Overprisede klær

[Gjest Gjest]

Jeg syns klær generelt er ganske billig, alt for billig, tenker jeg ofte. Jeg syns det er så mye dårlig kvalitet der ute, og man kjøper klær i kjedebutikkene som bare holder én sesong før de nupper eller går opp i sømmene. Dessuten har vi i dag blitt vant til å unne oss det ene og det andre, og vi føler vi stadig må ha noe nytt. Det blir det mye bruk og kast av.

Jeg syns derfor det er lurt å tenke mer gjennom kleskjøpene man gjør, og heller legge litt penger i kvalitet. Plaggene jeg har av god kvalitet, har jeg gjerne tenkt ekstra over før jeg kjøpte dem, sånn at jeg kjøpte ting jeg virkelig ville ha og som jeg mest sannsynlig ikke vil gå lei av med det første. Dessuten blir jeg ikke så fort lei av klærne mine. Fordi jeg liker å kombinere plagg på ulike måter, sånn at jeg kan få flere ulike antrekk ut av et plagg. Og så kan man gjøre mye med tilbehør.

Men ellers vil jeg legge til at jeg aldri har kjøpt kåpe til 6000,- eller veske til 3000,- Man kan få kvalitet for lavere priser enn det. Men det må være opp til folk om de ønsker å bruke penger på den måten, og jeg skjønner ikke hvordan noen kan la seg provosere av det.

Helt enig i dette (jeg er nesten alltid enig med deg, Vera Vinge ).

Jeg synes også mye klær er "altfor" billige. Klesprisene har faktisk nesten ikke gått opp i pris (altså at et plagg som kostet 500 kr da koster ca 500 kr nå, og kroneverdien er jo endret) siden tidlig på 80-tallet, pga billig import. Så klær har i realiteten sunket mye i pris de siste 20-30 årene. Når det er sagt, ar jeg funnet en god del fine og holdbare klær i billigkjedene, samtidig som topper fra Gucci, tynne gensere og ikke minst alle mulige strikkede plagg gjerne har masse syntestisk drit i seg, ser ut til å være omtrent like dårlige fra de dyre merkene også. Det er MYE viktigere for meg å prøve å vurdere kvalitet og holdbarhet på plagget, f eks om det er ren ull (gjerne med alpacca eller kashmir innblandet), gode sømmer o.l, enn å kjøpe etter merke. Noen merker synes jeg personlig har relativt gjennomgående god kvalitet, uten å nødvendigvis ligge veldig høyt i pris, som Timberland og Noa Noa. De er dyrere enn H&M, men stort sett ikke latterlig dyre. Jeg kjøpte dunkåpe fra Timberland tidligere i vinter og den kostet bare 1100 kr på 30%, og er skikkelig god og varm (og ikke sånn michelindiger). Jeg kunne nok også betalt en god del mer om jeg hadde økonomi til det og fant drømmeplagget, men det er ikke en aktuell problemstilling for tiden.

[Morea]

Det at klær er for dyre i Norge er i allefall feil. Prisene er langt på vei de samme globalt, dersom man kjøper de samme merkene. Går man på silkemarkedet i en landsby i Vietnam derimot og får sydd noe... Sett ift inntektsnivået i Norge er klærne ganske billige relativt sett.

Hva folk bruker pengene sine på får jo være deres greie. Min beste venninne handler bare på salg fordi hun ikke er veldig interessert i mote. Jeg derimot er veldig interessert, og bruker penger på det. På samme måte som noen bruker penger på hobby, hus, bil eller andre ting de er interessert i. Når jeg regner prisen for de klærne venninna mi kjøper på spontansalg i løpet av et år, og de veldig gjennomtenkte dyrere kjøpene jeg gjør i året, så er nok ikke forskjellen stor i sum, men hver sine valg.

Har en normal økonomi, så har ikke råd til å bruke sinnsyke summer. Kjøper morsomme klær på HM og Zara, og dyrere basisplagg. Det betyr 5000 for en drakt på jobb (hatt de i årevis, like fine) og bruker penger på fin vinterkåpe (når den gamle har vandret heden), for eks. Kjøper vanligvis ett eller to dyrere plagg hver sesong,og fyller på med billigere ellers.

IN-merker bryr jeg meg ikke om, men vet hvilke merker jeg liker og som passer meg. Det er ingen motegreie i og for seg. Det jg ikke kan forstå er de som bruker 1500 kroner på en collegegenser fordi det står et eller annet på den. Dere vil heller ikke se meg i en heldress på gata til 1000 kroner, som jeg har forstått er moderne nå... :gjeiper: Ingen ambisjon om å se ut som en kjempebaby/teletubby.

[Gjest Gjest_Ellie_*]

Verden vil bedras... Tror mange som kjøper seg dyre klær kjøper seg selvfølelse i samme slengen og er usikre på egen smak og stil.

Anbefaler alle som hardnakket påstår at ulike merker er av så mye bedre kvalitet å lese "How luxury lost its lustre" av Dana Thomas.

En bok som garantert vil åpne øynene på mange.

How luxury lost its lustre

En annen bok som også gir et godt innblikk i moteverdenen og alt jukset som fins der er Fashion Babylon av Imogen Edwards Jones:

Fashion Babylon

Det er ikke gull alt som glimrer, men bevares - vil folk betale flere tusen for ting som ikke nødvendigvis er av bedre kvalitet ei heller så fryktelig eksklusivt, så be my guest.

[Colargol]

Som jeg skrev mange ganger i forrige innlegg, er det som regel ikke merket som presser prisen opp, men den utmerkede kvaliteten. Som student har jeg ikke råd til designerklær, men jeg har investert i noen plagg, og det har jeg aldri angret på. Visst kunne jeg fått ti kåper på H&M til samme pris, men ikke søren om kvaliteten, designet og følelsen kan sammenlignes. Jeg føler meg rett og slett mye bedre når jeg ikler meg disse plaggene som jeg har lagt mye penger i. Dessuten kommer de til å vare i mange år, noe som gjør at jeg sparer inn mye sammenlignet med om jeg skulle måtte kjøpe en ny kåpe hos kjedebutikkene hvert år.

Jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut, og kjøper klær deretter -det jeg IKKE bryr meg om er merkeklær og sesongmote.

Du snakker om å kjøpe "et kvalitetsplagg som holder i mange år" til fordel for "en ny kåpe hos kjedebutikkene hvert år". Vel, jeg har

to kåper jeg fortsatt får mye skryt for fra både fremmede og venner. Den første ble kjøpt på gamle Neste Stopp (før de ble dyre og dårlige) for ca. 4år siden og kostet vel rundt 5-600, den andre er kjøpt på fretex for ca.5år siden og er en kåpe fra 70-tallet som jeg betalte ca. 150 for. Begge er i god stand, ser fortsatt nye ut (selv om de blir brukt ukentlig), er av god kvalitet og kjempevarme -de sitter også perfekt på min kropp i.h.t snitt osv.

Så med andre ord så er jeg totalt uenig i argumentene dine, bortsett fra dette med "følelsen". Det er jo akkurat denne "følelsen" alle moteslaver og "jeg kjøper klærne på grunn av merket"-menneskene går etter. Det handler om "Se og bli sett" i alle miljøer, om man vil det eller ei, -og i noen miljøer så er det "jo dyrere, jo bedre" i tillegg.

For å sette ting litt i perspektiv så kan man jo også pirke litt i de som kjører ekstreme stiler etter musikksmak osv. Jeg husker godt de lange og irriterte diskusjonene som kom av at HM begynte å selge rosa naglebelter for endel år tilbake -det var jo fy fy og "så idiotisk" fordi den stilen kun tilhørte punkere.

[RedFox81]

Det var en artikkel om det i Aftenposten idag.

Morea, veldig uenig med deg, overalt jeg ser, ser jeg det motsatte av det du sier. Canada goose jakke koster over 6 tusen i Norge, og 2,5 i USA og Canada, "Robins jeans", dyr jeansmerke som selges på Zenon i AkkerBrygge for 4 tusen kroner koster fra 200 til 300 dollar i USA. Jeg nevnte bare de to første jeg kom på, men jeg kan fortsette lista leenge. Klærne ER dyre i Norge, mye som er dyrt her, men ja, "verden vil bedras".

Jeg er enig i at det er en forskjell i kvalitet, som merkes, men synes den er mer synlig mellom billige kjeder som cubus/h&m og litt dyrere Benetton, Esprit, Oasis, Warehous (og andre butikker i liknende prisklasse), enn mellom siste nevnte og, for eksempel, Høyer på Skøyen, som fører dyrere merker.

[Perledrøm]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men hvorfor skal man kjøpe f.eks. en bil til en halv million når en bil til 50 000 får deg til samme sted?

Og hva med interiør? En krukke til 30 000 kroner trenger ikke å være penere enn en til 400 kroner. Smak og behag

Nesten alt finnes i ulike prisklasser, slik er det bare. Greit at noen ikke ønsker å bruke mye penger på vesker og klær, men dere har sikkert noe annet som dere foretrekker er av bedre kvalitet og/eller unikt. Jeg ser ikke forskjellen på klær, møbler, biler, reiser, sko, vesker, datamaskiner, sykler, briller, sølvbestikk, TV'er og middagsservise.

Så poenget mitt er: hvorfor legge seg opp i pengebruken til andre? Det at noen bruker drøssevis av penger på design-møbler eller biler er for meg ubegripelig, men men meg om det.

Folk får feie for egen dør

Dette kan like gjerne være en diskusjon om "luksus" generelt - ikke bare klær og vesker.

[Rosenrød]

Jeg bruker mye penger på klassiske ting som jeg vet jeg kommer til å ha i mange, mange år, f.eks en Burberry trenchcoat og en Chanelveske. Dette er ting som jeg sparer til over tid for å kunne kjøpe. Samtidig handler jeg også endel billigere klær på f.eks Zara, som jeg synes er flinke til å lage fine, stilige og moteriktige ting.

Jobbet i mange år på B-Young, og ser stor forskjell (kvalitetsmessig) på vinterkåpene jeg kjøpte der (ca. 500,-) og en klassisk kåpe jeg kjøpte på Karen Millen for tre år siden (ca. 3500,-).

Hva JEG bruker MINE penger på, må være opp til meg. Vet selvfølgelig at enkelte ikke fatter og begriper hva jeg holder på med noen ganger, meg jeg stiller meg vel egentlig også litt uforstående til mennesker som bruker tusenvis av kroner på alkohol på byen hver helg;-)

[Sissan]

Jeg kjøper ikke merker, men jeg kjøper kvalitet. Har etterhvert blitt flinkere til å se det selv, og fått en del merker jeg vet leverer bra. Men det er IKKE merker som du ser i Henne særlig ofte tror jeg, og jeg ville aldri finne på å kjøpe noe superdyrt pga merket.

Jeg kjøper gjerne en stor veske til 3000 kroner, fordi jeg MÅ ha skinnvesker - jeg orker bare ikke syntet, og da koster det fort såpass.

Men jeg kjøper IKKE jeans til 3000 - får helt fine og av god kvalitet til 1000-1500.

[phronima]

Jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut, og kjøper klær deretter -det jeg IKKE bryr meg om er merkeklær og sesongmote.

Du snakker om å kjøpe "et kvalitetsplagg som holder i mange år" til fordel for "en ny kåpe hos kjedebutikkene hvert år". Vel, jeg har

to kåper jeg fortsatt får mye skryt for fra både fremmede og venner. Den første ble kjøpt på gamle Neste Stopp (før de ble dyre og dårlige) for ca. 4år siden og kostet vel rundt 5-600, den andre er kjøpt på fretex for ca.5år siden og er en kåpe fra 70-tallet som jeg betalte ca. 150 for. Begge er i god stand, ser fortsatt nye ut (selv om de blir brukt ukentlig), er av god kvalitet og kjempevarme -de sitter også perfekt på min kropp i.h.t snitt osv.

Så med andre ord så er jeg totalt uenig i argumentene dine, bortsett fra dette med "følelsen". Det er jo akkurat denne "følelsen" alle moteslaver og "jeg kjøper klærne på grunn av merket"-menneskene går etter. Det handler om "Se og bli sett" i alle miljøer, om man vil det eller ei, -og i noen miljøer så er det "jo dyrere, jo bedre" i tillegg.

For å sette ting litt i perspektiv så kan man jo også pirke litt i de som kjører ekstreme stiler etter musikksmak osv. Jeg husker godt de lange og irriterte diskusjonene som kom av at HM begynte å selge rosa naglebelter for endel år tilbake -det var jo fy fy og "så idiotisk" fordi den stilen kun tilhørte punkere.

Jeg har ikke sagt et eneste negativt ord om kvaliteten på bruktklær. Klær fra tidligere epoker er som regel av bedre kvalitet enn de vi får i butikkene i dag.

Selvfølgelig kan man være heldig med noen plagg, men jeg tror du misforstår meg med vilje. Du kan få tak i fabelaktige cardiganer på Zara, for eksempel, da de produserer mange plagg med mye gode materialer i seg. Jeg dermed ikke at alle klær fra H&M og lignende er av elendig kvalitet, men at de på generell basis ikke kan sammenlignes med kvalitetstøy. Legg merke til at jeg ikke nevner ordet "merkeklær" her, da flere av disse også lager klær i drittpolyester, men kvalitet. Som regel får man det man betaler for. At det er unntak er det ingen tvil om, så det ser jeg liten grunn til å krangle på! Det vil alltid finnes hederlige unntak, men jeg generaliserer her...

Denne følelsen jeg snakker om er ikke lik for alle. For noen er det kanskje følelsen av å eie et plagg med en viss logo på, for andre er det å vite at plagget en en god investering, for andre igjen er det følelsen å ha et skikkelig deilig og unikt (i den forstand at ikke hver tredje jente har plagget) plagg hengende i skapet. For min del handler jeg dyre plagg de få gangene jeg har råd til det fordi plagget et a) unikt og/eller et viktig plagg jeg kan kombinere med det meste, jeg kan ha i evigheter og ikke blir utslitt etter noen gangers bruk. Jeg snakker ikke nødvendigvis om følelsen av å "se og bli sett", selv om den utvilsomt herjer i diverse miljøer, men altså om følelsen av å ha spart opp til noe man har ønsket seg lenge, et plagg du kan ha mye glede av og som du føler er et fantastisk tilskudd til garderoben din.

Om man skal trekke diskusjonen langt kan man igjen sammenligne dette med å kjøpe en sofa på IKEA av type Klippan og å kjøpe en fra, vel, et eller annet litt mer esklusivt merke. Begge sofaene er utvilsomt sofaer, de utgjør nytten, men kvaliteten og designet, for det trente øyet i allefall, er ulik, og for mange er dette viktig. Ikke for å kunne skryte av at man har en dyr sofa, men fordi den er sinnsykt myk, fin og holdbar.

For å oppsummere poenget mitt, så er dyre plagg ofte, men ikke alltid, bedre da de som regel bruker bedre stoffer og håndverket er bedre. Selvfølgelig finner man perler blant kjedebutikkene, spesielt designmessig, og det finnes dyre merker som skor seg på navnet og spyr ut elendig polyesterdritt. Les alltid hva plagget "inneholder" og bli kjent med hva som er kvalitet og ikke - da vil du oppdage at det er gode plagg å finne overalt, men i de dyrere butikkene (ikke trendmerkene...) er det flere på dusinet. Med trendmerker, er kvaliteten veldig ofte varierende. Ta Killah Babe og Miss Sixty, for eksempel. På sent nittitall, tidlig 00, var de superpopulære og kostet over tusenlappen, men kvaliteten samsvarte overhodet ikke med prisen. Likevel kjøpte folk i hopetall fordi det var et merke alle "måtte" ha. Samme tendens ser man hos de mest populære ungdomsmerkene i dag. Disse er som regel av lavere kvalitet fordi produsenten skor seg på navnet og kundegruppen; en mengde ungdommer som kjøper og kjøper på nytt da det er populært - ikke for å investere eller kjøpe fordi merket oser kvalitet og innovativ design. Noen av disse merkene har kanskje vært av ok kvalitet tidligere, men velger nå å bruke dårligere stoffer og labert håndverk - de selger jo som varmt hvetebrød uansett. Dårlig kvalitet kontra pris er ikke en tendens utelukkende blant de mest populære ungdomsmerkene, men det er her mesteparten av grumset er å finne.

Som jeg og andre har nevnt her tidligere, er hva man bruker pengene opp til hvert individ. Mens noen liker å kjøpe dyr vin og fnyser på nesen av pappvin, liker noen dyre biler, andre dyrere klær og andre igjen dyr mat. Det finnes snobber i alle miljøer, men det betyr ikke at alle er det.

Endret 27. februar 2010 av phronima

[Gjest Gjest]

Jeg kjøper som regel vanlige klær i litt halvdyre butikker som Oasis og Wearhouse. Handler veldig lite i de helt billigste butikkene, men synes det er mye bra på zara som ser dyrt ut f.eks bluser til 299,- Når det gjelder vintertøy har jeg en del dyre dunjakker og sånt. Bergans er et merke som har veldig god kvalitet til en fornuftig pris. Jeg har også noen litt dyrere, men når man går over 3000-4000,- kroner i pris er det nok mest merke man betaler for. Som regel ser jeg etter relativt billige ting av god kvalitet. Vi helst ha sko i ekte skinn, jakker med ekte dun, og gensere i ekte ull osv. Prøver å handle mye på salg og sånt, for jeg har ikke all verdens penger å shoppe for.

[Gjest Gjest]

Jeg bruker en del penger på klær, og selv om jeg finner ting på Zara og lignende stadig vekk så kan jeg også bruke en del tusenlapper på et plagg.

Det har lite med å vise merker å gjøre, vi løper da ikke rundt i kåper og kjoler med logoer på akkurat. Flere av de dyre merkene jeg har hengende i skapet er nok ukjente for mange, kanskje til og med for meg når jeg kjøpte det. Jeg ser utelukkende på design og kvalitet.

For meg er nok design det viktigste, har jeg sett en nydelig kjole på catwalken så er det vanskelig å finne en kopi som lever opp til originalen. Av og til treffer jo billigkjedene blink og lager versjoner som er enda stiligere, men ofte ender man opp med å sikle på prakteksemplaret fra designeren.

Mote og klær er en interesse jeg har, og selv om jeg ikke er søkkrik så er det det jeg prioriterer å bruke penger på. Folk bruker da gjerne litt ekstra penger på sine hobbyer og interesser som gjør dem glade, og mote er min interesse!

Forøvrig er jeg enig i at mange klær er overpriset, selv jeg har en grense. F eks kan jeg godt bruke en tusenlapp på en "vanlig" genser i fin ull/angora fra en litt upscale kjedebutikk (Filippa K e.l.), men jeg betaler ikke 3000 for omtrent samme greia fra D&G. Da kan man begynne å snakke litt om sløsing, her er det ikke en forskjell i design og kvalitet som rettferdigjør den store prisforskjellen.

Men utsagnet om at klær i Norge er så dyrt er ganske feil, faktisk er det omtrent det eneste som har sunket i pris og som er like billig/billigere her som i andre land.

[Gjest Gjest_hei_*]

Som jeg skrev mange ganger i forrige innlegg, er det som regel ikke merket som presser prisen opp, men den utmerkede kvaliteten. Som student har jeg ikke råd til designerklær, men jeg har investert i noen plagg, og det har jeg aldri angret på. Visst kunne jeg fått ti kåper på H&M til samme pris, men ikke søren om kvaliteten, designet og følelsen kan sammenlignes. Jeg føler meg rett og slett mye bedre når jeg ikler meg disse plaggene som jeg har lagt mye penger i. Dessuten kommer de til å vare i mange år, noe som gjør at jeg sparer inn mye sammenlignet med om jeg skulle måtte kjøpe en ny kåpe hos kjedebutikkene hvert år.

Det er ærlig talt ikke noe å la seg provosere av. Jeg skjønner poenget ditt med å kaste ut uhorvelig mye penger på klær fra supertrendy merker som skor seg på navnet sitt, men det er rett og slett urimelig å la seg provosere av investeringer i klær. Man kan også si at det er temmelig dumt å betale 5 mill for en liten leilighet på Aker Brygge når man kunne fått et hus til halve prisen i utkanten av byen.

Hvis du mener investering som i å kjøpe et dyrt plagg som varer lenge kan jeg forstå deg, men når du sammenligner å "investere" i et plagg med å kjøpe en dyr leilighet, er det vel sjeldent de dyre klærne gir økonomisk avkastning?

Å investere i bolig som kan være lønnsomt er noe helt annet enn å investere i dyre klære fordi de "føles" bra og varer lengre enn plagg av dårlig kvalitet - og dårlig kvalitet behøver ikke bety at klærne er billig og motsatt..

[Gjest Gjest]

Det er å lyve å si at klær fra dyrere merker ikke er av mye bedre kvalitet enn klær fra kjedebutikker. Snittet og stoffet er alltid av en annen klasse, og du kan være sikker på at en bukse til 1500kr kommer til å sitte finere lengre enn en til 200.

Det skal du ikke være så sikker på. Ofte tåler det dyre stoffet slitasje veldig dårlig, og det kan ikke vaskes på samme måte som jeansstoffet til 200;kr.

Man ser det på klærne etterpå hvis man behandler dem likt i vask, Det dyre stoffet nupper fortere, det krymper lettere og der farger mere av.

Så jeg tror at man ofte betaler for akkurat krokodille-logoen...

De rimelige klærne kan sitte like fint hvis man finner et snitt som passr, og de dyre kan se akkuret like bomsete ut hvis man kjøper feil snitt.

Det som gjelder er å se på hvilket plagg man kjøper, og hvordan klærne skal brukes.

[Gjest ostedama]

Her er tre eksempler til ettertanke. Kunne tatt mange.

CalvinKlein er grisedyrt i norge. Altså er det bra.

CalvinKlein er ikke dyrt i USA. Er det dårlig der da?

Et par Nike joggesko til ca 298 i butikk her, koster ca 25kr ut fra fabrikk.

Et par Nike joggesko til 1798 i butikk har, koster ca 35-40 kr ut fra fabrikk.

(priser er kun sko - ikke emballasje)

Er kvaliteten på de dyre sinnsykt mye bedre, eller er de dyrere fordi Nike kjøper færre av disse ut fra fabrikk?

Tar ett utenom sko/klær også...

I Norge er Siemens hvitevarer dyrere enn Bosch. Altså er Siemens best.

I Danmark er det omvendt. Bosch er dyrere enn Siemens. Er Bosch best der da?

Varene er de samme.

[Gjest Gjest]

Det er å lyve å si at klær fra dyrere merker ikke er av mye bedre kvalitet enn klær fra kjedebutikker. Snittet og stoffet er alltid av en annen klasse, og du kan være sikker på at en bukse til 1500kr kommer til å sitte finere lengre enn en til 200.

Det er ingen som klarer å påvise at dyre klær er bedre enn billige. Tvert imot kommer de gjerne fra samme fabrikken, kun merket er forskjellig.

Om klær passer eller ikke handler om din kroppsfasong, kun det, ikke om prisen på klærne.

Så lenge folk er villig til å betale 5000 kroner for en bukse som koster en femmer å lage i Burma eller Bangladesh vil det finnes et marked for slike bukser. Så kan vi som ikke gidder bruke penger på slikt tøys gå rundt å flire litt av dem som gjør det.

[Fluffe]

Det er å lyve å si at klær fra dyrere merker ikke er av mye bedre kvalitet enn klær fra kjedebutikker. Snittet og stoffet er alltid av en annen klasse, og du kan være sikker på at en bukse til 1500kr kommer til å sitte finere lengre enn en til 200.

TULL!!! har hatt dyre og billige klær og de har oldt seg like godt

[leirbål]

Jeg har kjøpt tre veldig dyre plagg i mitt liv. En bikini som satt nydelig, men som fikk nupper på rompa nesten med en gang.

Jeg fikk etter en del diskusjon hevet kjøpet.

En bukse som nuppet overalt etter en gangs bruk. Butikkdamen sa at det var pga. blandingen av materialer, og noe jeg måtte regne med.

Hun var så sur at jeg gav opp å reklamere på den.

En kåpe som holdt seg veldig pen i mange år, men hvor foret hang i laser etter en vinter. Det måtte jeg også bare regne med sa butikkdamen.

Jeg er veldig forsiktig med klærne mine, så for meg er det ikke noe problem å kjøpe klær til rundt 400-700 og få dem til å være fine i mange år.

Dessuten synes jeg betjeningen i middels dyre butikker er utrolig mye koseligere enn de dyre.

[Gjest adia]

I Norge er Siemens hvitevarer dyrere enn Bosch. Altså er Siemens best.

I Danmark er det omvendt. Bosch er dyrere enn Siemens. Er Bosch best der da?

Tydelig at mange tror det :-)

[Gjest eddy]

Det er å lyve å si at klær fra dyrere merker ikke er av mye bedre kvalitet enn klær fra kjedebutikker. Snittet og stoffet er alltid av en annen klasse, og du kan være sikker på at en bukse til 1500kr kommer til å sitte finere lengre enn en til 200.

Det er nok i første grad de med litt ekstra penger på konto som kjøper trendplagg som er dyrere, men jeg syns alle burde legge litt ekstra i litt dyrere basisplagg, om det så måtte være en blazer med et litt kult snitt og en fantastisk passform, eller et par bukser som sitter som støpt.

Dog, det skal sies at mye er overpriset i forhold til hva du får. Mens du som regel får hva du betaler for, er det diverse merker som ikke byr på superkvalitet. Der betaler du kun for merket, og dét skal jeg være enig i er en dum ting.

For folk som bruker mye tid på klær, er det forholdsvis lett å se, og ikke minst kjenne, forskjellen på dyre og billige klær. Sømmene, knappene, lommene; de små detaljene. Passformen, snittet, stoffet, designet; også de større tingene. For en person som ikke er mer interessert i klær enn gjennomsnittet er det neppe av interesse i å betale store summer for plagg, sko og tilbehør, men for en "kjenner", er det noe helt annet å sprade rundt i sko fra Christian Louboutin enn et par fra Din Sko.

Med de dyre dunjakkene er vel mesteparten av prisforskjellen grunnet fyllet. I billige dunjakker er fyllet syntetisk, mens i de dyrere variantene er det som regel ekte dun, hvis er adskillig mye varmere. Her skal det riktignok igjen sies at mange skor seg på merkenavnet, og ikke kun kvaliteten.

Du virker nesten provosert over dette, og det skjønner jeg ikke helt. Der noen velger å investere i klær, velger andre elektronikk, interiør, bil, ferieturer, dyr mat og drikke, osv.

Dette er så feil det kan bli hvis man snakker tøy fra feks sportsbutikkene.

De aller dyreste jakker, skitøy, sko, klær er produsert for å gi idrettsutøvere maksimalt resultat. Der er det funksjonalitet - og ikke minst vekt som teller.

Det betyr lite eller ingenting for en profesjonell idrettsutøver hvor lenge produktet varer. Det skal bare fungere optimalt der og da i noen minutter - eller noen få timer.

Å tro at en løpsko til 3700 varer lengre enn en til 198, eller ei skijakke til 7000 varer lengre enn ei til 498, blir helt misforstått og feil

[Gjest Gjest]

Si meg, kjenner dere noen som kjøper f.eks en kåpe til 6000 kr, eller jeans til 3000?? Skjønner ikke hvorfor de har side opp og side ned med bilder av slike klær når det er så få som har råd til dem.. Personlig tror jeg ingen slike klær er verdt det, de er ikke gullbelagt også går jo mange av dem ut av mote etter kort tid. Ikke alltid kvaliteten er så god som prisen tilsier heller. Dessuten er klærne ofte laget på fabrikker i u-land av barn eller underbetalte kvinner.

Kvaliteten er forskjellig.

Jeg har to Paul&Shark gensere som ble kjøpt på 80 tallet og fortsatt ikke er like slitt som noen gensere som ble kjøpt nå i vinter.

Før kjøpte jeg bare merketing, mens nå går pengene dessverre til hus etc.

Begynner nå å se at det faktisk er lønnsomt å kjøpe dyre og gode ting.