delt foreldreansvar

[Christina_]

Jeg antar det må være godt for deg å få rett for en gangs skylder og unner deg faktisk det . At fedre faktisk kan få informasjon fra skolen er bra, men at fedre ikke kan få informasjon fra lege er tragisk. For det er mye viktigere med informasjon fra lege enn fra skole ettersom det er snakk om liv og død.

Det må ha vært vondt å deltat i debatter om dette i så mange år og altid tatt feil.

Jeg gratulerer derfor så mye med endelig å få rett i ett tilfelle

Men innlegget mitt leser du ikke, der jeg referer til akkurat dette, og i tilegg har funnet dokumentasjon?

Men du kommer ikke med noen informsjon mht medisinsk informasjon om barnet. Jeg antar derfor at du indirekte bekrefter at jeg har rett i at barn i teorien faktisk kan dø om mor forsøker å nekte far foredreansvar.

Når vi samtidig vet at fedre på generelt grunnlag faktisk får foreldreansvar i ekstremt mange tilfeller (jeg tar da utgangspunkt i det gamle lovverket og de tidligere praksis), kan jeg ikke se en eneste god grunn til å nekte far foreldreansvar.

Hva er din grunn til å nekte foreldreansvar når du vet at han likevel får det ? Er det kun ønske om at deres barn skal få lide om det er behov for medisinsk hjelp eller er det andre tungtveiende årsaker ?

Eller er det kun ønske om å få til den etterlengtede konflikten mellom mor og far som mor (i dette tilfellet) ikke har klart tidligere ?

Din generasjon med mødre som ønsker konflikt er på retur. Det blir heldigvis stadig færre av dere fordi mødre i større grad enn noen gang før nå ser at barns rettigheter er viktigere enn mors rettigheter.

Deres barn velger også å gå bort fra den løsningen noen av dere har valgt fordi de selv ikke ønsker å utsette bsine egne barn for den typen overtramp som en del er blitt utsatt for av uegnede mødre.

Nå er barn og fedre på vinnersporet

Igjen, har du lest innlegget mitt?! Der jeg BEKREFTER at du faktisk tar FEIL i det jeg har uthevet.

Edit: Men hei! Det er kanskje dumt å lese innlegget mitt for da har du en ting mindre å anklage de "ondskapsfull" mødrene for?!

Endret 31. oktober 2010 av Christina_

[Far til 2]

Men innlegget mitt leser du ikke, der jeg referer til akkurat dette, og i tilegg har funnet dokumentasjon?

Igjen, har du lest innlegget mitt?! Der jeg BEKREFTER at du faktisk tar FEIL i det jeg har uthevet.

Edit: Men hei! Det er kanskje dumt å lese innlegget mitt for da har du en ting mindre å anklage de "ondskapsfull" mødrene for?!

Du har rett. Det ser ut til at Pasienrettighetsloven § 4.4 ble endret 1. juli i år.

Det betyr at fedre fra nå rent juridisk har har fått lov til å redde sitt barns liv selv om mor ikke har vist vilje til dette fram til nå.

Igjen en seier for barn og fedre

Men nå som mor ikke kan nekte far å yte livreddende førstehjelp til barnet, og heller ikke kan nekte far å få vite hvor det bør ytes skolemessig hjelp, - hvorfor skal da mor nekte far foreldreansvar i framtiden ? Mor har jo nå mistet retten til å utsette barnet for både smerter og i værste fall enda mer dramatiske hendelser.

Neste skritt blir automatisk foreldreansvar for far

Forøvrig viser jeg til siden "Klara-Klok" som i mai 2006 bekreftet at "Far har ikke rett på informasjon fra f.eks skole, barnehage og bank hvis han ikke har delt foreldreansvar".

"Klara Klok" er forøvrig finansiert av Helsedirektoratet og Nordland Fylkeskommune.

Endret 1. november 2010 av Far til 2

[Gjest TETTI]

Hei

Ja et delt foreldre ansvar har for vår del betydd bare problemmer...her så skal saken opp for retten før jul om å ta over foreldre ansvaret alene,fra før av er mor fradømt omsorgen for barnet men har fortsatt for delt foreldreansvar og dette har medført bare problemmer.så dette er ikke lett...

[Wildy]

Pasientrettighetsloven 4.4 er ikke ment ift livreddende førstehjelp. Ingen, hverken mor eller far, kan nekte et barn nødvendig helsehjelp, langt mindre livreddende førstehjelp.

Men... har man delt foreldreansvar må begge foreldre skrive under på f.eks at barnet skal vaksineres. Her endte begge jentene opp med IKKE å få vaksinen mot hpv-virus, fordi far nektet.Jentene selv ønsket vaksinen mot HPV-virus, men som sagt, så lenge far nekter hjelper det lite. Vi får heller ta den når de blir 18, og da betale selv.

Jippi, en seier for far og barn......??????

[Christina_]

Du har rett. Det ser ut til at Pasienrettighetsloven § 4.4 ble endret 1. juli i år.

Det betyr at fedre fra nå rent juridisk har har fått lov til å redde sitt barns liv selv om mor ikke har vist vilje til dette fram til nå.

Har du lest linken din?

Igjen en seier for barn og fedre

Men nå som mor ikke kan nekte far å yte livreddende førstehjelp til barnet,

Igjen, har du lest linken din?

og heller ikke kan nekte far å få vite hvor det bør ytes skolemessig hjelp,

Far har rett på informasjon fra skole, dette her er heller ikke noe nytt!

- hvorfor skal da mor nekte far foreldreansvar i framtiden ?

Hvorfor skal far nekte å ta ansvar for eget barn?

Mor har jo nå mistet retten til å utsette barnet for både smerter og i værste fall enda mer dramatiske hendelser.

Ja, fy flate. Alle kvinner vil barnet sine vondt. Det er derfor de får barn

Neste skritt blir automatisk foreldreansvar for far

Forøvrig viser jeg til siden "Klara-Klok" som i mai 2006 bekreftet at "Far har ikke rett på informasjon fra f.eks skole, barnehage og bank hvis han ikke har delt foreldreansvar".

"Klara Klok" er forøvrig finansiert av Helsedirektoratet og Nordland Fylkeskommune.

Klara Klok er jo kjempeoppdatert, og vet alt.. Du får komme med annen dokumentasjon her.

Når jeg skrev et innlegg på Klara Klok i begynnelsen av 2010 om foreldreansvar ble jeg henvist til å kontakte familiekontoret fordi det var utenfor deres kompetanse.

Angående linken din..

Helsehjelp til barn under 16 år

Pasientrettighetsloven § 4-4 er endret slik at barn kan få helsehjelp selv om bare en av foreldrene med del i foreldreansvar samtykker. Helsehjelp kan nå gis selv om den barnet bor fast sammen med nekter dette.

I enkelte situasjoner kan foreldrene være uenige om hvorvidt barnet skal ha helsehjelp, eller det kan være vanskelig å få avklart om begge faktisk gir samtykke. Dersom helsehjelpen skal gis med samtykke fra bare en forelder med del i foreldreansvaret , kreves i tillegg at kvalifisert helsepersonell mener barnet utsettes for skade dersom helsehjelpen ikke gis.

Her er et par jeg fant..

«... Under foreldreansvaret hører blant annet vergemål, avgjørelser om medisinsk behandling og samtykke til medisinske inngrep, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til inngåelse av ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands, jf. Ot.prp. nr. 56 (1996-1997) på side 56. Felles foreldreansvar innebærer at beføyelsene ligger til foreldrene i fellesskap. Området for foreldreansvaret etter samlivsbrudd avgrenses etter barneloven § 35b mot større avgjørelser om dagliglivet, som den av foreldrene som barnet bor fast hos treffer, og avgjørelser som følger med det å være sammen med barnet. Barnet selv skal etter hvert også involveres i beslutningene. ...»

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-9/10.html?id=508196

Mindre samtykke til helsehjelp

En annen endring som kan være konfliktdempende, er at det nå blir nok at en av foreldrene samtykker til helsehjelp for barnet. Dette gjelder helsehjelp som regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, eller som helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

Hittil har regelen vært at begge foreldre med delt foreldreansvar (som gjelder de fleste i våre dager) må samtykke. Dette har ført til mye konflikter, senest ved svineinfluensavaksineringen.

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=598368

Endret 1. november 2010 av Christina_

[Gjest Mor]

Ser ut til at denne tråden har blitt en kamp mellom 2 personer... og hvor TS forståelig nok har forduftet for lengst. TS: Håper du selv klarer å finne ut av hva du skal gjøre. Men som noen har sagt allerede, siden du tydeligvis blir alene med barnet fra første stund - går det ikke an å avvente med delt foreldreansvar? Sånn at du ser hvordan samarbeidet og forholdet mellom deg og barnefaren blir? Det trenger jo ikke bli vanskelig verken om dere har delt foreldreansvar eller ikke.

Det jeg vil ha fram i denne saken er at ved delt foreldreansvar vil du være nødt til å forholde deg til barnefaren i langt større grad enn om dere ikke har det. Avhengig av om du har problem eller ikke ved å ha kanskje mye kontakt med han kan det være moment som er verd å ta meg seg.

Vil bare komme med et par eksempler fra egen hverdag for å illustrere: da mitt første barn ble født var det en selvfølge at jeg og min samboer hadde delt foreldreansvar, samme når nr 2 kom. Nå - 16 år senere og nyskilt - ser jeg jo at det er noe tungvint. Når eldste skulle få bankkort måtte vi begge signere på avtalen. Siden forholdet mellom min x og men ikke er hjertelig (vi oppfører oss sivilisert overfor hverandre)ønsker jeg ikke å kontakte han mer enn jeg må. Avtaledokumentene ble derfor tatt med neste gang ungene skulle til faren. Der ble de avglemt.... skulle tas med tilbake neste gang. Da var de forsvunnet (rotet bort) slik at jeg måtte kontakte banken for å få nye avtaledokumenter. Det tok over 2 mnd før ungen fikk kortet sitt.

Barna har sparekontoer i egen navn. Min famile har vært svært generøs og jevnlig satt inn penger på ungenes kontoer. Tidligere sa jeg bare til min samboer at "jeg tar ut x antall kroner fra barnas konto til å kjøpe....", han var enig og skrev under på en fullmakt over frokostbordet. Nå er det plutselig blitt så vanskelig, han har masse innsigelser, vil styre innkjøpene (selv om jeg har hovedansvaret for ungene og er den som anskaffer det meste til dem). Jeg har gitt opp det, pengene får stå der til ungene blir 18. Jeg har istedenfor opprettet kontoer på meg selv merket med ungenes navn og bedt familien min om å overføre penger dit dersom de ønsker å gi noe. Da disponerer jeg fritt over disse pengene. Om faren ønsker å gjøre det samme er det fritt opp til han.

Slike hverdagslige ting er det som du må forholde deg til dersom du velger delt foreldreansvar. Glem vepsestikk og sykehistorikk med døden til følge.... Dersom du/dere velger delt foreldreansvar vil du være nødt tiø å ha kontakt med barnefaren oftere enn om du ikke hadde delt foreldreansvar. Dersom dere har et supert forhold og du tror det kommer til å være slik forever, greit. Da er det jo ikke noe problem. Men hvis du ikke ønsker å være avhengig av hans godkjenning på diverse hverdagslige ting, tenk over hva du velger.

Lykke til

[Gjest TS]

TS her. jeg kom tilfeldigvis over denne tråden igjen, jeg hadde glemt den ut siden det er så lenge siden. men ting har forandret seg siden jeg startet denne tråden. før barnet vårt ble født (som var for noen måneder siden) ble vi samboere og vi er nå blitt en liten familie men takk for alle tilbakemeldinger

[Far til 2]

TS her. jeg kom tilfeldigvis over denne tråden igjen, jeg hadde glemt den ut siden det er så lenge siden. men ting har forandret seg siden jeg startet denne tråden. før barnet vårt ble født (som var for noen måneder siden) ble vi samboere og vi er nå blitt en liten familie men takk for alle tilbakemeldinger

Gratulerer !

"Den store kritikeren" - Far til 2, vil gjerne være blandt de første som står i gratulasjonskøen og håper barn og far får go kontakt og at de får bygget den viktige relasjonen allerede fra barnet er lite. Det er viktig å tenke på barnets rettigheter fra første dag, noe jeg tror du ville gjort uansett om dere hadde blitt samboere eller ikke. For barnet er helt uskyldig i den eventuelle konflikten som kan oppstå mellom foreldre. Barnet blir sittende i mellom dere og kikker opp med et undrende blikk og lurer på hva det har gjort galt. Dere (du OG FAR) må aldri la det bli sånn hos dere.

[Christina_]

TS her. jeg kom tilfeldigvis over denne tråden igjen, jeg hadde glemt den ut siden det er så lenge siden. men ting har forandret seg siden jeg startet denne tråden. før barnet vårt ble født (som var for noen måneder siden) ble vi samboere og vi er nå blitt en liten familie men takk for alle tilbakemeldinger

Gratulerer så mye

For en koselig nyhet!

[Gjest Frk spøken]

Med min kunnskap og erfaring ville jeg ikke krysset av for felles foreldreansvar om jeg visste at jeg skulle bli alenemor. Bl.a. fordi da vil faren kunne skape trøbbel i fht. pass til barnet; du får ikke opprettet bankkonto i barnets navn; han kan nekte deg å flytte utenlands; endringer er på gang som iallfall gir deg meldeplikt ifht. innenlandsflytting med barnet.

Vet at det ikke er politisk korrekt å si det, men det er likevel min mening. Tror nemlig det kan spare barnet for veldig mye bråk.

Samtidig: dersom faren går til sak om dette, så vil han vinne, men det problemet kan du jo ta om det skulle oppstå.

[Gjest En mann]

Her er mange tragiseke holdninger blant kvinner som er mødre.

De mener de råder over barnet og innbiller seg mange ting, balnt anent det å nekete helsehjelp til barnet.

Nå er den loven ordnet også slik at inge forldre kan gjøre det.

Her er en haug av ekempler på forutinntatte holdninger.

Det synes nå tydelig når dagens utrykk ikke blir brukt (bosted, delt bosted,damvær og samværsrett), det brukes utrykk som er utgått på dato ovs.

Om de mest kritiske til menn som en god forelder lærer seg dette kan hende de leser innholdet i diverse artikler på en ny måte.

Vold avler vold heter det. Ymyndgøring av far,ikke la han vise ansvar at han klarer å ta seg av barnet ved fødsel skaper problemr senere og ved samlivsbrudd kommer de tydelig fram.

Fysssssj for noen holdninger enkelte damer viser her.

[AnonymBruker]

Det er litt skremmende å se hvor mange dårlig fedre det er? Siden så mange ikke vil ha delt ansvar? Hvorfor valgte dere å få barn med disse mennene?

Og hvorfor er det så mange fedre som tydeligvis lager mye faenskap for barna sine ved å ikke samarbeid da de har delt ansvar?

[Gjest En mann]

Utdrag NOU 2008:9.

10.4.5 Utvalgets vurdering og konklusjon

Et samlet utvalg legger til grunn at flere forutsetninger i større eller mindre grad må være tilstede for at delt bosted skal kunne fungere som en god løsning for barnet: Foreldrene bør kunne samarbeide og være åpne for å endre ordningen dersom barnets situasjon eller behov endrer seg, barnet bør selv ønske og trives med to hjem, og det bør være en viss geografisk nærhet mellom de to hjemmene. Videre bør begge foreldrene stille opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og skole, samt bidra til at barnet blir inkludert og får en selvfølgelig og anerkjent plass i begge hjemmene.

Flertallet kan heller ikke se noen grunn til at domstolen ikke bør kunne idømme delt bosted når samværet etter dagens regler kan fastsettes helt opp til 50 % av tiden. Selv om 50 % samvær og delt bosted har kompetansemessige ulikheter, vil den mer praktiske forskjellen for barnet kunne være minimal. På et mer generelt grunnlag vil flertallet også fremheve at en ordning med delt bosted ikke nødvendigvis forutsetter et tett samarbeid eller utstrakt dialog mellom foreldrene. Tvert imot kan eksempelvis en ordning der barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene innebære mindre behov for kontakt mellom foreldrene enn en komplisert samværsordning der timeantall, overnattinger og helger må drøftes i detalj. For øvrig vises det til at CEFL har forutsatt at delt bosted kan besluttes av den kompetente myndighet selv om det ikke er enighet mellom foreldrene om en slik

[Gjest Eva]

Jaja.... Jeg kan sikkert nevne et dusin tilfeller der FEDRE bruker delt foreldreansvar som brekkstang for å ramme mor etter samlivsbrudd. Det å bruke barna som balltre i konflikten i et ex forhold er ikke kun noe som kvinner gjør. Samarbeid krever at man er interessert i samarbeid og idioter, kranglefanter og egoister finnes i begge kjønn. Der konflikt er tilstede er det kanskje best for barnet at en person tar avgjørelsene i steden for to. Forøvrig så er jeg møkkalei av foreldre som konstant maser om hva de har rett til fremfor å fokusere på hva de kan bidra med i barnets oppvekst.

[Gjest Gjest]

Ser ut til at denne tråden har blitt en kamp mellom 2 personer... og hvor TS forståelig nok har forduftet for lengst. TS: Håper du selv klarer å finne ut av hva du skal gjøre. Men som noen har sagt allerede, siden du tydeligvis blir alene med barnet fra første stund - går det ikke an å avvente med delt foreldreansvar? Sånn at du ser hvordan samarbeidet og forholdet mellom deg og barnefaren blir? Det trenger jo ikke bli vanskelig verken om dere har delt foreldreansvar eller ikke.

Det jeg vil ha fram i denne saken er at ved delt foreldreansvar vil du være nødt til å forholde deg til barnefaren i langt større grad enn om dere ikke har det. Avhengig av om du har problem eller ikke ved å ha kanskje mye kontakt med han kan det være moment som er verd å ta meg seg.

Vil bare komme med et par eksempler fra egen hverdag for å illustrere: da mitt første barn ble født var det en selvfølge at jeg og min samboer hadde delt foreldreansvar, samme når nr 2 kom. Nå - 16 år senere og nyskilt - ser jeg jo at det er noe tungvint. Når eldste skulle få bankkort måtte vi begge signere på avtalen. Siden forholdet mellom min x og men ikke er hjertelig (vi oppfører oss sivilisert overfor hverandre)ønsker jeg ikke å kontakte han mer enn jeg må. Avtaledokumentene ble derfor tatt med neste gang ungene skulle til faren. Der ble de avglemt.... skulle tas med tilbake neste gang. Da var de forsvunnet (rotet bort) slik at jeg måtte kontakte banken for å få nye avtaledokumenter. Det tok over 2 mnd før ungen fikk kortet sitt.

Barna har sparekontoer i egen navn. Min famile har vært svært generøs og jevnlig satt inn penger på ungenes kontoer. Tidligere sa jeg bare til min samboer at "jeg tar ut x antall kroner fra barnas konto til å kjøpe....", han var enig og skrev under på en fullmakt over frokostbordet. Nå er det plutselig blitt så vanskelig, han har masse innsigelser, vil styre innkjøpene (selv om jeg har hovedansvaret for ungene og er den som anskaffer det meste til dem). Jeg har gitt opp det, pengene får stå der til ungene blir 18. Jeg har istedenfor opprettet kontoer på meg selv merket med ungenes navn og bedt familien min om å overføre penger dit dersom de ønsker å gi noe. Da disponerer jeg fritt over disse pengene. Om faren ønsker å gjøre det samme er det fritt opp til han.

Slike hverdagslige ting er det som du må forholde deg til dersom du velger delt foreldreansvar. Glem vepsestikk og sykehistorikk med døden til følge.... Dersom du/dere velger delt foreldreansvar vil du være nødt tiø å ha kontakt med barnefaren oftere enn om du ikke hadde delt foreldreansvar. Dersom dere har et supert forhold og du tror det kommer til å være slik forever, greit. Da er det jo ikke noe problem. Men hvis du ikke ønsker å være avhengig av hans godkjenning på diverse hverdagslige ting, tenk over hva du velger.

Lykke til

Nå vet jeg ikke helt om du blander her. Delt foreldreansvar er ikke det samme som delt bosted.

Mener noen virkelig at en skal miste foreldreansavr ved samvlisbrudd. Fedre som ikke har bodd sammen med barnet får foredlreansvar bare de vil.

Dette kommer fram alle steder, også i rettsaker der BM nekter. Det er vanskelig å ikke kunne beholde foreldreansvar. Det er samme krav enten foreldre bor sammen eller ikke.

Det er når en ikke er skikket, eksempelvis rus og lignende en ikke får beholde forldreansvar.

[Gjest imli]

Jaja.... Jeg kan sikkert nevne et dusin tilfeller der FEDRE bruker delt foreldreansvar som brekkstang for å ramme mor etter samlivsbrudd. Det å bruke barna som balltre i konflikten i et ex forhold er ikke kun noe som kvinner gjør. Samarbeid krever at man er interessert i samarbeid og idioter, kranglefanter og egoister finnes i begge kjønn. Der konflikt er tilstede er det kanskje best for barnet at en person tar avgjørelsene i steden for to. Forøvrig så er jeg møkkalei av foreldre som konstant maser om hva de har rett til fremfor å fokusere på hva de kan bidra med i barnets oppvekst.

[Husfrua]

Hvorfor skal ikke far ha like mye foreldreansvar som mor?? Ble dere alenemødre mødre på egenhånd? Hvorfor fikk dere barn med denne mannen overhodet? Var han bare en person som dere ble befruktet av og deretter ikke betydde noenting for barnet? Beklager, men jeg skjønner ikke dette. Selv er jeg gift med en mann som er svært opptatt av sine barn, både felles barn og hans fra tidligere, så det hadde jo vært helt merkelig dersom han skulle hatt mindre ansvar ifht sine barn. Samtidig skjønner jeg at det finnes fedre som ikke en gang er egnet som far og som kun er interessert i å lage bråk og være vanskelig. Men jeg har også sett tilfeller hvor det er mor som er likedan. Mao, mener jeg at det automatisk burde være sånn at det ble delt foreldreansvar. Man skal jo ha like mye ansvar for sine barn? En mor er jo ikke mere mor for sitt barn enn en far er far for sitt barn! Og dersom dere mener at mannfolka ikke er egnet til å dele foreldreasvaret, så lurer jeg på hvilke fedre dere egentlig skaffet deres barn? Det må jo da tydeligvis være mannfolk som ikke tenker på barnets beste? STAKKARS BARN tenker jeg da...

[Husfrua]

Det er litt skremmende å se hvor mange dårlig fedre det er? Siden så mange ikke vil ha delt ansvar? Hvorfor valgte dere å få barn med disse mennene?

Og hvorfor er det så mange fedre som tydeligvis lager mye faenskap for barna sine ved å ikke samarbeid da de har delt ansvar?

Dette lurer jeg også på..

[Gjest Gjest]

Hva med når man ikke har vært sammen siden unnfangelsen? og far kommer etter 2,5 år og vil ha del foreldreansvar med datteren? avstanden er på 45 mil.. og ingen kontakt før nå????

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rart at ikke far skal ha samme rett som mor til foreldreansvar.

Det er greit nok at det er vanskelig å avvise at mor er mor om barnet er født i Norge. Men det er like vanskelig å bevise at far er far om han krever gen test.

Barn bør ha de samme rettighetene til å bli kjent med sine fedre som sine mødre selv om far kommer sent på banen. Barn savner ikke en far mindre om han ikke er der de 10 første årene.