Kosthold og trening

[Tabris]

Jeg ønsker å gå ned i vekt, ha et sunt kosthold og en sunn kropp. Enkelte ting med dette er jo lette å forstå - kutt ut sukker og usunt fett, og begynn å beveg deg. Så langt er alle enige. De fleste er også enige om at man ikke må spise for lite, da går kroppen inn i sparepluss. Men hvis vi ser litt nærmere på kosthold-delen:

Hvis du skal ned i vekt, sier noen, så er det et enkelt regnestykke: Kalorier inn, kalorier ut. Du må forbrenne mer enn du inntar. Ergo må man trene og følge med på det totale kaloriinntaket.

Nei, ikke tenk kalorier, sier andre. Du må tenke karboyhdrater. Om du ikke er toppidrettsutøver eller har et svært fysisk krevende yrke, så skal du ikke ha mange karbohydrater. Lavkarbo er veien å gå. Fedon for de som vil ta den milde veien, ketolyse for dem som klarer/orker det.

Nei, dette blir for unyansert, svarer noen til dette. Det finnes to typer karbohydrater: raske og langsomme. De førstnevnte finner du i raffinert sukker, hvitt brød og hvit pasta/ris, og det har alle godt av å minimere i kostholdet sitt. Men langsome karbohydrater som du finner i bønner, linser og grovt korn er bare sunt. Det er balanseringen mellom langsomme karbohydrater, protein og sunt fett som er tingen.

Også må du huske på å spise mange, små måltider, da opprettholder du en jevn forbrenning, sier noen.

Nei, dette er foreldet nå, sier andre. Det har ingenting å si hvor mange eller hvor store måltider du spiser så lenge du får i deg balanserte næringstoffer i løpet av en dag.

Jungelen er ikke så mye bedre når det kommer til trening:

Du må bevege deg. En halvtimes tur annenhver dag er godt for kroppen, sier noen.

En halvtime annenhver dag er for lite, det har ingenting å si fra eller til, sier andre.

Det er lengden du tilbakelegger som er avgjørende, sier noen. Det er samme om du går eller jogger 5 km hver dag, det tar bare lenger tid om du går.

Dette stemmer ikke, svarer andre. Du må opp i puls og bli andpusten. Først da har det en effekt.

Du må pushe deg selv og trene hardt, sier noen. Ellers har det ingen effekt. Det gjør ingenting om du blir så støl at du knapt kommer deg opp av senga. Jo hardere og oftere du trener (så lenge du også har hviledager), jo raskere går du ned i vekt og kommer i form.

Dette trenger du slett ikke om du ikke er i form til å begynne med, sier andre. Da er det optimale å trene ca 2/3 av maks for ikke å ta deg helt ut. Faktisk forbrenner du ikke fett om du trener 100 % når du er i dårlig form.

Jeg kjenner jeg blir litt forvirret. Og er mest fristet til å blåse i alle de som har en agenda (dvs, som brenner for en bestemt livsstil), og heller lese bøker om anatomi og forbrenning fra et rent biologisk perspektiv for å se hvordan kroppen faktisk fungerer, hva den faktisk trenger og hvordan man best taper vekt.

Hvorfor er det så mange kokker og mye søl når det kommer til kosthold og trening?

[Gjest Coarvi]

Hehe, måtte le litt da jeg leste dette, for jeg er helt enig med deg! Det er et kaos der ute, og jeg aner heller ikke hva som er mest riktig og mest galt.

Jeg tror det lureste er å prøve seg litt fram. Skaff deg litt kunnskap først, så du vet hva du egentlig prøver deg på. Du kommer jo med et genialt forslag selv, å lese bøker om det helt grunnleggende, nemlig forbrenninga. Så må du jo nesten vurdere hva som passer deg. Vi er, dessverre, ganske forskjellige alle mann, og det som passer deg passer kanskje ikke meg.

For noen er lavkarbo veien å gå, for andre blir det helt feil. Du må tenke over hva som passer DEG, hva slags kosthold kan du leve med? Lavkarbo er virkelig tingen for mange, men det betyr IKKE at det ikke er mulig å slanke seg på andre måter. Du må legge om livsstilen rett og slett, og da må du finne noe du kan og VIL leve med. Å telle kalorier blir også litt for dumt, mener jeg, da man som sagt skal leve med dette, og kaloritelling tar jo drepen på enhver motivasjon etter hvert. Personlig gir jeg litt f. i hva slags kostholdsstil jeg følger, jeg spiser det jeg vet er sunt (grønnsaker kommer alltid til å være sunt ), jeg spiser når jeg er sulten (om det er hver 2. eller hver 6. time), og noen dager spiser jeg det jeg vet IKKE er sunt også. Men nå er ikke jeg særlig overvektig heller da, så for min del er det ikke nødvendig med noe strikt opplegg, andre igjen må ha det strikt skal de klare å fokusere.

Det samme gjelder jo treninga. Hva vil du oppnå? Kun vektnedgang? Bedre kondis? Å bli sterkere? Eller å bare ha det gøy? Hvordan gøy vil du ha det? Her kan det også være lurt å lese om emnet, hvis du er nysgjerrig på hvordan ditt og datt virker på kroppen. Det klassiske svaret er jo å trene både styrke og kondis, men styrke kan jo være så mangt, det samme kan man si om kondis. For andre er det mer enn nok å gå masse turer, hvis det er det som motiverer dem.

Jeg syns du skal sette i gang med lesing, jeg, hvis du syns det virker interessant! Og så må du tenke litt over hva du faktisk føler og tror at du kan leve med. Slik jeg har forstått det spiser du ikke annet kjøtt enn vilt (?), og da kan kanskje lavkarbo bli litt vanskelig (kanskje Fedon funker, ikke vet jeg)? Man får det jo til om man vil, men det er viktig å ikke gjøre ting for vanskelig for seg selv.

Ellers er jeg glad i nettsider som www.fitnessbloggen.no og www.iform.no, ikke nødvendigvis for å finne "fasiten" (for den finnes ikke), men for å lete fram motivasjonen, spesielt når det kommer til treninga.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner jeg blir litt forvirret. Og er mest fristet til å blåse i alle de som har en agenda (dvs, som brenner for en bestemt livsstil), og heller lese bøker om anatomi og forbrenning fra et rent biologisk perspektiv for å se hvordan kroppen faktisk fungerer, hva den faktisk trenger og hvordan man best taper vekt.

Hvorfor er det så mange kokker og mye søl når det kommer til kosthold og trening?

Jeg var som deg, og besluttet å selv sette meg inn i kosthold og ernæring, for å finne ut hva som var riktig for meg.

Jeg brukte 2 år på å lære om ernæring og hvordan kroppen fungerer, og har funnet min egen vei ut i fra hva jeg lærte da.

Jeg anbefaler absolutt andre å gjøre det samme!

[Gjest Gjest_Lille_*]

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!

Jeg sliter med nøyaktig det samme.

I tillegg prøver jeg å få oversikt over pulssonene og hvor man bør og ikke bør ligge (Karvonens Intensitetsskala, Olympiatoppens Intensitetsskala, Garmins Intensistetsskala) - "man bør unngå sone 2 til fordel for sone 1 og 3", men sone 2 ihht hvilken intensistetsskala og hvilken type utregning?? Intervall eller rolig trening?

Blir helt forvirret og skjønner til slutt ingenting!!

Lance, du virker som kan endel.. Har du tips? Gjerne også tips om litteratur som kan være nyttig.

[Tabris]

For noen er lavkarbo veien å gå, for andre blir det helt feil. Du må tenke over hva som passer DEG, hva slags kosthold kan du leve med?

Det er dette jeg ikke helt forstår. Vi har jo alle samme type kropp som alle har samme type muskler, samme type fordøyelsessystem osv. Hvordan kan vi da gjøre "det som føles rett for deg"? Vi må vel gjøre det som faktisk fungerer for kroppen? Og det kan jo ikke være helt individuelt, siden vi alle har en menneskekropp?

[Gjest Coarvi]

Her har du forresten en artikkel fra NHI om hvilken slankediett som er best - ingen fasit å få der heller, gitt...

[Gjest Coarvi]

Det er dette jeg ikke helt forstår. Vi har jo alle samme type kropp som alle har samme type muskler, samme type fordøyelsessystem osv. Hvordan kan vi da gjøre "det som føles rett for deg"? Vi må vel gjøre det som faktisk fungerer for kroppen? Og det kan jo ikke være helt individuelt, siden vi alle har en menneskekropp?

Noen har diabetes, andre har ikke, noen er toppidrettsutøvere (de trenger mye karbo), andre er det ikke, noen blir urolige av sukker, andre blir ikke, noen tåler melk, andre ikke (ketolysekur på melkeallergi er vel ingen drømmesituasjon). Så jo, det er ganske individuelt. Vi har ikke alle samme type kropp, og vi har hvertfall ikke samme livsstil (som igjen påvirker kroppen). Mulig vi er født med nøyaktig samme utgangspunkt, ikke vet jeg...

Det er jo dessuten ikke bare snakk om hva som er den ENE gode dietten - man må ta hensyn til oss som personer også. At lavkarbo funker bedre for noen kan jo også bety at noen klarer å motivere seg mer med lavkarbo, mens andre igjen IKKE greier det.

Det er mye som er sunt og bra for kroppen, og hva det er kommer helt an på deg og din kropp.

[Gjest Første gjest]

Det er dette jeg ikke helt forstår. Vi har jo alle samme type kropp som alle har samme type muskler, samme type fordøyelsessystem osv. Hvordan kan vi da gjøre "det som føles rett for deg"? Vi må vel gjøre det som faktisk fungerer for kroppen? Og det kan jo ikke være helt individuelt, siden vi alle har en menneskekropp?

Helt individuelt er det ikke hvis man skal ha et optimalt kosthold og trening, det finnes noen grunnregler som de fleste kostholdsfilosofier (utenom de mest ekstreme) er enige om, men kroppen er veldig tilpasningsdyktig, og lærer å klare seg med det den får, og det du gjør med kroppen din.

Den fungerer tilfredsstillende, og det er godt nok for mange.

[zuperduper]

Hvorfor er det så mange kokker og mye søl når det kommer til kosthold og trening?

En veldig god oppsummering

[Wiggins]

Du må bevege deg. En halvtimes tur annenhver dag er godt for kroppen, sier noen.

En halvtime annenhver dag er for lite, det har ingenting å si fra eller til, sier andre.

Her er det i hvertfall ganske enkelt å finne et fasitsvar. All mosjon er bra, så sant man ikke trener seg i senk, men det er ikke noe stort problem for folk flest. En gjengs minimumsanbefaling fra helsemyndighetene i de fleste vestlige land er en halvtime om dagen der man får opp pulsen litt. Det er selvsagt bedre å få til en time hver dag, men dette inkluderer alt; gå i trapper, sykle til jobben, leke sisten med barna etc.

Det er lengden du tilbakelegger som er avgjørende, sier noen. Det er samme om du går eller jogger 5 km hver dag, det tar bare lenger tid om du går.

Dette stemmer ikke, svarer andre. Du må opp i puls og bli andpusten. Først da har det en effekt.

Du forbrenner like mye energi enten du går eller løper fort, men du kommer selvsagt ikke i så veldig mye bedre form om du bare går rolig. Når man skal tilbakelegge en gitt distanse blir regnestykket slik: Energiforbruk er definert i fysikken som arbeid, W for engelsk "work". Dessverre har enheten for effekt samme symbol, W for "watt", så man må holde tunga rett i munnen.

Arbeid = kraft * vei. Veien er 5 km enten du jogger eller lunter av sted. Kraft = masse * akselrasjon * friksjonskoeffisienten mellom skoene dine og bakken, akselrasjonen er tyngdekraftens akselrasjon av masse. Det er med andre ord ingen tidsfaktor her, så energiforbruket er uavhengig av tid.

Riktignok er det en kraft til inne i bildet her, luftmostanden, som er gitt ved F = k*v^2, k er en konstant som bestemmes ved din kroppsforms og dine klærs aerodynamiske egenskaper, v^2 er farten opphøyd i andre potens. Så lenge farten er under 20 km/t er luftmotstanden ubetydelig. Kommer man over det så vil man selvsagt bruke mer energi på å tilbakelegge distansen raskt enn sakte.

Du må pushe deg selv og trene hardt, sier noen. Ellers har det ingen effekt. Det gjør ingenting om du blir så støl at du knapt kommer deg opp av senga. Jo hardere og oftere du trener (så lenge du også har hviledager), jo raskere går du ned i vekt og kommer i form.

Dette trenger du slett ikke om du ikke er i form til å begynne med, sier andre. Da er det optimale å trene ca 2/3 av maks for ikke å ta deg helt ut. Faktisk forbrenner du ikke fett om du trener 100 % når du er i dårlig form.

[/quote}

All trening som får opp pulsen gir effekt. Ingen kan ligge på makspuls hele tiden. Syreterskelen er den pulsen der kroppen klarer å kvitte seg med like mye melkesyre som den produserer. Skal man trene utholdenhet bør man ligge under den mesteparten av tiden. Det vil bygge opp de finere kapilærene i muskulaturen, noe som på sikt vil heve syreterskelen, og også øke hjerte- og lungekapasiteten. Dette bør man suplere med noen intervaller, men utrente folk bør ikke begynne med harde intervalløkter.

Man bør kjenne seg ferdig restituert to dager etter en treningsøkt, da kan man trene oftere enn om man bruker mange dager på å restituere seg. Da kan man ha en større total treningsmengde, og få bedre progresjon enn om man trener harde og lange økter.

Alle forbrenner fett enten de er i dårlig eller i god form. Fettforbrenning kan bare skje aerobt, så folk som er i dårlig form vil gå over på glykogenlageret fortere enn de som er i bra form, siden de som er i bra form har høyere syreterskel/bedre oksygenopptak. Med andre ord så forbrennes det for det meste fett så lenge man er under syreterskelen, og mest karbohydrater når man er over. Det forbrennes selvsagt noe fett selv om man er over terskelen, men mindre og mindre desto høyere man kommer over.

Rent bortsett fra fordelingen langkjøring og intervalltrening så regner jeg med at ingen har noe å innvende på dette. Var dette oppklarende?

[Gjest Coarvi]

Var dette oppklarende?

Veldig god forklaring hvertfall, og veldig interessant! Men jeg lurer på en ting - hvordan vet man når man er over/under denne syreterskelen?

[bergans]

Jeg kjenner jeg blir litt forvirret. Og er mest fristet til å blåse i alle de som har en agenda (dvs, som brenner for en bestemt livsstil), og heller lese bøker om anatomi og forbrenning fra et rent biologisk perspektiv for å se hvordan kroppen faktisk fungerer, hva den faktisk trenger og hvordan man best taper vekt.

Hvorfor er det så mange kokker og mye søl når det kommer til kosthold og trening?

Steike ta! Et utrolig godt innlegg, og i den siste paragrafen her så treffer du spikeren så mye på hodet at den forsvinner inn i veggen!

Et fellestrekk for 99 % av de som hiver seg på en bølge, filosofi, et hype-produkt, en historie fra Allers, kjøper diettbøker, pulver, kurer, dingser er at de ikke kan fysiologien. Spør om lipogenese og om leptin er signifikant utover forsøk på rotter, samt spør hva ketoner gjør med hjernen, så får du ikke mye fornuftig ut. Desverre. Fornuften ser ut til å forsvinne parallelt med lovnad om vekttap..... De som har peil har som regel små skylapper og er veldig åpne for gode diskusjoner, faglige innspill og modererer enhver ekstremistisk tilnærming. Ingenting er svart-hvitt, og mennesket er helt fantastisk tilpasningsdyktig. Og det vil alltid finnes unntak som folk vil bruke "mot" noen, om ikke annet enn for å vinne en hypotetisk diskusjon.

Aberet er at de aller, aller fleste bøker er på engelsk, også på universitetsnivå i Norge. Finnes helt sikkert noen gode norske lærebøker også, men der er det nok andre som kan bidra med hvilke, for jeg har ikke oversikten. Så lenge en synes at engelsk er kurant, og at terminologien går greit (veldig likt norske uttrykk), så kjør på. Går an å finne gode, norske oversettelser av utenlandske verk, men disse er ofte sinssykt dyre.

Som en veldig grunnleggende bok (den er tynn på en god del områder, men den tar for seg mange emner) så kan du prøve McArdle, Katch & Katch: Exercise Physiology: Energy, Nutrition and Human Performance. Denne fåes via amazon, og er ikke avskrekkende dyr. Den skraper bare i overflaten bl.a. ernæringsmessig, men er ellers lett å lese og med mange bilder/grafer/illustrasjoner. De henviser også til kildelitteratur i teksten. Lance har sikkert noen gode bøker om hvordan legge opp trening ift utholdenhetsidrett, og mange norske trenere/toppidrettsutøvere har skrevet bøker (f.eks Kristiansen og Kaggestad).

Vil du ta et biokjemisk dypdykk innen fysiologi så vil jeg anbefale Lehningers Principles of Biochemistry. Hatet denne til eksamen, men ser jo at den er suveren.

Anatomibøker er lettere å finne, spesielt fordi anatomi ikke tillater noe særlig rom for synsing og personlig tolkning. M. infraspinatus vil alltid være endel av rotator cuffen, ha røffli samme utspring-feste og bidra til x bevegelse, selv om det alltid er små interindividuelle forskjeller.

Tankegangen din er veldig positiv, og lærevillig, noe jeg synes du fortjener kred for

[bergans]

Veldig god forklaring hvertfall, og veldig interessant! Men jeg lurer på en ting - hvordan vet man når man er over/under denne syreterskelen?

Det Lance referer til her er det som kalles OBLA - Onset of Blood Lactate Accumulation. Hvis du søker på dette så vil du finne endel interessante grafer som illustrerer forholdet mellom ytelse, motstand og laktatnivå. Men det er mye usikkerhet rundt hva som betyr mest ved OOF - Onset of Fatigue, dvs når vi "møter veggen" og ikke klarer å presse oss mer fysisk. Er det syre-basebalanse (arteriell PCO2 og H+), er det energirelatert, er det nitrogen, er det psyke før soma, er det på muskelnivå? Det er mest sannsynlig flere faktorer som spiller inn samtidig, og hvilke som er de mest dominerende kan variere fra menneske til menneske. Mye usikkerhet akkurat rundt dette, og det forskes dermed endel på OBLA.

Men det man kan gjøre er å tyne denne grensa gradvis oppover, og OBLA brukes som parameter for å teste i hvor god form en utøver er. Det man ser er at de fleste av oss må avslutte det fysiske arbeidet når konsentrasjonen i plasma overstiger ca 4 mmol/liter. Ved måling av maksimal oksygenkapasitet (VO2max), så er det som regel fire kriterier som må "oppfylles" for at man skal vite at det er VO2max man har målt. Ett av disse er at laktatkonsentrasjonen i plasma overstiger nevnte verdi. Hvis ikke alle fire krav møtes, så er det mer sannsynlig at man har nådd VO2peak, som er en viss prosentdel lavere enn en persons VO2max.

[Tabris]

Takk Lance og bergans, interesante innlegg. Jeg leser gjerne på engelsk, bergans. Jeg tar selv en mastergrad nå og er vant med akademisk litteratur på engelsk. Og siden jeg er midt i utdannelsen så er det begrenset hvor mye tid jeg kan bruke på å sette meg inn i dette akkurat nå. Jeg blir bare frustert over alle de ulike svarene, og vet derfor ikke helt hvor jeg skal begynne for å starte et sunnere liv. Joda, mindre sukker, balansert kosthold og bevege meg er greit. Men steget videre derfra føles som om det står i løse luften, siden det er så mange forslag.

Og 70 % av maks under trening? Hvordan skal jeg vite når jeg yter 70 %? (Ikke så relevant her, kanskje, men siden jeg har medfødt hjertefeil så er min yteevne temmelig dårlig i forhold til mange andre, så jeg vil nok ikke klare å yte 70 % over så lang tid som man må for at det skal ha noen effekt).

[bergans]

En generell regel er å regne ut sin egen makspuls, for det er stort sett denne det refereres til ved makspuls i x %.

Det beste er selvsagt å få dette testet; på tredemølle/sykkel hvor du blir presset hardt over lengre tid, til et punkt hvor du ikke klarer mer i det hele tatt, og litt til. Puls, gassutveklsing og laktat blir målt hele tiden, og dette gir et totalt bilde av din maksimale kapasitet. Men dette er vanskelig å få gjennomført for alle, og ikke så mange har kompetanse+utstyr til å gjøre dette så korrekt som mulig.

Du kan bruke dette følgende regnestykket, men vær klar over at det er kun et overslag, og en generell pekepinn. den fungerer ok på populasjonsnivå, men har vesentlige feilmarginer individuelt. Gi deg derfor +/- 10 når du beregner pulssone ut fra prosentandel. Likevel, nyttig når man skal vite litt om hvordan man skal trene

220 minus din alder

La oss si at du er 30: 220 - 30 = 190.

70% av 190 vil gjøre at du skal ligge på ca 130-140 i puls. Men, nå vet ikke jeg om din medfødte tilstand vil ha en direkte innvirkning på dette, og evt hvilke forhåndsregler du bør ta.

Flott at du ikke har probs med engelsk, det gjør det hele mye lettere. Skal se om jeg har noen litt lettere bøker om temaene liggende, skjønner godt at du ikke trenger en ytterligere murstein i tillegg til studier

Endret 12. februar 2010 av bergans

[Gjest Første gjest]

Jeg blir bare frustert over alle de ulike svarene, og vet derfor ikke helt hvor jeg skal begynne for å starte et sunnere liv. Joda, mindre sukker, balansert kosthold og bevege meg er greit. Men steget videre derfra føles som om det står i løse luften, siden det er så mange forslag.

Du kan starte med de tre punktene der alle (bortsett fra Atkinson) kostholdsfilosofier er enige.

De karbohydratene som inntas skal i størst mulig grad være trege/lange, det fettet som inntas skal i størst mulig grad være umettet (enumettet/flerumettet), og at inntak av energi må være mindre enn hva man bruker for å oppnå en vektreduksjon.

Uenigheten mellom de ulike kostholdsfilosofiene ligger i all hovedsak om rundt balansen mellom karbohydrater, fett og proteiner.

Jeg er veldig forsiktig med å anbefale det ene eller det andre for deg. Selv om jeg, etter mye "forskning", har funnet en vei som jeg mener er riktig, vil jeg ikke si at jeg har funnet fasiten.

[Tabris]

bergans: Jeg trenger egentlig ikke ta noen særlige forholdsregler, jeg må bare være klar over at jeg yter mindre enn andre og at det vil ta lenger tid for meg å komme i form enn andre. Men trening og fysisk aktivitet er sterkt anbefalt. Så for å vite at jeg holder 70 % så må jeg trene med pulsklokke på?

Det hele ble plutselig så komplisert.

Takk, gjest, det er gode tommelfingerregler.

[bergans]

Pulsklokke er et veldig nyttig hjelpemiddel, men mange blir så opphengt i hva klokka sier at de ikke klarer å trene uten.

Jeg synes det er uhyre viktig at folk lærer seg å kjenne hvor hardt kroppen må jobbe for at du skal over 85% makspuls, hvordan pulsen føles, hvor sliten man føler seg osv. Derfor så bruker jeg bare pulsklokke innimellom, mer for å sjekke at jeg faktisk oppnår den pulsgrensa jeg har satt meg å jobbe opp mot. Ellers så er det null prob å kjenne pulsen på halsen med to fingre (lett trykk) i 10 sek, og så gange med seks for å få bpm (beats per minute). Måler du i et halvt minutt eller mer så vil pulsen bli noe lavere og gi et litt for lavt bilde av hvor hardt du nettopp har jobbet.

Når du jobber rundt 70% så skal det være mulig for deg å si korte setninger (som f.eks å jogge ved siden av en kompis og samtidig føre en lett samtale), mens ved trening rundt 85 % så skal man klare å svare med korte enstavelsesord ord.

Folk har klart seg uten pulsklokke i alle herrans år, så det er ikke et must. Men det er enkelt og null stress, fordi du kan feste det på sykkelramma og bare kikke ned for å sjekke puls. Den er mer nøyaktig som sådan fordi du kan ikke behøver opphold i aktvieten mens du måler. For de mer seriøse så kan man lagre data, lage fine grafer og sammenligne økter. Minuset er at hvis det er mange pulsklokker veldig nært til hverandre så kan de gå surr (interferens), og du får beskjed om at du i nedkjølingsfase ligger på 240 i puls . For gutta boys med velutviklede pecs så kan beltet føles veldig ubehagelig.

Syntes ellers at gjest overfor hadde noen nyttige betraktninger, så absolutt

Endret 12. februar 2010 av bergans

[Aurela]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, så mulig noen allerede har sagt dette..

De tingen som vi har lært i fysiologiundervisningen om å gå ned i vekt:

-Flere kalorier ut enn inn!

-Myten om at ved lav intensivitet forbrenner fett forsovidt korrekt, men i det hele så ønsker man å forbrenne mest mulig og det er ikke så viktig hvilket substrat man forbrenner (det være fett eller karbohydrater). Trener man med høyere intensivitet (ikke nødvendigvis maks!) forbrenner man mer, (da hovedsaklig karbohydratert) og vil i tiden etterfølgene treningen forbrenne mer fett for å fylle opp igjen karbohydratnivåene. Så for å forbernne mest mulig burde man trene med høyere intensivitet. (Men, start gjerne roligere om du ikke er vandt til trening, og jobb deg heller oppover.)

-Ångående næringsdelen var det eneste jeg husker og bli nevnt var proteiner. Proteiner skaper større metthetsfølelse, og det brukes mye energi å bryte ned store peptidkjeder (proteiner) til aminosyrer (den måten man kan benytte seg av proteinene).

-Ved å trene styrke i tillegg vil man kunne øke hvilestoffskifte (det du forbrenner i hvile), da muskler er mer aktivt vev enn fett, og krever mer energi.

Og jeg støtter deg også i å lese bøker om emnet, men ville revurderet anatomibøkene. For min del har anatomibøkene vært mer spesifikk anatomi, altså om spesifikke muskler, ligamenter, slimsekker osv., og ikke så mye som lett kan bindes til kosthold og trening (annet enn styrketrening da, men finnes sikkert bedre bøker på markede om styrke uansett).

Lykke til i jungelen, og håper du finner frem etterhvert

Endret 13. februar 2010 av Aurela

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale denne boken:

http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=0452286670

Fantastic Voyage: Live Long Enough to Live Forever av Ray Kurzweil og Terry Grossman

Den sier masse om hva man bør spise og ikke spise for å ha et så optimalt kosthold som mulig, med tanke på å redusere risikoen for sykdommer som hjerte/kar-sykdommer, diabetes, kreft.. Forfatterne sier at ved å følge anbefalingene i den boka, vil kostholdet være lagt til rette for å få et så langt og sunt liv som mulig, og man vil oppnå den vekten som er optimal for kroppen sin..

Det som er så bra med boka, er at alle påstander der er begrunnet utifra forskning, den er full av referanser til vitenskapelige artikler.

Jeg holder på å lese den selv nå, har altså ikke lest hele, men synes den er veldig bra så langt.