Gå til innhold

The Daria diaries


Anbefalte innlegg

Svenskene innleder kveldens Mello-sending med en følelsesladet redegjørelse for sang-revolusjonen i Baltikum i 1991 fulgt av snakk om hvordan musikk forener, at ESC i sin tid ble startet for å forene et krigsherjet Europa og at det fortsatt er viktig - men uten å direkte nevne hverken Gaza eller Ukraina. Det føles litt som et forsøk på å vise at de bryr seg uten å et øyeblikk vurdere å faktisk ta stilling til noe som helst - på et vis føles det som den feigeste løsningen. NRKs Dette ønsker vi ikke å ta stilling til nå framstår egentlig som mer ærlig.

Fortsetter under...

Gubbe-bandet längtar hem till No-no-no-no-Norrland! Det har absolutt ingenting i ESC å gjøre, selvfølgelig, samtidig er det sånne innslag som gjør det verdt å se delfinalene :fnise: Dessuten modulerte de, det er jo pluss :ler: 

Endret av Daria

Det er mulig jeg beynner å bli gammel, men jeg har så lite tålmodighet med påtatte artistidentiteter. I dag: Fröken Snusk, som har "hemmelig" identitet  og alltid opptrer i rosa balaklava (og er mest kjent for sangen Rid mig som en dalahäst). Hun går sikkert videre, da, sangen trykker jo på alle hit-knappene uten å ha en antydning til originalitet. 

Annonse

Førsteinntrykket etter å ha zappet innom NRKs versjon av Bake-off er at det ikke er sikkert at jeg blir fast seer. Bare det at tre av dem (av de jeg fikk med meg) velger seg mamma når de skal la seg inspirere av en de beundrer. Det er allerede et kakeprogram, det er sukkersøtt nok...

Daria skrev (11 minutter siden):

Førsteinntrykket etter å ha zappet innom NRKs versjon av Bake-off er at det ikke er sikkert at jeg blir fast seer. Bare det at tre av dem (av de jeg fikk med meg) velger seg mamma når de skal la seg inspirere av en de beundrer. Det er allerede et kakeprogram, det er sukkersøtt nok...

Jeg kommer nok til å se det. :jepp: Men i opptak. Kan ikke forvente at eselet skal se baking på TV på lørdagskvelden. :fnise: Så litt i begynnelsen, og savner allerede programlederne i den britiske versjonen… 

Annonse

Egentlig er det jo ganske imponerende at jeg, når jeg ikke sovner skikkelig før nærmere 05 og har klart å stille vekkerklokka en time feil, likevel ikke våkner mer enn et kvarter for sent. Jeg hørte lyden av unger på vei til skolen utenfor og innså at noe ikke stemte... :ler:  

Daria skrev (På 9.2.2024 den 14.34):

08.02: Tre lest, ingen kjøpt.

Det urolige hjerte er en biografi om barnepsykiater Nic Waal, skrevet av hennes sønn Helge Waal. Hun var et av de menneslene som rekker mer på ett liv enn de fleste andre ville gjort på tre - og hennes ble relativt kort, hun var bare 55 da hun døde. Hun var utdannet lege som eneste kvinne i sitt kull på 1920-tallet, frontet arbeiden med seksual- og prevensjonsopplysing for kvinner, fordypet seg i psykoanalyse og var sentral i framveksten av psykologifaget og i det kulturradikale miljøet (det overlappet en del...) i mellomkrigstiden, drev motstandsarbeid under krigen, var gift tre ganger, deriblant med forfatteren Sigurd Hoel, og satte store og varige spor etter seg i norsk psykiatri, ikke minst med Nic Waals Istitutt. For å nevne noe... Det er nærliggende å tenke at hun nok ble ansett som et brysomt kvinnemenneske ved en del anledninger - et sted står det at en akademisk kollega minnes henne med irritasjon - sånn er det å være foregangskvinne... Sønnen Helge er også psykiater og har dermed innsikt i morens liv både privat og faglig, han siterer brev og artikler og har snakket med mange av morens samtidige (boka er fra 1991), og klarer å gi et bilde både av fagmennesket og privatpersonen. 

Själens telegraf  av Amanda Svensson foregår på to tidsplan. I 1992 i Somerset opplever 13 år gamle Iris at hele hennes verden går i oppløsning, med dramatiske følger. I Glasgow seks år senere prøver hun å finne fptfeste som voksen, og blir litt tilfeldig med i et band med ambisjoner (ja, dette er en svensk bok hvor alt bortsett fra språket og forfatteren i praksis er britisk. Det burde ikke ha noe å si, men det føles litt merkelig innimellom). Jeg er litt delt her - på den ene siden er det absoutt en god bok med en kompleks og interessant historie, samtidig er det en historie hvor man ikke skal stille for mange spørsmål om logikk og sammenheng - jeg har en del hvorfor og hvordan jeg aldri får svar på. Dessuten føles nåtidsepilogen unødvendig. 

11.02: Fire lest, ingen kjøpt.

Erindringer fra mellomkrigstiden må jo sies å være en relativt selvforklarende tittel... De er skrevet og illustrert av billedkunstneren Anna-Eva Bergman (som jeg må tilstå at jeg aldri hadde hørt om) og omhandler kunststudier i Wien og Paris, rekonalesensopphold på Rivieraen og i Italia, samt ekteskap med en tysker, førkrigsdager i Berlin og på Menorca, spionanklager og flukt. Egentlig var det nok tidvis en både vanskelig og dramatisk tilværelse, men alt er skildret så tilsynelatende bekymringsløst og overfladisk at det føles mest som en underholdningsroman fra perioden - hvorfor skal jeg ta det alvorlig når hun ikke virker å gjøre det selv? En sjarmerende og lettglemt bagatell.

Mindfullness-appen, som stort sett er i daglig bruk, har fått selskap av en puste-app. På oppfordring fra psykofysio, men jeg er ganske sikker på at psykologen vil bifalle. Det var tross alt han som sto for Jeg tror det vil være nyttig for deg å lese litt om pusten-forslaget i høst...

Trening. Mindfullness. Bevisst pusting. Hvem hadde trodd osv... :ler: Fornuft (egen og andres), selvinnsikt (med og uten hjelp), erfaring og lydig pasient i skjønn forening. 

Endret av Daria
Annonse

Jeg ikke bare så trikken gå, jeg kjente det - jeg sto med fingren på døråpningsknappen da den kjørte... Kombinasjonen snøføre, form og nettopp gjennomført fysio innbyr ikke til tempoøkning, særlig ikke når jeg uansett strengt tatt har all verdens tid og trikken går hvert tiende minutt. Dessuten tittet faktisk sola fram mens jeg satt og ventet, det skal man ikke kimse av i disse dager. :sol:

Radioen på fysikalske var i godlage og gledet min indre fjortis med litt årgangs-Backstreet Boys mens jeg satt på sykkelen - jeg skal ikke påstå at det går lettere av det, men det har jo en viss distraherende effekt, ikke minst trumfer bildene i hodet av en Nick Carter i blåtoner de ytre bildene av andre som trener :ler: 

 

 

Daria skrev (20 timer siden):

11.02: Fire lest, ingen kjøpt.

12.02: Fem lest, ingen kjøpt.

Brødrene Schjeldrups Religon og psykologi (først utgitt 1932) må vel sies å være noe av det særere jeg har lest på psykologifronten. Den består av utdrag fra 11 psykoanalyser, brukt til å illustrere forfatternes (en erfaren analytiker, en prest(som jeg tror også gikk i læreanayse en periode)) teorier om forskjellige religiøse opplevelsestyper. Jeg leste denne mest av nysgjerrig fordi det framgikk av biografien om Nic Hoel at hun er den som analyseres mest omfattende i boka (og hennes sønn var ikke nødvedigvis helt enig i konlusjonene..). Det må vel sies at den bærer litt preg av tiden og alderen (her er både penismisunnelse og ødipuskompleks), og ikke minst er det fra et moderne synspunkt påfallende at det, med unntak av Hoel, handler veldig om menn og det mannlig - barnet hos Freud er alltid mannlig, helt uten nyansering og forbehold. Mer historisk enn faglig interessant (og det var jo greit at den ikke var så lang...).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...