Alenemødrne med "eiesyken"

[Gjest gjest..igjenn...]

Her sitter vi i en situsjon der ungene er over 12 år og vill være 50/50 hos sin far.

Når ungene sier dette til mor forteller hun til barna at hvis de er mere hos pappa må hun selge huset og flytte på hybel noe barna synes er trist og ombestemmer seg.

Må også legge til at far bet barnebidrag, klær utstyr turer lommepenger etc og mor bidrar ikke til noen ting overfor barna.

Hun sier at Nav har sagt at det er helt greit at hun ikke bidrar noe til barna fordi om de bor hos henne.

Ringte familievern kont og de sa det hvar ikke noe å gjøre hvis mor satte seg på bakbeina.

En kunne "megle" først og hvis en ikke kom til enighet så måtte saken gå til retten.

Synes dette er blitt en vanskelig situasjon fordi barna sier med jevnemellomrom (6-8 mnd) at de har lyst å bo mere hos pappa men mor manipulerer og det virker overfor Nav/familievern kont at det har hun full rett til?

Hva er egentlig til barnas besste her....?

[Gjest Gjest]

Menn flest lider ikke økonomisk pga skilsmisse med felles barn. Mødre har en motsatt statstikk:

http://e24.no/makro-og-politikk/article2900420.ece

[Far til 2]

En voksen og ansvarlig trekker seg ikke bort fra barnas hverdag etter et samlivsbrudd. Du skriver jo selv at det går utover barnet. Det er en selvmotsigelse.

Har du aldri hørt om mødre/kvinner som har gitt etter for presset fra kjærester/ektefelle selv om de er overbevist om at det er feil ???

Hva gjør en far når barnet og han selv blir fradømt retten til felles omsorg. Nekter han å følge dommen ???

Hvis far (samværsforelder) trekker seg har han/hun bare seg selv å skylde. Men selvfølgelig finnes det noen som gjør alt for å hindre samvær. Og noen som unngår samvær og skylder på den andre for å unngå å bli sett på som en dårlig omsorgsperson.

Frem til nå har det vært vanlig at mor har fått fri rettshjelp ved å velge å ikke jobbe (f.eks. om hun har fått ny kjæreste som stiller med bolig og god inntekt). En far som må betale for advokater, etc selv har ikke sjans til å kjempe mot fordi mor bare kan anke dommen fordi hun får fri rettshjelp.

Noen fedre kjemper imidlertid til siste rest. Dette betyr at de selger bolig og alt de eier for å få råd til advokat. Når penegene er brukt opp må de kjøpe seg en rimelig bolig langt fra barnet. Dette er realitetene ved det lovverket som i årevis har fratatt tusenvis av barn en oppegående forelder. Det er tungt å svelge, men det er dette politikere og fagfolk beskriver som "barnets beste". Raundalen sier jo til og med at barn bør ha begrenset samvær med far de første årene. Da er det klart det er litt for lett å gi opp.

Hvorfor skal far eller mor (samværsforelder) trumfe igjennom sine ønsker? Det høres veldig egoistisk ut å trumfe gjennom egne ønsker. Du blir misforstått og virker provoserende i mange tråder pga ditt ordbruk.

Tror det er viktig å være åpen for løsninger og ikke konfliktorientert selv om et brudd innebærer konflikter mellom de voksne.

Et barn og en samværsforelder som ønsker felles omsorg har INGEN reell mulighet til å trumfe gjennom sine meninger. Politikere og fagfolk har gjennom lovverket laget systemet slik at barn er fratatt enhver slik mulighet, uavhengig av hvor mye barna ønsker dette og hvor egnet foreldrene er. Det er mao politikerene og "fagfolkene" som gjennom norsk lov fratar barn retten til felles omsorg, så jeg forstår ikke at du kan si at samværsforelder kan trumfe gjennom noe som helst.

[Far til 2]

Menn flest lider ikke økonomisk pga skilsmisse med felles barn. Mødre har en motsatt statstikk:

http://e24.no/makro-og-politikk/article2900420.ece

Dette er basert på at mødre jobber deltid. Hadde de oftere valgt felles omsorg kunne de jobbet full tid og tjent vesentlig bedrem evt tatt utdannelse på "fritida".

[Far til 2]

...

...

Hva er egentlig til barnas besste her....?

Ihht politikere og fagfolk er "barnets beste" Å IKKE FØLGE BARNETS ØNSKER. Dette sier politikerne gjennom lovverket hvor de faktisk nekter barn et slikt alternativ, uavhengig av hvor gode omsorgsegenskaper foreldrene har.

Uansett hva enkelte politiske partier sier så MOTARBEIDER faktisk politikerene barn og "familer" (dvs flertallet) om dette er det alternativet som ønskes. Fremst i køen for å nekte barn felles omsorg står KrF og SV, de to partiene som forsøker å profilere seg som barnevennlig/familievennlig.

Trist men sant.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Dette er basert på at mødre jobber deltid. Hadde de oftere valgt felles omsorg kunne de jobbet full tid og tjent vesentlig bedrem evt tatt utdannelse på "fritida".

OG at kvinnene tar de største økonomiske byrdene ved å ha barn. Ta med deg alt når du uttaler deg.

[Far til 2]

OG at kvinnene tar de største økonomiske byrdene ved å ha barn. Ta med deg alt når du uttaler deg.

Tar de største økonomiske byrdene ???

Om barnet og far ønsker felles omsorg og far er villig til å ta minst halvparten av kostnadene må dette være et fantastisk godt alternativ for både barn, mor og far.

[Phaedra]

Tråden er igjen ryddet for spekulasjoner. Det holder nå.

Phaedra,mod

[Gjest gjest..igjenn...]

OG at kvinnene tar de største økonomiske byrdene ved å ha barn. Ta med deg alt når du uttaler deg.

Sorry men det er ikke alle alene mødre som bruker så mye penger på barna fordi om de har foreldre ansvaret.

Har sett mange tilfeller av mødre som bruker masse penger på seg selv og ungene går veldig dårlig kledd.

Pubb til pubb er et must men når ungene er hjemme, går de ikke lengre enn til postkassa.

[Gjest Gjest]

Far går på arbeid og tjener penger og mor går em tur til postkassa?

Legger inn en link der det står litt mer enn i denne tråden:

http://www.skilsmisse.net/artikler.asp

[Gjest Gjest_Adam_*]

Hvordan mener du at mor kan ha skylden for at far ikke stiller opp?

Enkelt. Det kan faktisk være at mor har sørget for å "vinne" omsorg på en sånn måte at hun ikke kan stoles på. F. eks. antydninger/ beskyldninger om overgrep. Ikke så fryktelig uvanlig dette, skjønner du. Hun vet selvfølgelig at dette ikke er sant, men når han da trekker seg unna, forsvarsløs som han er, bruker hun dette for å styrke sin sak ytterligere.

Det er kun i få tilfeller der far ønsker mer omsorg, at "mor nekter meg mer samvær" er oppgitt som årsak. Det kan nok være lurt av deg å sette deg inn i hvilke andre årsaker som fører til at barna er mest hos mor, synes du ikke?

Få? Hva mener du med få? Hver eneste fredag ettermiddag kommer fortvilte henvendelser fra fedre som blir nektet sitt rettmessige samvær av saboterende mødre. Jeg arbeider i hjelpeapparatet i en stor norsk by, og det er ikke uvanlig at vi har 10-15 henvendelser hver eneste fredag kveld/ ettermiddag.

Du fremstår som en lite nyansert og reflektert person, når du alltid drar fram mor som den store, stygge ulven i samværsfordelingssaker. Det er ganske morsomt, når du sier at du ser at fedrene også kan være årsaksforhold, men at du ikke ser noen løsninger på hvordan menn skal få mer samvær så lenge det er de som svikter. Men dersom mor er årsak til samværsproblematikken, så lar det seg løse?

Typisk forsøk på hersketeknikk og usaklig angrep på person. Har du gått tom for saklige argumenter? Enhver dust skjønner for øvrig at det stort sett er kvinner som er brorparten av problemet når samvær saboteres. Og man trenger ikke statistikk eller forskning for å kunne påstå det når kvinner har omsorgen i utgangspunktet i mer enn 90% av tilfellene.

[Phaedra]

Ryddet...

Phaedra,mod

[Gjest føler meg ikke eiesyk]

Kan vi ikke være enige om at mødre som saboterer og fedre som saboterer er en uting? Det er ingen av dem som tenker på barnas beste.

Heldigvis så kjenner jeg ikke så mange av den saboterende sorten, verken kvinne eller mann. Min eks har fått akkurat det samværet han ville ha med sine barn, det samsvarte ikke med det han sa mens det var fred i rosenes dal men likevel, han fikk velge akkurat det samværet han ville etter at han flyttet ut. Om det samsvarer med barnas ønsker blir noe annet, de ville nok ha sett han oftere men det er hans valg.

[Far til 2]

Det blir heldigvis stadig færre alenemødre som lider av "eiesyken". Det er stadig færre samværsfedre som gir f... også.

Vi er mao på vei mot et samfunn der foreldrene er mer likeverdig enn på lenge. Men fortsatt er det et stykke igjen. Eneste grunnen til at jeg som mann velger "å blande meg inn" med alle damene i dette forumet er at jeg vet det ikke er mulig å få til likeverdighet uten samarbeid med dere. Pr.idag er det dere som må akseptere at barn skal ha rett til like mye samvær med begge foreldrene om de ønsker dette. Myndighetene aksepterer det ikke, og velger isteden å fradømme barn en sånn rettighet om en av foreldrene ønsker omsorgen alene. Å fradømme barn retten til felles omsorg kaller politikerene for "barnets beste". Dette er medvirkende til at jeg ikke skjønner politikerenes logikk (om den finnes).

Det TS synes å mener er at det desverre fortsatt er en del mødre som ikke kan se at felles omsorg er et godt alternativ for mange barn. Det jeg forsøker å frem i tillegg er at om myndighetene endret lovverket slik at foreldrene ble likeverdig og at flertallet av de involverte ble hørt såfremt begge foreldrene var egnet til omsorg, så ville det bli færre fedre som trakk seg bort fra en omsorgsrolle.

Likeverdighet vil dessuten gi bedre økonomiske muligheter for barna og foreldrene.

Det gir også bedre oppvekstmuligheter med samvær med 2 foreldre det er glad i samt mindre konflikt mellom foreldrene.

I tillegg vil naturligvis løsninger som felles omsorg gi signaler til barna som sier at begge skal ta ansvar som lieverdige foreldre.

Og det gir foreldre mer personlig fritid og bedre forståelse for dette med økonomiske kostnader ved å ha barn.

Og selv om felles omsorg blir utgangspunkt ved samlivsbrudd er det fortsatt muligheter for å velge tradisjonell skjevdeling der dette er best egnet.

Felles omsorg som utgangspunkt fjerner dermed IKKE dagens mulighet med skjevdeling av ansvaret der dette er nødvendig eller ønskelig av flertallet.

Felles omsorg som utgangspunkt dømmer IKKE barn til delt omsorg ettersom barnas ønske skal bli ivaretatt i motsetning til dagens lovverk.

Jeg håper at flere mødre ser hvilke muligheter som åpner seg ved å tillate at barna praktiserer en samværsordning som er basert på deres ønsker og ikke bare en av foreldrene.

[Gjest Gjest]

Delt omsorg burde fungere bra når:

- Barnet ønsker å bo like mye hos begge foreldrene og trives med å ha to hjem.

- Begge foreldrene ønsker, og har mulighet til, å ta hele ansvaret den uka barnet er hos dem.

- Begge foreldrene er egnet som omsorgspersoner. (Ikke rus eller voldsproblemer etc.)

- Foreldrene samarbeider bra.

- Foreldrene bor i samme skolekrets.

[Gjest Gjest]

Enkelt. Det kan faktisk være at mor har sørget for å "vinne" omsorg på en sånn måte at hun ikke kan stoles på. F. eks. antydninger/ beskyldninger om overgrep. Ikke så fryktelig uvanlig dette, skjønner du. Hun vet selvfølgelig at dette ikke er sant, men når han da trekker seg unna, forsvarsløs som han er, bruker hun dette for å styrke sin sak ytterligere.

Få? Hva mener du med få? Hver eneste fredag ettermiddag kommer fortvilte henvendelser fra fedre som blir nektet sitt rettmessige samvær av saboterende mødre. Jeg arbeider i hjelpeapparatet i en stor norsk by, og det er ikke uvanlig at vi har 10-15 henvendelser hver eneste fredag kveld/ ettermiddag.

Siden du arbeider i hjelpeapparatet kan du kanskje svare på noe jeg lurer på?

Hvis en mor sier at et barn har vært utsatt for overgrep, hvilke rutiner har dere da?

Prøver dere å finne ut hva som har skjedd?

Eller går dere bare ut fra at det ikke er sant?

[Gjest Gjest_Adam_*]

Siden du arbeider i hjelpeapparatet kan du kanskje svare på noe jeg lurer på?

Hvis en mor sier at et barn har vært utsatt for overgrep, hvilke rutiner har dere da?

Prøver dere å finne ut hva som har skjedd?

Eller går dere bare ut fra at det ikke er sant?

Ja, vi prøver å finne ut hva som har skjedd. Men det betyr at alle sider av saken blir vurdert, som f.eks. mor/ fars troverdighet, konfliktnivå, situasjonen beskyldninegen blir framsatt i og evt. vurdering av vikarierende motiver.

I en situasjon der mor/ far ligger i konflikt etter samlivsbrudd der tema f.eks. er omsorg, da bør man ta det meste av beskyldninger med en klype salt. Ihvertfall en sunn skepsis.

Det brukes dessuten veirkemidler som samtaler, og finner vi grunn til det, involveres f.eks. politiet. Ofte skjer det på oppfordring fra far som ønsker å renvaske seg.

[Glad2barnsmor]

Det blir heldigvis stadig færre alenemødre som lider av "eiesyken". Det er stadig færre samværsfedre som gir f... også.

Vi er mao på vei mot et samfunn der foreldrene er mer likeverdig enn på lenge. Men fortsatt er det et stykke igjen. Eneste grunnen til at jeg som mann velger "å blande meg inn" med alle damene i dette forumet er at jeg vet det ikke er mulig å få til likeverdighet uten samarbeid med dere. Pr.idag er det dere som må akseptere at barn skal ha rett til like mye samvær med begge foreldrene om de ønsker dette. Myndighetene aksepterer det ikke, og velger isteden å fradømme barn en sånn rettighet om en av foreldrene ønsker omsorgen alene. Å fradømme barn retten til felles omsorg kaller politikerene for "barnets beste". Dette er medvirkende til at jeg ikke skjønner politikerenes logikk (om den finnes).

Det TS synes å mener er at det desverre fortsatt er en del mødre som ikke kan se at felles omsorg er et godt alternativ for mange barn. Det jeg forsøker å frem i tillegg er at om myndighetene endret lovverket slik at foreldrene ble likeverdig og at flertallet av de involverte ble hørt såfremt begge foreldrene var egnet til omsorg, så ville det bli færre fedre som trakk seg bort fra en omsorgsrolle.

Likeverdighet vil dessuten gi bedre økonomiske muligheter for barna og foreldrene.

Det gir også bedre oppvekstmuligheter med samvær med 2 foreldre det er glad i samt mindre konflikt mellom foreldrene.

I tillegg vil naturligvis løsninger som felles omsorg gi signaler til barna som sier at begge skal ta ansvar som lieverdige foreldre.

Og det gir foreldre mer personlig fritid og bedre forståelse for dette med økonomiske kostnader ved å ha barn.

Og selv om felles omsorg blir utgangspunkt ved samlivsbrudd er det fortsatt muligheter for å velge tradisjonell skjevdeling der dette er best egnet.

Felles omsorg som utgangspunkt fjerner dermed IKKE dagens mulighet med skjevdeling av ansvaret der dette er nødvendig eller ønskelig av flertallet.

Felles omsorg som utgangspunkt dømmer IKKE barn til delt omsorg ettersom barnas ønske skal bli ivaretatt i motsetning til dagens lovverk.

Jeg håper at flere mødre ser hvilke muligheter som åpner seg ved å tillate at barna praktiserer en samværsordning som er basert på deres ønsker og ikke bare en av foreldrene.

Enig!!

[Far til 2]

Sorry feil da jeg skulle rette en del feilskrivning i tidligere innlegg.

Endret 15. februar 2010 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Ja, vi prøver å finne ut hva som har skjedd. Men det betyr at alle sider av saken blir vurdert, som f.eks. mor/ fars troverdighet, konfliktnivå, situasjonen beskyldninegen blir framsatt i og evt. vurdering av vikarierende motiver.

I en situasjon der mor/ far ligger i konflikt etter samlivsbrudd der tema f.eks. er omsorg, da bør man ta det meste av beskyldninger med en klype salt. Ihvertfall en sunn skepsis.

Det brukes dessuten veirkemidler som samtaler, og finner vi grunn til det, involveres f.eks. politiet. Ofte skjer det på oppfordring fra far som ønsker å renvaske seg.

Det er utrolig viktig at alle sider av saken blir vurdert. Bra at dere gjør det der du jobber.

Noen foreldre som virkelig har påført barnet skader prøver å bortforklare det med at det er falske beskyldninger knyttet til konflikter ved samlivsbruddet (selv om det finnes dokumentasjon som beviser at det startet lenge før det). Det man må være klar over at er at en overgriper kan være svært manipulerende. Det koster h*n ingenting å lyve og h*n gjør det ofte på en svært troverdig og overbevisende måte. Slike personlighetstrekk gjør slike saker ekstra kompliserte. Fagpersoner kan bli lurt til å tro at en overgriper ikke er en overgriper. Da kan den som forteller sannhenten bli mistenkt for å komme med falske beskyldninger. Det blir en stor ekstrabelastning for den som forteller sannheten og for barnet som ikke får den hjelpen og støtten det trenger.

Slike saker kan være som et puslespill. Man trenger mange brikker (og god tid) for å se mest mulig av bildet. Hvis de viktigste brikkene mangler kan bildet bli helt feil.

Slike saker krever dyktige saksbehandlere som har mye kunnskap om manipulasjon.

Jeg vil anbefale deg en bok som heter Manipulasjon, hvis du ikke allerede har lest den:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...oduktId=3784453

Jeg vil også anbefale en brosjyre som heter Barnefordelingssaker der det er påstander om vold. Den kan lastes ned eller bestilles hos Fagbokforlaget.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/v....html?id=516391