Tynne kvinners hemmeligheter

[Gjest Nefer]

Jeg har vært overvektig, er nå slank (BMI på 21, men har litt å ta i).

Min "hemmelighet" er å ikke stresse med mat. Når jeg var sykelig opphengt i slankekurer, kalorier og det å IKKE kunne unne meg det jeg ville var jeg tjukk.

Når jeg ga mer faen kunne faktisk potetgullposen stå urørt i skapet i en uke, jeg kunne velge skinke fremfor sjokoladepålegg på brødskiva og frukt ble godt.

Merkelig hvordan psyken fungerer...

Kjenner meg godt igjen i dette. Hver gang jeg skulle ned noen kg som hadde sneket seg på, ble jeg altfor opphengt i slanking, og kalorier. Gikk bare å tenkte på alt jeg ikke kunne spise, selv om jeg fikk i meg de 1800 kcal jeg skulle ha den dagen.

Sånn som deg så sluttet jeg å stresse med mat, kuttet ut all slanking og bare nyter livet. Koser meg med maten og godteri, bruker god tid på hvert måltid. Og nå er det ikke noe problem lengre. Unner meg gjerne litt hver dag. Vekta har faktisk gått ned mye fortere enn før

[Gjest AnonymBruker]

Min hemmelighet er at jeg ikke er så glad i mat. Jeg synes man må spise alt for ofte og skulle ønske man kunne spise bare når man ville og hadde tid. Men jeg blir dårlig om jeg går uten mat i 4 timer.

Jeg elsker å bruke tid på å lage mat og å spise koselige flerretters middager, men jeg synes de rutinemessige måltidene er ubeskrivelig kjedelige. Jeg spiser sunt, men velger alternativer med mye energi, nettopp for å slippe å spise så mye.

[Mann 42]

Hvis man har kommet til det punktet at 20 minutters spasering, med pauser teller som trening, da har man latt det gå for langt.

Helt klart. Og derfor så er det så kjekt å lese at mennesker som faktisk betrakter 20 minutters spasering som trening, TAR den treninga, og legger om stilen. Jeg har gått på det samme treningsstudioet i et par år nå, og er der nokså ofte. Og jeg har sett mer enn en kvapsete person som etter hvert har kommet seg i bra form, og som godt kunne vært blubba med Iron Maiden-skjorte som Dainty skrev om.

Buddha sier: En hver reise starter med det første steget.

Og jeg er enig.

[Gjest AnonymBruker]

Tynne kvinner er ofte lesbiske, og slankheten deres skriver seg fra hyppig fettsuging.

I par som er butch-and-femme, så er ofte den butche temmelig lubben, men det skyldes at hun bruker strap on og imiterer mannlig seksualitet.

[Djungelvrål]

Tynne kvinner er ofte lesbiske, og slankheten deres skriver seg fra hyppig fettsuging.

I par som er butch-and-femme, så er ofte den butche temmelig lubben, men det skyldes at hun bruker strap on og imiterer mannlig seksualitet.

Jadda..hahahahahaha

[waylon]

Beste som er for å holde seg slank er masse kos og sex spør du meg...:)

[Cordelia]

Cluet er at tynne ikke har noen mer unnskylding til å være usunn etc. enn overvektig. Mange her som mener de er eksperter på området ja. Til det kan jeg ikke annet enn å riste på skuldrene og flire litt. Vi har alle et ansvar for å holde på helsa vår hvis vi vil leve et langt liv uten å bli fanatiske.

Så på et program her for en tid siden på nrk hvor en tynn person tok en gjennomlysning av kroppen, og det viste seg at denne personen var var like usunn. Fettet hans la seg på innsiden, altså rundt organene istedenfor utenpå kroppen(dette fettet finnes også hos overvektige, bare for å få den opplysningen med). Det viste seg også at dette fettet var langt lettere å fjerne en f.eks. magefettet:Like helsefarlig.

En annen opplysning som kom frem var at for kanskje femti år siden var man aktiv rundt gjennomsnitt åtte timer dagen. Slik jeg husker det ihvertfall. Prøv å få til det idag med tidsklemma ja.

Jeg er vokst opp uten junkfood, godteri stort sett på og mye aktivitet, likevel har jeg slitt med vekta. Hvis man ser på den kvinnelige delen a slekta skal det godt gjøres å ikke si at gener har litt å si. Hadde ikke stor tilgang til junkfood disse heller. Og var vant til mye kroppsarbeid.

Det å sitte å påsta at det er en enkel forklaring på dette og beskylde alle overvektige for å være late blir for dumt. Hadde ikke dette vært skråblikk og generaliseringer hadde jeg virkelig lurt på hvor arrogant det går an å være.

Det er ikke så enkelt som overvektig eller ikke. Det er nok mye mer komplisert enn som så. Noen er naturlig litt runde, mens andre er veldig usunne. Men det gjelder likeså mye tynne.

Endret 28. mars 2010 av Cordelia

[Gjest Bianca26]

Tynne kvinner er ofte lesbiske, og slankheten deres skriver seg fra hyppig fettsuging.

I par som er butch-and-femme, så er ofte den butche temmelig lubben, men det skyldes at hun bruker strap on og imiterer mannlig seksualitet.

hahahah ja akkurat sånn er det hahahahaha. Hvor har du dette fra???

[tineline]

Jeg syns det er interessant at ingen her nevner eksempler på mengden mat de faktisk spiser. Så la meg da gjøre det (162 cm, ca 55 kg):

- frokost: To skiver/en liten tallerken havregrøt

- lunsj: tre knekkebrød

- etter jobb: 1 frukt

- middag: F.eks. 1 kotelett, en-to poteter og masse grønnsaker.

Evt til kvelds: en gulrot, en frukt eller et par skiver hvis jeg har spist frokosten tidlig.

I tillegg til dette kan jeg spise sjokolade når jeg vil, og det samme med kake osv. Saken er at jeg ikke er så glad i dette. Derfor blir det ikke så ofte. I tillegg går jeg gjerne steder i stedet for å busse, fordi jeg er så glad i å være ute. Syns det er deilig å gå, og tenker ikke på dette som trening. Trener tre ganger i uka.

Jeg er også en veldig rastløs type, som fikler med noe hele tiden, om enn bare mine egne hender (ikke på en nervøs måte). Jeg holder meg i aktivitet, og blir litt rastløs av å sitte stille i mer enn 10 minutter.

Så min hemmelighet er: jeg spiser til jeg er mett, jeg spiser det jeg vil, og jeg er normalt aktiv. Jeg går til butikken og er ellers vanlig aktiv i hverdagslivet. Jeg tar ikke trappen

Jeg tror porsjonskontroll bør mer i bildet, i relasjon til aktivitetsnivå, som flere sier.

Når jeg er i feltarbeid som arkeolog, spiser jeg dobbelt så mye som når jeg ikke er det, og er da svært fysisk aktiv fra 8 til 15.30 (minus til sammen 1 time pauser) hver dag. Men denne størrelsen har jeg hatt lenge før jeg begynte med feltarbeid. Mitt poeng er at kroppen regulerer seg selv hvis man kjenner etter.

Edit: Vil også påpeke at jeg syns det er ubehagelig å spise når jeg ikke er sulten. Kanskje det er en hemmelighet?

Endret 30. mars 2010 av tineline

[Fortunatus]

jeg har bodd med to slanke mennesker i to år (to venner av meg), og det var veldig interessant å se på hvordan de endret seg i løpet av to år.

Person A var en godtegnom av dimensjoner, men i tillegg svært aktiv. Da h*n bodde hjemme var h*n en aktiv fotballspiller pluss personen jogget 2-3 ganger i uken. Dette sluttet h*n med og jeg tror h*n gikk opp 10-15 kg de to årene jeg delte leiligheten med h*n.

Person B var den mest usunne personen jeg visste om og usedvanlig tynn. H*n snakket hele tiden om familien hadde hatt hamburger til middag eller h*n spiste 200 g sjokolade til kvelds dagen før. Men jeg oppdaget jo fort at h*n ikke spiste mat! Middag/Kvelds kunne være 3 brødskiver med leverpostei og middagen bestod ofte av to wienerpølser med ketchup. Hvis h*n spiste en burger så spiste h*n omtrent ikke mer den dagen...

Men jeg misunner de naturlig tynne evnen til å forutse måltider.. At en ekstra brødskive daglig kan føre til flere kilos overvekt? :S

[Snasen]

Forresten... glem mitt svar i denne tråden!!

Ts, du er bare kjip du!

Dette er ikke noe annet enn en ondskapsfull form for humor

[epsylon]

De som har en såkalt lav forbrenning er jo supermennesker da, hvis en skal tro dem? De kan ha akkurat samme aktivitetsnivå, men samtidig greie seg på mindre mat. Et slags evolusjonert forbrenningssystem som utnytter en større energiandel av maten. Gratulerer til dere.

Eller kanskje de har et solcellepanel på ryggen for økt energitilførsel? Da blir det ennå mer imponerende at de greier å omdanne elektrisk energi til kjemisk.

Sist gang jeg sjekket termodynamikkens lover var energi inn=energi ut. Der energi inn betyr matinntak og energi ut er livsvedlikeholdende funksjoner og energi en bruker på å bevege seg. Evt overskuddsenergi blir lagret i kroppen i form av fett/muskler.

En person som veier 15 kg mer enn en annen trenger noe sånt som 350 kalorier per dag mer for å vedlikeholde vekten. Det er ikke mange grammene sjokolade, en liten first price nudelpakning inneholder mer energi f.eks. Og som noen sa før her, det er utslag over tid som gjør seg gjeldende.

[Sissan]

Jeg tror for øvrig man skal være i ekstremt dårlig form hvis 20 minutters rolig gange vil si at man presser seg selv. Det vil jo i praksis si at man ikke kan gå i butikker, følge barna til skolen etc, altså ikke leve et normalt liv. Og det tror jeg de færreste som ikke er rammet av sykdom har problemer med.

Jeg er i så dårlig form. Ikke kondisjonsmessig, men fysisk. Etter en joggestart som gikk litt for fort for et år siden (da løp jeg en time flere ganger i uka), ødela jeg kneet. Etter å ha fått betennelsen under kontroll, fikk jeg lov til å gå MAX 15 minutter på ellipsemaskin 2-3 ggr i uka. Og ble jeg smålubben av å gå fra å løpe 3-4 ggr i uka til å ikke kunne trene kondis? Ohhh yes.

Når det er sagt utnytter jeg minuttene mine bedre enn denne dama. Men jeg er klar over at den tiden på ellipsen ikke er kaloribrenning - det er bare oppvarming til styrketreningen jeg trenger for å kunne bruke kneet igjen en gang.

Jeg er vokst opp uten junkfood, godteri stort sett på og mye aktivitet, likevel har jeg slitt med vekta. Hvis man ser på den kvinnelige delen a slekta skal det godt gjøres å ikke si at gener har litt å si. Hadde ikke stor tilgang til junkfood disse heller. Og var vant til mye kroppsarbeid.

Det å sitte å påsta at det er en enkel forklaring på dette og beskylde alle overvektige for å være late blir for dumt. Hadde ikke dette vært skråblikk og generaliseringer hadde jeg virkelig lurt på hvor arrogant det går an å være.

Det at alle kvinnene i din slekt sliter med vekta, betyr ikke at dette er genetisk. Selv om Harald Eia sikkert kan bevise det . Det kan også bety at den kvinnelige "adferdsarven" i deres familie medfører at man inntar flere kalorier enn man forbrenner.

Det er den enkle forklaringen på overvekt. Man tar flere kalorier inn enn man bruker. Den eneste måten å snu det på er å endre dette forholdet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har noe av det samme erfaring som Fortunatus, altså jeg har bodd kollektivt. Da lærer man fort at høy/lav forbrenning er noe som er bare en myte, og at folk spiser rett og slett forskjellige mengder mat. To jenter jeg bodde sammen med, hun ene er en vegetarianer og er yoyo-slanker, hun andre har noe usunne matvaner men er utrolig tynn. De begge skylder på forbrenning, utrolig nok. Nesten på hver fest klager hun første, at hun slanker seg hele tiden mens hun andre, hun spiser jo hva hun vil og er fortsatt slank! Mens jeg kunne lett se at de spiser jo helt forskjellige mengder mat, hun som er vegetarianer, lever for det meste på brød, ost og sjokolade, alt er kaloririke matvarer, og mengden blir også ganske stor i løpet av dagen. Jeg har sett henne spise to store sjokolader etter hverandre, for eksempel, noe som virker som utrolig mye for meg. Hun andre går lett hele dagen uten å spise noe som helst, også kan skipe middag også, eller bare spise et par brødskiver, eller popkorn, og da er hun mett! Men går vi ut, og hun bestiller en burger, så sier alle ja, du er heldig som kan bare spise en burger og være like slank. Vel, ikke så rart når den burgeren er den eneste ordentlig måltid på ei uke.. :gjeiper:

Og det er faktisk bevist gjennom en hel del forskning, problemet ligger ikke i forbrenning, men i hvor fort folk blir mette. Jeg finner ikke linken nå, men det leste en artikkel på vg om det for ikke så lenge siden. Slanke mennesker trenger mindre mat for å bli mette, tjukke mennesker kan spise mer uten å bli mett. Og det er genetisk. Men man kan allikevel ikke skylde på genene for sin egen overvekt, det er jo nemlig du selv som bestemmer hvor mye du spiser og hvor mye du beveger deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har bodd på et internat i litt over to år nå og der ser jeg jo ca hva folk spiser til alle måltider. I tillegg til at man legger merke til aktivitetsnivået.

Av de jeg er mest med er det f.eks to som er i ganske forskjellige ender av skalaen - hun ene er sjikkelig slank og hun andre er litt mer "korpolent". Hun som er slank(har ikke nooe overflødig fett what so ever) spiser alltid mest. Til middag spiser de nokså likt, men til de andre måltidene spiser hun tynne alltid rundt 4 brødskiver med pålegg som nugatti, salami, syltetøy+banan, makrell i tomat eller ostesmørbrød. Hun som ikke er tynn spiser alltid bare to knekkebrød(ost, salami, leverpostei, syltetøy). De spiser like mange måltider om dagen. Jeg vet ikke helt med hun tynne, men hun andre spiser ingenting mellom måltidene.

Når det gjelder trening så trener de også like mye. Det vil si, vi trener alltid sammen.

Hvordan vil dere som skyr medfødt høy/lav forbrenning som pesten?

Vi har forresten også en annen på skolen som alltid spiser sykt mye mat, men er tynn som en strikkepinne. Han tar lett 7 skiver til brødmåltidene og tar tre nudlepakker på rad om han vil ha noe etter kveldsmat. Dessuten trener han ingenting.

Please explain

[Gjest AnonymBruker]

Det at alle kvinnene i din slekt sliter med vekta, betyr ikke at dette er genetisk. Selv om Harald Eia sikkert kan bevise det . Det kan også bety at den kvinnelige "adferdsarven" i deres familie medfører at man inntar flere kalorier enn man forbrenner.

Jeg har så og si 0 kontakt med, og vokste ikke opp hos mor. Far er slank mens på alle bildene jeg ser på av tanter og mor og bestemødre er kun en av disse slank. 1/6.

[Jade]

Jeg veide en del mer før. Jeg trodde jeg hadde lav forbrenning. Så tok jeg meg selv i nakken og begynte å telle kalorier / skrive opp alt jeg spiste for en periode. Det viste seg at jeg spiste MYYYYYYYYYYYE mer enn jeg trodde! Jeg skjønte ikke hvorfor det ikke hjalp å trene. Det gjorde det jo sikkert, men den mengden jeg spiste (mye småspising og doble porsjoner til middag) ville jo tatt timesvis hver dag å forbrenne! Dette hjalp meg til å gå ned i vekt! Nå teller jeg ikke kalorier lengre. Men jeg har i løpet av denne perioden fått en oversikt over hva som inneholder mye kalorier og hva som inneholder lite og hvilke matvarer kroppen har nytte av, slik at jeg ikke går i kalorifellene igjen. Spiser jeg f.eks. chicken fajitas. Så kan jeg spise mye mer av den deilige kyllingen og grønnsakene hvis jeg bare spiser en halv wraps istedet for 2-3 :O Og sjokoladen smaker ikke så godt lengre, når du VET at du egentlig burde droppet middagen hvis du spiser den! Da er det bedre å ta seg et deilig eple eller en gulrot! Og ta bena fatt istedet for heis, bil og buss når det ikke er nødvendig!

[epsylon]

Jeg har bodd på et internat i litt over to år nå og der ser jeg jo ca hva folk spiser til alle måltider. I tillegg til at man legger merke til aktivitetsnivået.

Av de jeg er mest med er det f.eks to som er i ganske forskjellige ender av skalaen - hun ene er sjikkelig slank og hun andre er litt mer "korpolent". Hun som er slank(har ikke nooe overflødig fett what so ever) spiser alltid mest. Til middag spiser de nokså likt, men til de andre måltidene spiser hun tynne alltid rundt 4 brødskiver med pålegg som nugatti, salami, syltetøy+banan, makrell i tomat eller ostesmørbrød. Hun som ikke er tynn spiser alltid bare to knekkebrød(ost, salami, leverpostei, syltetøy). De spiser like mange måltider om dagen. Jeg vet ikke helt med hun tynne, men hun andre spiser ingenting mellom måltidene.

Når det gjelder trening så trener de også like mye. Det vil si, vi trener alltid sammen.

Hvordan vil dere som skyr medfødt høy/lav forbrenning som pesten?

Vi har forresten også en annen på skolen som alltid spiser sykt mye mat, men er tynn som en strikkepinne. Han tar lett 7 skiver til brødmåltidene og tar tre nudlepakker på rad om han vil ha noe etter kveldsmat. Dessuten trener han ingenting.

Please explain

Syns du dette er en pålitelig vitenskaplig undersøkelse du ville ha lagt frem? Det blir for dumt å ta en slurvete "stikkprøve" på denne måten og så forvente at en nå har motbevist naturlovene. Igjen husk, det er utslag over TID som gjør ting(med tid mener jeg 6 måneder+, det er ikke mye som skjer på et par måneder mtp vektoppgang/nedgang), og konsistens. Mange tynne som spiser "mye" propper i seg en dag og så neste dagen gidder de ikke å spise kveldsmat f.eks. Basalforbrenningen(energimengden en bruker når en kun ligger i ro) kan riktignok variere ytterst marginalt for noen med samme alder, høyde og vekt. Men det blir nesten for flisespikkeri å regne.

En annen ting å tenke på er muskelmassen til en person, muskler forbrenner energi. Det gjør fett i langt mindre grad, fett er kun oppspart energi som kroppen lagrer og bryter ned igjen når matinntaket ikke tilbringer nok energi.

Her er en link som forklarer alt fra Norske Helseinformatikk:

http://nhi.no/forside/slik-oker-du-forbrenningen-34685.html

Endret 2. april 2010 av epsylon

[Vanya]

Tror egentlig hemmeligheten er ganske enkel; jeg trente x antall timer, seks ganger i uka da jeg var yngre (konkurranseidrett). Nå gjør jeg det vel maks 2 ganger i uka, men jeg tror kroppen har fått et godt "grunnlag" eller hva jeg skal kalle det. Ellers spiser jeg det jeg vil (masse sjokolade), men prøver å holde meg litt i aktivitet. Jeg føler meg generelt mer attraktiv etter å ha trent/gått en tur o.l.

Endret 2. april 2010 av Vanya

[skruf]

Jeg er tynn, og har alltid vært tynn.....to barn og har aldri slanket meg.... Det som jeg tror holder meg slank er;

*spiser ganske hyppig, blir fort mett og fort sulten

*takler ikke fett, må alltid skjære bort fettrander på kjøtt, blir kvalm av kjøtt med mye ispedd fett

*liker ikke brus eller juice

*glad i frukt

*endel matintoleranse (gluten og laktose), så lager all mat selv fra bunnen

*har en jobb der jeg er i aktivitet

*en hund som jeg går tur tre ganger daglig med

*har ikke førerkort, så jeg sykler eller går

*ikke så glad i søtsaker

*generelt mark i ræva og trener litt på treningsenter

*danser noen ganger i uka på et ballettsenter (danset aktivt før jeg fikk barn, så nå danser jeg bare for gøy)

Er 1.72 høy og 52kg....i underkant på BMI, men det er bare sånn, har aldri klart å lagt på meg, nå er jeg 33, og det har alltid vært sånn...