Stebarn..

[Gjest Gjest]

Det første en steforelder må lære seg er at det er forskjell på kjærligheten og oppmerksomhetenf en far viser et barn, og en kvinne.

[Sissan]

Kanskje hun bare trenger litt forståelse????

Det er så mange der ute som er tydeligvis født til rollen som stemor. Ansvarsfulle voksne, som til enhver tid vet hva som er best for barnet, og gjør nettopp det, og føler deretter også. IKKE alle er det! Kan dere ikke utvise litt forståelse og trøst for ei som ikke er slik, og heller i stede for å skrive nedlatende, skrive forståelsesfullt, gi tips og trøst og råd fremfor å bare bestemme seg for at "nei, når svarene er dumme, så er det tydeligvis en trolletråd, for ingen er vel SÅ dum med steunger!". Få med deg dette Sissan, om du har mange gode poeng, så er du ikke spesielt god til å forstå at ikke alle ble merket med stemors egenskaper når de ble født. Betyr ikke at tråden er fake.

Kanskje det. Og da er det ikke så smart å skrive et sted hvor man risikerer at folk ser ting fra barnets side......

Jeg er ikke født stemor. Ingen er det. Ingen forventer det. Min kommentar kom av TS sin manglende evne til - eller helst ønske om - empati med sin egen mann. Å tenke seg å være uten barnet sitt så lenge for å forstå ham gidder hun ikke, fordi hun ikke er der. At mannen hun elsker og som hun lager barn med er i den situasjonen er henne fullstendig uinteressant.

Min kommentar om troll har derfor ikke noe med behandlingen om stebarn å gjøre. Men det at en kvinne som er mor, stemor og kjæreste er så uinteressert i å vise medfølelse gjør henne trollete i mine øyne. Dessverre tror jeg ikke tråden er fake. Men jeg håper den er overdrevet og ikke speiler hele sannheten.

[Gjest Gjest]

Dessverre tror jeg ikke tråden er fake. Men jeg håper den er overdrevet og ikke speiler hele sannheten.

På nettet vil man alltid risikere at ting kommer feil ut, på godt og vondt...

[SouthernStar]

Det blir bare litt ekkelt at du skal sammenligne din flinke datter med den sjalu og vanskelige stedatteren rundt dette. At du ikke selv ser hvorfor sier ganske mye om deg.

Hvorfor føler du trang til å trekke fram hvor godt din datter takler dette når tråden handler om stedatteren?

Er ikke jeg som er ts.

Til TS: Håper det ordner seg for dere, du er nødt til å få dette til å fungere sammen med din mann. Sett dere ned og bestem dere for å samarbeide.

[Lille85]

Han fortalte meg ikke at han hadde et barn før vi allerede var blitt glad i hverandre.. Så jeg føler ikke at jeg fikk helt velge fra begynnelsen nei..

Han kommer ikke fra andre siden av kloden ass.. Kan spytte over nesten.. Og han flyttet kun fordi han ville prøve noe nytt.. Så..

Og hun har aldri opplevd noe lykkelig familie opplegg der.. For han og moren har ikke vært sammen på maaange år!

Jeg skrev i det første innlegget at det måtte være noe gale med meg.. Og lurte på om det var andre i lignende situasjoner! Ba ikke om å bli kjeftet sånn på som mange har gjort her!

Håper noen kan slette hele tråden..

For hele poenget mitt med det døde..

[Sissan]

Hvis du lurer på om andre er i en situasjon der de misliker stebarnet sitt, er det helt sikkert mange som er det. Flere har svart deg her også. Dette har forskjellige grader, gjerne etter hvor mye stebarnet er på besøk, hvordan forholdet til moren er osv.

Når du opplever du blir angrepet, er det mer for utdypingen av mannen din sin favorisering av sin egen datter (mens du opplagt favoriserer din og syns det er greit), fordi du ikke har medfølelse med et barn som er fratatt sin far (uansett hvorfor og hvordan, HUN har ikke valgt det), fordi du ikke har medfølelse med din mann som ikke ser barnet sitt særlig ofte, og fordi du er rå, kort og brutal i svarene dine når kommentarer ikke passer inn i det du ønsket å høre. Sorry - bestillingsverk på KG har aldri fungert særlig godt.

Om du ikke fikk vite før dere forelsket dere at han hadde barn fra før, var jo det dårlig gjort av ham, syns jeg. Ikke minst mot sin datter, som det kan virke som han skammet seg litt over eller ikke syns var viktig nok til å snakke om. Likevel er DU den voksne som velger å være sammen med ham, og som voksen har man alltid et valg om hvem man vil leve sammen med. I motsetning til barn/stebarn som må ta det de får og gjøre det beste ut av det.

[Bahia]

Jeg er enig med det Sissan har skrevet i denne tråden.

Jeg hadde heller ikke funnet meg i at mitt barn hadde blitt behandlet dårlig av samboeren min og datteren hans! Det har han ingen rett til.

Jeg er selv stebarn og jeg vet at det ikke går an for en stemor å skjule for et barn hvordan hun føler det ovenfor det barnet.

det er ingen automatikk i at man liker sitt stebarn, men som en voksen person skal man jobbe med forholdet. En 10-åring er bare et resultat av sine foreldre. Prøv å se det fra hennes side og sett deg inn i hennes situasjon.

[Gjest Gjest_ripsmedsukkerpå_*]

hei

Er glad i stesønnen min jeg Er glad i alle barn egentlig. Kunne aldri sakt noe stykt om noen. Har fadderbarn også. Er 24 år. Tenker på å få egne barn. som kommer til å bli likedan behandlet som sin storebror

Ja, det har vært en berg og dal bane, har vært tøft osv. Men barna må få kjærlighet og fred.

Ved å bli glad i sønnen hans, leke med han, oppriktig bry seg om han, snakke med han, hjelpe han, klemme han osv. Fikke jeg tiganger mer glede tilbake

Nå er det blitt slik at barnefaren får fint finne seg i å vente på meg i stuen enkelte kvelder når jeg legger småen, eller han får være med å legge han og leser for han og snakker med han leker osv. Legger gutten kun når gutten ber om det selv :)og det er en herlig følelse Vi har fått tradisjoner, rutiner osv. han er snart 6 år. ble kjent med han når han var 3 år. Tok 1 år for å komme til dette stadiet. TOLMODIGHET, og ydmykhet. Jeg lot barnet bestemme tempoet :)han er hos oss annehver uke... Da er det hans tid mer faren og med oss Fokuset er på gutten. Barnefaren og meg har tross alt annenhver uke aleine som vi kan tenke på oss selv Men da savner vi jo gutten:) he he... rart med det.

[Gjest stemor til to]

Jeg er stemor til 2, og er glad i dem som to viktige mennesker i mitt liv. Vi har ikke egne barn, men jeg tror uansett ikke jeg kunne sammenlignet morskjærlighet/foreldrekjærlighet med kjærligheten man har til andre barn - selv om jeg er mer knyttet til disse enn andre selvsagt.

Jeg har nieser og nevøer som jeg er veldig glad i, og jeg har venners barn som jeg er glad i. Jeg er nok mer glad i mine to stedøtre, jeg bor sammen med dem halvparten av tiden, vi deler hverdager, ferier, høytider. Jeg savner dem når de har vært hos mor i to uker.

Men - jeg setter stor pris på å være alene med mannen min, rolige kvelder uten barn (vel, de er 14 og 17 da:-)), og turer/ferier bare oss to.

Det viktigste med stebarn, mener jeg, er å etablere selvstendige relasjoner til dem, bli glad i dem som de mennesker de er, og ikke tenke på det som en forlenget kjærlighet man har til far/mor.

Så har jeg lært at dess "verre" tenåringene er mot meg, dess tryggere er de på at jeg tåler dem og ikke avviser dem fordi de er - vel tenåringer.

Det tok noen år før jeg ble trygg på min relasjon til mine stebarn, og det kostet noen kameler. Men ja, jeg er glad i dem og savner dem når det er lenge siden de har vært her:-)

[Gjest Gjest_ripsmedsukkerpå_*]

koselig å lese dette

Vi drømmer om felles barn i tillegg. Prøvd i noen måneder allerede. Men ikke noe stress der altså. tar det som det kommer

Jeg vet ikke hvordan mors kjærligheten ville blitt, siden jeg aldri har opplevd det. Men jeg skal aldri forskjellsbehandle stebarn vs biobarn. Det blir for teit. Litt mer kos blir det jo med biobarn det kommer naturlig vil jeg tro. Men i og med at jeg ble kjent med min stesønn fra 3 års alderen, har jeg bygget opp såpass mye tillitt, at jeg får kose og klemme han mye og forholdet vårt er veldig nært. bor sammen med han 50/50. Han er snart 6 år.

Skal hente han i barnehagen i dag (gjør det innimellom når ingen andre kan) også skal vi kjøpe bursdags gave til et besøk han skal i seinere i uken. også kommer faren hjem etterpå :)Fungerer veldig fint.

[Gjest Gjest_gjest_*]

TIL ALLE:

I det store og det hele, er de alle våre barn

Jordens framtid Hvem som føder og oppfostrer et barn teller ikke i mine øyne, men at noen gjør det :)om det er bio mor eller far, eller adopivforeldre, eller steforeldre, så lenge man viser kjærlighet og godhet til de barne som er i livet ditt og som du møter på livets vei, så får du mye tilbake, og det er det allt verdt.

Barn blir glad i deg uansett hvem du er, så lenge de merker godheten, oppriktigheten, uselviskheten, og den ubetinget kjærligheten

Prøv, du vil bli overrasket legg vekk all sjalusi

[Gjest Gjest_hei_*]

Dette høres jo ut som en lykkelig og harmonisk familie!

Håper barna deres og fellesbarn får en lykkelig og god oppvekst med mye kjærlighet og omsorg!

Lykke til!