Mobbing i ungdomsskolen

[Gjest Gjest]

Det kan jo godt være at ungene ikke vet bedre, men den eneste måten å få dem til å endre seg, er vel å ansvarliggjøre dem for de handlingene de gjør overfor andre.

Det er helt feil å si at man ikke kan skylde på barna. Selvsagt kan man det! Det gjør man hvis de gjør hærverk eller innbrudd, eller stjeler på forretninger. Mobbing er ikke noe forskjellig i så henseende.

*klapper*

Enig i det Lucia skriver også, det er i mange tilfeller alt for lett både for mobberne ( og i noen tilfeller deres foreldre)å slippe unna ansvaret.

[Lucia]

Her må jeg si meg litt uenig.. Når du er 12 år gammel er personligheten langt fra ferdig utviklet. Det er ca da man kommer inn i puberteten, man begynner på ny skole, får nye venner, og det er nå barn virkelig prøver å finne ut hvem de er. Når det er sagt, mener ikke jeg heller at foreldrene skal få all skylden, barna er gamle nok til å vite forskjellen mellom rett og galt. Allikevel synes jeg foreldrene må ta sin del av det, for det er de som har oppdratt barna, og barn blir som sine foreldre. Er du oppdratt av noenlunde oppegående og dannede foreldre, vil du ikke slippe unna med mobbing, og jeg tror at barn av godt utdannede og som sagt dannede foreldre i 9 av 10 tilfeller ikke vil tenke tanken å mobbe engang, rett og slett fordi de vet bedre.

Her må jeg si meg uenig som det synger etter. For det første; de som mobbet meg har foreldre med toppjobber og god økonomi. Så det at de er velutdannede, betyr ikke nødvendigvis at de kan å oppdra barna sine. Når det er sagt; foreldre har definitivt ansvar her. Det er de som skal lære barna grunnleggende verdier som medmenneskelighet, evne til å tilpasse seg sosialt, og empati.

Og troooo meg, mange foreldre tror ikke at sin "fantastiske" tenåringsdatter kan rakke ned på andre. Spesielt hvis det ikke finnes beviser. Vet du? Ingen trodde at jeg ble mobba fordi jeg var for ressurssterk. Flink på skolen, hevdet meg i idrett, velstående foreldre, og så ikke verst ut. De avfeide det med at det var vanlige jenteproblemer. Vel, det var det ikke. Jeg ble utfrosset på verst tenkelige måte. De så mine svake sider, og spilte på dem. Jeg begynner fremdeles å gråte når jeg leser/hører om grov mobbing, fordi jeg -vet- så inderlig godt hva det kan føre til.

Mine foreldre er som nevnt ressurssterke, og tok opp problemet flere ganger. Både i direkte møter med foreldre, og via skolen. Hjalp det? Nei...

[Sarafina]

Men, en ting jeg lurer på:

hva er det som gjør at noen blir mobbeofre? Flere meninger om hva som kjennetegner barn (eller ungdom) som blir mobbet?

[Gjest Bianca26]

Jeg er så lei av at man ikke kan skylde på barna. Når man begynner på ungdomsskolen, er man 12/13 år gammel. Med andre ord voksen nok til å ha lært hva som sårer andre, og hva det vil si å vise empati. Å påstå at barna "ikke vet bedre", blir derfor feil, i mine øyne. Hjernen og personligheten er på langt nær ferdig utviklet, så det er klart at mange blir dratt med av presset, og ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger. Når det er sagt; i dag er det så stort fokus på mobbing at jeg vil si at man fordummer barna, om man påstår at de ikke vet hva det å rakke ned på noen, kan gjøre med dem i ettertid. Vi fikk mange foredrag om dette av lærere, mobbeofre og andre i løpet av tida på ungdomsskolen.

Hjalp det? Vel, jeg var en av mange som ble mobba. Jeg sliter fremdeles med issues den dag i dag. Jeg vet at de andre hørte på akkurat de samme foredragene som meg, så unnskyldninga om at de ikke vet bedre, blir for tynn, altså.

jeg er enig. Klart barna som mobber selv har ansvar. Spesielt hvis de går på ungdomsskolen for da er de såpass store at de skjønner hva som er rett og galt. Det jeg synes er synd, er at det virker som om skolen bagatelliserer mobbing. Akkurat som om de mener at det bare er uskyldig erting. Jeg synes skolen burde ha tøffere tiltak mot mobbere. De burde få konsekvenser for handlingene sine

[Lucia]

Men, en ting jeg lurer på:

hva er det som gjør at noen blir mobbeofre? Flere meninger om hva som kjennetegner barn (eller ungdom) som blir mobbet?

Det lurer jeg også på. Jeg trodde lenge at det var typiske tapere, men jeg har i ettertid blitt kjent med flere flotte, utadvendte og oppegående mennesker som jeg aldri i mitt liv hadde drømt om skulle bli mobbet.

Ifølge sosiallærere og PPT var jeg visst et "atypisk" mobbeoffer. Det var ingen ytre trekk medelevene kunne ta meg på. Jeg har alltid vært en typisk ledertype, sosial, utadvendt, og kommet lett i kontakt med andre. Den eneste begrunnelsen læreren min fant til slutt, var at jeg var for flink. Heldigvis var jeg oppegående nok til å ikke ta -det- innover meg. Jeg fortsatte å rekke opp hånda i timene. Jeg ville ikke ødelegge karakterene mine og framtida mi for noen som sank så lavt at de mobbet andre.

De som mobbet meg, har ikke tatt høyere utdanning. Når jeg snakker med andre, ser dette ut til at det er et trekk blant flere. Jeg vet ikke om dette er representativt, men jeg kan bare dele mine erfaringer, da jeg ikke er forsker.

[superior]

Mange lærere lukket bare øynene.S elv om ungene i den alderen bør kunne ta noe ansvar selv, så er de fremdeles ikke voksne, og foreldre/lærere MÅ hjelpe til å løse slike problemer.

[superior]

Men, en ting jeg lurer på:

hva er det som gjør at noen blir mobbeofre? Flere meninger om hva som kjennetegner barn (eller ungdom) som blir mobbet?

Det å skille seg ut, være seg om det er fordi man er fra en "fattig" familie, fordi man har en annen etnisk bakgrunn, fordi man f.eks. er kristen, fordi man ikke drikker alkohol (det siste er selvopplevd... Mobbet heftig gjennom hele ungdomsskolen fordi jeg sa NEI til alt som het alkohol, jeg er veldig stolt over at jeg gjorde det valget nå i ettertid, og ikke gav etter for presset). Gode karakterer og/eller gode evner f.eks. i en idrett kan også gi misunnelse --> mobbing.

[Hetheru]

*klapper*

Enig i det Lucia skriver også, det er i mange tilfeller alt for lett både for mobberne ( og i noen tilfeller deres foreldre)å slippe unna ansvaret.

Må si meg enig i dette. Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg mobbet daglig, men mobberne fikk ingen straff for det. Untakene var tilsnakk en gang hvert jubelår. For å glemme leksene og forsentkomming var straffen parade, (dvs. man måtte møte opp på skolen en halv time før den åpnet og sitte i klaserommet.) Hvorfor skal dette være viktigere enn å ta vare på et liv som er på randen av selvutslettelse??? Det gjør meg ganske sint

[Gjest Bianca26]

Mange lærere lukket bare øynene.S elv om ungene i den alderen bør kunne ta noe ansvar selv, så er de fremdeles ikke voksne, og foreldre/lærere MÅ hjelpe til å løse slike problemer.

Når barn blir mobbet uten at lærerne gjør noe, så tenker jeg på den filmen "Ondskapen" Der mobbinga bare fikk foregå uten at noen av de voksne grep inn

[Gjest Bianca26]

Når barn blir mobbet uten at lærerne gjør noe, så tenker jeg på den filmen "Ondskapen" Der mobbinga bare fikk foregå uten at noen av de voksne grep inn

Jeg mener at mobbere bør utvises. Skal ikke aksepteres at noen skal måtte grue seg for å gå på skolen fordi de daglig blir trakassert og ydmyket på aller verste måte

[Lucia]

Jeg mener at mobbere bør utvises. Skal ikke aksepteres at noen skal måtte grue seg for å gå på skolen fordi de daglig blir trakassert og ydmyket på aller verste måte

Jeg mener iallfall at det er noe rivruskende galt når det er mobbeofrene (egentlig liker jeg ikke ordet offer, det er sterkt å takle all motgangen) som må bytte skole. Jeg mener også at skole og lærere bør sette enda større ressurser i verk for å komme til bunns i problemene. I mitt tilfelle, og mange saker jeg har hørt om, holder det med samtaler der mobberne brånekter alt. Lærerne ser at de kommer ingen vei, de kan ikke "ta" noen uten beviser, og legger ballen død. Hadde man bedrevet mer bevisst graving her, og spurt mobberne nærmere om hvorfor de tror mobbeofferet føler det slik, hva som kan være årsakene til det, om de -aldri- har sett mobbelignende atferd etc., tror jeg de raskt hadde avdekket "svarte hull". Noen er nok sleipe nok til å åle seg unna, men jeg vil tro at mange hadde slitt med å følge opp en hel samtale med bypoteser rundt hva dette skyldes, samt å komme med forslag til hvordan forholdet mellom en selv og mobbeofferet kan bedres. Hvis vedkommende ikke mobber, burde ikke det være noe problem?

En ting er iallfall sikkert, hvis mine fremtidige barn blir utsatt for mobbing, så gir jeg meg ikke med en samtale eller to fra skolens side. Da skal jeg til bunns i saken, koste hva det koste vil. Jeg tror det har mye å si for hvordan man takler hverdagen etterpå. Det betyr faktisk mye å bli trodd. Hvis lærerne avfeier man med at man er problemet nok en gang, sitter man igjen med enda større skamfølelse.

Psykologer, sosionomer og PPT burde oftere involveres i mobbesaker. De burde ha lengre samtaler med begge parter (altså mobbeoffer, mobber og gjerne andre i klassen) for å utrede situasjonen. Den kjappe "vi-gir-mobbeofferet"-skylden-holdninga som mange skoler har, er ikke holdbar, synes jeg!

[Gjest Bianca26]

Jeg mener iallfall at det er noe rivruskende galt når det er mobbeofrene (egentlig liker jeg ikke ordet offer, det er sterkt å takle all motgangen) som må bytte skole. Jeg mener også at skole og lærere bør sette enda større ressurser i verk for å komme til bunns i problemene. I mitt tilfelle, og mange saker jeg har hørt om, holder det med samtaler der mobberne brånekter alt. Lærerne ser at de kommer ingen vei, de kan ikke "ta" noen uten beviser, og legger ballen død. Hadde man bedrevet mer bevisst graving her, og spurt mobberne nærmere om hvorfor de tror mobbeofferet føler det slik, hva som kan være årsakene til det, om de -aldri- har sett mobbelignende atferd etc., tror jeg de raskt hadde avdekket "svarte hull". Noen er nok sleipe nok til å åle seg unna, men jeg vil tro at mange hadde slitt med å følge opp en hel samtale med bypoteser rundt hva dette skyldes, samt å komme med forslag til hvordan forholdet mellom en selv og mobbeofferet kan bedres. Hvis vedkommende ikke mobber, burde ikke det være noe problem?

En ting er iallfall sikkert, hvis mine fremtidige barn blir utsatt for mobbing, så gir jeg meg ikke med en samtale eller to fra skolens side. Da skal jeg til bunns i saken, koste hva det koste vil. Jeg tror det har mye å si for hvordan man takler hverdagen etterpå. Det betyr faktisk mye å bli trodd. Hvis lærerne avfeier man med at man er problemet nok en gang, sitter man igjen med enda større skamfølelse.

Psykologer, sosionomer og PPT burde oftere involveres i mobbesaker. De burde ha lengre samtaler med begge parter (altså mobbeoffer, mobber og gjerne andre i klassen) for å utrede situasjonen. Den kjappe "vi-gir-mobbeofferet"-skylden-holdninga som mange skoler har, er ikke holdbar, synes jeg!

Mobbere skal ikke ha noe samtale med psykolog. Kast drittungene ut av skolen og send dem på internatskole eller plasser de alle i semme klasse.

[Question]

Mobbere skal ikke ha noe samtale med psykolog. Kast drittungene ut av skolen og send dem på internatskole eller plasser de alle i semme klasse.

Og hva da når det er som da jeg ble mobbet, hvor opp til hundre elever kunne stå samlet i skolegården og delta direkte eller indirekte i mobbingen? Kaste ut hele gjengen da eller?

Jeg forstår at du har gode intensjoner, men verden er ikke alltid så enkel.

[Gjest Bianca26]

Og hva da når det er som da jeg ble mobbet, hvor opp til hundre elever kunne stå samlet i skolegården og delta direkte eller indirekte i mobbingen? Kaste ut hele gjengen da eller?

Jeg forstår at du har gode intensjoner, men verden er ikke alltid så enkel.

Nei. Kast ut lederen

[Question]

Nei. Kast ut lederen

Og om det ikke er noen bestemt leder, men kanskje 5-10 forskjellige elever som har funnet ut hvor festlig det er å gjøre noen sint slik at resten av skolen samler seg rundt? Kaste ut alle 10 da eller? Er du klar over hvor vanskelig det ville vært å gjennomføre i praksis? Jeg gikk på en skole med ressurssterke foreldre, og det var ikke engang mulig for foreldrene å innse at barna deres ikke var perfekte englebarn, og for lærerne var det mye greiere å trekke ut meg enn 100 andre fra hver enkelt situasjon(de kunne jo ikke vite hvem nøkkelpersonene var i hver hendelse). Skulle et forslag om slik utestenging i det hele tatt blitt foreslått ville det blitt et helvete av dimensjoner og søksmål mot skolen etc. Da er det lettere å bare gi faen i mobbeofferet, og å prøve seg på noen meningsløse samtaler i ny og ne. Slik er virkeligheten.

[Sissan]

Jeg har jobbet med barn unge og voksne som har blitt og som blir mobbet.

Helt O.T. - hva jobber du med da?

[Gjest Bianca26]

Og om det ikke er noen bestemt leder, men kanskje 5-10 forskjellige elever som har funnet ut hvor festlig det er å gjøre noen sint slik at resten av skolen samler seg rundt? Kaste ut alle 10 da eller? Er du klar over hvor vanskelig det ville vært å gjennomføre i praksis? Jeg gikk på en skole med ressurssterke foreldre, og det var ikke engang mulig for foreldrene å innse at barna deres ikke var perfekte englebarn, og for lærerne var det mye greiere å trekke ut meg enn 100 andre fra hver enkelt situasjon(de kunne jo ikke vite hvem nøkkelpersonene var i hver hendelse). Skulle et forslag om slik utestenging i det hele tatt blitt foreslått ville det blitt et helvete av dimensjoner og søksmål mot skolen etc. Da er det lettere å bare gi faen i mobbeofferet, og å prøve seg på noen meningsløse samtaler i ny og ne. Slik er virkeligheten.

Ja jeg skjønner at virkeligfheten er slik, men skal man bare godta det da og la mobbingen fortsette. Jeg ble mobba på ungdomsskolen og er fortsatt preget av dette. Minnene forsvinner aldri.

Noen konsekvenser MÅ de jo få. Man kan ikke godta slik oppførsel. De ødelegger andre menneskers liv

[Gjest Gjest]

Jeg er en av disse ubrukelige lærerene som ikke klarer å hanskes med mobbing.

Dere som vet så mye bedre enn meg, kan dere være så snill å fortelle meg hvordan jeg kan konkret kan hindre mobberene å mobbe.(på lærerskolen lærte vi det nemlig ikke)

Tar med alle konkrete råd med stor takk.

[Gjest Bianca26]

Jeg er en av disse ubrukelige lærerene som ikke klarer å hanskes med mobbing.

Dere som vet så mye bedre enn meg, kan dere være så snill å fortelle meg hvordan jeg kan konkret kan hindre mobberene å mobbe.(på lærerskolen lærte vi det nemlig ikke)

Tar med alle konkrete råd med stor takk.

Jeg har ingen gode råd. Men et råd har jeg, og det er å ikke ha en vennlig samtale med de rasshøla av noen mobbere. For det er det de er. De bør vite at de er skolens avskum og at slik oppførsel Ikke aksepteres poå noen som helst slags måte. De burde få lite godt karakter i orden og oppførsel, minst

[Question]

Ja jeg skjønner at virkeligfheten er slik, men skal man bare godta det da og la mobbingen fortsette. Jeg ble mobba på ungdomsskolen og er fortsatt preget av dette. Minnene forsvinner aldri.

Noen konsekvenser MÅ de jo få. Man kan ikke godta slik oppførsel. De ødelegger andre menneskers liv

Barn vil alltid mobbe og bli mobbet. Du blir ikke kvitt den. 1 av 100 barn er psykopat, og noen foreldre lærer opp barna til å bli dørmatter. Voksne folk er forøvrig enda verre mobbere, de er bare flinkere til å rasjonalisere mobbingen.

Så den eneste muligheten er konsekvenser for mobbing. Man vet at strengere straffer for kriminelle ikke fører til mindre kriminalitet, så det vil nok kanskje ikke hjelpe uansett? Så kanskje vi kan hoppe rett på en slags 'rehabiliteringsprosess'? Sende alle mobberne på egen mobbeskole der de kan mobbe hverandre så mye de orker? For å få sendt noen til noe sånt må det nok rimelig sterke bevis til, fordi du mer eller mindre ødelegger barnets muligheter, så da trenger man omfattende overvåkning og nærmest politietterforskning i hvert enkelt mobbetilfelle.

Høres dette realistisk ut? Noe vi har ressurser og mulighet til å få til? Politiet klarer knapt å følge opp voldtekter eller blind vold, og så skal man forvente at et lignende system innføres i mobbetilfeller? Kommer aldri til å skje.

Det eneste man kan gjøre er å oppdra barnet sitt til ikke å bli et offer for andre. Ikke la seg tråkke på. Vise mobberen at han valgte feil person å kødde med.

Endret 18. desember 2009 av Question