The Daria diaries

[Daria]

Europa liker åpenbart herrer med bart, lakk og blekk...

[Daria]

En varm tanke sendes til den eneste artisten som ikke fikk en eneste internasjonal stemme. Det er brutalt...

[Daria]

Da ble det ikke Rybak - og sånn som det utviklet seg er jeg hverken overrasket eller skuffet. Jeg kan absoutt se for meg at denne kan slå an i den internasjonale finalen. Snakke for seg kan han også - han er tross alt bergenser  

[Sauen Shaun]

Her er man totalt uvitende om hva gårsdagens mgp hadde å by på. Kvelden ble tilbrakt på besøk hos gode venner.  

[Daria]

Det er 1. mars - vårmåned, sola har endelig kommet så høyt at den kommer over hustakene på andre siden av veien og for første gang i år tenker på utelesing. Nok til at jeg putter sitteunderlag og lesesolbriller i sekken for sikkerhets skyld, selv om jeg innser at benkene trenger mer sol for å bli noenlunde tørre. Så finner jeg fram solbriller og går ut - og så regner det?! Det er luremusvær, det...

[Daria]

01.03: En lest, ingen kjøpt.

Jeg plukket med meg Daniel Kehlmanns Filmskaperen fra biblioteket i forrige uke - denne uka sto den på listen over året Bookerpris-nominerte...  Det er en roman basert på livet til den tyske filmregissøren G.W. Pabst, primørt under annen verdenskrig, uten at jeg på noen måte er sikker på hvor tett den ligger på sannheten. Her er mange stemmer - kjente og ukjente - og mange vinkler; en type komposisjon som jeg elsker, men det krever konsentrasjon å holde styr på alt og alle. Som en god film har den sitt store dramatiske høydepunkt, både dramatisk og moralsk, hvor jeg nesten holder pusten (og må sjekke wikipedia etterpå...).

[Daria]

Det har blitt litt flere innedager enn jeg egentlig har mål om de siste månedene, men når det er surt og kaldt og ikke på noe vis frister å oppholde seg utendørs i utrengsmål og jeg dessuten ikke skal eller må noe utenfor huset, sitter det langt inne å finne den nødvendige motivasjonen...

I dag er det to grader, sludd og gult varsel for glatte veier - hva skal jeg vel ut for...? I morgen, derimot - da lokker yr med knallsol og flere plussgrader. Kanskje jeg faktisk kan få innledet sesongen for utelesing på festningen, hvis jeg henger noenlunde sammen etter første møte med vikarspsykologen (stress og prestasjonsangst vokser og trives, om noen skulle være i tvil...).

Endret 2. mars av Daria

[Daria]

Fiskepaien er satt i ovnen,  hvor den skal stå en halvtime, og det er fortsatt litt kjøkken-energi igjen. Vaske opp eller sette gjærdeig til tekake? Som om det er et spørsmål...

[Daria]

Ting kan tyde på at tørrgjæren som var merket best før 2022, hadde sin faktiske best før-dato en gang mellom sist sommer og nå...

[Daria]

Ingen er mer fornøyd enn Vetle Sjåstad Christiansen når han vinner showrenn i Stockholm - eller mer breial i seiersintervjuet etterpå

[Daria]

Daria skrev (18 timer siden):

Ting kan tyde på at tørrgjæren som var merket best før 2022, hadde sin faktiske best før-dato en gang mellom sist sommer og nå...

I etterpåklokskapens tegn hadde det muligens også hjulpet om jeg hadde unngått nybegynnerfeilen "kald væske i gjærdeig"...  Jeg skylder på at hodet er litt på tur om dagen...

Fortsatt en liten time til både hodet og kroppen skal ut på tur i mer konkret betydning. Stressnivået er stigende (og nattens drømmer var ikke upåvirket...), men utsiktene til utelesing (medbringende te og litt flat kake) er lovende

[Daria]

Årets første utelesing - i knallsol, dessuten - og første psykologtime på åtte uker. Roen har senket seg på så mange måter...

[Skravla]

Høres ut som en fin dag. 

 

Gratulerer med rundt (side)tall.  

[Daria]

Litt utladet nå på alle måter, men det var ikke så overraskende...

Endret 3. mars av Daria

[Daria]

Kroppen fatigue-verker på et nivå jeg ikke har vært i nærheten av på lenge - det har åpenbart vært en krevende dag på mange måter. Morgendagens form kan bli spennende...

[Skravla]

Kroppen har jo vært i stress i flere uker og mye av det ble utladet i dag. Blir nok en rolig dag i morgen. 🤗

[Daria]

Det er jo egentlig litt urettferdig - her har jeg tatt alle de lure og riktige valgene og hodet er godt fornøyd, men kroppen må først minne om hvor krevende det tross alt har vært...

[Daria]

Klokka snek seg rett fra 7.30 til 9.30 i dag, mens jeg var opptatt på Stirling castle og i Edinburgh... 🏴󠁧󠁢󠁳󠁣󠁴󠁿

Knallsol ute, i følge yr blir det en stund til neste gang, så det burde jo være dagens hovedmål  🍵

[Daria]

Hovedmål oppnådd  Ikke så langt eller så lenge, men alt er som kjent relativt og formavhengig. Det var ikke viljen det sto på...

[Daria]

Daria skrev (På 1.3.2026 den 20.15):

01.03: En lest, ingen kjøpt.

Jeg plukket med meg Daniel Kehlmanns Filmskaperen fra biblioteket i forrige uke - denne uka sto den på listen over året Bookerpris-nominerte...  Det er en roman basert på livet til den tyske filmregissøren G.W. Pabst, primørt under annen verdenskrig, uten at jeg på noen måte er sikker på hvor tett den ligger på sannheten. Her er mange stemmer - kjente og ukjente - og mange vinkler; en type komposisjon som jeg elsker, men det krever konsentrasjon å holde styr på alt og alle. Som en god film har den sitt store dramatiske høydepunkt, både dramatisk og moralsk, hvor jeg nesten holder pusten (og må sjekke wikipedia etterpå...).

04.03: To lest, ingen kjøpt.

En gjeng gamle studievenner, samt noen nyere vedheng, samles i et sommerhus ved en lten dansk skovsø i Linea Maja Ernsts Kun til navlen. De er i 30-årene, i ferd med å etablere seg i voksenlivet på ulikt vis og tilhører den urbane, tolerante skravleklassen som er så lett å parodiere - noe Ernst gjør, både med og uten karakterens medvirkning og selvinnsikt. Det er på mange måter en navlesentrert skravlebok - de diskuterer og tenker (som lesere er vi innom alles tanker) i all hovedsak om seg selv og vennegjengen, om kjønnsidentitet og sex og forhold og barn og vennskap og livsvalg og mat og jobb, med og uten innsikt og ironi på egne og andres vegne. Det er underholdende og treffende og svært godt formulert (og jeg kjenner på irritasjonen til en av dem når det viser seg at det hun trodde var en venneferie viser seg å skulle ende med det overraskende brylluet til to av de tilstedeværende), men det føles som at vennegengens sammensetning mest er en ramme for alle tingene forfatteren vil peke på, kommentere og gjøre litt narr av. Å kalle den en idéroman er å trekke det for langt - så dypt går den ikke - men det er en roman hvor handlingen er det minst viktige.