Mobbing i ungdomsskolen

[Gjest Bianca26]

Jeg en jente som nå går nå i 10 klasse. Og det eneste som har hjulpet meg fra å ikke bli mobbet er å slå til mobberen. Jeg ikke voldelig men det er det eneste som hjelper dessverre. Nå mobber han ikke så ille lenger men han kan innimellom prøve seg men da får han svi. Ikke ypp med meg!

Trist at det må være sånn

[Gjest Tagliatelle]

Jeg er en av disse ubrukelige lærerene som ikke klarer å hanskes med mobbing.

Dere som vet så mye bedre enn meg, kan dere være så snill å fortelle meg hvordan jeg kan konkret kan hindre mobberene å mobbe.(på lærerskolen lærte vi det nemlig ikke)

Tar med alle konkrete råd med stor takk.

1. Lær mest mulig om temaet. Les bøker og nettsider. Start for eksempel her:

Olweus-programmet[/url

Senter for atferdsforskning

2. Følg med og snakk med andre lærere slik at du oppdager mobbing tidlig. Jeg tror det er mye lettere å stoppe hvis det har pågått et halvt år enn hvis det har pågått i tre år.

[Gjesten]

Og det du sier der er selvfølgelig bare sprøyt. Jeg gikk på en ganske vanlig skole, og ble ikke mobbet før jeg byttet til en privatskole hvor mange av landets rikeste barn går, selv om jeg ikke jeg passet inn i det kategoriet. Grunnen til dette er uinteressant, men faktum var at selv om de fleste der kom fra dannede, ressurssterke hjem var et stort antall av elevene slemme og direkte nådeløse overfor sine medelever.

"Rik" er ikke synonymt med "dannet"

[Gjest Gjest]

hva tror du er årsaken?

Spør du meg så tror jeg kombinasjonen av oppvekst i et trygt miljø og dårlig sosial intelligens er årsaken. Har personlig aldri blitt mobba, og det var alltid noen på skolen som var blitt verre behandla enn meg, men har opplevd å bli plaga. Akkurat som jeg har plaga andre.

Det som går igjen (slik jeg ser det) er barn/ungdommer som ikke kan forsvare seg selv pga de har lært av foreldre at "den som er den egentlige vinneren er den som ikke tar igjen." Slik er det selvfølgelig ikke, men mange unge inkludert meg selv har trodd det. I min familie opplevde jeg aldri høylytt krangling, kjefting etc, så da jeg begynte på skolen var jeg helt uforbredt på dette.

Hvis du itillegg blandet det å komme fra et "snilt hjem" med litt dårlig utvikla sosial intelligens så har du et mer sårbart offer. Slik var det iallfall for meg, nå som jeg ser meg tilbake skjønner jeg at jeg selv putta meg i situasjonen til å bli "hakka på." F.eks hvis noen var slem mot meg en dag, så var jeg nesten alltid like snill tilbake neste dag. I tillegg så var jeg litt for nyskjerrig (stille for mange spørsmål) noe som gjør at folk kan trekke seg vekk fra deg. Broren min kom fra akkurat det samme trygge hjemme som meg, men han hadde tydeligvis større sosial intelligens enn meg da vi vokste opp. Merker at han var mye "hardere" mot folk enn det jeg var før.

Uansett, har ingenting å klage på den dag i dag. Har kjempesnille foreldre, venner, en kjæresete som jeg er glad i+ en hel del andre ting. I tillegg så er det lurt å huske på at unge som lever i Norge i dag aldri har hatt det bedre. Aldri har norske ungedom/unge voksne hatt så mye fritid og penger.

Ang. det med plaginga så er det som har skjedd det har skjedd. Mente ikke å lage det her innlegget så veldig personlig, men følgte bare at jeg måtte få ut et par ting..

[Gjest Bianca26]

Spør du meg så tror jeg kombinasjonen av oppvekst i et trygt miljø og dårlig sosial intelligens er årsaken. Har personlig aldri blitt mobba, og det var alltid noen på skolen som var blitt verre behandla enn meg, men har opplevd å bli plaga. Akkurat som jeg har plaga andre.

Det som går igjen (slik jeg ser det) er barn/ungdommer som ikke kan forsvare seg selv pga de har lært av foreldre at "den som er den egentlige vinneren er den som ikke tar igjen." Slik er det selvfølgelig ikke, men mange unge inkludert meg selv har trodd det. I min familie opplevde jeg aldri høylytt krangling, kjefting etc, så da jeg begynte på skolen var jeg helt uforbredt på dette.

Hvis du itillegg blandet det å komme fra et "snilt hjem" med litt dårlig utvikla sosial intelligens så har du et mer sårbart offer. Slik var det iallfall for meg, nå som jeg ser meg tilbake skjønner jeg at jeg selv putta meg i situasjonen til å bli "hakka på." F.eks hvis noen var slem mot meg en dag, så var jeg nesten alltid like snill tilbake neste dag. I tillegg så var jeg litt for nyskjerrig (stille for mange spørsmål) noe som gjør at folk kan trekke seg vekk fra deg. Broren min kom fra akkurat det samme trygge hjemme som meg, men han hadde tydeligvis større sosial intelligens enn meg da vi vokste opp. Merker at han var mye "hardere" mot folk enn det jeg var før.

Uansett, har ingenting å klage på den dag i dag. Har kjempesnille foreldre, venner, en kjæresete som jeg er glad i+ en hel del andre ting. I tillegg så er det lurt å huske på at unge som lever i Norge i dag aldri har hatt det bedre. Aldri har norske ungedom/unge voksne hatt så mye fritid og penger.

Ang. det med plaginga så er det som har skjedd det har skjedd. Mente ikke å lage det her innlegget så veldig personlig, men følgte bare at jeg måtte få ut et par ting..

jaha så for å unngå å bli mobba bør man ha en utrygg oppvekst? ehh

[Gjest Ejala]

jaha så for å unngå å bli mobba bør man ha en utrygg oppvekst? ehh

Tja, eg ser tankegangen. Dei som har hatt mykje motgang i livet, taklar gjerne motgangen betre enn dei som nærmast har hatt puter sydd under armane heile livet, så vidt eg har forstått ...

Kva som kan vere årsaka? Eg held ein knapp på at mobbarar merkar at ofra er lette å ta, at man ikkje får motstand. Det er i alle fall mi erfaring. Det var ikkje alltid eg "gadd" å prøve å ta igjen når eg vart mobba, fordi eg visste at dersom eg prøvde å gjere igjen, fekk eg dobbelt så hardt tilbake. (Og som den pingla eg var, var det lettare å "ta imot" det fyrste eg fekk, i staden for å bli slengt drit til, ta igjen, for så å få mykje meir drit tilslengt.)

Edit: Eg vart forresten ofte "paralysert" også, og kom rett og slett ikkje på noko godt forsvar. Det har vorte litt betre med åra, men berre når det gjeld ting som vart sagt den gong, det har eg jo høyrt så mange gonger.

Endret 27. desember 2009 av Ejala

[Gjest Ejala]

Mobbere skal ikke ha noe samtale med psykolog. Kast drittungene ut av skolen og send dem på internatskole eller plasser de alle i semme klasse.

Litt off-topic, men kva med vaksne mobbarar, då? Sparke dei frå jobben sin og plassere alle i same bedrift der dei kan mobbe kvarandre ...?

Eg minnast klasseforstandaren eg hadde dei to siste åra på barneskulen. Ho vi hadde dei fire fyrste åra, hadde sjukmeldt seg, ho klarte ikkje meir. Klassa mi hadde då utvikla seg til å bli eit sant anarki, lærarane på skulen kvidde seg til å undervise oss. Så kom han inn i biletet, ein nyutdanna lærar på rundt dei 30. Og i løpet av dei to åra han hadde oss, klarte han å snu klassa frå anarki, til ei nokolunde grei klasse. Men han la ned mykje arbeid i det; observerte og sette opp skjema over kven som var sterke og svake personlegdomar, kven som hang saman med kven, og så bortetter. Og han hadde mange samtalar med oss, i einerom og som samla klasse, det var ein kontinuerleg prosess. Eg var ein av dei som prata mykje med han, vi hadde mange samtalar om kva eg gjorde rett i å reagere på, og kva som var betre å ikkje bry seg med. Nei, det var ikkje samtalar om at eg hadde skulda og måtte skjerpe meg. Men han såg at eg fekk gjennomgå, og eg kunne kome til han når eg trong hjelp til å takle det. Eg hugsar ikkje mykje frå grunnskuletida, men det at han var der, gjorde livet mitt lettare dei to åra. Det vart gjort meir enn ein (i mine auge) halvhjarta reprimande til mobbarane om å vere snille.

Eg trur det hadde hjelpt med fleire som han. Og at alle involverte tok ansvar for å gjere verda betre å leve i.

[Murder]

Jeg er en av dem som har opplevd mobbing på nært hold. Og jeg må desverre si at mye av ansvaret lå hos de totalt ubrukelige lærerne vi hadde. Jeg husker spesielt en episode, da jeg hadde tatt mot til meg å gått til klasseforstanderen min for å fortelle ham om den rasistiske mobbingen en gutt i klassen stadig opplevde. Det eneste læreren svarte var at de var klar over problemet, men at det var esktremt vanskelig å endre holdninger og, det beste av alt "alle har tross alt lov til å ha sine egne meninger". Og det var alt som ble sagt om den saken. De verste mobberne kunne sitte i klasseromet å proklamere at det stinket pakkis, at xxx var så ekkel at de ble kvalme av at han satt i rommet etc. og dette mens lærer var til stede, men lot som han ikke hørte. Det var tre flotte år, kan dere tro.

Situasjonen bedret seg heldigvis litt etterhvert, men de årene jeg gikk der var alltid preget av uvennskap og mobbing.

[Chiyo]

hva tror du er årsaken?

Jeg tor grunnen er at ungdommer er slemme uansett hvordan du vrir og vender på det. Ja det er enkelte som har dårlig oppdragelse og er sinnsykt slemme og så er det de som er normalt slemme.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg normalt slem. Dvs. Jeg visste om en gutt som ble mobbet og jeg gjorde ingenting. Jeg syns synn på ham og syns at det var lumpent gjort å erte ham, men samtidig syns jeg han var ekkel og det gjør jeg den dag i dag, men jeg har innsett at han er også slem. Men det er kanskje fordi han er skapt av mobbere. Jeg bitchet om de populære super bitchene som var døds teite btw. Så jeg var ikke helt uskyldig, men selv om jeg var slem... syns jeg ikke at jeg var uakseptabelt slem. Jeg var normalt slem som ungdommer bør være (eller ikke bør, men på grensen av akseptabelt hehe).

På ungdomsskolen kommer man ikke unna bitching og baksnakking... det kommer altid til å være teenage drama, men samtidig var det det som gjorde det litt gøy også.

Vi har alle vært der og man må bare svelge noen kameler og overleve dette steget av livet.

Endret 28. desember 2009 av Chiyo

[Gjest Bianca26]

Tja, eg ser tankegangen. Dei som har hatt mykje motgang i livet, taklar gjerne motgangen betre enn dei som nærmast har hatt puter sydd under armane heile livet, så vidt eg har forstått ...

Kva som kan vere årsaka? Eg held ein knapp på at mobbarar merkar at ofra er lette å ta, at man ikkje får motstand. Det er i alle fall mi erfaring. Det var ikkje alltid eg "gadd" å prøve å ta igjen når eg vart mobba, fordi eg visste at dersom eg prøvde å gjere igjen, fekk eg dobbelt så hardt tilbake. (Og som den pingla eg var, var det lettare å "ta imot" det fyrste eg fekk, i staden for å bli slengt drit til, ta igjen, for så å få mykje meir drit tilslengt.)

Edit: Eg vart forresten ofte "paralysert" også, og kom rett og slett ikkje på noko godt forsvar. Det har vorte litt betre med åra, men berre når det gjeld ting som vart sagt den gong, det har eg jo høyrt så mange gonger.

Ok så da mener du at alle barn burde få en fæl oppvekst da? at foreldrene skal mishandle de og behandle de som dritt? Dermed blir de ikke mobba? Logiukken din stemmer ikke i det hele tatt.

Mange mobbere som har hatt en trygg oppvekst også.

[Gjest Bianca26]

Litt off-topic, men kva med vaksne mobbarar, då? Sparke dei frå jobben sin og plassere alle i same bedrift der dei kan mobbe kvarandre ...?

Eg minnast klasseforstandaren eg hadde dei to siste åra på barneskulen. Ho vi hadde dei fire fyrste åra, hadde sjukmeldt seg, ho klarte ikkje meir. Klassa mi hadde då utvikla seg til å bli eit sant anarki, lærarane på skulen kvidde seg til å undervise oss. Så kom han inn i biletet, ein nyutdanna lærar på rundt dei 30. Og i løpet av dei to åra han hadde oss, klarte han å snu klassa frå anarki, til ei nokolunde grei klasse. Men han la ned mykje arbeid i det; observerte og sette opp skjema over kven som var sterke og svake personlegdomar, kven som hang saman med kven, og så bortetter. Og han hadde mange samtalar med oss, i einerom og som samla klasse, det var ein kontinuerleg prosess. Eg var ein av dei som prata mykje med han, vi hadde mange samtalar om kva eg gjorde rett i å reagere på, og kva som var betre å ikkje bry seg med. Nei, det var ikkje samtalar om at eg hadde skulda og måtte skjerpe meg. Men han såg at eg fekk gjennomgå, og eg kunne kome til han når eg trong hjelp til å takle det. Eg hugsar ikkje mykje frå grunnskuletida, men det at han var der, gjorde livet mitt lettare dei to åra. Det vart gjort meir enn ein (i mine auge) halvhjarta reprimande til mobbarane om å vere snille.

Eg trur det hadde hjelpt med fleire som han. Og at alle involverte tok ansvar for å gjere verda betre å leve i.

Ja voksne mobbere burde sparkes ja, fordi de ødelegger miljøet på arbeidsplassen.

Synd det ikke fins så mange som han du snakker om

[Gjest Ejala]

Ok så da mener du at alle barn burde få en fæl oppvekst da? at foreldrene skal mishandle de og behandle de som dritt? Dermed blir de ikke mobba? Logiukken din stemmer ikke i det hele tatt.

Mange mobbere som har hatt en trygg oppvekst også.

Nei, det meiner eg ikkje, for eg har ikkje noko tru på at ein vond oppvekst heime vil vege opp for å ikkje bli mobba. Men eg kan forstå resonnementet. Eg og syskena mine kom frå ein slik trygg heim, og vi vart mobba gjennom heile grunnskulen, alle fire.

Ja voksne mobbere burde sparkes ja, fordi de ødelegger miljøet på arbeidsplassen.

Synd det ikke fins så mange som han du snakker om

Ja, det er synd. Eg syns forresten han er eit døme på at å kaste ut mobbarane og setje dei på ei øy for seg sjølv ikkje alltid er den rette løysinga. I nokre tilhøve er det kanskje det, men ikkje alle. Vi menneske er ulike, så sjølv om vi alle har nokre elementære behov som er like, vil ikkje alle løysingar kome like godt ut i kvar situasjon.

[Gjest Bianca26]

Nei, det meiner eg ikkje, for eg har ikkje noko tru på at ein vond oppvekst heime vil vege opp for å ikkje bli mobba. Men eg kan forstå resonnementet. Eg og syskena mine kom frå ein slik trygg heim, og vi vart mobba gjennom heile grunnskulen, alle fire.

Ja, det er synd. Eg syns forresten han er eit døme på at å kaste ut mobbarane og setje dei på ei øy for seg sjølv ikkje alltid er den rette løysinga. I nokre tilhøve er det kanskje det, men ikkje alle. Vi menneske er ulike, så sjølv om vi alle har nokre elementære behov som er like, vil ikkje alle løysingar kome like godt ut i kvar situasjon.

Nei ikke send dem vekk bare spark dem, eller true med det. Mobbing skal ikke aksepteres og ungdomsskolebarn og voksne er store nok til å skjønne det. Det går fint an å la være å plage andre mennesker. De som ikke klarer å la vær er det noe tydelig galt med

[Gjest Gjest]

Nei ikke send dem vekk bare spark dem, eller true med det. Mobbing skal ikke aksepteres og ungdomsskolebarn og voksne er store nok til å skjønne det. Det går fint an å la være å plage andre mennesker. De som ikke klarer å la vær er det noe tydelig galt med

Signerer den!

[Gjest T]

voksne mobber også, det høres nesten ut som at folk mener mobbing bare hører til grunnskolen? Nå-nei de som mobber har lært det av far, mor og samfunnet. Det bare ligger i vår natur...

[Gjest Bianca26]

voksne mobber også, det høres nesten ut som at folk mener mobbing bare hører til grunnskolen? Nå-nei de som mobber har lært det av far, mor og samfunnet. Det bare ligger i vår natur...

Det er ikke alle som mobber. De aller fleste er hyggelige mennesker som behandler andre med respekt. De som mobber er slike som aldri har vokst fra seg fjortisstadiet selv etter de har fylt 40

[Hetheru]

har du forslag på noen løsning du da?

Ansette flere folk? Noen som skal ha som sin første prioritet å følge med elevene og kjenne dem.

[Miss Violet]

Jeg ville bare puste liv i en gammel tråd.

De som leder mobbingen er fullt klar over det , men de som følger etter ( vanlighvis flere enn den som startet ) har en mindre forståelse for at de mobber. Men spesielt i grunnskolen er det å skille seg ut noe som kan gjøre at du blir utsatt. Så ungdom velger ofte den " letteste" veien og følger flokken..

VELDIG mye handler om gruppepress og ønske om å passe inn.

Det er ofte noe som trigger mobberen , enten en hendelse hvor h*n har blitt mobbet selv, en kommentar fra den som blir mobbet ( som setter seg dypt) eller ren sjalusi. Sjalusi kan få folk til å gjøre de rareste tingene. Det bør overhodet ikke ha noe med situasjonen hjemme å gjøre.

Blandt jenter ( og nå snakker jeg barn - > voksen) er den " usynlig" mobbingen som herjer værst.

( det er gammel nytt , men fortsatt veldig aktuelt) Jeg synes det er viktig å ta tak i flokken først og så lederen. Flokken gir lederen makt, så det er viktig å bruke tid på å " fjerne" denne makten. Det er vanskligere å gjøre noe når du står alene , enn når du står sammen med andre. Det er et viktig budskap i mange situasjoner.

Det er også mange voksne, og da snakker jeg spesielt om lærere . De kan være konfliktsky og frykte å starte en dialog. Det som er viktig er en større pedagogisk forståelse. Det fint at de kan fagene , men hvis de ikke kan håndtere elevene , da er bare halvparten av jobben gjort. Elever trenger voksne autoriteter som de kan se opp til. Det finnes ingen kirke uten en prest, så det burde heller ikke finnes en skole uten lærere med en pedagogisk forståelse.

Mennesker er lett å påvirke, og spesielt unge. Så det er viktig med positiv påvirkning.

Oppsumering:

- Viktig med positiv påvirkning

- Viktig å bli hørt

- Ta tak i flokken først

- Pedagogisk forståelse

- Konstant dialog.

- Og sist, men ikke minst ; Vet du bedre, gjør du bedre - Kunnskap er makt

-- Jeg kunne skrevet en avhandling på dette , men jeg prøvde å oppsumere det viktigste.