dager. Farmor passet på de.

Eldstemann går på 2. trinn, miste i barnehage.

Men hvorfor synes du at det er så ille å reise fra barna i en uke mens de er hos et familie medlem som de er glad i? En uke synes jeg ikke er såå mye. Men det kommer an på hvor gamle barna er osv...

Det har ikke noe med saken her å gjøre. Jeg spør hva DERE som foreldre velger å gjøre med ferien DERES. Barna har det godt hos besteforeldrene, mine barn er vokst opp med mormor og morfar som elsker dem over alt på denne jord og min eldste sønn ser på deres hjem som "sitt annet hjem".

Som utearbeidende mor og kvinne velger jeg allikevel å bruke ferien min til feriereiser med FAMILIEN vår. Mor, far og barn på turer - hver sommer. Disse reisene har vært årets høydepunkt for oss - noe som skaper gleder og minner for oss som FAMILIE. Akkurat som feriereisene jeg hadde med mor og far i min oppvekst. De reiste aldri på ferie uten oss barna - det hadde vært helt utenkelig.

Det er disse få ferieukene til foreldrene jeg snakker om. Utearbeidende foreldre har sin tilmålte ferie - og velger du da å bruke 1 av disse få ukene til å reise bare med mannen din? Det har ingenting med om ungene trives hos mormor og morfar ..

[Gjest AnneShirley]

Jeg skjønner heller ikke dette helt. Det jeg har lyst til å gjøre når jeg har fri/ferie er jo nettopp å være sammen med sønnen min Helgeturer/2-3 dagers opphold forstår jeg, men når vi begynner å snakke 1 uke forstår jeg ikke lengre at folk virkelig vil.

At han kan være hos besteforeldre uten oss etter hvert som han blir større er noe ganske annet. Det kan han gjerne gjøre mens vi er hjemme og jobber.

Mulig dette er annerledes for de som får barn mens de er veldig unge? Men for oss er det en stor glede å endelig ha fått barn og nå vil vil nyte "småbarnstiden" til fulle. Blant annet da ved å dra på "barnevennlige ferier". Vi har da også reist på mange mange ferier som "bare oss to" og følte at det var på tide å få noe annet innhold i livet vårt -også i feriene.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg forstår hva du tenker på/hvilken tråd du sikter til, og må si at jeg har tenkt litt det samme som deg. Barn er noe en velger selv å få, og da er jeg av den mening at en faktisk skal ta seg tid til å prioritere dem. Det er jo faktisk begrenset hvor mange lengre tidsperioder en egentlig har sammen med barna sine, særlig hvis begge foreldre jobber 100%. Da synes jeg det er litt rart at de som har valgt å få barn velger å reise fra barna en hel uke. De fleste tar jo ut 3 eller 4 uker ferie på sommeren, og da er det rart at en reiser vekk fra barna sine 33% eller 25% av den tiden. I alle fall hvis dette er noe en gjør nesten hver sommer.

Greit at barna har det fint hos besteforeldrene/andre nære relasjoner også, men burde ikke foreldre faktisk prioritere barna sine når de har ferie samtidig? Føler at det brukes mye vikarierende argumenter for å dekke over dårlig samvittighet/skyld eller at man føler seg truffet i denne diskusjonen.

Jeg er for øvrig frivillig barnløs, og dermed kanskje diskvalifisert fra diskusjonen, men prioritering av tid er en av flere grunner for at jeg ikke ønsker meg barn.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes også dette er litt merkelig. La oss si at man har 5 uker med ferie, noen dager går med rundt jul, påske og vinterferie. Da sitter man igjen med kanskje tre uker som skal tas om sommeren, og av dem skal en uke forbeholdes mor og far? Det vil for det første si bare to uker ferie sammen med barnet, for det andre blir det enda flere uker som må "sjongleres" for å få barnets ferie til å gå opp siden de fleste barn har mer ferie enn de voksne. Merkelig...

[Caramba]

Mannen og meg har vært på to weekendferier alene uten barn, fra fredag til søndag begge gangene. Vi har også hatt barna hos besteforeldre hele helger hvis vi skal noe, feks julebord, fest osv.

Nå er jeg i permisjon for tiden, men vi har også hatt en del helge-barnevakt i det året vi begge jobbet fullt og sønnen gikk i bhg.

Jeg må si at jeg godt kunne reist bort hvertfal en langhelg uten barn, selv om vi begge jobber fullt (når jeg er ferdig med permisjonen). Hverdagen er så hektisk med tre små, at vi kanskje trenger litt tid til å pleie forholdet vårt også en gang i blandt. Vi kommer nok ikke til å reise bort en hel uke uten barn enda, men jeg ser ikke bort fra at det kan skje en gang i fremtiden.

I tråden med hun som skal bort en uke alene, må du huske på at hun ikke jobber, men er hjemmeværende med barnet. Da tar hun ikke og "stjeler" ferietid fra barnet uansett.

[Inx]

Jeg synes foreldre godt kan ta en uke borte fra barna. Dagens foreldre generelt bruker så mye energi, ressurser og tid på barna sine at det nok er til gavn både for barn og foreldre å bruke tid for seg.

[Gjest Constanze]

Ja, jeg leste at hun er hjemmeværende - men det var allikevel mange som mente at dette var helt naturlig å bruke ferien sin til reiser uten barn.

Så tenker jeg - klarer dere virkelig ikke være kjærester når dere reiser med barna deres? Småbarnstiden er travel og hektisk - slik er det for oss alle. At forholdet kanskje går litt i bølger er vel bare naturlig?

Når vi reiser så ligger ungene på eget rom, vi har vårt privatliv som vi har hjemme. Når ungene blir større så har vi tatt oss turer i nærområdet på egenhånd mens de var opptatt av andre ting. Vi har hatt sex i skogen og på fjellet mens ungene lekte utfor hytta, vi har hatt sex på vei til butikken mens ungene satt i hytta og så barne-tv. Det gjelder å se mulighetene og man trenger ikke reise på aleneferier for å opprettholde spenningen i forholdet.

Endret 21. april 2010 av Constanze

[Caramba]

Ja, jeg leste at hun er hjemmeværende - men det var allikevel mange som mente at dette var helt naturlig å bruke ferien sin til reiser uten barn.

Så tenker jeg - klarer dere virkelig ikke være kjærester når dere reiser med barna deres? Småbarnstiden er travel og hektisk - slik er det for oss alle. At forholdet kanskje går litt i bølger er vel bare naturlig?

Når vi reiser så ligger ungene på eget rom, vi har vårt privatliv som vi har hjemme. Når ungene blir større så har vi tatt oss turer i nærområdet på egenhånd mens de var opptatt av andre ting. Vi har hatt sex i skogen og på fjellet mens ungene lekte utfor hytta, vi har hatt sex på vei til butikken mens ungene satt i hytta og så barne-tv. Det gjelder å se mulighetene og man trenger ikke reise på aleneferier for å opprettholde spenningen i forholdet.

Det handler vel ikke bare om å reise bort for å ha sex? Vi har vært på to stk storbyferier for å oppleve litt som ikke er så barnevennlig, feks museer og sightseeing, lange økter på cafe med vin i glasset og deilige måltid i fred og ro på restaurant. Det er mat for forholdet vårt, hvertfal

Bare for å presisere, vi har enda ikke vært lenger borte en det, men jeg har full forståelse for at folk kan føle det behovet sterkt. Bryllupsreiser, feks. Min bror og kona dro bort en uke på bryllupsreise mens deres datter på 1,5 år var hos besteforeldrene.

[Shade]

Nå handler vel ikke all pleie av et forhold om sex da.. :gjeiper:

Ser ikke noe problem med det så lenge ferien ikke er den eneste tiden på året barna får full oppmerksomhet fra foreldrene sine

Det er i hverdagen det er viktig å passe på for det er der det fort blir til at man ikke får ordentlig tid til barna.

Det mest interresante i denne saken blir vel å høre fra folk som selv har opplevd at foreldrene har dratt på ferie alene en ukes og om det har skadet de på noen måte eller om de opplever det som et sårt minne.

[Gjest Vilma]

For en del år siden skulle ungene helst ikke synes og hvertfall ikke høres. Nå er det stikk motsatt. Alt skal handle om ungene, og det hele tiden. Velger man å bruke tid på seg selv, mannen, venner o.l er man en dårlig mor, man prioriterer feil, ungene lider og man burde virkelig skjemmes.

Jeg tror på en mellomting. Å få og ha barn er stort, og de fortjener all den tid de kan få sammen med foreldrene. Likevel har de ikke vondt av at foreldre også tenker på seg selv/andre. Enkelte unger kommer til å få et lite sjokk når de oppdager at verden ikke dreier seg om dem, for det gjør den ikke etter som de blir eldre.

Hvis man bruker den ene uken av tre ukers ferie på seg selv, har man fortsatt to uker å dra på ferie med barna. I kombinasjon med 49 andre uker i året burde det være mer en nok tid til å være akkurat en så god mor som man ønsker.

[Gjest Constanze]

Jeg kjenner bare egen situasjon. Da jeg var liten så lå jeg noen ganger over hos besteforeldre og tanter/onkler. Mine minner fra disse overnattingene var ikke bare positive, jeg syntes ikke det var så stor stas å ligge hos annen familie. Jeg vet jo at de gjorde sitt beste, og jeg sa aldri noe til foreldrene mine at jeg ikke trivdes med å ligge der. Det var noe mine søsken og jeg snakket om for oss selv. Man er ofte redd for å såre mennesker, og derfor setter man opp en maske.

Mine unger derimot har vært utrolig heldig og har besteforeldre som har vært genuint opptatt av å ha det gøy med dem. De har lekt med dem på deres premisser fra første stund, de har laget mat som ungene elsker, osv .. Derfor vet jeg at ungene mine har elsket tiden med mormor og morfar.

Hos farmor og farfar derimot - har de vært på overnatting en eneste gang i oppveksten. Og der følte de seg aldri hjemme, men det var nødvendig da vi manglet barnevakt en gang.

[Gjest AnonymBruker]

Men er det virkelig noen som har sagt at dette er slik de gjør det hvert år, selv om begge foreldre jobber tett opptil 100%? Slik jeg forsto det er dette noe folk gjør i forbindelse med bryllupsreiser ol, dvs at det er ett engangstilfelle, eller at det skjer ett par ganger i løpet av hele oppveksten til barnet. Og i såfall er det helt ok i mine øyne.

[Havfrua]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bruke en uke av min kjært tilkomne ferie på en ferie for kun meg og min mann. Når jeg først har fri så ønsker jeg å bruke den fritiden sammen med mannen min og barnet vårt.

[Gjest Annemette]

Jeg og kjæresten min skal en uke til Barcelona i sommer. Uten sønnen min.

Uka før skal vi alle 3 på ferie til kristiansand å se dyreparken og kaptein sambeltann showet. Når vi skal bort skal sønnen min være hos faren sin. Jeg har 2 uker ferie med sønnen min først, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet, selvom jeg vet jeg kommer til å savne han når jeg er borte. Jeg kan skjønne at folk synes det er rart, men innimellom trenger man jo litt tid alene også?

[livesen]

Blir litt sjokkert når jeg leser hvor vanlig dette ser ut til å være her på Kvinneguiden.

Nå tar jeg utgangspunkt i foreldre som er i full jobb - er det virkelig vanlig at man da reiser bort på en ukes ferie alene mens barna er hos andre?

Hvor lang ferie har dere som gjør dette?

Reiser dere i såfall på ferie med barna utenom?

Hvor lang ferie har barna deres?

Går barna i barnehage eller skole?

Og ser at mange blander hummer og kanari i slike diskusjoner. Det har absolutt ingenting å gjøre med å bygge bånd til besteforeldre og tanter/onkler - det kan man gjøre når som helst. Det har å gjøre med hva foreldrene velger å gjøre i ferien sin. Ungene har som regel mye lenger ferie enn foreldrene så jeg husker at vi måtte plassere dem en uke her og en uke der for å få kabalen til å gå opp. Det er derfor jeg forundrer meg litt når jeg hører om foreldre som bruker 1 av disse ukene på reiser uten barna sine.

Og jeg snakker heller ikke om foreldre som reiser bort på helgeturer fra barna sine .. det har selvsagt vi også gjort. Jeg snakker nok en gang om lengre turer - ukesturer for eksempel.

du sier det handler om hva foreldrene velger å gjøre i ferien sin .Jeg oppfatter det litt som at man ikke skal reise alene bår man har barn . For det har liksom noen (du ? moralpolitiet ?) bestemt . Jeg tror jeg overlater det spørsmålet til hver enkelt. Det som passer for deg passer kanskje ikke for alle andre .

[Gjest Jadda]

Men er det virkelig noen som har sagt at dette er slik de gjør det hvert år, selv om begge foreldre jobber tett opptil 100%? Slik jeg forsto det er dette noe folk gjør i forbindelse med bryllupsreiser ol, dvs at det er ett engangstilfelle, eller at det skjer ett par ganger i løpet av hele oppveksten til barnet. Og i såfall er det helt ok i mine øyne.

Slik forsto jeg det også.

Men uansett om de hadde valgt å gjøre det hvert eneste år, hadde de nok gjort det fordi de prioriterer barna de andre ukene, og at de ønsker noen dager uten barn, der de bare er kjærester.