Frittgående barn

[Larsern]

Dagbladet

..Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, og hjelper hverandre til å tolerere egen angst..

Jammen på tide!

Er det riktig å overbeskytte barna? Hvor går grensen?

Uten at jeg er ekspert på området, så vil jeg anta at mestringsfølelse og 'felterfaring' er utrolig viktig for barns identitet, selvbilde og selvrespekt, og evne til å takle motgang senere i livet. Kan overbeskyttelse ses i sammenheng med senere tids økende forekomst av psysiske problemer hos barn og unge?

Hadde vært utrolig interessant å få en forskers betraktning på dette, noen som har lest/sett noe?

[Gjest Purple Haze]

Vi har jo fått noen begreper som ikke fantes tidligere, f.eks curlingforeldre og bomullsbarn. Med det mener man foreldre som skal feie alle hindringer og vanskeligheter vekk for barna sine, og som overbeskytter de til en hver tid.

Jeg syns overbeskyttende foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste, og i de fleste tilfeller er det sin egen frykt for alt som kan være farlig som forårsaker dette.

Barn lærer best av å prøve på egenhånd. Erfare, føle mestring, lære av egne feil, og å få utfolde seg. Man lærer f.eks ikke å finne sine fysiske grenser, hvis en aldri får prøve seg, og finner ut av hva man mestrer og ikke.

Husker en foreleser på lærerhøgskolen som mente at norske barn blør for lite neseblod, og at de burde brekke kravebeinet en gang i løpet av oppveksten. Satt på spissen selvsagt, men han har et poeng.

Hvis et barn skulle skade seg i barnehage/skole, er den nye trenden at foreldrene saksøker. Det skjedde hvert fall ikke da jeg var barn.

[Kjetil S.]

Er det riktig å overbeskytte barna? Hvor går grensen?

Mange mener at barn bør klarte fritt i fjellknauser og trær, og å lære av egne erfaringer med knall og fall.

Jeg tviler sterkt på at de helt forstår hva som kan skje med barnet sitt dersom det faller 8-10 meter rett ned.

Jeg reagerer også på personer som ikke leier sine små barn, men lar dem løpe fritt langt foran eller bak på fortau ved trafikkerte veier.

Men så har jeg tross alt mistet et barn selv, og har vel kanskje fått en litt selektiv oppfatning av alt det der...

[Gjest Bianca26]

Dagbladet

..Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, og hjelper hverandre til å tolerere egen angst..

Jammen på tide!

Er det riktig å overbeskytte barna? Hvor går grensen?

Uten at jeg er ekspert på området, så vil jeg anta at mestringsfølelse og 'felterfaring' er utrolig viktig for barns identitet, selvbilde og selvrespekt, og evne til å takle motgang senere i livet. Kan overbeskyttelse ses i sammenheng med senere tids økende forekomst av psysiske problemer hos barn og unge?

Hadde vært utrolig interessant å få en forskers betraktning på dette, noen som har lest/sett noe?

Jeg er så enig. Barn idag blir pakket inn i bomull. Her bytter de ut sand på lekeplasser med gummimatter, for "tenk om de får et lite skrubbsår?" KRIIIISEEE og tenk om de klatrer i et tre og faller ned og brekker noe? Herregud barn skal jo leve og. Hva slags voksne kommer disse til å bli? Jeg grøsser ved tanken.

Og ikke nok med dette, nå har de funnet ut at The Cookiemonster ikke kan hete The cookiemonster lengre. Nå skal det hete the veggiemonster nå, slik at barn skal skjønne at grønnsaker er bra og kake er fyfy. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slikt tull og vas.

[Gjest Gjest]

Men så har jeg tross alt mistet et barn selv, og har vel kanskje fått en litt selektiv oppfatning av alt det der...

Det var trist å høre, Kjetil

Og ikke nok med dette, nå har de funnet ut at The Cookiemonster ikke kan hete The cookiemonster lengre. Nå skal det hete the veggiemonster nå, slik at barn skal skjønne at grønnsaker er bra og kake er fyfy.

Tuller du nå? Dette høres jo ut som en standupkomiker-vits, hvor leste du dette?

[Gjest Bianca26]

Det var trist å høre, Kjetil

Tuller du nå? Dette høres jo ut som en standupkomiker-vits, hvor leste du dette?

Vet ikke om det er hundre prosent sant men var noen som fortalte meg det. skal prøve å finne en link om det på nett

[Gjest Bianca26]

http://wiki.answers.com/Q/Is_the_veggie_mo..._Cookie_Monster

Stemte ikke helt det jeg sa, men det var iallefall slik at kakemonsteret skulle være et bedre eksempel for barna.

[Gjest CookieMonster]

Jeg er så enig. Barn idag blir pakket inn i bomull. Her bytter de ut sand på lekeplasser med gummimatter, for "tenk om de får et lite skrubbsår?" KRIIIISEEE og tenk om de klatrer i et tre og faller ned og brekker noe? Herregud barn skal jo leve og. Hva slags voksne kommer disse til å bli? Jeg grøsser ved tanken.

Og ikke nok med dette, nå har de funnet ut at The Cookiemonster ikke kan hete The cookiemonster lengre. Nå skal det hete the veggiemonster nå, slik at barn skal skjønne at grønnsaker er bra og kake er fyfy. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av slikt tull og vas.

[Salamandra]

Én ting er nå dette med neseblod og fysiske utfordringer, det som bekymrer meg vel så mye er denne trenden med å oppfylle barnets alle ønsker og behov omtrent før de blir uttalt.

Alt skal foregå på barnas premisser, gud forby at de skal oppleve at det er noe de ikke er gode til noe eller at de ikke er universets sentrum.

Skal bli spennende å se hvordan den generasjonen blir som voksne. Tidenes sytepaver og egoister antagelig.

[Troyamin]

Mange mener at barn bør klarte fritt i fjellknauser og trær, og å lære av egne erfaringer med knall og fall.

Jeg bor såpass til at ungene ikke kan unngå fjellknauser og trær. Jeg mener det er ting som ungene må få lov til. Men man må selvsagt lære ungene steder de ikke får gå, og samtidig forklare hva som kan skje. Og joda, jeg er fullstendig klar over hva som kan skje dersom ungene mine detter ned. Likevel ønsker jeg å ha barn som får lov å utfolde seg fritt i naturen. Skulle jeg gått rundt og vært redd for hva som kan skje, så må jeg nesten låse ungene inne til de har passert 35...!

[Kjetil S.]

Jeg bor såpass til at ungene ikke kan unngå fjellknauser og trær. Jeg mener det er ting som ungene må få lov til. Men man må selvsagt lære ungene steder de ikke får gå, og samtidig forklare hva som kan skje. Og joda, jeg er fullstendig klar over hva som kan skje dersom ungene mine detter ned. Likevel ønsker jeg å ha barn som får lov å utfolde seg fritt i naturen. Skulle jeg gått rundt og vært redd for hva som kan skje, så må jeg nesten låse ungene inne til de har passert 35...!

problemet er bare at du dersom det skjer en alvorlig ulykke raskt vil kunne komme til å bebreide deg selv.

Men uansett dette så ser jeg ikke ting i såpass svart/hvitt at det enten er å bure ungene inne eller å ikke passe på når det gjelder fare. Som regel så bryter de nå ofte reglene uansett, men det gjelder å begrense sannsynligheten for at de utsetter seg selv for fare fremfor å la alt være helt fritt frem, tenker nå jeg...

Uansett så er dette ene og alene bare min mening, og jeg vet at mange, mange tenker helt forskjellig i fra hva jeg selv gjør.

Ikke så mye mer å si om den saken, akkurat... :-)

[Gjest Bianca26]

Barn er jo ikke så dumme at de ikke skjønner hvor det er farlig å gå eller ikke. Du kan ikke beskytte de mot alt. NOE må de lære selv

[Troyamin]

problemet er bare at du dersom det skjer en alvorlig ulykke raskt vil kunne komme til å bebreide deg selv.

Da er vi forskjellige.

[Gjest Eurodice]

Én ting er nå dette med neseblod og fysiske utfordringer, det som bekymrer meg vel så mye er denne trenden med å oppfylle barnets alle ønsker og behov omtrent før de blir uttalt.

Alt skal foregå på barnas premisser, gud forby at de skal oppleve at det er noe de ikke er gode til noe eller at de ikke er universets sentrum.

Skal bli spennende å se hvordan den generasjonen blir som voksne. Tidenes sytepaver og egoister antagelig.

Tiltredes! Jeg har et skrekkeksempel i nær familie.

[Kjetil S.]

Tro meg, jeg har noen slike typiske bortskjemte, og nå voksne, personligheter på jobben. Det er veldig slitsomt når de ikke klarer noen ting i det hele tatt på egenhånd.

Vil at alle andre skal ta tak i problemsakene enn å forsøke selv.

Typisk eksempel nå i vinter;

"Skal denne ovnen stå på 1 eller 2?? Kan noen komme og hjelpe meg, eller...???"

Jeg blir gal!! :-))

[livesen]

Mange mener at barn bør klarte fritt i fjellknauser og trær, og å lære av egne erfaringer med knall og fall.

Jeg tviler sterkt på at de helt forstår hva som kan skje med barnet sitt dersom det faller 8-10 meter rett ned.

Jeg reagerer også på personer som ikke leier sine små barn, men lar dem løpe fritt langt foran eller bak på fortau ved trafikkerte veier.

Men så har jeg tross alt mistet et barn selv, og har vel kanskje fått en litt selektiv oppfatning av alt det der...

jeg er enig med deg når det gjelder trafikkerte veier, men absolutt ikke enig når det gjelder klatring i knauser og trær .

ut i skogen og opp i trærne sier jeg .

[Gjest Bianca26]

Ulykker kan skje barna uansett hvor mye du beskytter de. De kan bli påkjørt når de sitter på baksetet i bilen din, skolebussen kan kjøre utfor. Du kan ikke skåne de fra alt. Verden er full av farer men de må få lov å leve likevel.

[Gjest brutal_mann]

Barnehagen til ungene mine fikk klager fra andre foreldre fordi mine unger lekte for farlig. Det vil si at de fikk klatre i trær... På barneskolen fikk jeg stadig høre om "ugangen" ungene mine gjorde. De klatret i trær da også... Om jeg oppfordret ungene mine til å prøva seg på slike ting? Njaaaaa

Unger skal prøve og feile for å prøve igjen. Om et barn som lærer å gå faller så skal en ikke styrte til og løfte det opp igjen, en skal fra sidelinjen oppfordre barnet til å prøve på ny!

[Vera Vinge]

Én ting er nå dette med neseblod og fysiske utfordringer, det som bekymrer meg vel så mye er denne trenden med å oppfylle barnets alle ønsker og behov omtrent før de blir uttalt.

Alt skal foregå på barnas premisser, gud forby at de skal oppleve at det er noe de ikke er gode til noe eller at de ikke er universets sentrum.

Det er interessant hvordan fokuset på barns behov har endret seg så voldsomt de siste tiårene. Veldig mye av det er bra, men så har man det du nevner. At barn skal få ha en mening om alt, og at de kanskje også kan føle seg ansvarlige for større beslutninger som tas i familien fordi foreldrene er så opptatt av å høre og respektere barnas ønsker (framfor at foreldrene hører alle parter, men samtidig tydeliggjør at de voksne tar avgjørelsen f.eks, eller noen ganger bare skjærer gjennom uten at alle skal få uttale seg). En viktig del av å leve i et samfunn handler om å noen ganger innordne seg. Jeg tror barn har godt av å ikke alltid bli hørt og forstått, og at de noen ganger må gjøre ting som ikke er 100% i tråd med deres behov/ønsker/prinsipper.

En del av denne måten å oppdra på, er kanskje en reaksjon på egen oppdragelse? Kanskje kombinert med at mange foreldre i dag har dårlig samvittighet for at de jobber for mye, og dermed skal kompensere med å være ekstra forståelsesfulle når de er til stede? I tillegg til hele tidsånden, hvor alle skal realisere seg selv, og hvor man automatisk er ulykkelig om man ikke får oppfylt alle sine behov.

Endret 4. januar 2010 av Vera Vinge

[Kjetil S.]

Vel, jeg sier ikke at noen av dere tar feil, men jeg sier at selv så er jeg i alle fall helt uenig med dere. :-)

Men så er jeg nok også blitt så "altfor god" til konsekvenstenkning sånn etterhvert som ting og tang har skjedd ettersom årene har gått. :-)