Par som gifter seg i ung alder

[Vanya]

Hva tenker dere om unge mennesker (tenker da under 25) som gifter seg uten at det er religiøse motiver involvert. Er de naive og korttenkte, eller tror dere at det kan være en mulighet for at de har vært gjennom et par dårlige forhold og vet hva de vil ha, og at de ønsker å satse på hverandre? Avgjør lengden på forholdet hvordan dere ser på dem?

[Kosemose]

Jeg tenker at jeg syns det er fint at folk gifter seg mens de er forelska og virkelig tror på det de gjør. Så kan det hende det ryker, men det hender vel med par som var over 25 da de giftet seg og?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tenker at de er ganske gammeldagse og kjedelige. At det ikke skader å vente i noen år når en har anledning til det.

[Gjest AnonymBruker]

Giftet meg selv tidlig. Jeg var 22 og han var 26. Er gift enda og venter vårt første barn. Vi giftet oss fordi vi ville ha barn og jeg mener at barn kommer etter ekteskap. Vi har vært gift i 5 år og sammen i 9. Angrer ikke et sekund

[LetThemEatCake]

Jag förstår att en del tycker att det är dumt, men samtidigt så förstår jag de två människor som känner att de hör samman så hårt att de vill gifta sig. Det är ju inte två människor som är osäkra på sitt förhållande och sin framtid som gifter sig, utan det är ju människor som faktiskt känner att det är helt rätt. Mina föräldrar gifte sig i den åldern och de är fortfarande gifta (har varit gifta i ca 20 år). Det är klart att det är klokt att vänta lite med tanke på att många i den åldern inte riktigt vet vad de vill med livet, men det finns ju faktiskt de som vet. Och jag är glad för dem!

[Gjest vildvild]

Hei!

Jeg er 22 år og har vært gift i ca 1,5 år. Synes det er trist å lese at folk synes man er kjedelig bare fordi man er gift.

Synes ekteskap viser tegn på modenhet. Jeg hadde bodd for meg selv i over 4 år før jeg giftet meg og flyttet inn med mannen min. Har bodd ulike steder og reist.

Vi har det kjempe kjekt sammen og er absolutt ikke kjedelige. Vi har reist i Sør amerika og annet i løpet av denne korte tiden som unge og gift! Og vi har det utrolig kjekt sammen! Trist andre tror man er kjedelig bare fordi man var heldig og møtte mannen i sitt liv tidlig. Og skal jeg si dere noe... Utrolig kjekt å ha en å dele alle opplevelsene med! Det kaller jeg spennende, ikke kjedelig..

[Gjest jenteløve87]

Jeg er 22, og er 23 når jeg gifter meg i februar neste år. For meg handler det om at jeg har funnet den jeg vil ha! Den jeg vil dele livet med. Oppturer, nedturer, glede og sorg. Vi har det veldig morsomt sammen, samtidig kan vi være alvorllige sammen, vi kan snakke om alt. Vi har veldig god kjemi, og så seksuelt, og verdiene våre stemmer overens. Vi ønsker de samme tingene i livet, og vi vet hva vi vil ha. Jeg har vært i et langt forhold tidligere, og lærte mye om parforhold da. Både hva jeg ønsker i ekteskapet, og hva jeg ikke ønsker. Han har også sine erfaringer, og dette faller det helt naturlig for oss å snakke om.

Jeg tror ikke det handler så mye om hvor gammel man er, men hvor moden man er. Du må vite hva du vil, og vet du ikke det når du er 20 eller 25, så la nå for all del være å gifte deg. Men for oss ville det være helt unaturlig å skulle vente med å begynne vårt liv i samliv og ekteskap bare fordi vi er i 20-årene (han er 25, 26 når vi gifter oss)

[Kråkesaks]

Jeg tenker at jeg syns det er fint at folk gifter seg mens de er forelska og virkelig tror på det de gjør. Så kan det hende det ryker, men det hender vel med par som var over 25 da de giftet seg og?

Det tenker jeg også. Hvis de føler seg forelska og har et seriøst forhold som de har tro på for framtiden er det flott at de gifter seg.

[Gjest Feline.]

Jeg har mer tro på et ekteskap mellom to personer på 23 år som har vært sammen i fire år, enn et ekteskap mellom to personer på 35 år som har vært sammen i ett år... Så ja, jeg tror det har mer å si hvor lenge man har vært sammen.

[Gjest jenteløve87]

Jeg tenker at de er ganske gammeldagse og kjedelige. At det ikke skader å vente i noen år når en har anledning til det.

Men hva gagner det?? Å vite at den andre partneren ikke er helt sikker selv etter lang tid? Kan ikke det gi en liten usikkerhet? Jeg tror i hvertfall at dersom man skal vente, BARE for å vente, så må det være tydelig fra begge parter. Dumt å såre noen bare fordi man vil vente av prinsipp?

Hvis man ikke er sikker derimot, så finn nå ut hvorfor man ikke er sikker? Hva gjør at usikkerheten er der? Er det noe som kan fikses? Hvis ikke, hvorfor i alle dager blir man? Det blir jo ikke bedre eller lettere med årene?

Det skal også sies at jeg synes en del gifter seg for tidlig før de får muligheten til å lære den andre ordentlig å kjenne. Gifter man seg mens man fortsatt er i den alle deiligste forelskelsesfasen, så kan man gå på en smell når den fasen gir seg.. Hehe. Vit om alle sidene ved din kjære, ikke bare de gode. Deretter må man lære å akseptere dem Hehe.

[MissStiles]

Jeg har 2 vennepar som giftet seg i ung alder.

Vennepar nr 1: Venninna mi 20år når hun giftet seg i 2002

Vennepar nr 2: Kameraten min 22år når han giftet seg i 2004.

Hos begge to handlet det om religion. Begge parene er fortsatt gift. Og ikke minst lykkelig. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til begge ekteskapene men ikke nå lengre. Så lenge de har det bra så er jeg fornøyd.

[Havbris]

De aller fleste som gifter seg gjør det jo av kjærlighet og har troen på at det skal vare, enten de er 25 eller 35. Jeg giftet meg også av kjærlighet for 19 år siden (var da 34) og er gift med samme mann ennå, og kjærligheten lever. I ettertid ser jeg at vi hadde hatt godt av noen samlivskurs før vi satset, eller vi skulle gjort som noen naboer gjør - de drar på samlivskurs en gang i året, det har de gjort i 15 år nå. Jeg tror de fleste hadde hatt godt av mer kunnskap om kjærlighetsrelasjoner, om forventninger etc til det å leve sammen og om måter å håndtere de utfordringene man møter.

[Knøttet]

Jeg er 22, og er 23 når jeg gifter meg i februar neste år. For meg handler det om at jeg har funnet den jeg vil ha! Den jeg vil dele livet med. Oppturer, nedturer, glede og sorg. Vi har det veldig morsomt sammen, samtidig kan vi være alvorllige sammen, vi kan snakke om alt. Vi har veldig god kjemi, og så seksuelt, og verdiene våre stemmer overens. Vi ønsker de samme tingene i livet, og vi vet hva vi vil ha. Jeg har vært i et langt forhold tidligere, og lærte mye om parforhold da. Både hva jeg ønsker i ekteskapet, og hva jeg ikke ønsker. Han har også sine erfaringer, og dette faller det helt naturlig for oss å snakke om.

Jeg tror ikke det handler så mye om hvor gammel man er, men hvor moden man er. Du må vite hva du vil, og vet du ikke det når du er 20 eller 25, så la nå for all del være å gifte deg. Men for oss ville det være helt unaturlig å skulle vente med å begynne vårt liv i samliv og ekteskap bare fordi vi er i 20-årene (han er 25, 26 når vi gifter oss)

Må si meg enig her!

Selv giftet jeg meg da jeg var 24 og han var 25, og jeg har aldri regnet meg selv som veldig ung da jeg giftet meg, selv om jeg vet at gjennomsnittsalderen for å gifte seg har steget de siste årene. Vi giftet oss ikke mens vi fremdeles var i "nyforelsketfasen", vi hadde vært sammen noen år og kjente hverandre veldig godt, og visste hva vi ville og at å være gift ikke er noen dans på roser. Et ekteskap kan ta slutt uavhengig om man er 40 eller 20 når man gifter seg, det viktige er at man kjenner personen man gifter seg med, at man ikke gjør det for å redde forholdet og at man forstår at ekteskapet ikke er noe liv på roser- det finnes et liv etter bryllupet også.

[Aftensol]

Personlig synes jeg at hvor lenge de har vært sammen teller mye mer enn hvor mange år de er... Men noen unntak vel å merke... Jeg synes man også skal være sammen som voksne, at man har vært sammen fra man er 15år til 18 og gifter seg, så har man ikke opplevd hverandres "voksne side".. Noen er selvfølgelig mer voksen enn andre, men nå tenker jeg sånn generelt sett..

[Gjest T.R.]

Vi giftet oss da jeg var 23 og han var 27. Vi har vært sammen i snart 9 år. Vi er ikke religiøse, men giftet oss rett og slett av kjærlighet

[Gjest AnonymBruker]

Hva tenker dere om unge mennesker (tenker da under 25) som gifter seg uten at det er religiøse motiver involvert. Er de naive og korttenkte, eller tror dere at det kan være en mulighet for at de har vært gjennom et par dårlige forhold og vet hva de vil ha, og at de ønsker å satse på hverandre? Avgjør lengden på forholdet hvordan dere ser på dem?

Med gifte seg, regner jeg du mener å inngå et forpliktende samliv, siden det er veldig lite forskjell på ekteskap og samboerskap så lenge barn ikke er involvert?

Jeg tenker ingenting om dem, siden jeg selv giftet meg før jeg fylte 25 selv, og det var ikke religiøse motiver involvert.

Naive og korttenkte var vi kanskje, men vi har i alle fall vært gift i mange år etter det, og er det fremdeles.

Vi visste at vi ønsket å satse på hverandre etter kort tid sammen, og vi gjorde det...

Så derfor mener jeg at alle gjør det som passer dem best selv, og tenker ikke noe spesielt om det.

Men har du tenkt på at kanskje det på mange måter kan være lettere å tilpasse seg en annen part i ung alder, før rutiner og særheter er etablerte og innarbeidet?

[Gjest T.R.]

Må legge til at vi hadde vært sammen noen år før vi giftet oss. Jeg har hatt flere kjærester før han, men jeg vet at det bare er oss to resten av livet

[Anglofil]

Jeg er 24 år (fyller 25 år) det året vi gifter oss, og vi gifter oss fordi vi har troen på kjærligheten mellom oss. Han er 26 år (fyller 27 år senere det året) og jeg synes egentlig at alder ikke har så veldig mye å si, sånn egentlig. Når vi gifter oss har vi vært sammen i tre år, vi har levd sammen i to av dem, og det som skjer, det får skje. For oss er dette en hyllest til kjærligheten, og det er meg revnende likegyldig hva andre måtte mene om den.

Mvh Yvonne

Endret 5. april 2010 av Yvonne

[I Grosny]

Hva tenker dere om unge mennesker (tenker da under 25) som gifter seg uten at det er religiøse motiver involvert. Er de naive og korttenkte, eller tror dere at det kan være en mulighet for at de har vært gjennom et par dårlige forhold og vet hva de vil ha, og at de ønsker å satse på hverandre? Avgjør lengden på forholdet hvordan dere ser på dem?

Jeg tenker at minst en av dem må være under 20 for at jeg skal anse de for å være unge. Eller de må i det minste være under utdannelse for å bli kalt unge.

Jeg giftet meg som 23-åring. Jeg var naiv og tenkte langsiktig. Men det var naturlig der og da. Når man har bodd sammen i to år, og har tenkt å fortsette med det på lang sikt så er ekteskap naturlig.

Endret 5. april 2010 av I Grosny

[suri]

Jeg er 23, bli snart 24 og han bli snart 28. Vi giftet oss for 3 uker siden. Vi har 2 barn sammen og har vært sammen i 7 år og forlovet i 6 år. Følte det var det rette og gjøre