..

[Gjest Gjest]

JEG synes du virker voksen og tror du ville klart deg Og det ordner seg stort sett, vi har velferdsstat og støtteordninger. Det kommer an på om DU er interessert i å ha det beleilig, i så fall bør du vente. Ellers, om du tror du skal klare deg med litt dårlig råd og litt stress i studiene, så tror jeg det går helt fint Lykke til, uansett om du får barn i løpet av neste år/året etter eller litt senere. Du får de nok til uansett

[Gjest Pharmadilla]

Jeg fortsatte skolen som normalt, men hadde en samboer som kunne ta ut permisjon når det trengtes. Hadde fast to dager i uka der han var hjemme, og når vårlille var 7 mnd var han hjemme i 6 uker i strekk da jeg var ute i praksis.

Herlighet, det må ha vært kjempetungt! Hatten av for deg som klarte å gjennomføre skolen uten å ta et års perm etter å ha fått en liten

Vi tenker at jeg tar nesten et års perm da, mens han jobber

[Gjest Gjest_Mamma til to_*]

Er det bare jeg som synes det blir litt feil å planlegge å forsørge en familie på lån og stipend? :klø: Greit at vi har en velferdsstat, men man bør vel ideelt sett vente til man har kommet ut i arbeidslivet og kan ta vanlig permisjon? Sykepleien er jo ikke den lengste utdanningen, så TS kan jo fremdeles bli en ung mor selv om hun venter et par år.. Det ville vel være mer ideelt også for barnet som kommer, da de økonomiske forholdene ligger mer til rette for at h*n skal få det h*n trenger?

Selvsagt aksepterer jeg at folk kan være uheldige og få barn i studietiden, slikt skjer. Og når kvinner tar lange utdannelser som gjør at de biologisk sett bør få barn før de er ute i arbeidslivet, er det også ok. Men jeg synes det blir galt å gå inn for å leve på staten når man kun er et par år fra å kunne forsørge familien sin selv.

[Gjest Gjest]

Er det bare jeg som synes det blir litt feil å planlegge å forsørge en familie på lån og stipend? :klø: Greit at vi har en velferdsstat, men man bør vel ideelt sett vente til man har kommet ut i arbeidslivet og kan ta vanlig permisjon? Sykepleien er jo ikke den lengste utdanningen, så TS kan jo fremdeles bli en ung mor selv om hun venter et par år.. Det ville vel være mer ideelt også for barnet som kommer, da de økonomiske forholdene ligger mer til rette for at h*n skal få det h*n trenger?

Selvsagt aksepterer jeg at folk kan være uheldige og få barn i studietiden, slikt skjer. Og når kvinner tar lange utdannelser som gjør at de biologisk sett bør få barn før de er ute i arbeidslivet, er det også ok. Men jeg synes det blir galt å gå inn for å leve på staten når man kun er et par år fra å kunne forsørge familien sin selv.

1. en baby bryr seg ikke om foreldrene har god plass, egen bil, hus etc så lenge grunnleggende behov dekkes, og det kan man klare fint på studielån/stipend. Forskjellen på om man får fødselsstipend vs ordinært lån og stipend, er vel ca 40 000 kr på et helt år. Studielån forøvrig må man betale tilbake.

2. hvem er det som betaler fødselspermisjonen? Jo, det er NAV og staten, og om man har jobbet ti måneder i sitt liv rett før man får barn, får man opptil flere ganger så mange penger som stipend og studielån utgjør. Begge deler likner på velferdsordninger fra staten, ikke å forsørge seg selv mer eller mindre.

[Gjest Gjest]

vi har ingen obligatoriske forelesninger på skolen jeg går på, er det sannsynlig at jeg kommer til å klare å studere hjemmefra med et lite barn i huset?

Men i tredje året på sykepleien er det mye praksis, og dersom din mann jobber vil det være vanskelig å få det til å gå i hop om en av dere hele tiden skal være hjemme.

Dessuten kan du risikere å ikke få fullført og bestått andre året dersom du bir dårlig i svangerskapet, og er mye borte fra praksis, evt ikke klarer å gjennomføre eksamen. Det er maksgrense på hvor mye man kan vært borte fra praksis. Sykmelding gir en unnskyldning til å utsette praksis, men er du borte i f.eks fire av åtte uker i en praksisperiode, må dette tas igjen for å få årsenheten bestått. Iverste fall risikerer du å ikke klare å fullføre andre året før barnet kommer.

[Gjest Pharmadilla]

.

Endret 5. september 2010 av Pharmadilla

[Yoshi]

Kjør på sier nå jeg. Turnusutfordringen må du sikkert ta etter studiene uansett.

Permisjonen må tas innen barnet er tre år, men før neste barn kommer.

[litle_my]

Sykepleien er jo ikke akkurat av det mest krevende,

Og akkurat her kjenner jeg at jeg spekulerer veldig på hvor du tar sykepleierutdanningen din ...

Der jeg studerte var det mange obligatoriske forelesninger i tillegg til praksis, samt gruppearbeid og innleveringer.

Men til saken; dersom du skal få barn i studiet, tror jeg du bør satse på barnehage for at det skal gå rundt for dere. Om ikke annet, så rett og slett for at det gir dere en ting mindre å tenke på.

[Gjest Pharmadilla]

-

Endret 5. september 2010 av Pharmadilla

[Gjest Gjest]

Kjør på sier nå jeg. Turnusutfordringen må du sikkert ta etter studiene uansett.

Permisjonen må tas innen barnet er tre år, men før neste barn kommer.

Sykepleiere har ikke turnus.

[Gjest Dorey]

Vi er litt i samme båt TS:) Jeg er også student (21 år, blir 22 i juli) og vi skal begynne prøvingen i september med håp om å ha termin juni-september. Men jeg har tenkt å ta et års permisjon jeg da. Kommer til å ha tredje året av bacheloren min igjen når jeg går ut i permisjon, og dette siste året får jeg ha barnet i barnehage. Det fine er jo at det er lite undervisning siste året, i hovedsak bare jobbing med bachleoroppgaven, så jeg har et håp om at det ikke skal bli veldig lange barnehagedager.

Dette er jeg overbevist om at vi klarer!

[Gjest Gjest]

Skolen min har veldig gode ordninger med studentbarnehager og tilrettelagt opplegg, så det er fullt mulig å la ungen gå der mens jeg er i praksis.

Men barnehagen står vel ikke klar for deg akkurat i de ukene du skal ha praksis…?

Har studert med barn selv, og hatt barna i studentbarnehage. Opptaket til barnehagen, betaling og ordningen med plasser var ganske lik kommunal barnehage, med den forskjellen at det var enklere å få plass i studentbarnehagen. Du må søke om plass, det kan ta litt tid før det er noe ledig, og det er oppsigelsestid når/hvis du ikke lenger ønsker å benytte plassen.

Det virker som du har tenkt å bruke det siste studieåret som et ekstra hjemmeår med barnet, og det tror jeg ikke siste året på sykepleien passer så bra til, med all praksisen. Men du hvis du får plass i studentbarnehage kan du jo ha barnet hjemme i de periodene du ikke har praksis, eller barnet kan ha korte dager. Sånn sett syntes jeg det var fleksibelt og bra å studere med barn, og det vil sikkert gå bra for dere. Hvis du derimot ønsker å være hjemme med barnet på fulltid i to år eller mer, bør dere nok spare opp penger først.

Jeg ville også sjekket opp om far faktisk har rett på pappaperm med lønn hvis du har vært student uten inntekt før fødselen. Det er jeg litt usikker på.

[Gjest Dainty]

Hvorfor ikke vente til du er ferdig med bachelor, da har du jo fått lagt all din energi i studiet og gjort det så bra som du kan?

Du er jo fremdeles ung når du er ferdig, og kanskje tilogmed har jobbet et år eller to.

Nå studerer jeg noe helt annet enn deg, men vi har titt og ofte innleveringer etc som man gjerne sitter fra morgen til kveld en periode og jobber med. I eksamensukene er det ofte likedan, man tilbringer svært mye tid på lesesalen der man repeterer stoffet eller hjelper hverandre i kollokvie, og man trenger ekstra søvn og ro når man kommer hjem. Dette kan vel være nokså krevende å skulle kombinere med å ha et lite barn hjemme som trenger oppmerksomhet, kos, pleie ved sykdom etc? Når man ikke har så lenge igjen før man er ferdig med studentlivet uansett, er det vel like greit å vente til man er i arbeidslivet og kan ha en normal 9 to 5-type jobb etter permisjon?

Det er selvsagt bare du, TS, som kan avgjøre hva som er riktig. Men dette er i hvertfall tanker og spørsmål jeg hadde tenkt over om jeg planla å få barn som student.

[Gjest Gjest]

Jeg ville satt meg ned og tenkt på hvorfor det haster så veldig.

Hvorfor ikke vente til du er ferdig? Du er jo fremdeles svært ung da.

Selv studerte jeg i 5 år og deretter ventet jeg til jeg hadde fast fulltidsjobb før jeg begynte å prøve. I ettertid veldig glad for det. Greit å være ferdig med sin egen "oppvekst" (inkl utdanning) før man begynner på sine barns oppvekst.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg tror absolutt du vil klare det økonomisk og teoretisk-akademisk, men min venninne som går siste året på sykepleien har hatt to gruppeinnleveringer er de har sittet til ni om kvelden hver kveld, og hun har hatt praksis med ujevne vakter og nå er det oppgaveskriving for full maskin. Selv om du nå føler at dette kan du fikse, så kan det lett gå skeis med en unge som ikke sover eller har kolikk! Siden du allikevel ikke får barn før uti tredjeåret så ser jeg ikke hvorfor du ikke bare kan vente et halvt år til et år, så slipper du å ta et sånt sjansespill.

[Gjest Gjest]

Du er 20 år - hvorfor ha det så travelt...??

Studer ferdig, nyt tiden sammen med kjæresten din, jobb et år, la ham jobbe - du vil likevel kunne få barn når du er 25.

Tror sikkert du kan klare det, men hvorfor gjøre ting så inderlig stressende og vanskelig for seg selv? Hadde du vært 39 så hadde det vært noe annet.

[Gjest AdMa]

Jeg fikk selv barn da jeg holdt på med utdanning (var da 21 år), og begynnte på ny utdanning, sykepleien da gutten vår var 10 mnd. hadde ingen problemer med dette! Det året jeg gikk hjemme fikk jeg stipend fra lånekassen, sammen med litt fødselspenger som jeg hadde tjent meg opp ved å jobbe ved siden av studiene. Mannen min tjener helt greit med penger.

Men gutten vår begynnte hos dagmamma når han var 10 mnd, og i barnehage når han var 2 år. Og vi hadde ikke klart det uten at han gjorde det. Sykepleiestudiet består av MYE praksis, også siste året... Eneste "pausen" vi hadde i praksis sisteåret var stort sett når Bacheloroppgaven skulle skrives.

Du nevner også noe om mannen din kan ta ut permisjon senere. Da bør du være klar over at så lenge du ikke har jobbet mer en 50% stilling, så har han ikke rett på permisjon. Dette skjedde i mitt tilfelle.

Tenk nøye gjennom det er mitt råd! Det ordner seg alltid! å få barn er fantastisk, men de krever også en del!

[Gjest Pharmadilla]

.

Endret 5. september 2010 av Pharmadilla

[litle_my]

Sykepleiere har ikke turnus.

Åh, pokker, det må jeg fortelle sjefen min!

(Hvorfor i all verden tror du dette?)

[Yoshi]

Når man ikke har så lenge igjen før man er ferdig med studentlivet uansett, er det vel like greit å vente til man er i arbeidslivet og kan ha en normal 9 to 5-type jobb etter permisjon?

Passer det bare å få barn når man har en 9-5 type jobb?

Det er kanskje enklere, men da hadde de fleste i min jobb slitt veldig.

Du nevner også noe om mannen din kan ta ut permisjon senere. Da bør du være klar over at så lenge du ikke har jobbet mer en 50% stilling, så har han ikke rett på permisjon. Dette skjedde i mitt tilfelle.

Far har rett på permisjon han. Bare ikke pappakvoten. Men permisjonen består jo av så mye mer enn bare de 10 ukene. Han må altså ta fra felleskvoten hvis jeg har forstått det riktig.

Endret 10. mars 2010 av Yoshi