Alenemødrne med "eiesyken"

[Gjest brutal_mann]

Hvordan mener du at mor kan ha skylden for at far ikke stiller opp?

mane alenemødre lager et slikt helvete at det går kraftig ut over barn og far. Da hender det at far tar belastningen med å miste kontakten med sine barn for å bekytte dem. En høy pris å betale, spesielt med tanke på at det ikke finnes et fnugg av ære og respekt å finne i dette valget. Han vil bli stemplet for evig som en udugelig jævel. På tross av at han lever i et harmonisk samliv med ny kone og nye barn.

Kvinner kan på alle arenaer i samfunnet stemple en mann som et sving og få aksept for det totalt uten bevis for at vedkommende mann faktisk er et svin. Dette utnyttes over en lav sko for å straffe menn for de minste ting.

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

For å rette opp inntrykket ditt, så må jeg presisere at jeg snakker om de sakene der det er best for barna at mor har dem mest. At det ikke nødvendigvis er slik at barna synes det er best med 50/50. At FEDRENE (eller mødrene for den del) ønsker 50/50 er underordnet. Legg merke tila t det er de som ikke klarer å samarbeide godt nok i utgangspunktet som roper på 50/50. De som klarer å samarbeide, sørger for at det er barnas ønsker som blir tatt hensyn til når samværet skal fordeles.

Legg også merke til at blant annet fartilto mener mye om det økonomiske aspektet ved å være samværsforelder kontra 50/50. At økonomi skal spille en rolle, skjønner jeg ikke. Det synes jeg er et dårlig argument, og det kommer ofte fra fedrene, at mor ønsker å ha barna mest, fordi det gir best uttelling for økonomien.

Jeg har fire barn. De to største går mellom mitt og fars hjem som de selv ønsker, de to minste bor mest hos meg. Regner med de også etterhvert vil ha en åpen løsning.

By the way; DU tok selv utgangspunkt i at jeg ikke tenker på barnets beste, ved å si at jeg aldri ahdde akseptert at barna bor mest hos far.

Jeg tok vel utgangspunkt i det du skrev Eller så trodde jeg akkurat denne debatten handlet ikke om mødre som hadde barna mest pga at fedrene var uegnet, men mødre som ikke vil selvom om far er fint egnet, så da svarer jeg også utifra det

Jeg tror ikke 50/50 betyr mangel på samarbeid, tvert i mot, jeg tror barn trenger begge sine foreldre like mye og spesielt i starten er det viktig, slik at barna føler at de har like stor tilhørighet begge steder, det må vel være et viktig grunnlag for at de føler at de senere kan gå frem og tilbake slik dine 2 eldste gjør nå? Når de er blitt eldre så kan det hende at behovene endrer seg, hvis det ene forelderet bor nærmere skole og vennekrets så kan det hende at 14 åringen vil heller bo mer der, da synes jeg foreldrene bør ta hensyn til det. Men i starten synes jeg det er viktig at barnet får bygget like tette relasjoner til begge foreldrene, så langt det lar seg gjøre.

Apropos mødre og økonomi, selvom det er egentlig off-topic, jeg kjenner til et tilfelle (broren til min mann) hvor mor er samværsforelder, hun bidrar ikke noe til felleskapet (dvs uteklær, votter, støvler, kurs, aktiviteter etc etc), ei heller betaler hun bidrag til far. Hun kan ringe og skjelle ut far over at strømpebuksene er ikke bra nok og at han er en dust som ikke tenker på barnets beste, men hun går ikke selv ut og kjøper strømpebukser for det! Attpåtil krever hun titt og ofte å få "sin del" av de 950 kr far får fra staten, et alternativ er at far legger alt inn på bankkonto i barnets navn, hvis ikke så skal mor saksøke ham når barnet fyller 18..

Så jeg tror absolutt det finnes damer som er mer opptatt av det økonomiske enn hva som er barnets beste, akkurat som det finnes fedre som er helt håpløse.

Det betyr da heldigvis ikke at de fleste er slik!

[Glad2barnsmor]

Jeg er nok ikke Far til 2. Men jeg deler mange av hans synspunkt. Syns mange mødre lar sitt sinne over at forholdet til far ikke fungerte gå utover samarbeidet som har med barna og gjøre. Ofte ligger det også økonomiske motiver bak for at mor ikke vil ha delt omsorg. Noen antydet i et innlegg her at det ofte er fordi foreldrene ikke klarer samarbeide så derfor har dem 50/50 deling. Det må fatisk et veldig bra samarbeid til for å få til dette. Syns altfor mange som skiller lag blir litt for opptatt av sine egne krangler og "glemmer" barna litt oppi det hele.

Jeg mener det er feil og si at mor alltid er den beste omsorgspersonen og at mor som regel burde ha hovedomsorgen. Mange menn blir nok litt redde for å kjempe da det som oftest er mor som får hovedomsorgen selv om far er like flink med barna og er like skikket. Det er i Norge heller ikke mulighet for å dømme delt omsorg, noe jeg er sterkt uenig i.

Sitat er fjernet som ledd i rydding.

Phaedra,mod

Endret 14. februar 2010 av Phaedra

[Far til 2]

§ 2: "Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.

Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande."

...

...

§ 35: "Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37."

§ 36: " Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei."

§ 37: "Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet."

...

...

Jeg ser ingen steder der lovverket ikke tar hensyn til barnet?

At du og andre bitre fedre ikke har klart å holde på mors oppmerksomhet slik at hun ikke forlot dere og dermed prøver å frata barna deres mor, har ikke noe med lovverket å gjøre. Lovverket åpner jo opp for at barnet blir hørt og at det er barnets beste og ikke far/mor sine ønsker som skal legges til grunn for samvær. Er det ikke på tide at dere aksepterer at det er en viss mulighet for at de som tar avgjørelsene har rett? Mulig barna deres faktisk HAR det best når de bor mest hos mor?

Dette kommer an på hvordan du leser lovverket.

Bare for å ta frem et par eksempler:

§ 2

Dette medfører at det ikke går an å være alenefar med ukjent mor. En prifilert "TV-kjendis" (mann) adopterte et barn og tok det med til Norge. Det var umulig å registrere barnet på samme måte som når "far er ukjent" fordi systemet ikke er bygget opp med denne muligheten. dermed diskrimideres disse fedrene og barna som bor med disse fedrene.

§ 35 - 37

dette medfører at fedre ikke har de samme rettigheter til foreldreansvar som mødre. Mødre får automatisk foreldreansvar. Om fedre bekrefter at de er fedre og mødrene bekrefter at de er fedre, så har LIKEVEL ikke far automatisk foreldreansvar. Far får mao rett til å betale barnebidrag, men der stopper også hans rettigheter.

dette medfører naturligvis også at barna ikke får de samme rettighetene mht fars deltagelse som fedre som har foreldreansvar.

Igjen blir det diskriminerende for både barn og far.

Sånn kunne jeg fortsatt gjennom hele lista jeg har ført opp.

Og hvorfor skal vi akseptere at de som tar avgjørelsen altid har rett. Mine barn er et levende eksempel på at myndighetene tok feil da de trumfet gjennom en løsning som ikke var barnas beste. Derfor er det på tide at lovverket endres slik at det blir fokus på barna og ikke foreldrene.

[Gjest Gjest]

Kvinner kan på alle arenaer i samfunnet stemple en mann som et sving og få aksept for det totalt uten bevis for at vedkommende mann faktisk er et svin. Dette utnyttes over en lav sko for å straffe menn for de minste ting.

De kvinnene som lyver om faren ødelegger ikke bare for barnets far. De ødelegger også for barn virkelig har en far som er uegnet som omsorgsperson. Deres mødre møter ofte mistenksomhet hvis de informerer hjelpeapparatet om at faren f.eks har vært voldelig.

Det burde settes inn mye mer ressurser i slike saker for å finne ut hva som virkelig har skjedd. For det får så store koneskvenser for barna.

Det burde vært straffbart å lyve i slike saker. Da hadde kanskje færre våget å gjøre det.

[Far til 2]

For å rette opp inntrykket ditt, så må jeg presisere at jeg snakker om de sakene der det er best for barna at mor har dem mest. At det ikke nødvendigvis er slik at barna synes det er best med 50/50. At FEDRENE (eller mødrene for den del) ønsker 50/50 er underordnet. Legg merke tila t det er de som ikke klarer å samarbeide godt nok i utgangspunktet som roper på 50/50. De som klarer å samarbeide, sørger for at det er barnas ønsker som blir tatt hensyn til når samværet skal fordeles.

Legg også merke til at blant annet fartilto mener mye om det økonomiske aspektet ved å være samværsforelder kontra 50/50. At økonomi skal spille en rolle, skjønner jeg ikke. Det synes jeg er et dårlig argument, og det kommer ofte fra fedrene, at mor ønsker å ha barna mest, fordi det gir best uttelling for økonomien.

...

Og dette med økonomi er en del av det som må taes med når det skal vurderes hva som er barnets beste. IKKE det at far tjener mer enn mor, men det at mor ønsker å "tjene" mer og dermed påstår at barna har det bedre hos henne.

Å ha omsorgen alene gir ikke på langt nær like god fortjeneste som det gjorde for ca 10 år siden da mors inntekt ikke var med i beregningsgrunnlaget. Men jeg husker godt den gangen mekler indirekte frarådet mor felles omsor AV ØKONOMISKE ÅRSAKER. Det var altså "statsansatte" eller innleide) som frådet å gi barna mulighet for felles omsorg AV ØKONOMISKE ÅRSAKER. Vi vet at disse fagfolkene er sterkt forsvart i dette forumet, så da synes jeg også mine påstander må forsvares så lenge jeg benytter eksakt samme argumenter.

Problemet er at mor automatisk defineres som "barnets beste" uten omtanke for hva barna ønsker, mors omsorgsegenskaper, økonomi, fars omsorgsegenskaper, boligsutuasjon, hvor konfliktskapende de er, etc, etc.

En annen ting er at OM alle disse punktene tilsier at foreldrene er like godt egnet og BARNET og den ene forelderen ønsker felles omsorg, så er det IKKE barnets ønsker som blir ivaretatt, men den av foreldrene som ønsker omsorgen alene. Vi vet alle hvem dette er.

[Far til 2]

Som jeg har sagt i andre tråder mener jeg mange mødre som prioriterer sine barn ved å velge utradisjonelle omsorgsløsninger (vi vet alle hva jeg mener da ? ) blir kritisert på feil grunnlag og med argumneter som er feil. Jeg tror også en del mødre som bl.a. TS blir kritisert på områder som ikke har noe å gjøre med det de blir kritisert for. Årsaken er at den som kritiserer er for feig til å ta opp det virkelige tema og kansje kritiserer sånn som ts for andre ting. Dette kan f.eks. være å kritisere TS for å ha barnet for mye i barnehagen eller for å gå ut å ta et glass øl/vin med venner istedenfor å benytte "frihelgen" til å vaske. Dette var bare eksempler, men det jeg forsøker åpåpeke er at TS (og jeg) kan utsettes for kritikk på områder vi ikke har involvert oss i det hele tatt fordi den som kritiserer er for feil til å ta opp det virkelige ømtåelige punktet som f.eks. felles omsorg.

Innlegget som er sitert er fjernet som ledd i rydding, og direkte svar på innlegg er fjernet (innlegget er redigert).

Phaedra,mod

Edit: 1 setning på 7 linjer ble det opp i 4 setninger

Endret 14. februar 2010 av Far til 2

[Sommersol]

Det finnes alltid minst to sider av samme sak, som regel mange mange fler...

Det er så veldig enkelt for fedre som ikke har noe med barna sine og gjøre, og skylde på mor, da kan jo ingen blame den stakkars faren.

De aller fleste har vel en grunn for å ta de valga en gjør, og meningene våre blir farga av det. Det er vel svært sjeldent en person innrømmer for seg selv og andre at den er uegnet som foreldre. Så da vil det vel i disse sakene alltid være en helt og en syndebukk...

Jeg er farget av min situasjon. Vi hadde 50/50 i mange år, så ønsket barna endring. Barna er så store at de har krav på å bli hørt, og de bor nå hos meg. Far hevder selvfølgelig at jeg har manipulert barna...

Han får igrunnen bare tro hva han vil, men jeg ser for meg hvordan hans innlegg her ville sett ut. Det hadde iallefall ikke gått i min favør.

[Phaedra]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Phaedra,mod

[Glad2barnsmor]

Det finnes alltid minst to sider av samme sak, som regel mange mange fler...

Det er så veldig enkelt for fedre som ikke har noe med barna sine og gjøre, og skylde på mor, da kan jo ingen blame den stakkars faren.

De aller fleste har vel en grunn for å ta de valga en gjør, og meningene våre blir farga av det. Det er vel svært sjeldent en person innrømmer for seg selv og andre at den er uegnet som foreldre. Så da vil det vel i disse sakene alltid være en helt og en syndebukk...

Jeg er farget av min situasjon. Vi hadde 50/50 i mange år, så ønsket barna endring. Barna er så store at de har krav på å bli hørt, og de bor nå hos meg. Far hevder selvfølgelig at jeg har manipulert barna...

Han får igrunnen bare tro hva han vil, men jeg ser for meg hvordan hans innlegg her ville sett ut. Det hadde iallefall ikke gått i min favør.

I dette tilfellet har jo dere forsøkt med 50/50 deling og etterhvert ville barna bo hos deg. Dette mener jeg da er riktig og følge. Det jeg mener med eiesyke mødre er mødre som nekter å prøve dette fra dag 1. De vil ikke gjøre et forsøk med denne delingen engang. Jeg personlig syns det er litt rart at det skal finnes så mange fedre som er uskikket til å ha delt omsorg her til lands. Siden de fleste mødre som nekter 50/50 mener far er usikket, hva gjør han til uskikket?

[Gjest Gjest]

Som jeg har sagt i andre tråder mener jeg mange mødre som prioriterer sine barn ved å velge utradisjonelle omsorgsløsninger (vi vet alle hva jeg mener da ? ) blir kritisert på feil grunnlag og med argumneter som er feil. Jeg tror også en del mødre som bl.a. TS blir kritisert på områder som ikke har noe å gjøre med det de blir kritisert for. Årsaken er at den som kritiserer er for feig til å ta opp det virkelige tema og kansje kritiserer sånn som ts for andre ting. Dette kan f.eks. være å kritisere TS for å ha barnet for mye i barnehagen eller for å gå ut å ta et glass øl/vin med venner istedenfor å benytte "frihelgen" til å vaske. Dette var bare eksempler, men det jeg forsøker åpåpeke er at TS (og jeg) kan utsettes for kritikk på områder vi ikke har involvert oss i det hele tatt fordi den som kritiserer er for feil til å ta opp det virkelige ømtåelige punktet som f.eks. felles omsorg.

Innlegget som er sitert er fjernet som ledd i rydding, og direkte svar på innlegg er fjernet (innlegget er redigert).

Phaedra,mod

Edit: 1 setning på 7 linjer ble det opp i 4 setninger

Det er ingen som har kritisert ts i denne tråden. Du blander litt for mye.

I dette tilfellet har jo dere forsøkt med 50/50 deling og etterhvert ville barna bo hos deg. Dette mener jeg da er riktig og følge. Det jeg mener med eiesyke mødre er mødre som nekter å prøve dette fra dag 1. De vil ikke gjøre et forsøk med denne delingen engang. Jeg personlig syns det er litt rart at det skal finnes så mange fedre som er uskikket til å ha delt omsorg her til lands. Siden de fleste mødre som nekter 50/50 mener far er usikket, hva gjør han til uskikket?

Det er kjempebra når 50/50 fungerer, men da må foreldrene klare å samarbeide. Jeg tror at foreldre som går fra hverandre tidlig i et forhold har størst problemer med å få til 50/50, først pga alder på babyen/barnet og fordi de i utgangspunktet ikke er vant til å samarbeide.

Når noen velger andre løsninger enn 50/50 og samarbeider, er de gjerne fleksible også og teller ikke prosenter.

[Glad2barnsmor]

Det er ingen som har kritisert ts i denne tråden. Du blander litt for mye.

Det er kjempebra når 50/50 fungerer, men da må foreldrene klare å samarbeide. Jeg tror at foreldre som går fra hverandre tidlig i et forhold har størst problemer med å få til 50/50, først pga alder på babyen/barnet og fordi de i utgangspunktet ikke er vant til å samarbeide.

Når noen velger andre løsninger enn 50/50 og samarbeider, er de gjerne fleksible også og teller ikke prosenter.

Det med hvor lenge man har vært sammen og hvor gammelt barnet er tror ikke jeg egentlig har så mye og si. Dette hadde hvertfall ikke noe og si for meg og min eks. Jeg var 19 år når jeg fikk mitt første barn og vi hadde ikke akkurat vært sammen så lenge. Men syns nå jeg var mer voksen en mange mødre på langt over 30 som går fra sin mann gjennom mange år. Mitt barn var 1,5 når vi gikk fra hverandre og selv om hun var liten begynte vi med 50/50 og gjorde og gjør fortsatt mange aktiviteter sammen alle sammen. Vi hadde ikke et pent brudd, men det som var mellom meg og faren var mellom meg og faren. Ikke barnet og oss foreldre.

Det er det jeg tror er problemet i mange barnefordelings saker, at foreldrene innvolverer barnet/barna for mye. Og tror det er en overvekt av mødre som gjør dette da menn i utganspunktet er mer konfliktsky og prater mindre om følelser generelt.

[Gjest Gjest]

Siden de fleste mødre som nekter 50/50 mener far er usikket, hva gjør han til uskikket?

Kriminell (vold) og sannsynligvis psykisk syk. Han er ustabil og uforutsigbar. Barna har vært vitne til vold, blant annet med kniv og skytevåpen. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og lyver for å slippe unna. Truende oppførsel hvis barna ikke gjør som han ønsker. Ønsker ikke å ta imot tilbud om behandling og veiledning. Mener selv at han ikke trenger det. Når barna er redd for han legger han skylden på barnas mor.

I gode perioder har barna et godt forhold til han. I dårlige perioder nekter de å dra dit. Hvis vi skulle hatt 50/50 måtte barna få lov til å slippe å være der når de ikke vil.

[Glad2barnsmor]

Kriminell (vold) og sannsynligvis psykisk syk. Han er ustabil og uforutsigbar. Barna har vært vitne til vold, blant annet med kniv og skytevåpen. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og lyver for å slippe unna. Truende oppførsel hvis barna ikke gjør som han ønsker. Ønsker ikke å ta imot tilbud om behandling og veiledning. Mener selv at han ikke trenger det. Når barna er redd for han legger han skylden på barnas mor.

I gode perioder har barna et godt forhold til han. I dårlige perioder nekter de å dra dit. Hvis vi skulle hatt 50/50 måtte barna få lov til å slippe å være der når de ikke vil.

Ja dette mener jeg og er helt klare grunner til at en far er uskikket, men tror ikke dette er grunner som er vanlige grunner til at en far er uskikket.. Det representerer liksom ikke den vanlige mannen i gata.

[Gjest Gjest]

Mor blir lettere trodd hvis det er konflikt mellom foreldre. Etter å ha gått gjennom kontroller under graviditeten, svangerskapskurs, oppholdet på føden, kontroller på helsestasjonen har hun fått et lite "bevis" på at hun er egnet hvis det blir en sak. Det finnes mødre som trenerer samvær, men det finnes også fedre som ikke bryr seg eller som tenker økonomisk.

Det burde kanskje innføres obligatorisk foreldrekurs under graviditeten?

[Gjest Gjest_Hei_*]

Lurer litt på dere alenemødre som skriver så mye om barnefar, så derfor må jeg ha hovedomsorg og bestemme alt.. Tenker dere på barnas beste eller er dere litt egoistiske og vil ha barna mest??

Jeg savner datteren min hver uke når hun ikke er her men, jeg vet hun elsker pappaen sin og har godt av og være der.

Syns så mange barnefordelingssaker kun tar hensyn til mors egoistiske behov fordi det er best for barnet.

Det er ikke best for barnet, det beste for barnet er å bli like godt kjent med begge foreldre men, det virker som det er få mødre som skjønner dette.

Jeg tror at barna mine hadde hatt det helt fint med delt omsorg, samboeren til faren vil ikke det.

[Far til 2]

...

Det er kjempebra når 50/50 fungerer, men da må foreldrene klare å samarbeide. Jeg tror at foreldre som går fra hverandre tidlig i et forhold har størst problemer med å få til 50/50, først pga alder på babyen/barnet og fordi de i utgangspunktet ikke er vant til å samarbeide.

Når noen velger andre løsninger enn 50/50 og samarbeider, er de gjerne fleksible også og teller ikke prosenter.

Problemet er hvem som legger kriteriene for "samarbeidet".

Igjen vil jeg trekke frem TV programet som gikk på TV for en del år tilbake som het "Far på mors måte". For det er faktisk slik i ganske mange tilfeller at det er den som har omsorgen som legger premissene for samarbeidet om samværsforelder ønsker mye samvær. Og som vi vet har mor som oftest blitt tildelt eneomsorg av meklerene, mens fedre er tildelt rollen som reserveforelder. Og bostedsforelder har som kjent hatt all makt om far har ønsket å delta i omsorgsarbeidet. Om far blir forbannet fordi barnet og han ikke blir hørt mht samvær kan det være at han trekker seg helt bort, noe som går mest ut over barnet. Men de fleste mødre lar seg likevel ikke presse til felles omsorg.

Med andre ord er far tvunget til å samarbeide på mors premisser om han ønsker å være tilstede under oppveksten til barnet. Spørsmålet ditt er derfor ikke relatert til samarbeid men til hvor langt bostedsforelder kan strekke samværsforelder. Samarbeid er en situasjon der begge må gi og ta. Når 1 har all makt er ikke samarbeid nødvendig for å trumfe gjennom sine ønsker.

[Far til 2]

Kriminell (vold) og sannsynligvis psykisk syk. Han er ustabil og uforutsigbar. Barna har vært vitne til vold, blant annet med kniv og skytevåpen. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og lyver for å slippe unna. Truende oppførsel hvis barna ikke gjør som han ønsker. Ønsker ikke å ta imot tilbud om behandling og veiledning. Mener selv at han ikke trenger det. Når barna er redd for han legger han skylden på barnas mor.

I gode perioder har barna et godt forhold til han. I dårlige perioder nekter de å dra dit. Hvis vi skulle hatt 50/50 måtte barna få lov til å slippe å være der når de ikke vil.

Du sier med andre ord at nesten 50% av Norges menn er kriminelle, voldelige, spykisk syke, uansvarlige løgnere.

Er ikke det å skyte bitte litt over målet ?

[Gjest Dhanu]

fjernet. Phaedra,mod

Jeg er ganske sikker på at du overvurderer mange fedres vilje til og interesse for å følge opp sine barn. Jeg har lest at det å få fedre til å stille opp er et langt større problem enn at mødre trenerer samvær. Jeg husker dessverre ikke kilden nå, men det var i rapporter fra fagfolk under arbeid med en artikkel jeg skrev. Men det er sant - du liker jo ikke "fagfolk", som du liker å kalle dem

Mye av det du mener er mors manipulering av barna kan også omdøpes til at barn blir større og skjønner mer selv.

Sitat er endret og direkte svar på sitatet er fjernet. (Innlegget er redigert).

Phaedra,mod

Endret 14. februar 2010 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Om far blir forbannet fordi barnet og han ikke blir hørt mht samvær kan det være at han trekker seg helt bort, noe som går mest ut over barnet. Men de fleste mødre lar seg likevel ikke presse til felles omsorg.

Med andre ord er far tvunget til å samarbeide på mors premisser om han ønsker å være tilstede under oppveksten til barnet. Spørsmålet ditt er derfor ikke relatert til samarbeid men til hvor langt bostedsforelder kan strekke samværsforelder. Samarbeid er en situasjon der begge må gi og ta. Når 1 har all makt er ikke samarbeid nødvendig for å trumfe gjennom sine ønsker.

En voksen og ansvarlig trekker seg ikke bort fra barnas hverdag etter et samlivsbrudd. Du skriver jo selv at det går utover barnet. Det er en selvmotsigelse.

Hvis far (samværsforelder) trekker seg har han/hun bare seg selv å skylde. Men selvfølgelig finnes det noen som gjør alt for å hindre samvær. Og noen som unngår samvær og skylder på den andre for å unngå å bli sett på som en dårlig omsorgsperson.

Hvorfor skal far eller mor (samværsforelder) trumfe igjennom sine ønsker? Det høres veldig egoistisk ut å trumfe gjennom egne ønsker. Du blir misforstått og virker provoserende i mange tråder pga ditt ordbruk.

Tror det er viktig å være åpen for løsninger og ikke konfliktorientert selv om et brudd innebærer konflikter mellom de voksne.