Har alle fantastiske besteforeldre som alltid stiller opp?

[Gjest Heid]

Det har nemlig ikke vi. Hos oss spør så og si aldri besteforeldrene om å få passe barnebarna og det sårer og skuffer meg. De er glade i dem, men de prioriterer alltid sine egne greier før familien.....

Blant mine venner virker det som besteforeldrene nesten slåss om å få ha ungene, og det virker som en berikelse for alle parter. Må være godt å ha litt barnefri og godt for ungene å oppleve ting med besteforeldrene.

Våre besteforeldre har mange barnebarn, kanskje det kan ha noe med saken å gjøre.

[bonafide]

Mine besteforeldre på farsiden har kun to barnebarn (meg og fetteren min). De har av en eller annen merkelig grunn bestemt seg for at jeg er uinteressant, og har aldri ønsket kontakt med meg, mens fetteren min har eget rom hos de, fikk motorsykkel og valp av de osv osv..

Jeg har aldri tenkt på de som besteforeldrene mine pga at de rett og slett aldri har vært der for meg. Heldigvis har jeg foreldre som er herlige, og stefamilier på begge sider som er helt fantastiske, så savnet etter besteforeldrene har kun vært i barndommen.

Som om dette ikke er nok så har de nå som pensjonister fortalt alle i familien hvor trist det er at vi ikke har kontakt osv. (nå som de har for mye tid er jeg visst bra nok).. Jeg har allikevel valgt at jeg ikke ønsker kontakt med de - det er ikke nok å klage - da burde de ihvertfall bedt om unnskyldning for 22 år med å overse meg..

oi.. litt aggresjon som kom ut der ja.. Beklager Poenget mitt er at du ikke er alene om det

[Alladin]

Mine barns besteforeldre (mine foreldre) er helt topp. De tilbyr seg veldig ofte å passe barna, eller ha dem på overnatting.

Min far sa en gang at hvis han hadde kunnet så skulle han sluttet å jobbe bare for å passe på mine (og mine søskens) barn.

Jeg er veldig takknemlig for deres hjelp og støtte.

[Gjest Gjest]

Det kan hende at det er fordi de har mange. Men kan jo også være at de liker å ikke ha det ansvaret? Selv om de sikkert er glade i barnebarna sine, kan man ikke forvente at alle besteforeldre skal være like "barnebarnfrelste". Jeg hadde en mormor som gjerne ringte og spurte om hun kunne få ha oss med på ferietur til fjellet eller et annet sted, eller ganske enkelt få ha oss hos seg en ukes tid. Farmoren min døde før hun ble bestemor, så vet ikke hvordan hun hadde vært som bestemor. Men begge bestefedrene har kontakten vært dårlig med, farfar tror jeg nok ønsket mer, så jeg tror ikke han kan noe for at det ble som det ble. Morfaren min (skilt fra mormor lenge før vi ble født) konsentrerte seg kun om barna til den datteren som bodde i samme by som han. Han var bitter på de andre barna sine, så barnebarna som kom fra dem brydde han seg ikke noe om. Årene før døden var han visst bitter for det og, men det visste vi ikke noe om før det var for sent...

[Gjest Gjest]

Mine foreldre passer barna våre om vi virkelig trenger det. I teorien (eller slik de ser seg selv) er de besteforeldre som stiller opp og prioriterer barnebarna, men i virkeligheten er det nok ikke helt slik. Det er greit å ha noen som kan hjelpe når det virkelig kniper (f.eks. må på legevakten med ett barn), men det hadde selvfølgelig vært kos om de ville hatt barnebarna mer bare på uformelt besøk, og bedt selv om å få passe. Mannen min og jeg har ikke hatt en alenehelg (lørdag-søndag) på 3 år! Men det er nå bare sånn det er... Mine barn, mitt ansvar.

Men jeg skjønner hva du mener. Jeg har også ofte inntrykk av at alle andre har masse hjelp, barnevakt osv. Litt sårt av og til, men jeg tenker som så at barneårene går fort. Plutselig har vi mer frihet til å gjøre som vi vil, og det er besteforeldrene som vil bli taperne når det oppdager at de ikke har tatt seg tid til å få et godt forhold til barnebarna.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv ikke hatt besteforeldre som har stillt opp, utenom min bestemor.

Jeg ønsker ikke at mine under skal være alene med mine foreldre i frykt av at de skal skade ungene mentalt. Jeg ønsker jo at de skal kunne være sosiale med de, men ikke at de skal være alene med dem.

Min kjærestes foreldre er ufattelig flinke med unger så de stoler jeg på!

Men nei TS, ikke alle har de perfekte besteforeldre.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre passer barna våre om vi virkelig trenger det. I teorien (eller slik de ser seg selv) er de besteforeldre som stiller opp og prioriterer barnebarna, men i virkeligheten er det nok ikke helt slik. Det er greit å ha noen som kan hjelpe når det virkelig kniper (f.eks. må på legevakten med ett barn), men det hadde selvfølgelig vært kos om de ville hatt barnebarna mer bare på uformelt besøk, og bedt selv om å få passe. Mannen min og jeg har ikke hatt en alenehelg (lørdag-søndag) på 3 år! Men det er nå bare sånn det er... Mine barn, mitt ansvar.

Men jeg skjønner hva du mener. Jeg har også ofte inntrykk av at alle andre har masse hjelp, barnevakt osv. Litt sårt av og til, men jeg tenker som så at barneårene går fort. Plutselig har vi mer frihet til å gjøre som vi vil, og det er besteforeldrene som vil bli taperne når det oppdager at de ikke har tatt seg tid til å få et godt forhold til barnebarna.

Men har du spurt dem om de kan passe barnebarna en helg slik at dere kan reise bort da? Enkelte av oss er jo bare slik at vi ser ikke alltid selv hva vi kan gjøre for andre, men gjør det så gjerne om vi blir spurt

[Gjest Gjest]

Mormor er fantastisk, hun stiller ALLTID opp- fordi hun ønsker det selv.

Morfar er syk og kan derfor ikke ha ansvar.

Farmor er fantastisk, sender brev, postkort og kjøper utstyr når det trengs, kommer på besøk så ofte som mulig og sponser ferietur.

Farfar kommer 2 ganger i året med dyre gaver- da har han gjort sitt.

Jeg tar ikke noe for gitt, de ønsker dette selv.

[Leanne]

Både mine foreldre og mine svigerforeldre var veldig fantastiske frem til datteren vår ble 3 år. De ba om å få passe henne, og hadde henne vel en søndag eller overnatting fra lørdag til søndag annenhver måned. (slik at vi hadde barnevakt 1 gang i måneden ca..)

Vi hadde ikke behov for mer, og ville ikke be foreldrene våre passe henne mer heller...

Da min datter fylte 3 fikk min svigerinne og min søster barn, etter den tid har både mine foreldre og mine svigerforeldre vært barnevakt kveld etter kveld, helg etter helg for deres barn.. Da de ringer og sier det er KRISE ingen andre kan passe osv.... og utnytter disse som barnevakt alt for ofte. Så de orker ikke å stille opp mer for oss...

Det er egentlig greit for oss, for vi har ikke det store behovet for barnevakt sånn egentlig, men datteren vår savner nok overnatting hos besteforeldrene.. Sønnen vår på snart 3 har aldri sovet hos noen av dem. Men vi er mye på besøk da

[Gjest Gjest]

Her har mormor nok med min søsters 3 barn som bor 15 minutter unna enn mine barn som bor 1,5 time unna. De er flinke besteforeldre for dem, men ikke for mine. De ringer sjelden. De inviterer aldri på besøk. De kan som regel ikke om de blir spurt. Trist men dog en sannhet at den dagen de er gamle og ønsker besøk/hjelp - håper jeg min søster barn er der for dem - for mine vil ikke føle det naturlig.

Morfar er samboer med en barnløs dame som er reservetante til sine nieser og nevøer sine barn. Siden det er damer som stort sett bestemmer den sosiale agendaen, og min far er en smule, ja rett og slett sløv - er det ikke ofte de tar initiativ til kontakt. Vi ser dem 3-5 ganger i året i forbindelse med bursdager og jul. men det skal de ha: spør jeg om hjelp en helg: stiller de som regel opp. En kveld - da stiller de aldri opp. Men barna har et tettere forhold til morfar og kjæresten enn mormor.

Farfar fant seg ung kone, og dermed er det et faktum at mine barn har en tante som er yngre enn dem selv: slikt fører til minimalt med barnevaktordning ja.

Jeg har bestemt meg for at når den tid kommer, ønsker jeg å være en like fantastisk bestemor for mine barns barn som mine egne besteforeldre var for meg da jeg vokste opp. Mine besteforeldre har fått MYE besøk og hjelp i dagliglivet av meg iallefall: slik de sådde - høstet de.

[Troyamin]

Det har nemlig ikke vi. Hos oss spør så og si aldri besteforeldrene om å få passe barnebarna og det sårer og skuffer meg. De er glade i dem, men de prioriterer alltid sine egne greier før familien.....

Blant mine venner virker det som besteforeldrene nesten slåss om å få ha ungene, og det virker som en berikelse for alle parter. Må være godt å ha litt barnefri og godt for ungene å oppleve ting med besteforeldrene.

Nei, mine foreldre stiller ikke opp. Det er et ork og et mas hvis jeg noengang spør om de kan ha de. De har alltid en unnskyldning for å ikke kunne ha de på overnatting.

Mulig det har litt å si at jeg har to "små"brødre som ennå bor hjemme, ikke vet jeg. Men klart det er sårt likevel.

[Gjest Gjest]

Mitt barn har ikke besteforeldre som sitter barnevakt, men det har naturlige årsaker. Det ene settet med besteforeldre er døde, det andre settet bor langt unna og er ikke like spreke som før. De er veldig glade i barnet og elsker å få bilder og info om hva barnet gjør. Men de klarer ikke å ta seg av en aktiv smårolling. Vi håper de holder seg som de er i dag så kan barnet tilbringe mer tid hos dem om noen år.

[Gjest Gjest]

Det har nemlig ikke vi. Hos oss spør så og si aldri besteforeldrene om å få passe barnebarna og det sårer og skuffer meg. De er glade i dem, men de prioriterer alltid sine egne greier før familien.....

Blant mine venner virker det som besteforeldrene nesten slåss om å få ha ungene, og det virker som en berikelse for alle parter. Må være godt å ha litt barnefri og godt for ungene å oppleve ting med besteforeldrene.

Våre besteforeldre har mange barnebarn, kanskje det kan ha noe med saken å gjøre.

Er vel mye skryt at besteforeldre sloss om å ha de.

jeg kan svare som bestemor selv.

jeg er i full jobb, det er min mann også. Har to hunder ,stor hage. dette tar tid,og overskuddet er ikke der som det var etter mange år i veldig tung jobb.

Mye sykemeldt de to siste år,men på jobb nå. Må også reise en del i jobben.

kl 22 sover jeg.

helger har jeg mye å ta igjen. Eter mange år med flere barn, så er jeg sliten. selvfølgelig er de på besøk. jeg kan ikke stille opp slik jeg ønsker.

Sitter gjerne barnevakt, det må bli i helger.

[Gjest Gjest]

Har kun en igjen men stiller absolutt opp for hele familien (på den siden). Og har ett desillusjonert forhold til porsjonsstørrelse på riskrem (liten porsjon: 10 liters balje)

[MarianneE]

Har kun en igjen men stiller absolutt opp for hele familien (på den siden). Og har ett desillusjonert forhold til porsjonsstørrelse på riskrem (liten porsjon: 10 liters balje)

Eh.... hæ?

****

Jeg har svigers.

De er fantastiske.

Pappa orker ikke, og har vel kanskje ikke den interessen heller.

Mamma bor 4 timers kjøring unna, men hadde hun bodd nærmere er det ikke sikkert det hadde gjort noen forskjell.

Hun synes det er veldig stas med barnebarn- så lenge hun kan la andre rundt få se henne som en fantastisk mormor.

Endret 6. januar 2010 av MarianneE

[Gjest annemor30]

Hvis jeg blir bestemor/farmor så skal jeg være slik mot mine barnebarn som mine besteforeldre var mot meg! Stilte opp 110%. Tror dagens besteforeldre er såpass unge at de er 100% yrkesaktive og da er jo ikke overskuddet der heller. og for ikke glemme de som ikke bryr seg også..

[twisten]

Samme som TS.

De stiller opp i kriser, men spør aldri om de kan få ha dem en dag eller på en overnatting.

Jobber i butikk lokalt, og ser alle bestemødrene som passer barnebarna mange ganger om uken. Hører når de forteller kjente at " det er hyggelig å hjelpe til, de trenger litt fritid...." etc eller ...jeg elsker og passe, og stjeler han sa ofte jeg kan....

Foles litt urettferdig, men mine foreldre er i full jobb, forventer ingenting fra dem, sjeleglad de gangene de stiller opp

[Eve Luna]

Vi har fantastiske besteforeldre, men noen av dem bor langt unna og noen av dem er litt syke.

Så vi får ikke så mye hjelp som vi kunne ønske. Og de spør heller ikke om å passe på barna, og det forventer jeg heller ikke at de skal gjøre. Men hvis du vil at de skal passe på barna en gang, hvorfor spør ikke DU dem?

Når vi trenger barnevakt så spør vi, men det er ikke alttid at de kan stille opp.

[Gjest Heidi TS]

Tusen takk for svar! Det er nesten litt godt å se at det ikke bare er meg/vi som har sånne besteforeldre.

Jeg føler meg nemlig veldig alene om dette.

Jeg har spurt mange ganger. Men hver gang er det den samme okkinga og uffinga. Og derfor gidder jeg ikke lenger spørre.

[Gjest Gjest]

Mine barn har heller ikke besteforeldre som stilller opp. Mine foreldre er begge trygda, bor 3 km unna, men vil ikke ha noe særlig kontakt med barnebarna. Kan til nød komme på besøk en times tid når det er bursdag. Men min brors barn derimot, har vært der i helger siden de ble født. Har kjøpt data, klær, leker og alt mulig til de. Mine må klare seg med en liten pakke til jul og bursdag. Har tatt det opp med dem, vært sint og såret pga dette. De sier at de må stille opp for mine brors barn fordi de er skilsmisseunger, det er ikke mine. Nå er mitt eldste barn 14 år, og han bryr seg ikke om besteforeldrene sine.

Bestemor på andre siden bor så langt unna at det blir vanskelig med barnepass.

For min egen del er det greit, det er våre barn og vårt ansvar. Men jeg savner for ungenes del, at de kunne være en og en alene hos besteforeldrene. Få sitte på fanget og bli lest for. Vi har tre barn alt skal deles på. Tenk om ungene kunne fått litt alenetid og bli litt bortskjemt hos besteforeldrene.