Tror du på ubetinget kjærlighet?

[Steinar40]

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du i en hver sammenheng på trekke fram pengene dine. Tror du kvinner blir rike av samlivsbrudd? Vår levestandard går ned 80% etter et brudd. Spesielt når det er barn involvert, så du bør ikke mumle så skrekkelig om de pengene dine hele tida.

Kanskje lurt å heller holde i sammen da?

[Steinar40]

Hvis man skal være pirkete, er det jo alltid noe som gjør at man elsker noen. Kjærlighet har på den måten alltid betingelser. Elsker jeg noen vil jeg automatisk vise omsorg, lojalitet etc - føle en glede ved/ønske å være sammen med personen. Og det vil være et eller annet som får meg til å føle det slik. Men jeg vil ikke si at det er betingelser.... for meg er betingelser noe som kommer i tillegg, når en person ikke er nok i seg selv.

Sånn sett vil ikke en egoistisk kjærlighet ikke være er ekte kjærlighet, for man elsker jo ikke personen - men det personen 'gir' deg.

Men nå begynner dette å bli veldig komplisert

Ja, og det er akkurat det som er problemet også, livet i dag er veldig komplisert på mange områder.

Vi lever i en praktisk verden, og det er i hvert fall ikke om å gjøre å ha minst mulig praktiske (og dyre) saker. Ikke sant?

Kjærlighet er rett og slett ikke nok, og det har det aldri vært heller.

[*Numi*]

Ja, og det er akkurat det som er problemet også, livet i dag er veldig komplisert på mange områder.

Vi lever i en praktisk verden, og det er i hvert fall ikke om å gjøre å ha minst mulig praktiske (og dyre) saker. Ikke sant?

Kjærlighet er rett og slett ikke nok, og det har det aldri vært heller.

Nei, mulig. Men det er faktisk ikke så vanskelig som du skal ha det til. Det er faktisk ikke det.

[Steinar40]

Nei, mulig. Men det er faktisk ikke så vanskelig som du skal ha det til. Det er faktisk ikke det.

Det som er veldig vanskelig, er å få et parforhold til å fungere godt, over lang tid.

[*Numi*]

Det som er veldig vanskelig, er å få et parforhold til å fungere godt, over lang tid.

Det krever jobb, ja. Helt klart. Men veldig vanskelig er jeg ikke enig i at det behøver å være. Hvis ikke en eller begge partene er skikkelig vrange og vanskelige å ha med å gjøre da.

Endret 26. april 2010 av *Numi*

[Steinar40]

Det krever jobb, ja. Helt klart. Men veldig vanskelig er jeg ikke enig i at det behøver å være. Hvis ikke en eller begge partene er skikkelig vrange og vanskelige å ha med å gjøre da.

Men det er jo mange som er vrange og vanskelige å ha med å gjøre?

[*Numi*]

Men det er jo mange som er vrange og vanskelige å ha med å gjøre?

Og slike vil man være sammen med? Alle kan vel være det av og til, men folk som er konstant vrange og vanskelige er vel ikke noe å trakte etter.

[Steinar40]

Og slike vil man være sammen med? Alle kan vel være det av og til, men folk som er konstant vrange og vanskelige er vel ikke noe å trakte etter.

Nei, men det er ikke alltid man finner ut det før det er for sent.

[Gjest Eurodice]

Nei, men det er ikke alltid man finner ut det før det er for sent.

Hva mener du med for sent? Man har alltid et valg, bli eller bryte opp.

[Steinar40]

Hva mener du med for sent? Man har alltid et valg, bli eller bryte opp.

Ja, men det er bedre å finne at det er feil før man går inn i noe parforhold.

[Anglofil]

Ja, men det er bedre å finne at det er feil før man går inn i noe parforhold.

Og hvordan kan du være sikker på at det er feil før du faktisk har prøvd?

Mvh Yvonne

[Steinar40]

Og hvordan kan du være sikker på at det er feil før du faktisk har prøvd?

Mvh Yvonne

Nei, det kan man aldri være helt sikker på.

Det er tilbake til risikovurdering igjen.

Altså hva taler for og hva taler imot.

Jeg vet at i USA har det blitt mulig for paret å gå til en tredjepart for å vurdere forholdet før det blir virkelig seriøst. Selv om det er veldig mye merkelig i USA, så er det ikke sikkert at akkurat det er så dumt.

[Anglofil]

Nei, det kan man aldri være helt sikker på.

Det er tilbake til risikovurdering igjen.

Altså hva taler for og hva taler imot.

Jeg vet at i USA har det blitt mulig for paret å gå til en tredjepart for å vurdere forholdet før det blir virkelig seriøst. Selv om det er veldig mye merkelig i USA, så er det ikke sikkert at akkurat det er så dumt.

Og hvordan skal en tredjepart kunne klare å vurdere noe slikt fullt ut? Vi har da alle ulike ting vi vektlegger som viktig i et forhold. Klart, de kan veilede og gi råd, men det er vel først og fremst en selv som må ta avgjørelsen. Man kan ikke skyve et slikt ansvar over på andre. Og noen ganger så er kjærligheten sterkere enn forskjellene eller likheten i forholdet.

Nei, hadde jeg tatt en risikovurdering for alle handlinger jeg gjør i livet tror jeg egentlig livet hadde blitt rimelig kjedelig. Man vet aldri om et forhold vil fungere før man faktisk er i det, altfor mange elementer spiller inn til at det går an å finne en fasit på slikt. Og grøss og gru, det betyr jo at vi alle være perfekte, ellers blir man luket vekk. For meg virker det hele vanvittig kynisk.

Mvh Yvonne

Endret 27. april 2010 av Yvonne

[Steinar40]

Og hvordan skal en tredjepart kunne klare å vurdere noe slikt. Vi har da alle ulike ting vi vektlegger som viktig i et forhold.

Nei, hadde jeg tatt en risikovurdering for alle handlinger jeg gjør i livet tror jeg egentlig livet hadde blitt rimelig kjedelig. Man vet aldri om et forhold vil fungere før man faktisk er i det, altfor mange elementer spiller inn til at det går an å finne en fasit på slikt. Og grøss og gru, det betyr jo at vi alle være perfekte, ellers blir man luket vekk. For meg virker det hele vanvittig kynisk.

Mvh Yvonne

Det er vel da en tredjepart som prater med paret slik at man kan vurdere hva som er viktig og ikke for dem begge i et forhold.

Det er ikke snakk om å være perfekte. Det er bare snakk om at man er bra nok for hverandre, og at man passer godt nok i sammen i praksis.

Etter hva jeg har forstått tidligere her, så er det ikke alle kvinner som forstår dette med "bra nok" og "godt nok". Da blir krava fort urimelige og helt urealistiske.

[Ella_Grey]

Ja, og det er akkurat det som er problemet også, livet i dag er veldig komplisert på mange områder.

Vi lever i en praktisk verden, og det er i hvert fall ikke om å gjøre å ha minst mulig praktiske (og dyre) saker. Ikke sant?

Kjærlighet er rett og slett ikke nok, og det har det aldri vært heller.

Nei, det er ikke om å gjøre å ha minst mulig dyre/praktiske ting. Og det er nok mange som lever i den evige konkuransen om at den som har mest ting når de dør vinner. Men jeg tror ikke at det er mengden av materielle goder som avgjør om parforhold fungerer.

Jeg er helt enig i at kjærlighet ikke er nok det kreves også at man jobber med forholdet. Og ved å bli kjent før man går inn i noen forhold klarer man vel å sile ut de aller mest vriene og vanskelige menneskene.

[Anglofil]

Det er vel da en tredjepart som prater med paret slik at man kan vurdere hva som er viktig og ikke for dem begge i et forhold.

Det er ikke snakk om å være perfekte. Det er bare snakk om at man er bra nok for hverandre, og at man passer godt nok i sammen i praksis.

Etter hva jeg har forstått tidligere her, så er det ikke alle kvinner som forstår dette med "bra nok" og "godt nok". Da blir krava fort urimelige og helt urealistiske.

Du må kanskje lære deg at jeg er meg og du er deg, og kvinner er en generell gruppe med mange forskjellige individer med ulike behov, lyster og hva det nå måtte være, på lik linje som menn. Og urimelige eller urealistiske? Kanskje for deg, men tydeligvis ikke dem. Uansett er jo ikke det ditt problem.

Men uansett, ja, man bør være bra nok for hverandre, og passe godt nok sammen i praksis. Men det er nettopp det, man får ikke avgjort det uten å teste det ut i praksis. Hjelper ikke hvor mange bøker du skriver om emnet, det må faktisk praktiseres og utprøves.

Ta et eksempel. Et banalt eksempel, men dog, et eksempel. Min store drøm var å ha et stort kirkebryllup. Så forlovet jeg meg, og kjæresten vil overhodet ikke ha noe kirkebryllup. Og med tiden har vi funnet fram til en løsning som passer for oss begge. Isolert sett så var det noe jeg aldri kunne tenkt meg å skifte standpunkt på, men så forandret omstendighetene seg - og kjærligheten spilte sin rolle. Det å gifte seg i kirken ble overhodet ikke noe must, sånn helt plutselig, mye fordi jeg var enige i de gode argumentene mot, samt at jeg tenker som så at det finnes viktigere ting å kjempe for. Jeg får uansett drømmebryllup med den jeg elsker, og vi har kommet fram til en løsning jeg i dag synes er mye bedre enn et kirkebryllup.

Og slik er det med andre ting her i livet. En finner sider ved ens partner man kanskje aldri hadde trodd ville blitt akseptert hos en selv, og så skjer det allikevel, fordi omstendighetene, kjærligheten og alt rundt forholdet gir nye premisser enn før man gikk inn i forholdet. Og ergo kan man ikke vite hvordan dette fungerer før man prøver det ut i praksis. Man kan veie alt opp mot hverandre så mye man vil, men svaret får man aldri før man prøver det ut konkret.

Mvh Yvonne

Endret 27. april 2010 av Yvonne

[Gjest Prøvekandidat]

Akkurat Yvonne

[*Numi*]

Jeg gir opp jeg, Steinar. Det er ikke håp for deg...

[Havbris]

Det er vel da en tredjepart som prater med paret slik at man kan vurdere hva som er viktig og ikke for dem begge i et forhold.

Men slik jeg ser det, er et forhold ikke en ”objektiv” eller gitt,statisk enhet som er underkastet summen av egenskapene til de to partene, der 1+1=2. Et parforhold blir til over tid og blir til en ”ny” enhet, der personlige egenskaper, kommunikasjon, livsverdier, sosial, kulturell og lokal kontekst og de til enhver tid gjeldende betingelser, er elementer som hele tiden spiller sammen og driver paret videre.

Dette er betingelser og forhold som en tredje part aldri kan verken forutse eller risikovurdere. Det kan heller ikke paret. Men de kan velge å ta sjansen på å gå inn i prosessen, prøve seg selv i forholde til den andre, og se om parforholdet tåler de prosessene det til enhver tid står i.

[Steinar40]

Joda, jeg ser hva dere sier over her. Jeg er ikke helt håpløs heller - håper jeg!

En ting er i hvert fall helt sikkert, og det er at det er veldig vanskelig å komme seg videre i livet så lenge man ville prøve men ikke har fått prøvd skikkelig.

Det er ikke bare jeg som er redd for at det skal mislykkes tydeligvis.