The Daria diaries

[Daria]

Skravla skrev (2 minutter siden):

At Emil er en gammel sjel tror jeg på. Han kan være beviset på reinkarnasjon og det at man tar med seg kunnskap fra liv til liv.

Det kan jo forklare så mangt  

[Skravla]

Daria skrev (Akkurat nå):

Det var jo på tide, hun har vært mange uker på overtid...

Jepp.... ca fra uke 2. 

[Daria]

Jeg er litt spent på Bjørns låtvalg i musikal...

[Skravla]

Daria skrev (Akkurat nå):

Jeg er litt spent på Bjørns låtvalg i musikal...

Ja..... han kan jo ta Ol man river da. Den kan passe stemmen hans. 

[Daria]

Det kan det absolutt - men det spørs vel om ikke den ikke er sær nok for ham. Det er tross alt en sang han kan risikere at mange kjenner til...

[Daria]

Daria skrev (På 15.10.2021 den 22.12):

15,10: Syv lest, fire kjøpt.

Tordis Ørjasæters Vi er ikke alene er en bok om annerledesbarnet i litteraturen - nærmere bestemt om bøker der foreldre skriver om sine barn med varianter av autisme, enten det er i skjønnlitterær- eller sakprosaform. Her er Sigrid Undset og Olaug Nilssen, Gunilla Bergström og Märta Tikkanen, Lars Amund Vaage og Arne Skouen - mye jeg har lest og mye jeg vil lese. Ørjasæter, som selv har en autistisk (nå godt voksen) sønn hun har skrevet bøker om, skriver med stort personlig engasjement, kunnskap og innsikt - det er både interessant og berørende.

På innkjøpssiden lå Odysséen på dørterskelen sammen med avisene i dag tidlig - siden jeg har mye igjen og måtte levere tilbake bibliotekseksemplaret...

17.10: Åtte lest, fire kjøpt.

Tilbake til fremtiden er Sigrid Undsets beretning om sin flukt fra Norge til USA etter krigsutbruddet - en flukt østover via Sverige, Russland og Japan. Boka ble skrevet i 1941, da opplevelsene og ikke minst følelsene var ferske og fremtiden svært usikker - bare det gjør det jo interessant, sammen med øyenvitneskildringene fra både Russland og Japan. Det har blitt skrevet litt i forbindelse med nyutgivelsen i år om Undsets ganske heftige og altomfattende Tysklandshat, her er det ikke mye nyanser. Med tanke på at vi snakker om en kvinne som er drevet på flykt fra sitt eget land i en pågående krigssituasjon og som har mistet to barn i løpet av et drøyt år - sønnen falt i kamp mot tyskerne i april 1940, den funksjonshemmede datteren, som Undset visste at ville stått høyt på nazistenes liste over mennesker som skulle utryddes, døde året før - jeg synes ikke vi skal forlange all verdens rasjonalitet og forbehold når det gjelder hennes følelser for fienden... Selv har jeg sterke og muligens litt irrasjonelle følelser når det gjelder forlaget, som har utstyrt boka med ordforklaringer på et nivå som skulle tilsi at målgruppen er barneskoleelever heller enn voksne mennesker som kan forventes både å vite hva en lotte er og hvem H.C. Andersen var...

[Daria]

Ark annonserer med store bokstaver at det er 50% på all pocket - og med liten skrift inne på nettsidene at det kun gjelder i butikk og med klikk-og-hent. Det høres ut som om jeg har funnet mål og motivasjon for morgendagens tur...  

[Daria]

Dagens forum-overskrift: Noen som har blitt gravide etter bruk av hostesaft? Her gjelder det tydeligvis å trå varsomt i forkjølelsessesongen - uante farer lurer...   

[Cata]

Daria skrev (1 time siden):

Dagens forum-overskrift: Noen som har blitt gravide etter bruk av hostesaft? Her gjelder det tydeligvis å trå varsomt i forkjølelsessesongen - uante farer lurer...   

Jeg lurte også litt på den der ja

[Daria]

Jeg skal på ingen måte påberope meg å være noen ekspert på området (hverken når det gjelder graviditet eller hostesaft), men jeg er ganske overbevist om at det skal mer til..   

[Daria]

Daria skrev (22 timer siden):

17.10: Åtte lest, fire kjøpt.

Tilbake til fremtiden er Sigrid Undsets beretning om sin flukt fra Norge til USA etter krigsutbruddet - en flukt østover via Sverige, Russland og Japan. Boka ble skrevet i 1941, da opplevelsene og ikke minst følelsene var ferske og fremtiden svært usikker - bare det gjør det jo interessant, sammen med øyenvitneskildringene fra både Russland og Japan. Det har blitt skrevet litt i forbindelse med nyutgivelsen i år om Undsets ganske heftige og altomfattende Tysklandshat, her er det ikke mye nyanser. Med tanke på at vi snakker om en kvinne som er drevet på flykt fra sitt eget land i en pågående krigssituasjon og som har mistet to barn i løpet av et drøyt år - sønnen falt i kamp mot tyskerne i april 1940, den funksjonshemmede datteren, som Undset visste at ville stått høyt på nazistenes liste over mennesker som skulle utryddes, døde året før - jeg synes ikke vi skal forlange all verdens rasjonalitet og forbehold når det gjelder hennes følelser for fienden... Selv har jeg sterke og muligens litt irrasjonelle følelser når det gjelder forlaget, som har utstyrt boka med ordforklaringer på et nivå som skulle tilsi at målgruppen er barneskoleelever heller enn voksne mennesker som kan forventes både å vite hva en lotte er og hvem H.C. Andersen var...

18.10: Ni lest, fire kjøpt.

Fran, nypensjonert lærer, har Jane Austen som en frittalende, til dels ufrivillig fantasifølgesvenn. Sammen med noen akademikere - to aldrende kvinner (hvorav en hennes mangeårige venninne), en ung mann og en enda yngre kvinne - ender hun med å gå i poeten Shelleys forspor, I Wales og i Venezia. Jeg begynte på Janet Todds Jane Austen and Shelley in the garden med blandende forventninger - den virket lovende, men hadde også potensiale til å bli litt selvhjelp/new age-y svevende. Heldigvis gikk den i riktig retning - det er en intelligent og morsom roman om litteratur og eldre damer. Todd har tidligere skrevet sakprosa om både Austen og Shelley, og det merkes - hun kan sitt stoff og sine forfattere så godt at hun tør å leke med det/dem. Denne versjonen av Jane Austen er ikke romantiske "Klara klok"-tanten man kan få inntrykk av andre steder (og er antagelig langt nærmere sannheten med det). Jeg er veldig glad for at jeg leste om Shelley og Byron (og for så vidt Austen også) tidligere i år, det var grei bakgrunnskunnskap å ha. Dessuten hadde boka det som må være en av mine favoritt-formuleringer fra en roman noensinne: At first, he seemed stupid, his head having played no conspicuous part in his life. Det er mulig jeg satt på en benk på Aker brygge og lo usjenert...  

[Daria]

  

Ikke her i sentrum, riktignok, men jeg har vært på landet og der var det bare hvitt og kaldt. Dessuten var det trist og fint, som Kaia Huuse en gang sang det - begravelse som bød på et sjeldent søskenbarntreff. Siste gang var tre år siden, ved forrige begravelse i familien. Det skulle ha vært en konfirmasjonsfeiring i mellomtiden, men korona... Jeg synes denne høsten - og året generelt for så hvidt - snart har fylt sin kvote for overraskende hendelser med negativt fortegn nå...

[Sauen Shaun]

 

[Daria]

*kryper sammen i sofakroken med pledd, sjal og varm te*

Jeg rakk nesten å få igjen varmen under minnesamværet etter at det var ganske kjølig i kirken, og så ble jeg stående ute og vente på et forsinket tog og ble skikkelig gjennomfrossen. Dessuten er jeg sliten etter en i overkant lang og innholdsrik dag - med mindre tven har innvendinger ser jeg for meg en tidlig date med dyna. Fortrinnsvis fulgt av en sen og rolig morgen - jeg slår til med fire helseavtaler på tre dager igjen, men begynner ikke før etter lunsj (i følge normale mennesker tidsregning) i morgen. Det blir verre på fredag, da venter fysio meg i treningssalen kl 08.30...

[Daria]

Er det allment påbudt at enhver oktobermorgen må begynne med at noen fyrer opp en løvblåser, eller er det bare en lokal regel her i nabolaget? 🍁

[Sauen Shaun]

Kan ikke huske sist jeg hørte en løvblåser jeg. Så den regelen gjelder ihvertfall ikke her… 

[Daria]

Jeg mistenker at vaktmestrene i området har en uoffisiell konkurranse om å ha mest mulig løvtommefortau så tidlig som mulig...

Jeg har vært hos min velkledde psykolog og vrengt sjela, på Normal og fylt opp turkjeks-lageret (samt sjokoladelageret - de hadde jo både Milka (som fortsatt får meg til å tenke på Martin Schmitt hver gang - han hadde dem som hjelmsponsor hele karrieren...) og Ritter Sport) og på Cubus og fylt opp BH-skuffen (og siden de hadde 2 for 3 på undertøy og jeg strengt tatt bare trengte to (eller en...) ble det også en knallblå strømpebukse). Nå skal jeg fylle opp tekoppen og gjøre en innsats for lesestatistikken...

Endret 20. oktober 2021 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 18.10.2021 den 18.00):

18.10: Ni lest, fire kjøpt.

Fran, nypensjonert lærer, har Jane Austen som en frittalende, til dels ufrivillig fantasifølgesvenn. Sammen med noen akademikere - to aldrende kvinner (hvorav en hennes mangeårige venninne), en ung mann og en enda yngre kvinne - ender hun med å gå i poeten Shelleys forspor, I Wales og i Venezia. Jeg begynte på Janet Todds Jane Austen and Shelley in the garden med blandende forventninger - den virket lovende, men hadde også potensiale til å bli litt selvhjelp/new age-y svevende. Heldigvis gikk den i riktig retning - det er en intelligent og morsom roman om litteratur og eldre damer. Todd har tidligere skrevet sakprosa om både Austen og Shelley, og det merkes - hun kan sitt stoff og sine forfattere så godt at hun tør å leke med det/dem. Denne versjonen av Jane Austen er ikke romantiske "Klara klok"-tanten man kan få inntrykk av andre steder (og er antagelig langt nærmere sannheten med det). Jeg er veldig glad for at jeg leste om Shelley og Byron (og for så vidt Austen også) tidligere i år, det var grei bakgrunnskunnskap å ha. Dessuten hadde boka det som må være en av mine favoritt-formuleringer fra en roman noensinne: At first, he seemed stupid, his head having played no conspicuous part in his life. Det er mulig jeg satt på en benk på Aker brygge og lo usjenert...  

20.10: Ti lest, fire kjøpt.

Jeg leser egentlig ikke science fiction, men jeg gjør et unntak for Kazuo Ishiguro. Som i Never let me go begynner Klara and the Sun i tilforlatelig normale omgivelser - riktignok ser Klara ut til å være en slags robot til salgs i en butikk (i hodet mitt blir hun litt til roboten Matilda, selv om det antydes at hun er relativt menneskelig av utseende (men menneskene er tydeligvis aldri i tvil), men byen og menneskene og samfunnet er lett gjenkjennelig. Uhyggen og forskjellene kommer langsomt snikende gjennom Klaras observasjoner - stort sett indirekte, Ishiguros styrke er at han ikke forklarer noe som helst for leseren, vi skjønner bare gradvis og delvis hva som egentlig pågår og må finne ut av resten selv. Det gjør også at det jeg vanligvis irriterer meg over i historier om alternative samfunn, nemlig de uunngåelige logiske bristene og den manglede logikken, stort sett uteblir, rett og slett fordi samfunnet ikke blir forklart så detaljert. Det som derimot ikke uteblir, er følelsen av at dette er et samfunn jeg ikke vil ha, det blir mer enn en smule uhyggelig og ubehagelig etter hvert, samtidig som det ligger så tett opptil verden i dag at det nesten ikke føles som sci-fi, mer som en advarsel.

[Daria]

Dagens kaktus går til hun som satt på et fullt venteværelse hos legen og oppdaterte seg på sosiale medier med lyden på høyt volum...  

Fastlegebesøk unnagjort, pm-fysio venter. I grunnen burde jeg gå og skifte...

[Daria]

Her er det potensiale er fysio-kode for Dette fikk du ikke til  Hvertfall når hun i tillegg ler og kommenterer at Jeg ser jo at du prøver, men jeg merker det ikke, tett fulgt av Dette skal vi nok jobbe mer med...