Har folk for store ambisjonar?

[Gjest faerytale]

Jeg er delvis enig... for meg er det helt sprøtt å lære en seks måneder gammel baby å lese, men å legge til rette for læring før barnet begynner på skolen ser jeg ikke noe problem i. Her kommer barnet til å bli lest og sunget mye for - blant annet for å utvikle et godt ordforråd og gjerne lære seg å leke med språket. Det er kjempeviktig med tanke på det å lære seg å lese. Og om barnet mitt ønsker å lære seg å lese/skrive så skal jeg selvfølgelig være behjelpelig med det Men det skal ikke være noe tvang at "nå skal vi sitte her og øve på språk i en time", men det kommer til å bli noe som blir en naturlig del av hverdagen som kommer til å oppfattes som lek for barnets vedkommende.

Og ja, jeg er veeeldig enig i at man gjerne kan starte opplæring i barnehagen. Derfor kommer jeg også til å søke på barnehager med godt pedagogisk personale og kommer ikke til å søke på noen familiebarnehager (da skal jeg være temmelig desperat).

MEN: aldri i livet om jeg kommer til å bli skuffet uansett hva barnet mitt bestemmer seg for å bli!! Man velger yrke ut fra interesse Men et godt ordforråd og god forståelse av språk er ikke farlig å ha uansett

Endret 18. januar 2010 av faerytale

[-Alvildebrud-]

Jeg er delvis enig... for meg er det helt sprøtt å lære en seks måneder gammel baby å lese, men å legge til rette for læring før barnet begynner på skolen ser jeg ikke noe problem i. Her kommer barnet til å bli lest og sunget mye for - blant annet for å utvikle et godt ordforråd og gjerne lære seg å leke med språket. Det er kjempeviktig med tanke på det å lære seg å lese. Og om barnet mitt ønsker å lære seg å lese/skrive så skal jeg selvfølgelig være behjelpelig med det Men det skal ikke være noe tvang at "nå skal vi sitte her og øve på språk i en time", men det kommer til å bli noe som blir en naturlig del av hverdagen som kommer til å oppfattes som lek for barnets vedkommende.

Og ja, jeg er veeeldig enig i at man gjerne kan starte opplæring i barnehagen. Derfor kommer jeg også til å søke på barnehager med godt pedagogisk personale og kommer ikke til å søke på noen private (da skal jeg være temmelig desperat).

MEN: aldri i livet om jeg kommer til å bli skuffet uansett hva barnet mitt bestemmer seg for å bli!! Man velger yrke ut fra interesse Men et godt ordforråd og god forståelse av språk er ikke farlig å ha uansett

Bare sånn for å informere så er ikke alle private barnehager = familiebarnehager. Det er noe som heter ordinære private barnehager og de har akkurat de samme kravene til f. eks pedagoger som det ordinære kommunale barnehager har. Det som skiller familiebarnehager fra resten er i hovedsak antallet barn - Man trenger nemlig ikke å følge de ordinære rettningslinjene mht pedagoger antall assistenter osv. så lenge antall barn er under en viss grense.

Private barnehager forøvrig eies som regel av ideelle org. i motsetnig til familiebarnehager som eies privat av enkeltmannsforetak.

Bare noen hovedtrekk.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer ikke til å bli skuffet uansett hvilket yrke mine barn velger, det er deres valg ikke mitt.

Men jeg er nok av de foreldrene som har lært barna engelsk "før tiden". Siden før barna ble født har vi alltid feriert hos ett britisk vennepar av oss, så sånn sett så trenger de engelsken for å kunne kommunisere bedre med disse barna.

Min yngste sønn var 5 da han begynte på skolen, og han kjeder vettet av seg der. Lærerne vet ikke hvordan de skal takle ett overintelligent barn. ( siden de går 2 barn, ja to barn, i denne klassen burde det ikke være noe problem).

dagens skolesystem fungerer ikke for de som trenger mest hjelp og heller ikke for de som ligger foran de andre elevene.

Det med å forvente ting av barna, er veldig individuelt. Hvis man forventer ting av ett barn, som ikke er på barnets nivå så mener jeg at dette blir helt feil.

I skolesammenheng forventer jeg mer av min yngste enn av min eldste. Av den grunn at den eldste har problemer med å henge med pga lærevansker, mens den yngste har en intelligens som ligger flere nivåer over hans eget alderstrinn.

Det minner meg forresten på da jeg var på 1-årskontroll med minstemann. Vi hadde nettopp flyttet hit og aldri vært på kontroll på denne helsestasjonen.

Helsesøster skulle veie og måle og skulle til å ta av ham bleia da utbryter gutten: Du fål ikke ta av bleia, mamma gjøle.

Øynene hennes holdt på å dette ut av skallen, og etterpå sier hun: det er ikke bra at du tvinger ham til å lære å snakke så tidlig.

Hvordan kan man tvinge ett barn til å lære å snakke? Jeg så nesten for meg teiprullen for at han ikke skulle fortsette

[Gjest faerytale]

Bare sånn for å informere så er ikke alle private barnehager = familiebarnehager. Det er noe som heter ordinære private barnehager og de har akkurat de samme kravene til f. eks pedagoger som det ordinære kommunale barnehager har. Det som skiller familiebarnehager fra resten er i hovedsak antallet barn - Man trenger nemlig ikke å følge de ordinære rettningslinjene mht pedagoger antall assistenter osv. så lenge antall barn er under en viss grense.

Private barnehager forøvrig eies som regel av ideelle org. i motsetnig til familiebarnehager som eies privat av enkeltmannsforetak.

Bare noen hovedtrekk.

Ja, jeg vet det - skrivefeil Skal rette det med en gang

[Gjest imli]

Fint å sjå at såpass mange er einige/delvis einige

Eg syns som sagt sjølvsagt ikkje at det er gale å lese og syngje for ungane, og lære dei enkle "skuleting" viss dei verkar interesserte i det. Men eg syns det blir heilt feil, å skulle tvinge inn masse læring i leken - det blir heilt unaturleg til slutt.

Eg føler veldig på det at det verkar som om det er ein trend å vere "strebar". Eg syns som fleire har påpekt, det er ganske slitsomt å høyre om desse perfekte foreldrene med dei perfekte ungane. Eg får ein følelse av at det for mange er eit prosjekt å få ungane flinke i alt mogleg, og sole seg i glansen av det.

No er ikkje eg nokon pedagog, men eg lurar litt på kva som er så innmari viktig med at ungane er tidleg ute med alt av språk, matematikk, idrett osv. Bardommen er så kort. Kvifor kan ikkje ungane få vere ungar, og lære gjennom lek desse fyrste åra? (eg snakkar stort sett om ungar under skulealder i denne tråden) Kvifor skal dei tvingast inn i rigide læringssystem, berre for at Norge skal score høyast på testar? Kvifor skal ein i det heile tatt gjennomføre slike testar?

Eg føler at pedagogikken har inntatt heimen - foreldre oppdrar ungane sine slik pedagogar gjer i barnehagane! Dei driv med stadig "stimulering" av både den eine og den andre evnen, set mål og driv med klistremerkebelønningar om dei lykkast, straffar ved å "inndra privilegar" og rosar ved å gi dei noko konkret. Heile barndommen blir instituasjonalisert og satt i system. Eg syns dette er utruleg trist og vil gjere alt eg kan for at mine ungar skal sleppe ein slik barndom.

[Gjest Coarvi]

Jeg er enig i mye av det som blir sagt her, og vil bare tilføye en bitteliten ting:

Dere som vil "forberede" barna deres på skolen ved å lære dem å lese, regne o.l. før de begynner på skolen - vær forsiktige med dette! Det er IKKE morsomt for et barn å komme på skolen og oppdage at han/hun allerede kan det de skal gå gjennom, og dermed må bruke det neste skoleåret på å kjede vettet av seg. Når skolen endelig er på barnets nivå har barnet allerede lært at skolen er til for å kjede seg. Det er jo en kjent sak at mange flinke barn kjeder rævva av seg på skolen (for å si det rett ut), og det er ikke alltid så lurt å bevisst sørge for at dette kan skje med barna ved å lære dem "pensum" på forhånd. Norsk skole er jo ikke akkurat den beste til å gi såkalt tilpasset opplæring, som mange av oss dessverre har erfart...

Ikke skjønner jeg hastverket man har heller. Det er da tidlig nok å lære seg å lese når man er 6...?

[Leanne]

Synes der er helt unødvendig å lære barn å lese fra 6 mnd alder... Man har da andre ting å gjøre i den perioden :klø:

Leste også den saken om mannen som bare snakket engelsk til barnet, selv om ingen av de egentlig kom fra England. Synes også dette blir litt sært...

Det jeg ser på som viktig er å følge opp barnas interesser og initiativ innenfor det meste. Vil de lære bokstaver, så lær barna det. Vil de gjerne vite hva alle fuglene heter, så lær barna det osv...

Har selv en jente på 5 og hun synes at andre språk er kjempe spennende om dagen. Hun lærer fort, og spør stadig hva ting heter på engelsk, spansk eller tysk...

Hun kan jo ikke mange setninger, men har lært seg en del ord. Hun kan forøvrig bestille seg is på engelsk og på spansk, men det var jo en nødvendighet å kunne da vi var på ferie

[Gjest imli]

Eg er heilt einig i dette med å lære ungane ting før dei byrjar skulen. Kvifor skal ein det? Er det ikkje det me har skulen for, nemleg å lære ungane å lese, skrive og regne? Og sjølvsagt kjedeleg å kunne "alt" frå før av, det kan lett gjere at ungane forbinder skulen med noko kjedeleg, og at det forblir slik gjennom skuletida. Då har ein gjort skuletida vansklegare for ungen i stadet.

Elles er eg sjølvsagt einig i at ein skal fylgje opp interesser, det er jo ikkje det det er snakk om. Eg snakkar om å presse læring ned over hovudene på ungane, slik mange, etter mi oppfatning, gjer.

[Caramba]

Min gamle lærer-far pleide alltid å si til foreldre som lurte på hvordan de skulle forberede barna på skolen: les for barna og lær dem begreper og uttrykk. Det er ikke nødvendig å lære dem å lese, det er viktigere at de har et godt ordforråd.

[Leanne]

Eg er heilt einig i dette med å lære ungane ting før dei byrjar skulen. Kvifor skal ein det? Er det ikkje det me har skulen for, nemleg å lære ungane å lese, skrive og regne? Og sjølvsagt kjedeleg å kunne "alt" frå før av, det kan lett gjere at ungane forbinder skulen med noko kjedeleg, og at det forblir slik gjennom skuletida. Då har ein gjort skuletida vansklegare for ungen i stadet.

Elles er eg sjølvsagt einig i at ein skal fylgje opp interesser, det er jo ikkje det det er snakk om. Eg snakkar om å presse læring ned over hovudene på ungane, slik mange, etter mi oppfatning, gjer.

Nå sier du jo litt i mot deg selv imili... Hvis man skal følge opp barnets interesser, kan dette faktisk føre til at de knekker lesekoden og lærer å lese... Men skolen vil ikke nødvendigvis bli kjedelig for det...

Jobber selv i barnehage, og når vi sender 6 åringene på skolen på høsten er det ofte at hvertfall 1 barn kan å lese. Rett å slett fordi vi følger opp barnas interesser for bokstaver i barnehagen og at foreldrene også gjør dette hjemme... Andre 6 åringer kan knapt nok skrive sitt eget navn når de skal begynne på skolen, da vi ikke vil presse de til å lære noe de overhodet ikke er interessert i...

[Joe]

Jeg er absolutt enig i at barn ikke burde presses inn i systemer, og tvinges til å lære alt for mye alt for tidlig. Men at læring ER viktig, og jo smartere barna er, jo bedre for dem. Men selvsagt, man får heller ikke intelligente barn av å dytte på dem uønsket kunnskap på bekostning av lek. Det er viktig å lære gjennom lek og, og å ha mulighet til å bare ha det gøy og ikke gjøre noe fornfutig når man trenger tid til det.

Og det er ærlig talt veldig mange som sliter på skolen, ikke kan skrive bra, kan kjempedårlig engelsk, ikke får til å lære seg fransk/spansk/osv når de kommer så langt, og sliter i mattematikk. Og det er ofte de samme som har problemer i alt. Og ender opp med å bli urokråker, og ødelegge klassemiljø. Nå snakker jeg bare av egen erfraring som elev. Det er MANGE som sliter. Som regel er det fler i en klasse som har vanskelig for å henge med på læringen, enn de som får det til bra, og så er mange midt på. Virker det som for meg hvertfall. Jeg har ingen dokumentert statistikk her.

Men det er ikke rart at mange foreldre er livredde for at barna deres skal få problemer på skolen, det er jo så mange som har det. Men å presse skolesystemet på dem fra tidlig alder, har vel heller motsatt effekt.

Hjemme hos oss har vi faktisk snakket flere språk. Moren min er indisk (født i Afrika), og faren min er norsk. Da jeg var liten snakket jeg engelsk, og to indiske språk like godt som norsk, og forstod hindi også.

Nå snakker jeg bare det ene indiske språket ordentlig, siden jeg ikke har brukt det andre noe særlig, men forstår det godt, men får ikke med meg spesielt mye hindi.

Jeg kunne også lese og skrive og telle før jeg begynte på skolen.

Foreldrene mine er veldig imot måten man blir puttet i et system og nærmest "kjørt gjennom en kjøttkvern" til en homogen og lydig masse, for å bruke Pink Floyds bilde på det.

Jeg har vært skoleflink, men aldri blitt presset til det. Heller ikke blitt presset til å dra på skolen de dagene jeg ikke hadde lyst (sånn innimellom, ikke ofte) og lært at det finnes viktigere ting, og at man ofte burde ta det autoritetspersoner sier med en klype salt, og tenke selv.

Og at å lære fler språk kan ende opp med å gi barnet en grøtete og dårlig tale som blir en blanding, er helt feil. Mest sannsynlig blir de flinkere enn sine foreldre og. Til og med små barn kan skille forskjellige språk fra hverandre.

Da jeg går litt til og fra skrivingen her, er jeg ikke sikker på om jeg fikk frem det jeg egentlig ville, men jeg kommer vel på hva jeg glemte senere.

[Gjest imli]

Nå sier du jo litt i mot deg selv imili... Hvis man skal følge opp barnets interesser, kan dette faktisk føre til at de knekker lesekoden og lærer å lese... Men skolen vil ikke nødvendigvis bli kjedelig for det...

Jobber selv i barnehage, og når vi sender 6 åringene på skolen på høsten er det ofte at hvertfall 1 barn kan å lese. Rett å slett fordi vi følger opp barnas interesser for bokstaver i barnehagen og at foreldrene også gjør dette hjemme... Andre 6 åringer kan knapt nok skrive sitt eget navn når de skal begynne på skolen, da vi ikke vil presse de til å lære noe de overhodet ikke er interessert i...

Eg motseier ikkje meg sjølv. Eg skreiv at ein skal fylgje opp unganes interesser. Er ungen interessert i bokstavar og verkeleg ynskjer å læra seg å lese, så javel, hjelp han med det. Men det er inga grunn til å presse på, ungar som lærer seg å lese før skulen, lærar seg det ofte nestan på eiga hand. Då kan det bli kjedeleg på skulen, men ein får jo ikkje gjort noko med det... Men å aktivt gå inn for at ungen skal lære å lesa før skulen, er berre tull. Kvifor lære bort ting dei skal lære på skulen, før dei byrjar skulen?

[Gjest Gjest]

Jeg jobber som førskolelærer i en barnehage. Og vi er opptatt av barndommen skal inneholde lek, hverdagsmagi og vennegaranti (barnehagens motto).

Når vi har læring for de små:

* synger vi sanger (barna lærer seg å huske "regler", en melodi, sitte samlet og være en del av en gruppe, gjenkjennelse)

* lager fingermalingskunstverk (barna lærer tekstur, vått/tørt, farger, estetikk)

* bygge sandkake (jobbe med en spade, se resultater som kan rives ned og bygges på nytt, utvide eller ha det enkle).

* huske/disse (barnet lærer om bevegelse, kiling i magen, vente på tur, etter en stund: hvordan gi fart selv)

* turdag: se nye steder, gjenkjennelse dersom vi har gått der før, stimulering av muskler, utholdelse, fysisk fostring, lære tresorter, navn på blomster/fugler/hunder etc

* lese for barna: koble tanker mot fantasi, kontakt mellom voksne og barn, en eller annen mening/moral med historien barn ofte kjenner seg igjen i, vekke nysgjerrighet, lar barnet oppdage noe og føle det mestrer noe.

Kunne fortsatt og lekset opp flere ting på hvert punkt, men jeg ville bare ha fram poenget at enhver lek er læring uten at det er negativt av den grunn.

En skal ikke være så redd for at det blir satt ord på "alt".

Vaskedamen ble rengjøreren på skolen kalt da jeg var på skolen på 70 tallet. Nå er det rengjøringsmedarbeider (leder (om det er ekstra fint...)

Kunnskap er en trygghet: men klart en presser ikke noen til noe før de er klare: snarere tvert i mot synes jeg: barn går lengre bleier nå enn tidligere da bleiene er så komfortable at det er lettvindt å bare la barnet gå med bleien enn å strebe med avvenningen.

Det var ikke så annerledes i barnehagene tidligere; en hadde sosial læring på plakaten da også. Nå som da: det var/er folk som drar den lengre ut enn folk flest.

Det er fantastisk å jobbe med små barn og ta del i utviklingen fra de krabber til de kan gå, fra å babyprate til å snakke, se undringen i øynene, gleden de uttrykker ved noe de liker/mester/finner spennende. Gleder meg til hver dag på jobb. Har tro på at trygge barn som føler de mestrer, lærer ting bedre når den tid kommer i skoleverket.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg er HELT enig i at man ikke skal sette seg ned sammen med barnet og forsøke å presse fram læring av faglig stoff.

MEN: Man må synge for barnet, prate med barnet, lese (masse) for/med barnet, lære barnet regler, klappe takten til sanger osv slik at barnet blir kjent med rytmen og systemet i språket - dette MÅ barnet kunne for å lære å lese. Hvis barnet vil lære bokstaver, er dette noe man tar når det kommer - de fleste barn blir interessert i skriftspråk gjennom å se personer de ser opp til (voksne og eldre barn) skrive og bruke skriftspråk.

Det er viktig å stimulere til interesse for skriftspråk, selvom man ikke presser ungen til å lære å lese. Jeg er, som lærer, sikkert veldig farget av å ha sett så utrolig mange barn falle utenfor skolesystemet tidlig pga manglende stimuli hjemme...

Det er altså ikke nødvendig å presse lærdom på barnet, for alle barn liker naturlig å lære, ønsker å lære - og kommer til å lære om de blir tatt på alvor. Det som er viktig for at barnet ikke faller utenfor, er at man gjør barnet interessert i kunnskap og skriftspråk - er interessen der, kommer ferdighetene på en fjøl så fort barnet er klar for det.

Har opplevd barn som begynner i 1. klasse uten noen forkunnskaper fordi foreldrene var redde for å stimulere barna for mye slik at de skulle kjede seg på skolen. Disse barna sliter veldig ofte fordi klassekameratene ofte kan mye mer. Man skal aldri være redd for å stimulere barnet sitt; men det holder, som sagt, å LESE masse, oppmuntre til spørsmål, reflektere over ting som skjer sammen med barnet osv.

Liker det Caramba skrev, og er veldig, veldig enig. Men synes det er på sin plass å slenge på å lære barnet regler og klappeleker.

PS: Hvis man presser barnet til å lære ting fordi man selv vil sole seg i glansen av sitt flinke barn, så er jeg selvfølgelig veldig i mot dette. Man skal stimulere barnet til å ønske ny kunnskap fordi dette vil lette framtiden for barnet - ikke fordi det er moro med en treåring som kan hovedstadene i Europa.

[Gjest imli]

Eg har då heller aldri skrivi at eg er i mot lesing, synging, regler osv. Klart ungane lærar under leik. Det er jo slik ungar lærar! Men det er forskjell på det, og å aktivt gå inn for at ungane skal lære seg spesifikke ting, som dei som berre prata engelsk med ungen, eller dei som lærte ungen å lesa frå han var baby. Syns og det blir feil å la ungane vere med på for mange fritidsaktivitetar feks. Ungar i dag er ofte overstimulert, heller enn understimulert! Kvifor kan ikkje ungane få litt pause, og leike fritt og berre få vere ungar? Kvifor må ein presse inn organisert leik store delar av barnehagedagen og deretter organisert aktivitet på ettermiddagane? Ungane har jo mykje lengre arbeidsdagar enn foreldra. Eg tykkjer det blir feil.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Eg har då heller aldri skrivi at eg er i mot lesing, synging, regler osv. Klart ungane lærar under leik. Det er jo slik ungar lærar! Men det er forskjell på det, og å aktivt gå inn for at ungane skal lære seg spesifikke ting, som dei som berre prata engelsk med ungen, eller dei som lærte ungen å lesa frå han var baby. Syns og det blir feil å la ungane vere med på for mange fritidsaktivitetar feks. Ungar i dag er ofte overstimulert, heller enn understimulert! Kvifor kan ikkje ungane få litt pause, og leike fritt og berre få vere ungar? Kvifor må ein presse inn organisert leik store delar av barnehagedagen og deretter organisert aktivitet på ettermiddagane? Ungane har jo mykje lengre arbeidsdagar enn foreldra. Eg tykkjer det blir feil.

Jeg er så enig, så enig!

Ungene er så slitne og stressa at det går på helsa løs, ofte. Det er jeg som skrev det lange innlegget om viktigheten av å stimulere barna gjennom lesing og samtaler. Poenget er at slik stimuli er lettere å få til om man samles rundt middagsbordet hver dag og virkelig prater sammen, enn om ungen blir sendt fra sted til sted hver kveld.

Slik jeg ser det, er mange unger i dag gjerne overstimulert på feil områder, og understimulert på de riktige: Det er viktig å ha tid sammen med foreldre, viktigere enn å være med på mange aktiviteter (da må det i så fall være foreldre-barn aktiviteter også...). Det er viktigere å lese en bok sammen enn å sitte foran pc'en eller tv'en (her er det mye feilstimuli!)

Åh, på mange områder var det bedre før: Da jeg var liten var jeg ute i skogen og prøvde å tygge kvae (fordi jeg hadde hørt vikingene gjorde det) - jeg fikk god kroppskontroll, og spiste utrolig mye blåbær. Vi hadde (til forskjell fra vennene mine) bare én tv pga dårlig råd, så hele familien så på tv sammen - og jeg slapp å bli skremt av det jeg så. Jeg fikk mulighet til å prøve meg på kjøkkenet fordi det var noen hjemme som kunne holde et øye med meg - og var som 10-åring i stand til å lage middag til familien (utrolig hvor mye slik mestring har å si, jeg var så NYTTIG!). Jeg lærte å lese lenge før jeg begynte på skolen, forresten - av meg selv; jeg var veldig interessert i bøker, noe jeg naturlig ble pga at både mamma og pappa leste mye for seg selv og for oss barna.

Sier ikke at barn i dag ikke gjør det jeg gjorde, men tror det er vanskeligere å få til når unger skal stimuleres på alle mulige måter man har lest om i et eller annet blad - eller fordi vennefamiliene klarer å få alt til å gå rundt.

[Caramba]

Ungene er så slitne og stressa at det går på helsa løs, ofte.

Åh, på mange områder var det bedre før: Da jeg var liten var jeg ute i skogen og prøvde å tygge kvae (fordi jeg hadde hørt vikingene gjorde det) - jeg fikk god kroppskontroll, og spiste utrolig mye blåbær. Vi hadde (til forskjell fra vennene mine) bare én tv pga dårlig råd, så hele familien så på tv sammen - og jeg slapp å bli skremt av det jeg så. Jeg fikk mulighet til å prøve meg på kjøkkenet fordi det var noen hjemme som kunne holde et øye med meg - og var som 10-åring i stand til å lage middag til familien (

Min 3-åring er masse ute i skogen, har spist masse blåbær, vi har "bare" en TV (har nå virkelig ikke bruk for flere, ingen ting med penger å gjøre) og han er masse med på kjøkkenet og lager mat. Han går også i bhg og trives utrolig godt og er verken stressa eller sliten når han kommer hjem, tvert imot.

Samtidig leser vi og synger for ham hver kveld som en del av leggerutinene. Kjempekos. Synes ikke nødvendigvis alt var så bedre før, jeg er også et bhg barn og hadde to fulltidsjobbende foreldre, men har opplevd masse skog og mark, lesing osv. Synes mine barn blir oppdratt på samme måte som jeg ble selv.

[Gjest CookieMonster]

Eg trur heller ikkje det har nokon hensikt. Men sjølv om ein greier å lære ungen gramatisk riktig engelsk, kva er vitsen? Dei lærar det jo på skulen. Blir jo kjedeleg for ungen som kan engelsk allereie å høyre på dei andre då... Og kva er greia med at ungane skal kunne så innmari mykje? Verkar som om mange barnehagar tek stadig meir "skulestoff" inn i barnehage-kvardagen og. Kan dei ikkje berre få vere ungar desse få åra?

Kunnskap er nøkkelen til fremgang i samfunnet, så jeg synes det bare er bra at de begynner med slikt i barnehagealder. Mine fremtidige barn skal både lese norsk og engelsk samt kunne enkel matte før de begynner på barneskolen. Det store problemet ligger i å få læringen til å bli interessant for barnet. Man må kanskje være litt kreativ i "undervisningen".

Endret 20. januar 2010 av CookieMonster

[Gjest Gjest_Emma_*]

Kunnskap er nøkkelen til fremgang i samfunnet, så jeg synes det bare er bra at de begynner med slikt i barnehagealder. Mine barn skal både lese norsk og engelsk samt kunne enkel matte før de begynner på barneskolen. Det store problemet ligger i å få læringen til å bli interessant for barnet. Man må kanskje være litt kreativ i "undervisningen".

Jeg er enig i at kunnskap er fremgang, men barndommen er kort og man får den ikke igjen.

Det jeg reagerer på, er ordet "skal". "Skal" ungene dine kunne dette? Hva om det de er gode på er å kaste ball og løpe fort? Hvordan skal de kunne lese både norsk og engelsk før de begynner på skolen - det er da vitterlig ikke alle barn som er så modne så tidlig!!

Nei vent, det var så bastant innlegg at jeg ikke klarer å ta deg alvorlig.

[Gjest CookieMonster]

Jeg er enig i at kunnskap er fremgang, men barndommen er kort og man får den ikke igjen.

Det jeg reagerer på, er ordet "skal". "Skal" ungene dine kunne dette? Hva om det de er gode på er å kaste ball og løpe fort? Hvordan skal de kunne lese både norsk og engelsk før de begynner på skolen - det er da vitterlig ikke alle barn som er så modne så tidlig!!

Nei vent, det var så bastant innlegg at jeg ikke klarer å ta deg alvorlig.

De kan da fint kunne dette og fortsatt få være barn og kunne løpe rundt og kaste ball! At de skal lese perfekt norsk og engelsk forventer jeg ikke, men en viss kunnskap der det kommer de til å ha. Det er uansett mange som kan lese norsk før de begynner på skolen. I min klasse, så var det flertallet som kunne dette. Jo tidligere de lærer språk, jo flinkere blir de, spesielt i uttale. Det er forskjell på barn ja, men mye har med oppdragelsen å gjøre og jeg skal gjøre mitt beste for at de på et tidlig tidspunkt tilegner seg kunnskap, men at de fortsatt får være barn. Man kan faktisk klare begge deler vettu!