The Daria diaries

[Daria]

Odas fortrinn kontra Meny pleide å være logistikk og kommunikasjon - det har gått over... Det er lettere å forholde seg til at Meny bommer litt i et to-timersvindu (særlig når de uansett ikke antyder noe om ankomst før en time eller to før) enn når Oda gjør det i et fem-timersvindu etter å ha varslet om omtrentlig ankomst 10 timer i forkant...

[Daria]

(Men årets påskeegg er i hus. Man skal jo spise mer grønt...)

[Daria]

Hvorfor har enkelte det så voldsomt travelt? To ganger i dag har jeg måttet stoppe opp fordi noen absolutt måtte krysse rett foran meg, heller enn å slakke av på sin egen fart i et halvt sekund og gå bak meg.

At jeg allerede har rukket å være ute og irritere meg over verden før klokka 9, sier det meste om brutalt tidlig fysio... Hvor jeg plutselig nådde mål jeg sist så i august, så totalt sett kvalifiserer det vel til en god start på dagen. 

[Daria]

Det venter sosialt samvær som jeg vet vil bli hyggelig, men krevende - dagsformen er egentlig mer sofa og bok og hverken hodet eller kroppen er så veldig entusiastisk. I det minste blir jeg hentet, det gjør dørstokken litt lavere... 

Jeg vet jeg har godt av å komme meg ut og treffe folk, det er veldig lett å bøi i den trygge boblen hvor jeg har styring og kontroll - men jeg vet også at jeg vil merke det i morgen...

[Daria]

Søndagsturen ble kort, men den ble - og den ble innbringende... Et brilleetui hentet i pakkeboks og en bok funnet i lesekiosk. At boka var på svensk oppdaget jeg ikke før jeg kom hjem, men det forklarte jo den uforståelige biblioteksmerkingen på ryggen...

[Daria]

-Åh, vad skjönt för Ingrid Landmark Tandrevold!, utbryter den svenske kommentatoren spontant når hun klarer seg med ett ekstraskudd på stående og beholder stafett-ledelsen. Med den sesongen Tandrevold har hatt, er det vanskelig å ikke unne henne en god opplevelse, selv når man er svensk...

[Daria]

Vekselbruk i heimen i dag - litt husarbeid, litt (mer) lesing. Nå spørs det om det ikke blir lesing fram til middagslaging (jeg har ambisjoner som involverer laks, pasta og en instagram-oppskrift), plutselig var det ikke så mye mer å gå på...

[Sauen Shaun]

Her blir det Torosuppe til middag for en i dag. Eselet er ikke hjemme. Og jeg har et fantastisk godt pitabrød som ble med hjem fra en restaurantmiddag i går. Det brødet passer veldig godt som tilbehør til en suppe.

[Roadrunner]

Her blir det kylling og grønnsaker (bruke opp litt av det som ligger i kjøleskapet og har blitt småslitent mens jeg var på jobbreise). 

Men først trening - på tide med ukens løpetime 🏃‍♀️

[Daria]

Jeg gjør stadig en innsats for å bruke opp alt jeg fant da jeg aviset fryseren...

[Daria]

Dette er tydeligvis en sånn dag... Formen har slått om til det verre, forsinkelser på trikken begge veier (særlig omtale til ham som gikk rett foran meg inn døra da trikken endelig kom og dumpet ned på det nærmeste setet - og skulle av igjen på neste stopp...), rot hos fysio og alle planer om biblioteket og andre ting etterpå utgikk. Og alt dette før klokka 10...

[Daria]

Med en sånn start på dagen, fryktet jeg jo det verste da skattemeldingen dukket opp... Men jeg gikk i pluss, og tallene er sjekket (som i jeg ser over at det ser plausibelt ut, jeg kontrollsjekker ikke detaljene...) og sendt inn.

[Daria]

I langrennssprint i Paralympics har deltakerne forskjellig starttid. Jeg skjønner jo at han som kan gå med to staver har en fordel mot han som går uten, men jeg lurer på hvilke kompliserte ligninger som ligger til grunn for de utregningene...

[Daria]

Daria skrev (På 5.3.2026 den 17.55):

04.03: To lest, ingen kjøpt.

En gjeng gamle studievenner, samt noen nyere vedheng, samles i et sommerhus ved en lten dansk skovsø i Linea Maja Ernsts Kun til navlen. De er i 30-årene, i ferd med å etablere seg i voksenlivet på ulikt vis og tilhører den urbane, tolerante skravleklassen som er så lett å parodiere - noe Ernst gjør, både med og uten karakterens medvirkning og selvinnsikt. Det er på mange måter en navlesentrert skravlebok - de diskuterer og tenker (som lesere er vi innom alles tanker) i all hovedsak om seg selv og vennegjengen, om kjønnsidentitet og sex og forhold og barn og vennskap og livsvalg og mat og jobb, med og uten innsikt og ironi på egne og andres vegne. Det er underholdende og treffende og svært godt formulert (og jeg kjenner på irritasjonen til en av dem når det viser seg at det hun trodde var en venneferie viser seg å skulle ende med det overraskende brylluet til to av de tilstedeværende), men det føles som at vennegengens sammensetning mest er en ramme for alle tingene forfatteren vil peke på, kommentere og gjøre litt narr av. Å kalle den en idéroman er å trekke det for langt - så dypt går den ikke - men det er en roman hvor handlingen er det minst viktige.

09.03: Tre lest, ingen kjøpt.

Et fly styrter i havet på vei fra New York til Den dominikanske republikk i Elizabeth Acevedos Clap when you land. Yahaira (16) i New York mister faren sin, det samme gjør Camino (17) i Karibia. De kjenner ikke hverandre, men ulykken skal avsløre at de har uante ting felles. Dette er en ungdomsroman - i diktform. Språket er (stort sett) ikke spesielt poetisk, men formen gir historien en fortettet form - man kan si mye på liten plass i dikt. Det er også et dryss av spanske ord og uttrykk her - skolespansken min får kjørt seg (og kommer innimellom til kort, uten at det egentlig er noe problem). Begge jentene kommer til orde; Yahaira i to-linjersstrofer, Camino i trelinjers, det får etterhvert en funksjon. Det er uunngåelig en historie om sorg, men også om familie og samhold og tradisjoner og om å leve på helt forskjellige måter, men likevel være ganske like når man skraper litt i overflaten. Dessuten er det en historie hvor en av hovedpersonene er skeiv uten at det problematiseres - det er bare sånn det er, med største selvfølge. Jeg gråter litt på slutten - og sørger også over at jeg ikke lenger er i en posisjon til å dytte denne på lesere i målgruppen...  

Endret 10. mars av Daria

[Daria]

Et sikkert vårtegn, av dem det ikke er skrevet så mange dikt om, er når vinterstøvler og ullkåpe må vike for gummistøvler og regnkåpe...  Noe nedbør må også påregnes hos vikarpsykologen, som kommenterte at vi hadde gått litt over tiden, så hun håpet jeg ikke skulle noe rett etterpå. Som om det er min tid som er en begrenset og kostbar ressurs der...

Noen hadde lagt en pakke med bling (kjede, øredobber, brosjer) i postkassen min. Det kan ha sammenheng med et svakt øyeblikk på etsy for en stund siden, og settes på kontoen for trøsteshopping (som igjen kan sees i sammenheng med forrige avsnitt...).

[Daria]

Det var ikke denne jeg lette etter, men jeg har fått dårligere søketreff...

 

[Skravla]

Fine smykker. ❤️

[Daria]

De vil jo finne seg til rette i samlingen...

[Skravla]

Daria skrev (15 minutter siden):

De vil jo finne seg til rette i samlingen...

Absolutt. De hadde passet hos meg også de....

[Daria]

Mine!

Jeg ga den tilårskomne gjæren en ny sjanse, denne gangem med deigvæske i riktig temperatur. Det hjalp litt, men jeg tror konklusjonen er at jeg skal spandere på meg en ny pakke (og at jeg får litt flate rundstykker til lunsj i morgen...)