Fattigdom i Norge i dag

[Gjest Gjest]

Vet du hva?

Ikke tale om at du får meg til å tro på disse eksemplene dine.

Her har nok den berømte "høna" (som ble til...osv) vært ute.

Har sett kalde fakta.

Såg tilfeldigvis både lønnslippen (hun spurte om noe med skatt å viste meg den) og trygdelappen man får fra nav, og dei for barna!!

Hørte selv hun snakket med Nav for å spørre om utbetalingsdatoer osv.

Har også sett fakta for det andre tilfellet, er folk jeg kjenner godt.

Ikke noe jeg hørte av hun som hørte det av han som igjen trudde kanskje..

[Gjest Eurodice]

5 barn? Barnebidrag for de samt barnetrygd er vel en del?! Og full jobb ved siden av? Det er sikket tøft å være aleneforsørger uansett...

Det at du burde sørget for en reserve er riktig! Det bør du.

Men det skal ikke være et argument for ikke å gi støtte til de som behøver det.

Barnetrygden falt bort etterhvert som barna fylte 16 år og virkelig begynte å koste. Videregående skole var ikke gratis, jeg tenker på bøker og diverse utstyr. Når det gjelder bidrag, var årsaken til at jeg var alene med barna, at far var død.

[Gjest Gjest]

Fattigdom i Norge er også en sosial fattigdom. Man kan ha mat på bordet hver dag, leve nøysomt og greie seg materiellt. Men det gjør noe med deg å være den som aldri kan bli med på kino, kafè, hyttetur osv. Aldri ferie. Aldri kjøpe noe som helst utenom de faste tingene. Når kjøleskapet ditt ryker, så ender du med 8-9 måneders etterslep på alle mulige ting fordi du ikke bare kan få det fikset, eller kjøpe et nytt.

Når selv kredittkortselskapene ler av deg...

Når du er tom så er du tom, og det er ikke slik at du "bare" kan dra til noen andre å spise. Ville du stått på døra til venner med to barn og bedt om mat..? Neppe. Ydmykelsene, følelsen av å være en taper, den som ikke får det til. Å være en snylter. Prøve å opprettholde en form for verdighet.

Alltid måtte gå på fretex, kjøpe gammelt og utslitt. Tigge venner om hjelp når noe ryker på bilen. (Om man har et gammelt vrak)

Alltid måtte si nei til invitasjoner, for selv om du sitter i tråden her og er SÅ ENIG i at man bare kan droppe en bursdagsgave. Fordi alle vet at du har dårlig råd. Så ER det ikke slik i virkeligheten. Venner ber deg på middag, og ALLE de andre gjestene har med seg en flaske vin...

Bare det å frakte ting når man ikke har råd til bensin eller bilen røk.. eller man ikke har bil. Tomflasker som skal tilbake til butikken, fordi man MÅ ha de femti kronene å handle brød for. Du går som en annen uteligger med hundre bæreposer for å få pantet. Og hele nabolaget ditt kjører forbi deg, noen VINKER til og med.

Fattigdom kan være så mangt.

Kjenner meg så igjen i den at jeg får vondt av det..

[Gjest Gjest]

Jeg er forresten alene med tre barn og har testet ut om vi kan klare oss på 2.000,- i uken til alt annet enn faste utgifter.

Inn i disse 2.000,- gikk 500,- ut til bensin. Det vil si 1.500,- pr uke til mat, klær, gaver og annet som måtte dukke opp.

OG; man klarer seg fint med det. Jeg hadde penger til overs hver uke.

Prøv å lev sånn i flere år. Se hvor langt du kommer når du skal handle julepresanger til alle. Betale forsikringer, tv-lisensen i januar. Kjøleskapet ryker og man må ut med 5000kr. som man ikke har. Og når man går sånn over flere år, begynner vinterskoene å bli så slitte at man trenger nye. En ny boblejakke, for den gamle er 7-8 år gammel og har hull og ødelagt glidelås. Det å ikke kunne kjøpe seg klær på mange år. Drømmer om å ha råd til ullundertøy så man slipper å fryse. Ikke mulighet til å være med venner ut å spise, bursdagselskaper, gå på kino, bowle, ta en lunch med en venninne, få klippet bort de flisete tuppene i håret. Være den som alltid må legge på etter maks 5-10min. på tlf. fordi telefonregningen ellers blir for dyr. Og ikke minst skammen i det å alltid ha de 5-6 plaggene og de 3 buksene man har gått med i flere år.

Det er akkurat det sosialstønad holder til mat! Ikke noe mer. Jeg får 4700kr. i mnd. men må betale strøm, tlf, internett, forsikringer, tv-lisensen og ikke minst allt det andre man egentlig trenger utenom. Hadde jeg skulle prøvd ut å leve på det noen mnd. så hadde det gått bra. Men i lengden holder det ikke.

Og jeg vil minne ALLE der ute om at det er faktisk mange av oss som er knyttet til sosialkontoret fordi vi er under rehabilitering. Da vi var så uheldige at sykdom rammet etter endt utdanning, under arbeidsledighet osv. Så rehabiliteringspengene i seg selv ikke holder til alle utgiftene, som hvis man hadde vært i full jobb de 3 årene før man ble syk.

Å gå noen mil i andres sko, er ikke det samme som å leve i dem.

[investor]

Hvorfor det?

Jeg mener helt oppriktig at fattige i Norge i dag ikke fortjener noe mer hjelp.

De som er fattige i dag, som jeg har sett, er på et eller annet punkt svakere enn gjennomsnitt mennesket. Enten det er psykisk eller fysisk.

I en verden hvor med overbefolknings probelemer, ser jeg dessverre ikke verdien av å hjelpe svake personer, vi har nok av dem, eller rettere sagt for mange, som ikke bidrar men heller henger etter og bruker andres skattepenger for å klore seg fast.

Det finnes nok av sterkere personer som gjerne ønsker å bruke de ressursene som de fattige får kanalisert til seg.

Jeg er av prinsipp ikke noen fan av å ta fra de flinke og gi til de mindre flinke, eller sosialisme/velferdsstat om man vil.

Det er noe som heter at man får mer av alt man subsidierer. Mer ordninger man har for å hjelpe de fattige mer fattige får man. Det er enkelt logikk, siden vårt pengesystem virker som et nullsum-spill.

[aluminium]

Det er noe helt annet å leve på magert budsjett for en periode, enn å leve i kronisk fattigdom.

Jeg har prøvd å ha det magert, og jeg skulle påta meg å leve med ett barn for 2000/måned til mat i 6 måneder. Jeg har nemlig skap og fryser fulle av mat, relativt ny bil som nettopp har vært på sørvis, alle hvitevarer er kvalitet og burde klare seg i mange år enda. Boden er full av ved, klesskapene er velfylte både til meg og ungen. A/S familien er i godt gjenge, rett og slett.

Det som skjer med kronisk fattige er at de aldri får bygd seg opp dit som jeg er nå. De er alltid nødt til å klare seg med billigt, dårlig kvalitet, og lite. De har sjelden økonomisk slingringsmonn til å benytte seg av gode tilbud, kan ikke handle i stort osv.

Når økonomien er virkelig stram over lang tid og man ikke har noen økonomisk buffer, blir man så sårbar for alt uforutsett! Det kan være nok at skolen sier at ungen trenger nye gymsko, eller at regntøyet går i stykker. Når man må ut med feks 250 kr ekstra sånn plutselig, så går ukesbudsjettet ad undas, og det tar gjerne etpar måneder før du kommer i gjenge igjen. Og da er det alltids noe nytt som ryker, fordi du alltid er tvunget til å kjøpe billigst mulig.

Jeg har også mulighet til å tjene litt ekstra. I nøden skulle jeg klare å tjene 500/uka svart, siden jeg kan noe som folk er villig til å betale meg litt for.

Jeg kan tenke meg minst tre grunner til at folk ikke kan arbeide ekstra, eller rettere sagt tre forskjellige ting som ville hindre meg i det: Sykdom/uførhet/smerter, at man ikke har noen som kan passe ungene, eller om man mangler transport. Mange bor sånn at de er avhengig av bil for å nå arbeidssted, og hvis bilen ryker da, da er du solgt.

Studenter er i en særstilling fordi deres fattigdom er midlertidig, med en ganske klar tidsramme. I tillegg har de lange ferier og kan tjene en god slump hvis de prioriterer det.

Kunne ikke blitt mer enig...

Det gjør man jo, en del faktisk. Og man ser veldig mange som velger å studere deltid for å jobbe fulltid.

Det er forresten tull at du som student ikke har tid til å jobbe. Du får jobbe i helger og ferier, du har muligheten til det.

En som har ufør eller annen trygd, evt sosialstønad, har ingen muligheter til å spe på inntektene. Det har heller ikke den som er alene med omsorgen for flere barn.

Selv vil jeg ikke definere meg som fattig, men lever nøysomt i hverdagen. Noe som gir meg anledning til å dra på skikkelig utlandsferie med ungene mine hvert år. Det er mitt valg.

Men når unge friske studenter uten barn klager over dårlig råd og at de ikke har tid til å jobbe, da blir jeg provosert. Jeg studerer fulltid og jobber fulltid, har ansvaret for 2 barn alene hele tiden og går ut med toppkarakterer. Og faktisk føler jeg at jeg har god tid til det meste.

Selvsagt kan jeg jobbe i ferier, og det gjør jeg. Jeg kan ikke leve på 2500 i måneden, så da trenger jeg en likviditetsreserve i bakhånd, slik at jeg kan dekke utforutsette utgifter som nye sko, et nytt kjøleskap osv.

Det at du studerer heltid sammen med en heltidsjobb er imponerende. Det er likevel en ting jeg vil legge til. Ulike studier krever litt ulik innsats. Jeg sier ikke at du går på et "enkelt" studium, det vet jeg nemlig ikke. Jeg selv driver med en bachelor i økonomi på BI, og skal man bruke så mange timer på hvert fag som det faktisk er beregnet må jeg ha langt mer enn 24 timer i døgnet, så enkelt er det bare. Mange studenter har tid til å jobbe, både helger og faktisk midt i uken fordi de kanskje har et par-tre forelesninger i uken og få/enkle fag. Jeg for min del føler ikke at jeg har mulighet til dette. Det er ikke mange helger jeg ikke har vært på skolen for å gjøre oppgaver og lese. Det er en nødvendighet...

[Tante]

Barnetrygden falt bort etterhvert som barna fylte 16 år og virkelig begynte å koste. Videregående skole var ikke gratis, jeg tenker på bøker og diverse utstyr. Når det gjelder bidrag, var årsaken til at jeg var alene med barna, at far var død.

Men barn av foreldre med dårlig råd kan få stipend til skoleutgiftene, og om far er død kommer bidraget fra staten istedenfor.

Sier ikke at det er enkelt, men at det er mulig og at man ikke automatisk er fattig fordi man er aleneforelder

[Gjest Hilde K S]

Men barn av foreldre med dårlig råd kan få stipend til skoleutgiftene, og om far er død kommer bidraget fra staten istedenfor.

Sier ikke at det er enkelt, men at det er mulig og at man ikke automatisk er fattig fordi man er aleneforelder

Problemet i diskusjoner som omhandler fattigdom, er at dersom man skulle si noe slikt som at man helt fint kan klare seg på lite penger og at luksus ikke er noe man kan forvente uten å jobbe for det, er det så innmari mange som skriker opp.

Når jeg for ekesmepel sier at jeg helt fint kunne klart å levd på sosialhjelpssatser, blir jeg møtt med at jeg sikkert kunne det en kort periode. Dette stemmer ikke. For alle de pengene hadde jeg hatt råd til å gå på kafé innimellom, satt av penger hver måned til uforutsette utgifter, gitt ungene fritidstilbud osv.

Og da har jeg ikke regnet med det jeg hadde fått lov til å sitte igjen med av bidrag og barnetrygd, for NAV tar ikke hele summen av dette.

[Gjest Gjest]

Problemet i diskusjoner som omhandler fattigdom, er at dersom man skulle si noe slikt som at man helt fint kan klare seg på lite penger og at luksus ikke er noe man kan forvente uten å jobbe for det, er det så innmari mange som skriker opp.

Når jeg for ekesmepel sier at jeg helt fint kunne klart å levd på sosialhjelpssatser, blir jeg møtt med at jeg sikkert kunne det en kort periode. Dette stemmer ikke. For alle de pengene hadde jeg hatt råd til å gå på kafé innimellom, satt av penger hver måned til uforutsette utgifter, gitt ungene fritidstilbud osv.

Og da har jeg ikke regnet med det jeg hadde fått lov til å sitte igjen med av bidrag og barnetrygd, for NAV tar ikke hele summen av dette.

Det skjer aldri uforutsette ting i livet ditt altså?

[Gjest Hilde K S]

Det skjer aldri uforutsette ting i livet ditt altså?

Jovisst. Men jeg har penger på konto til å klare meg. Det hadde jeg også hatt på det jeg ville ha fått utbetalt fra NAV. I alle fall nok til å kjøpe nytt kjøleskap dersom det skulle ryke.

Nå kommer sikkert noen til å spørre om jeg hadde hatt nok penger på konto til å ta en stor bilverkstedregning. Det kan hende jeg hadde hatt det. Det kan også hende, at siden jeg ikke hadde noen jobb der jeg hadde behov for bil, så hadde jeg sikkert ikke hatt bilverkstedutgifter heller.

[Gjest Gjest]

Jovisst. Men jeg har penger på konto til å klare meg. Det hadde jeg også hatt på det jeg ville ha fått utbetalt fra NAV. I alle fall nok til å kjøpe nytt kjøleskap dersom det skulle ryke.

Nå kommer sikkert noen til å spørre om jeg hadde hatt nok penger på konto til å ta en stor bilverkstedregning. Det kan hende jeg hadde hatt det. Det kan også hende, at siden jeg ikke hadde noen jobb der jeg hadde behov for bil, så hadde jeg sikkert ikke hatt bilverkstedutgifter heller.

Du er så superkvinne! Det er ikke EN enkelt årsak til at folk havner i fattigdom. Noen havner i gjeldsuføre. Og ikke alle av dem er folk som ikke har vett på økonomi. OG; det handler om hvor du bor hen, hvordan du bor, nettverk av familie, venner, nabolag. Om det er flere sammen eller du alene.

Noen har vokst opp i kummerlige kår med ressurssvake foreldre og lite støtte i miljøet.

Mange har følelsesmessige problemer/psykiske problemer, noen har rusproblemer, noen begge deler.

Noen vokser opp uten noe apparat rundt seg, usynlige. Har arr i sjelen etter opplevelser i barndom, lærevansker og ingen materielle ressurser.

Disse som hele livet har levd på stønad, bidrag og en minimumseksistens greier ikke alene å komme seg ut av det. Og det finnes ikke noe apparat for å hjelpe dem, uansett hvor mange instanser vi har i dette landet. Ganske mange VET IKKE engang om at de kan søke sosialhjelp, har ikke den fjerneste anelse om hvor de finner sosialkontoret. Sliter med å fylle ut skjemaer. Sliter med å dokumentere hva, hvorfor, når, hvem osv. Og disse får også barn..

[Tante]

Det skjer aldri uforutsette ting i livet ditt altså?

Når de jeg kjenner som lever på sosialstøtte eller trygd opplever uforutsette utgifter tar de med seg regninga til trygdekontoret: Poff, borte!

[Gjest Gjest]

Når de jeg kjenner som lever på sosialstøtte eller trygd opplever uforutsette utgifter tar de med seg regninga til trygdekontoret: Poff, borte!

Tunellsyn kaller jeg dette. Du ser det du vil se.

[Gjest Hilde K S]

Du er så superkvinne! Det er ikke EN enkelt årsak til at folk havner i fattigdom. Noen havner i gjeldsuføre. Og ikke alle av dem er folk som ikke har vett på økonomi. OG; det handler om hvor du bor hen, hvordan du bor, nettverk av familie, venner, nabolag. Om det er flere sammen eller du alene.

Noen har vokst opp i kummerlige kår med ressurssvake foreldre og lite støtte i miljøet.

Mange har følelsesmessige problemer/psykiske problemer, noen har rusproblemer, noen begge deler.

Noen vokser opp uten noe apparat rundt seg, usynlige. Har arr i sjelen etter opplevelser i barndom, lærevansker og ingen materielle ressurser.

Disse som hele livet har levd på stønad, bidrag og en minimumseksistens greier ikke alene å komme seg ut av det. Og det finnes ikke noe apparat for å hjelpe dem, uansett hvor mange instanser vi har i dette landet. Ganske mange VET IKKE engang om at de kan søke sosialhjelp, har ikke den fjerneste anelse om hvor de finner sosialkontoret. Sliter med å fylle ut skjemaer. Sliter med å dokumentere hva, hvorfor, når, hvem osv. Og disse får også barn..

Nå snakker jeg ikke om rusmisbrukere og psykiatriske tilfeller. Sosialhjelpssatsene ER gode nok til at man skal klare seg på dem. Når det gjelder andre tilfeller, der problemene er forårsaket av psykiatri, rusmisbruk osv, skal det finnes et hjelpeapparat om skal ivareta disse menneskene. At dette apparatet ikke fungerer som det skal, har ikke noe med sosialhjelpssatsene å gjøre.

Når "disse" som du kaller dem, får barn, skal familien fanges opp av helsestasjonen.

Havner man i gjeldsuføre, får man også hjelp.

Hjelpeapparatet FINNES, men om det fungerer er en helt annen diskusjon. Det er jo bare å ta en titt på alle NAV-trådene her inne, for eksempel.

Så. Fattigdom kommer ikke av at sosialhjelpssatsene er for lave, men heller massive mangler i ordningene som skal hjelpe de som har behov for det. Eller?

[Tante]

Tunellsyn kaller jeg dette. Du ser det du vil se.

Hæ? Hva mener du med det? Det er jo det som skjer: trygdekontoret betaler regningen. Det er ikke noe jeg innbiller meg.

[Gjest Gjest]

Hæ? Hva mener du med det? Det er jo det som skjer: trygdekontoret betaler regningen. Det er ikke noe jeg innbiller meg.

Du vet ikke mye om hvordan systemet fungerer skjønner jeg. Det er ikke trygdekontoret som evt betaler en tannlegeregning eller nytt kjøleskap. Men NAV Sosial kan etter søknad og prisoverslag f.eks. hjelpe til med dette. Og det er ikke gitt at du får dekket det gitt.

Til dere som mener det er nok med sosialstønad over flere år: Tenker dere da på at alt bortsett fra strøm og husleie skal dekkes av den støtten? Jeg hadde ærlig talt ikke klart mine utgifter i dagliglivet med denne. Bruker 2000 kroner kun i bensin, trenger bil for å følge barn (ingen kommunikasjon til skole og jobb) og alt annet som også skal inn i den summen.

[Gjest Hilde K S]

Du vet ikke mye om hvordan systemet fungerer skjønner jeg. Det er ikke trygdekontoret som evt betaler en tannlegeregning eller nytt kjøleskap. Men NAV Sosial kan etter søknad og prisoverslag f.eks. hjelpe til med dette. Og det er ikke gitt at du får dekket det gitt.

Til dere som mener det er nok med sosialstønad over flere år: Tenker dere da på at alt bortsett fra strøm og husleie skal dekkes av den støtten? Jeg hadde ærlig talt ikke klart mine utgifter i dagliglivet med denne. Bruker 2000 kroner kun i bensin, trenger bil for å følge barn (ingen kommunikasjon til skole og jobb) og alt annet som også skal inn i den summen.

Men de som mottar full sosialstønad, HAR ikke jobb. De TRENGER ikke bil. Og barn får dekket skoleskyss, så det er bare tull at man MÅ ha bil for at ungene skal rekke skolen.

Og jeg HAR prøvd 2000,- i uken. Der omlag 500,- gikk til bensin. Det går helt fint og jeg betalte alt med disse pengene.

[Tante]

Du vet ikke mye om hvordan systemet fungerer skjønner jeg. Det er ikke trygdekontoret som evt betaler en tannlegeregning eller nytt kjøleskap. Men NAV Sosial kan etter søknad og prisoverslag f.eks. hjelpe til med dette. Og det er ikke gitt at du får dekket det gitt.

Ok, så vet jeg kanskje ikke hva som er de riktige betegnelsene på etatene lenger, men poenget er at regningene stort sett blir betalt. Hadde sikkert visst mer om jeg hadde vært i systemet, men det slipper jeg heldigvis, og det er jeg takknemlig for.

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror jammen meg jeg skal prøve å leve på disse satsene i et halvt år og se hvor mye jeg kan klare å sette av på denne tiden.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jammen meg jeg skal prøve å leve på disse satsene i et halvt år og se hvor mye jeg kan klare å sette av på denne tiden.

Hva med å gjøre det mer realistisk og provosere fram en reell kummerlig tilværelse for deg selv? Skad deg, ta opp gjeld du ikke kan betjene, gå noen mil i andres sko.