The Daria diaries

[Daria]

På Beat for beat synger en artist jeg aldri har hørt om en sang jeg ikke har hørt, av en annen artist jeg heller ikke har hørt om. Men etter mitt besøk på H&M tidligere i dag, vet jeg i det minste at de voluminøse ermene hennes er svært moteriktige...

[Daria]

Aldri har Lars Bremnes blitt sunget mer nasalt...

[Daria]

Hvis dette var det beste Beat for Beat kunne by på fra årets sesong, er det helt greit at jeg ikke har fått med meg så mange episoder...

[Daria]

Takket være dr Bergland og hans manglende taushetsplikt sitter jeg nå og lurer på hvordan en mann får et maiskorn under forhuden uten å merke det, men det er vel mulig jeg egentlig ikke vil vite svaret...

[Daria]

18 timer siden, Daria skrev:

22.05: Syv lest, fire kjøpt.

Overnevnte bokpakke er hentet og inneholdt (som ventet og varslet...) de siste bøkene fra isolasjonsperiodens bokbestillingsbonanza. Sara Waters, Jonathan Coe og Chimamande Ngozi Adichie.

23.05: Åtte lest, fire kjøpt.

Jeg leste ut The long-winded lady av Maeve Brennan på senga i går kveld - en samling tekster som opprinnelig sto på trykk i The New Yorker, de fleste på 50- og 60-tallet. Det er stort sett små biler og observasjoner fra hverdagslivet - mennesker og restauranter, byutvikling og butikker - i en by og et samfunn som ikke lenger eksisterer, men likevel føles relevant. Byer forandrer seg, men mennesketypene finnes fortsatt...

Bokklubben frister med 25%rabatt i helgen. Det er selvfølgelig ingen grunn til å anta at det vil merkes i denne spalte...

[Daria]

Gershwin på svt, vafler og te - her tar som vanlig lørdagskvelden av  Føler jeg meg virkelig vill og gal, er det både sjokolade og jordbær i kjøleskapet også...

[Daria]

Tidenes yngste statsråd

Her er det bare å føle seg gammel og begynne å tenke på hva man (ikke) har oppnådd i livet...

[Daria]

Nå har algoritmene til facebook gått av hengslene igjen - det er virkelig ingen grunn til å gi meg "Test dine kunnskaper om Paradise Hotel"-reklame i feeden min. På tide å ta kvelden for noen og enhver...

[Daria]

Hopelessly devoted to... me...  

[Daria]

Youtube er tydeligvis av den oppfatning at det dagen min trengte var en overdose musikalsanger med Derek Klena - og hvem er vel jeg til å protestere... Dagens beste fra kommentarfeltet lå til denne videoen, men passer til så mange: And everyone wonders why my dating expectations are so high...  

[Daria]

I nød spiser fanden som kjent fluer, og i mangel på eliteseriefotball (Tre uker igjen!) får man nøye seg med færøysk fotball. Lekker scoring, stadion med sjøutsikt og beundringsverdig entusiasme og kunnskapsnivå fra tv2s kommentatorer  

[Daria]

*synger med på Land of hope and glory* Last night of the Proms er vel nok en ting vi vil måtte klare oss uten i år...

[Daria]

Jeg kan ikke lenger høre Griegs a-moll-konsert uten å også høre Abba, og det er Ingrid Bjørnovs feil... Festspillenes solist - på storskjerm fra Reykjavik, mens orkesteret sitter i Bergen - heter forøvrig Vikingur. Det må jo sies å være et navn som vekker forventninger om litt andre aktiviteter enn klassisk klaverspill...

 

[Daria]

På 23.5.2020 den 10.59, Daria skrev:

23.05: Åtte lest, fire kjøpt.

Jeg leste ut The long-winded lady av Maeve Brennan på senga i går kveld - en samling tekster som opprinnelig sto på trykk i The New Yorker, de fleste på 50- og 60-tallet. Det er stort sett små biler og observasjoner fra hverdagslivet - mennesker og restauranter, byutvikling og butikker - i en by og et samfunn som ikke lenger eksisterer, men likevel føles relevant. Byer forandrer seg, men mennesketypene finnes fortsatt...

Bokklubben frister med 25%rabatt i helgen. Det er selvfølgelig ingen grunn til å anta at det vil merkes i denne spalte...

24.05: Ni lest, fire kjøpt (og en bitteliten bokklubbestilling under behandling...).

Sweetpea Slight flytter til London som 18-åring på 80-tallet. Planen er å bli skuespiller, men i stedet ender hun ganske tilfeldig som assistent for en av byen store (og ekstentriske) teaterprodusenter, en jobb hun har i 20 år. Get me the urgent biscuits er en memoar fra disse årene, en samling anekdoter fra livet bak scenen (og livet forøvrig), full av teaterhistorie og kjente navn. Både Alan Rickman, Kate Beckingsale og Dustin Hoffman (som noe overraskende også viser seg å lyde navnet Sweetpea) dukker opp, mens "a world-famous actor" som en gang med største selvfølgelighet stakk en hånd ned i utringningen hennes mens hun satt i telefonen, forblir navnløs. En del av anekdotene mangler både hode og hale, og både kronologi og sammenheng er tidvis fraværende, men boka er så underholdende at det egentlig ikke føles så viktig.

[Daria]

Bare et lite jordskjelv på direkten, ingenting å bry seg om...  

[Daria]

Balkongen er sommerbeplantet med pasjonsblomsten tvunnet på plass langs rekkverket, til lyden av den lokale fylliken (en stund siden jeg har sett ham sist) som satt på benken nedenfor og ropte om haraball (et godt ord...) og party og det meste annet som falt ham inn. Han er ikke ufing eller truende, bare en smule høyrøstet. Fire timer og still going strong...

[Daria]

Seks timer, still going strong... Men aerobic-timen på takterrassen var igrunnen mer plagsom - alle andre måtte jo også få høre på treningsmusikken deres.

[Daria]

19 timer siden, Daria skrev:

24.05: Ni lest, fire kjøpt (og en bitteliten bokklubbestilling under behandling...).

Sweetpea Slight flytter til London som 18-åring på 80-tallet. Planen er å bli skuespiller, men i stedet ender hun ganske tilfeldig som assistent for en av byen store (og ekstentriske) teaterprodusenter, en jobb hun har i 20 år. Get me the urgent biscuits er en memoar fra disse årene, en samling anekdoter fra livet bak scenen (og livet forøvrig), full av teaterhistorie og kjente navn. Både Alan Rickman, Kate Beckingsale og Dustin Hoffman (som noe overraskende også viser seg å lyde navnet Sweetpea) dukker opp, mens "a world-famous actor" som en gang med største selvfølgelighet stakk en hånd ned i utringningen hennes mens hun satt i telefonen, forblir navnløs. En del av anekdotene mangler både hode og hale, og både kronologi og sammenheng er tidvis fraværende, men boka er så underholdende at det egentlig ikke føles så viktig.

15.05: Ti lest, fire kjøpt.

Dagens ettermiddagsøkt på hjemmekontorets uteavdeling: Sara Lövestams Som ild (og en båtis). Anna og Lollo er begge 15 år og fra Stockholm, men sosialt kommer de fra helt forskjellige verdener - Lollo er direktørdatter fra Östermalm, mens Anna bor med sin uføretrygdede far i en forstad. Sommeren etter ungdomsskolen treffes de på en skjærgårdsøy, og sommerforelskelsen er et nokså komplisert faktum...  Jeg har lest og elsket et par av Lövestams voksenbøker, hun kan definitivt skrive for ungdom også.

[Daria]

Jeg leser en roman løst basert på livet til Laura Bush. Navnene er endret, men jeg blir likevel litt uvel av å lese sexscener som involverer George W. Bush...

[Daria]

To teaterforestillinger og et filharmoni-abonnement til bestilt i kveld - det er så deilig å legge høstplaner, føre dem inn i almanakken og kunne håpe at de blir noe av...