Voyager

[Nótt]

Jeg har nå tatt fatt på mitt nye liv som mamma og begynner på ny frisk i ny bok.

[LekeHusmor]

føøøørst!

gleder meg til å følge din ferd som mamma! Fint navn forresten

[Nótt]

Da har endelig vesle jenta vår kommet til verden. Det ble en lang fødsel med litt komplikasjoner underveis, men klarte det begge to med god støtte av Mannen.

34 timer totalt brukte vi fra første ordentlige rie til hun ble presset ut. Og hele prosessen uten en eneste form for smertestillende. Eneste jeg brukte var badekar og varmt vann. Jeg hadde nemlig for mange år siden bestemt meg for at jeg ikke ville ha epidural. (Gal jeg vet... )

Riene beynte kl 0400 natt til onsdag, jeg lå og tok tiden mellom og lengden på riene, de kom med 5 minutters mellomrom og varte ca 1 minutt hver. Fant ut at det var litt tidlig å vekke Mannen så det ventet jeg med til klokken var 0530, da ringte jeg føden for første gang og snakket med de. Vi ble enige om at jeg skulle være hjemme til jeg ikke orket mer. Mannen bestemte seg for å bli hjemme fra jobb for vi visste jo ikke noe om hvor fort dette ville gå. Nå viste det seg jo at han kunne fint ha dratt på jobb. Dagen gikk og riene var der, litt uregelmessige innimellom, men stort sett ganske jevne. Jeg fikk meg to lurer på ca 1 1/2 time og det var godt, for det var det eneste jeg fikk sove før natt til fredag.

Klokken 1930 ca orket jeg ikke mer, da ringte Mannen føden og sa at vi kom en tur. Da hadde riene tatt seg opp i styrke, og jeg måtte stå og gå når de kom, jeg hang deler av dem over spisebordet også. Som sagt så gjort, vi kjørte av gårde til ABC-klinikken. På vei dit hadde jeg 7 rier som jeg pustet meg gjennom. Vi ble tatt godt i mot av hyggelige jordmødre og fikk en fødestue. Noe av det første jeg gjorde var å kaste opp. Ble så undersøkt og hadde ca 3 cm åpning. Yeay tenkte jeg, dette går jo rette veien - vi er nok foreldre før natten er omme. Så feil kan man altså ta. Jeg la meg i sengen for å hvile litt, og da ville de lytte litt på vesla sin hjertelyd. Det var jo helt greit inntil de så hvor høy den var, den var gjennomsnittlig på 180 (noe som er altfor høyt). Da fikk jeg på meg en riemåler, ctg og så skulle jeg trykke på en knapp når jeg kjente spark. Dvs at jeg ikke kunne bytte stilling når riene kom - veldig ubehagelig. Hjertelyden og aktiviteten hennes ga seg ikke, og det var snakk om at jeg skulle overføres til vanlig barselsavdeling. Kjente at jeg ble litt redd for vesla og var med på alt der og da. Heldigvis sa legen at det var et tegn på en veldig aktiv liten baby, så vi fikk bli på ABC. Etter dette gikk det noen timer med jevne rier og gåing og hviling. Klokken 0300 fikk jeg lov å legge meg i badekar med varm vann. Det var veldig deilig, jeg fikk slappet av og taklet riene mye bedre, fant en fin teknikk som gjorde at jeg klarte å flyte på hver ri. Etter et par timer måtte jeg opp, da hadde jeg 6 cm åpning. Da tuslet jeg rundt på gulvet, pustet og gynget meg gjennom hver ri. Dette gikk veldig fint men jeg kastet opp et par ganger, klarte ikke å holde på noen ting. Mannen prøvde så godt han kunne å stille opp, men jeg ville ikke at noen skulle røre meg. Så han lå i sengen og halvsov eller satt på en stol og så på meg. Jordmor skrøt av meg og sa at jeg var flink. Jeg fikk komme meg i badekaret igjen etter et par timer og det var godt. Da hadde jeg stort sett gått rundt på rommet og brukt prekestolen hele tiden. Vel nede i badekaret klarte jeg å slappe av igjen. Og nå var det vaktskifte igjen...og jordmoren som tok i mot oss på onsdag kom på vakt igjen. Hun fulgte meg nå hele veien, det var lite å gjøre så hun var med oss omtrent hele tiden.

I badekaret nå ble riene heftigere og jeg jobbet hardt for å klare å puste ordentlig. Etterhvert ble det til at jeg stønnet ganske heftig også. Når klokka var ca 0900 måtte jeg benytte meg av pesepust for ikke å begynne å presse. Hadde jo ikke full åpning, men pressetrangen var der. Fikk veldig skryt igjen av jordmor med beskjed om at jeg var flink til å følge kroppens signaler. Nå var jeg så sliten at det er ting jeg ikke husker. Men Mannen var der og fulgte med, jeg ville fortsat ikke at han skulle ta for mye på meg. Riene ble kraftigere, men ikke lange nok til å åpne meg helt så jeg fikk akupunktur. Og måtte opp av badekaret - DET var jeg ikke helt enig i, men måtte jo gjøre som jeg fikk beskjed om. Ble "lagt" i senga, etter en times tid hadde jeg full åpning og kunne presse, men nå hadde riene dabbet av og var ikke sterke nok til at jeg klarte å presse. Da ble det til at jeg måtte over på vanlig fødeavdeling, der fikk jeg nå riestimulerende middel for å hjelpe meg. De var ikke helt fornøyde med effekten det middelet ga så de begynte å snakke om å hjelpe meg med vakum. Etter en time på vanlig fødeavdeling kom vesle jenta vår til verden. Da ble det til at jeg presset henne ut på ren og skjær viljestyrke, nå var jeg lei og ville bare bli ferdig. Kl 14.05 kom hun ut. Så totalt varte denne fødselen i 34 timer. Jeg var helt utslitt på slutten, men fikk utrolig mye skryt av jordmødrene som hjalp oss. De synes jeg var utrolig tøff og sterk som klarte å gjennomføre dette løpet. Jeg har også imponert meg selv, trodde jeg skulle kapitulere lenge før. Mannen synes også at jeg var kjempetøff og sterk, han gråt som bare det da han klippet navlesnoren. :rødme:

Dette var begynnelsen på vår nye reise som familie på tre.

Endret 12. februar 2010 av Nótt

[MarianneE]

Gratulerer så masse med både bok&barn!

[Kara W]

Så flinke dere er! Gleder meg til å følge med på det nye livet deres

[dreia]

Eg er med!

Ikkje smertestillande overhodet? :dåne:

[Gjest lucy d-.-b]

Hei du tøffe sterke kvinne

Her skal jeg følge med! Gratulerer som nybakt mor, utrolig flott gjennomført, nyt tiden fremover!!

[Gjest Icere]

Gratulerer igjen, og veldig imponerende at du gjennomførte uten smertestillende!

[janne84]

Du er utrolig sterk!!!

[Nique]

Hei, og gratulerer igjen. Flott gjennomført virker det som

[Auri]

Hei kjære!

[Saeria]

Grattis med ny bok. Skal bli så stas å følge deg!

[*Enigma*]

[Nótt]

Oppdatert innlegg #2.

[-Englefjes-]

Jeg har lest fødselshistorien din, og jeg som ikke kjenner deg i det hele tatt sitter på jobb og gråter. Sterkt og rørende å lese! Jeg er kjemepimponert over måten du taklet den lange fødselen på, og hvor flink du var til å la kroppen gjøre jobben (om du skjønner hva jeg mener).

Vi har også fødeplass på ABC, og det var utrolig fint å lese om din opplevelse der.

Lykke til videre i tilværelsen som tre.

Endret 12. februar 2010 av -Englefjes-

[captiva]

GRatulerer som mamma :rødme:

vil gjerne følge med her

[Kara W]

Ligger her og kjenner tårene trille. Du er et fantastisk og sterkt menneske. Nå er tiden kommet for å slappe av og bli kjent med det lille mirakelet. La andre ta seg av deg, slik at du kan vie all tid til den lille jenten din!

[Tussi!]

Så utrolig fantastisk og lese. Du har vært kjempeflink Nótt, og igjen, gratulerer så mye med lille jenta.

Kommer det navn og bilde i bloggen etterhvert eller Er ikke nysgjerrig skjønner du..

[Redbird]

Her går det i gledestårer i massevis!

Gratulerer Nótt, dette er så utrolig. Tenk at frøkna er her'a. :rødme:

Stolt og glad og rørt på samme tid! Manden har fått løpende oppdateringer av meg, ennå han egentlig har null peiling på hvem du er. Men han ble veldig glad da jeg fortalte at snuppa endelig var kommet til verden.

STOR til deg!

[Gjest Wolfmoon]

Gratulerer så mye med både bok og baby, selv om de to vel neppe kan sidestilles

Håper du slapper av og får koset deg ordentlig med lillejenta nå