Har alle fantastiske besteforeldre som alltid stiller opp?

[MissStiles]

Nå har ikke jeg barn enda. Men jeg tror foreldrene mine gleder seg til å bli besteforeldrene og at de kommer til å stille opp. jeg er jo ikke 100% sikker men de er jo foreldrene mine så..

Besteforeldrene mine stilte opp veldig ofte. Jeg og søsteren min sov ofte hos dem. Det gjelder faren min sin side. På mamma sin side så bor de i et land så litt vanskeligere. Før mormor døde så hendte det at jeg dro dit alene over en helg. Det likte jeg. Men etter at hun døde har jeg ikke sett mye til bestefaren min. Litt synd men sånn er det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

besteforeldra tildattern min stiller opp når det trengs heldighvis.

men vet om mange som ikke gjør det om de trenger hjelp eller litt avlastning.

[Gjest Gjest]

Fra en bestemor.

Jeg har nå den gleden å ha to barnebarn i en alder av 49 og det er klart at det er stas. Jeg vokste selv opp uten besteforeldre som brydde seg. Mormor og morfar i nærheten, men som kun brydde seg om søskenbarna. Husker godt at jeg syntes dette var leit, men siden min mormor ikke var særlig snill heller, så ble det jo til at man ikke brydde seg.

Farmor og farfar vet jeg ikke hvem var.

Besteforeldrene til mine barn brydde seg ikke mest eller kunne ikke pga sykdom.

Så jeg bestemte meg for at mine barnebarn skulle få det jeg aldri fikk og det har jeg forsåvidt klart å holde, med det resultat at disse foreldrene nok tar det som en selvfølge at de skal ha mye barnefri. Det er første barnebarn på andre siden også og dermed like stas der.

Så nå har farmor vært nødt til å sette foten litt ned faktisk. Jeg merker jo også etter hvert at det er ganske krevende å være i full jobb for så å stadig fyke avgårde for å passe småbarn, uansett hvor glad jeg er i dem.

Men likevel, jeg får det igjen med renter når jeg blir møtt med gledeshyl fra den ene og et kjempeglis med to tenner av den andre.

[Liten pike]

Mine barn har ikke besteforeldre som stiller opp. Kun hvis det er krise, men jeg forsøker å få i annen barnevakt hvis jeg kan. Vet de synes det er et ork, selv om de ikke har fylt 50 år. Slik har de i grunn vært så lenge jeg kan huske,jeg har heller aldri fått noe hjelp ønonomisk eller annen praktisk hjelp fra de etter jeg ble 16 år.Tenker forsåvidt at jeg ikke trenger å hjelpe de heller når de blir gamle da.

De er glade i barnebarna sine, men kommer ikke på besøk, forventer at vi skal ta med barnebarna dit slik at de kan treffe dem innimellom. Jeg skal i allefall stille opp for mine barnebarn, skal ikke gå i mine foreldres fotspor. Så alle har ikke fantastiske besteforeldre som alltid stiller om.

[Gjest Gjest]

Aldri hatt besteforeldre selv og mine barns besterforeldre er seg selv nok. Morfar stiller to ganger i året på forespørsel og viser seg på bursdsagene etter invitasjon. Mormor bor langt unna. De på andre siden er død og gal.

[Furstina]

Nej vi har inte så mycket hjälp.

Min mor bor nära och ställer upp som barnvakt när vi ber men det finns ingen möjlighet för övernattning eller pass över natten.

Min far bor 50 mil bort och hälsar på när han är på besök i stan med jobbet, när vi besöker honom (tyvärr allt för sällan) då ställer han gärna upp och passar barnbarnen en stund så vi kan äta en middag på tu man hand.

Min mans föräldrar bor 100 mil bort och när vi är där på semester kan de passa barnen om vi ska göra något speciellt.

Det är inte mycket spontan hjälp i vardagen, eller egna initiativ från något håll. Sånt är livet. De är vuxna och lever sina egna liv - inte vårt.

Jag hade dock gärna önskat mig syskon och söskenbarn till barnen här i närheten. DET tror jag hade underlättat mer.

[Siiw]

Har ingen besteforeldre jg da:P

Men så er jeg 20 år å da...!

Alltid hatt et bra forhold til besteforeldra mine!

kan ikke klage på dem!

[toth]

Eh.... hæ?

****

er det noe som min går det nok mest på å være vant til å lage mat til MANGE.

[Gjest Gjest_Gry_*]

Ingen som har stillt opp her, av besteforeldre på hver side. Aldri hatt hverken barnevakt eller besøk/tlf for å høre hvordan min datter har det. Alle bor i samme by, men det ble ikke noe annet enn den obligatoriske kontakten ved bursdag og jul gjennom hele oppveksten til min datter. Forstå den som vil! Vi er alle "normale" sosiale, yrkesaktive mennesker, uten konflikter i familien.

Gleder meg selv til å bli mormor :-) Men som 100% yrkesaktiv, så kommer jeg ikke å ha hverken tid eller energi til å ha barnet hos meg så ofte som jeg vil ønske. En må heller ikke glemme at vi har et liv vi også, men våre fritidsinteresser. Men selfølgelig så stiller man opp, og tror nok at jeg vil ha barnet oftere enn hva jeg blir spurt!

[Gjest Gjest]

Mine foreldre stiller gjerne opp, men med mine svigerforeldre er det annerledes... Når de kommer på besøk er det ikke noen avlastning, heller mer slitsomt enn ellers. De tilbyr seg ikke å stå opp med barna, gå ut med dem eller finne på noe som helst. De har ikke med seg noe, annet enn masse alkohol til seg selv som de sitter og drikker av ganske tett. Så nei, det er ikke alle besteforeldre som er like fantastiske.

[Gjest Gjest]

Mine barn har heller ikke besteforeldre som stilller opp. Mine foreldre er begge trygda, bor 3 km unna, men vil ikke ha noe særlig kontakt med barnebarna. Kan til nød komme på besøk en times tid når det er bursdag. Men min brors barn derimot, har vært der i helger siden de ble født. Har kjøpt data, klær, leker og alt mulig til de. Mine må klare seg med en liten pakke til jul og bursdag. Har tatt det opp med dem, vært sint og såret pga dette. De sier at de må stille opp for mine brors barn fordi de er skilsmisseunger, det er ikke mine. Nå er mitt eldste barn 14 år, og han bryr seg ikke om besteforeldrene sine.

Bestemor på andre siden bor så langt unna at det blir vanskelig med barnepass.

For min egen del er det greit, det er våre barn og vårt ansvar. Men jeg savner for ungenes del, at de kunne være en og en alene hos besteforeldrene. Få sitte på fanget og bli lest for. Vi har tre barn alt skal deles på. Tenk om ungene kunne fått litt alenetid og bli litt

bortskjemt hos besteforeldrene.

Ja det er merkelig kor synd det er på barn av skildeforeldre. Dette tror jeg er en utbredt sak bland besteforeldre i 50+ alderen.

[pengerik]

Vi opplever både og.. vi har ett sett med besteforeldre som hyppig stiller opp som barnevakt på eget og vårt initiativ - og så har vi et sett som aldri har tid..

Kan jo ikke tvinge dem heller da

[Gjest megvel]

Mine besteforeldre har mange barnebarn (nå også oldebarn). De har aldri stilt opp i noen grad hos oss. Vet de har vært barnevakt litt for noen av mine søskenbarn. Jeg har ikke hatt noe savn etter dem noen gang.

Min mor stiller heller ikke opp for sine barnebarn i stor grad. Hun passer barna til mine søstre inni mellom, når ingen annen løsning er mulig. Hun har også barn boende hjemme fortsatt.

Svigers er helt andre mennesker. De er ofte barnevakt for barna til svigerinnen min, og tar aktivt del i barnas liv.

Stemoren min er midt i mellom overfor sine barnebarn. Hun passer de inni mellom, og gir dem oppmerksomhet når de er på besøk, men jeg tror ikke hun inviterer barna alene på besøk.

Når jeg får barn håper jeg at pappa og stemor stiller opp på samme vis overfor mine barn, og at svigers gjør det samme. Har ingen tro på at min mor vil endre seg nevneverdig.

[Filur]

Mine foreldre er helt fantastiske besteforeldre, og deres barnebarn er veldig sterkt knyttet til dem. Mine søsken derimot, klarer ikke å innse hvor mye tid foreldrene mine har lagt ned i barnebarna, og jeg synes de er vanvittig utakknemlige. De har alltid kunnet regne med noen til å stille opp, for hver minste ting. Min søster har somregel ikke trengt å ta ungene med i butikken engang.

Om jeg får barn kan jeg ikke regne med slik hjelp, for det er isåfall lenge til, og foreldrene mine blir eldre. Jeg bor heller ikke på samme sted som de. Men jeg håper virkelig mine barn vil elske besteforeldrene sine på samme måte som mine nevøer og nieser gjør, og jeg skal jobbe livet av meg for å få det til å skje.

Endret 13. januar 2010 av Filur