Fattigdom i Norge i dag

[aluminium]

Grunnen til at jeg som student ikke jobber er fordi jeg ikke har tid. Studiene er mer enn en vanlig arbeidsuke. Du ser ikke mange som er i 100% stilling som tar en deltidsjobb i tillegg...

[Gjest Gjest]

Jeg har yrkesrettet attføring, får ca 8000 kr i måneden, og jeg lever alt annet enn fett. Hvorfor skulle dette være forbundet med skam? Hvorfor skal man gjøre livet vanskeligere enn det er? Blir psykisk nedbrutt av mindre. Blir nesten provosert av de som synes det er flaut å gå med store poser med tomflasker, og hvorfor i helvete har dere bil? Bil er jo jævlig luksus!

[Gjest Hilde K S]

Og sosialsatsene burde vært justert, 4000 som skal dekke alt utenom strøm og hus?

En annen jeg kjenner, kan ikke jobbe igjen, pga ødelagt rygg, pluss div andre mer eller mindre alvorlige problemr, hun er også alene med 2 barn, i skolealder. Hun får dekt huslån, å så får hun vel 6-8000 i måneden som skal dekke alt til både henne og barna ink strøm, klær, osv.

Jeg får ikke dette til å stemme.

4000,- i sosialstønad for en voksen.

2900,- i barnetygd

2000,- i barnebidrag

Pluss det hun får ekstra på sosialkontoret i livsopphold til barna. Det utgjør nesten 9.000,- utenom det hun får ekstra for barna. En voksen og to barn skal klare seg helt fint med 9.000,- i måneden når det meste ellers er betalt. Om man får dekket bolig, får man også dekket strøm. Det er ikke mange store utgifter man har utenom bolig og strøm.

[Gjest Glør]

Jeg får ikke dette til å stemme.

4000,- i sosialstønad for en voksen.

2900,- i barnetygd

2000,- i barnebidrag

Pluss det hun får ekstra på sosialkontoret i livsopphold til barna. Det utgjør nesten 9.000,- utenom det hun får ekstra for barna. En voksen og to barn skal klare seg helt fint med 9.000,- i måneden når det meste ellers er betalt.

Barnetrygd og bidrag regnes som inntekt på sosialkontoret, og man får avkortning i stønaden tilsvarende det man får i barnetrygd og barnebidrag.

[Gjest Hilde K S]

Barnetrygd og bidrag regnes som inntekt på sosialkontoret, og man får avkortning i stønaden tilsvarende det man får i barnetrygd og barnebidrag.

Aha. Så da får man 4000,- fra sosialkontoret, minus de 5000,- man får i bidrag og barnetrygd? Da er jo 8000,- ganske mye utbetalt.

Edit; skrivefeil.

Endret 15. desember 2009 av Hilde K S

[Gjest Hilde K S]

Jeg er forresten alene med tre barn og har testet ut om vi kan klare oss på 2.000,- i uken til alt annet enn faste utgifter.

Inn i disse 2.000,- gikk 500,- ut til bensin. Det vil si 1.500,- pr uke til mat, klær, gaver og annet som måtte dukke opp.

OG; man klarer seg fint med det. Jeg hadde penger til overs hver uke.

[Tante]

Fattigdom i Norge er også en sosial fattigdom, det gjør noe med deg å være den som aldri kan bli med på kino, kafè, hyttetur osv. Aldri ferie. Aldri kjøpe noe som helst utenom de faste tingene.

Fattigdom kan være så mangt.

Jeg er forresten alene med tre barn og har testet ut om vi kan klare oss på 2.000,- i uken til alt annet enn faste utgifter.OG; man klarer seg fint med det. Jeg hadde penger til overs hver uke.

Det handler litt om hva man sammenligner med. Jeg står på min holdning: Det er ikke nødvendigvis de som har dårlig råd som er fattige, men vi andre som er rike, nettopp fordi vi kan kjøpe det vi vil når vi vil, spise ute eller gå på kino uten å måtte tenke oss om. Vær takknemlig for at dere kan jobbe, få lønn og bruke pengene slik dere vil. Som dere ser er det faktisk mulig å klare seg på fint lite.

så en episode av Rachel Ray at en familie på tre klarte seg på 200.000 i året, og da spiste de godt, hadde to biler og null gjeld. Rett og slett fordi de ikke kjøpte alt det folk kjøper som de ikke trenger, og fordi de heller venta og lette etter ting på nett og salg enn å kjøpe på impuls.

[Gjest strykebrett]

Her er en oversikt for de som lurer på hva standard sosialsatser er. For en voksen person som bor alene var det 4720 til livsopphold (dvs etter at strøm og bolig er betalt) i 2008.

Det kan være forskjell innen kommunene, men det er disse satsene min kommune bruker vet jeg.

[Gjest Gjest_P_*]

Det er noe helt annet å leve på magert budsjett for en periode, enn å leve i kronisk fattigdom.

Jeg har prøvd å ha det magert, og jeg skulle påta meg å leve med ett barn for 2000/måned til mat i 6 måneder. Jeg har nemlig skap og fryser fulle av mat, relativt ny bil som nettopp har vært på sørvis, alle hvitevarer er kvalitet og burde klare seg i mange år enda. Boden er full av ved, klesskapene er velfylte både til meg og ungen. A/S familien er i godt gjenge, rett og slett.

Det som skjer med kronisk fattige er at de aldri får bygd seg opp dit som jeg er nå. De er alltid nødt til å klare seg med billigt, dårlig kvalitet, og lite. De har sjelden økonomisk slingringsmonn til å benytte seg av gode tilbud, kan ikke handle i stort osv.

Når økonomien er virkelig stram over lang tid og man ikke har noen økonomisk buffer, blir man så sårbar for alt uforutsett! Det kan være nok at skolen sier at ungen trenger nye gymsko, eller at regntøyet går i stykker. Når man må ut med feks 250 kr ekstra sånn plutselig, så går ukesbudsjettet ad undas, og det tar gjerne etpar måneder før du kommer i gjenge igjen. Og da er det alltids noe nytt som ryker, fordi du alltid er tvunget til å kjøpe billigst mulig.

Jeg har også mulighet til å tjene litt ekstra. I nøden skulle jeg klare å tjene 500/uka svart, siden jeg kan noe som folk er villig til å betale meg litt for.

Jeg kan tenke meg minst tre grunner til at folk ikke kan arbeide ekstra, eller rettere sagt tre forskjellige ting som ville hindre meg i det: Sykdom/uførhet/smerter, at man ikke har noen som kan passe ungene, eller om man mangler transport. Mange bor sånn at de er avhengig av bil for å nå arbeidssted, og hvis bilen ryker da, da er du solgt.

Studenter er i en særstilling fordi deres fattigdom er midlertidig, med en ganske klar tidsramme. I tillegg har de lange ferier og kan tjene en god slump hvis de prioriterer det.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg som student ikke jobber er fordi jeg ikke har tid. Studiene er mer enn en vanlig arbeidsuke. Du ser ikke mange som er i 100% stilling som tar en deltidsjobb i tillegg...

Det gjør man jo, en del faktisk. Og man ser veldig mange som velger å studere deltid for å jobbe fulltid.

Det er forresten tull at du som student ikke har tid til å jobbe. Du får jobbe i helger og ferier, du har muligheten til det.

En som har ufør eller annen trygd, evt sosialstønad, har ingen muligheter til å spe på inntektene. Det har heller ikke den som er alene med omsorgen for flere barn.

Selv vil jeg ikke definere meg som fattig, men lever nøysomt i hverdagen. Noe som gir meg anledning til å dra på skikkelig utlandsferie med ungene mine hvert år. Det er mitt valg.

Men når unge friske studenter uten barn klager over dårlig råd og at de ikke har tid til å jobbe, da blir jeg provosert. Jeg studerer fulltid og jobber fulltid, har ansvaret for 2 barn alene hele tiden og går ut med toppkarakterer. Og faktisk føler jeg at jeg har god tid til det meste.

[Gjest Gjest]

Det er noe helt annet å leve på magert budsjett for en periode, enn å leve i kronisk fattigdom.

Jeg har prøvd å ha det magert, og jeg skulle påta meg å leve med ett barn for 2000/måned til mat i 6 måneder. Jeg har nemlig skap og fryser fulle av mat, relativt ny bil som nettopp har vært på sørvis, alle hvitevarer er kvalitet og burde klare seg i mange år enda. Boden er full av ved, klesskapene er velfylte både til meg og ungen. A/S familien er i godt gjenge, rett og slett.

Det som skjer med kronisk fattige er at de aldri får bygd seg opp dit som jeg er nå. De er alltid nødt til å klare seg med billigt, dårlig kvalitet, og lite. De har sjelden økonomisk slingringsmonn til å benytte seg av gode tilbud, kan ikke handle i stort osv.

Når økonomien er virkelig stram over lang tid og man ikke har noen økonomisk buffer, blir man så sårbar for alt uforutsett! Det kan være nok at skolen sier at ungen trenger nye gymsko, eller at regntøyet går i stykker. Når man må ut med feks 250 kr ekstra sånn plutselig, så går ukesbudsjettet ad undas, og det tar gjerne etpar måneder før du kommer i gjenge igjen. Og da er det alltids noe nytt som ryker, fordi du alltid er tvunget til å kjøpe billigst mulig.

Jeg har også mulighet til å tjene litt ekstra. I nøden skulle jeg klare å tjene 500/uka svart, siden jeg kan noe som folk er villig til å betale meg litt for.

Jeg kan tenke meg minst tre grunner til at folk ikke kan arbeide ekstra, eller rettere sagt tre forskjellige ting som ville hindre meg i det: Sykdom/uførhet/smerter, at man ikke har noen som kan passe ungene, eller om man mangler transport. Mange bor sånn at de er avhengig av bil for å nå arbeidssted, og hvis bilen ryker da, da er du solgt.

Studenter er i en særstilling fordi deres fattigdom er midlertidig, med en ganske klar tidsramme. I tillegg har de lange ferier og kan tjene en god slump hvis de prioriterer det.

Amen! Og de som snakker om sosialhjelp burde prøve å stikke hodet innafor de dørene en dag selv.. Du må omtrent dokumentere hva du har DRETI den uka for å få noe som helst.. som de da TREKKER tilbake dersom du skulle få to femti igjen på skatten...

[Gjest Hilde K S]

Her er en oversikt for de som lurer på hva standard sosialsatser er. For en voksen person som bor alene var det 4720 til livsopphold (dvs etter at strøm og bolig er betalt) i 2008.

Det kan være forskjell innen kommunene, men det er disse satsene min kommune bruker vet jeg.

I følge disse satsene ville jeg, med min familie motatt 13.110,- til mat, bensin, fritid, klær og sko. Det skulle jeg ha klart med null problem og jeg ville ikke ha følt meg fattig.

[Gjest Hilde K S]

Jeg hadde til og med klart å bygge meg opp en buffer på det beløpet.

[Gjest Gjest]

I Norge kan absolutt alle få studielån eller sosialhjelp.

Fattigdom eksisterer derfor ikke.

Men folk disponerer penger uklokt og tar dumme valg. Da kan de bli fattige.

[Gjest Gjest]

Amen! Og de som snakker om sosialhjelp burde prøve å stikke hodet innafor de dørene en dag selv.. Du må omtrent dokumentere hva du har DRETI den uka for å få noe som helst.. som de da TREKKER tilbake dersom du skulle få to femti igjen på skatten...

For et språk....skjerp deg til en annen gang. Det er ekkelt å lese.

[Gjest Gjest]

Når økonomien er virkelig stram over lang tid og man ikke har noen økonomisk buffer, blir man så sårbar for alt uforutsett! Det kan være nok at skolen sier at ungen trenger nye gymsko, eller at regntøyet går i stykker. Når man må ut med feks 250 kr ekstra sånn plutselig, så går ukesbudsjettet ad undas, og det tar gjerne etpar måneder før du kommer i gjenge igjen. Og da er det alltids noe nytt som ryker, fordi du alltid er tvunget til å kjøpe billigst mulig.

Ja, det er spesielt her problemet med å leve på sosialsatser ligger, godt beskrevet.

[Gjest Eurodice]

I Norge kan absolutt alle få studielån eller sosialhjelp. Fattigdom eksisterer derfor ikke.

Men folk disponerer penger uklokt og tar dumme valg. Da kan de bli fattige.

Du vet ikke hva du snakker om! Har du noen gang i fortvilelse måttet ydmyke deg for en saksbehandler på sosialkontoret og fått avslag med begrunnelse at du burde ha forutsett hva det enn måtte være og derfor ikke er berettiget til noe? Det har jeg, for lenge siden, alenemor med fem barn. Det verste jeg opplevde, var før jul et år, og ikke få noe hjelp. Jeg var i full jobb, men lønnen strakk ikke til til mer enn det høyst nødvendige. På sosialkontoret den gangen presterte saksbehandleren å si at julen kom hvert år og at jeg burde ha sørget for å ha en reserve.

Endret 15. desember 2009 av Belladonna

[Gjest Gjest]

Det er noe helt annet å leve på magert budsjett for en periode, enn å leve i kronisk fattigdom.

Jeg har prøvd å ha det magert, og jeg skulle påta meg å leve med ett barn for 2000/måned til mat i 6 måneder. Jeg har nemlig skap og fryser fulle av mat, relativt ny bil som nettopp har vært på sørvis, alle hvitevarer er kvalitet og burde klare seg i mange år enda. Boden er full av ved, klesskapene er velfylte både til meg og ungen. A/S familien er i godt gjenge, rett og slett.

Det som skjer med kronisk fattige er at de aldri får bygd seg opp dit som jeg er nå. De er alltid nødt til å klare seg med billigt, dårlig kvalitet, og lite. De har sjelden økonomisk slingringsmonn til å benytte seg av gode tilbud, kan ikke handle i stort osv.

Når økonomien er virkelig stram over lang tid og man ikke har noen økonomisk buffer, blir man så sårbar for alt uforutsett! Det kan være nok at skolen sier at ungen trenger nye gymsko, eller at regntøyet går i stykker. Når man må ut med feks 250 kr ekstra sånn plutselig, så går ukesbudsjettet ad undas, og det tar gjerne etpar måneder før du kommer i gjenge igjen. Og da er det alltids noe nytt som ryker, fordi du alltid er tvunget til å kjøpe billigst mulig.

Jeg har også mulighet til å tjene litt ekstra. I nøden skulle jeg klare å tjene 500/uka svart, siden jeg kan noe som folk er villig til å betale meg litt for.

Jeg kan tenke meg minst tre grunner til at folk ikke kan arbeide ekstra, eller rettere sagt tre forskjellige ting som ville hindre meg i det: Sykdom/uførhet/smerter, at man ikke har noen som kan passe ungene, eller om man mangler transport. Mange bor sånn at de er avhengig av bil for å nå arbeidssted, og hvis bilen ryker da, da er du solgt.

Studenter er i en særstilling fordi deres fattigdom er midlertidig, med en ganske klar tidsramme. I tillegg har de lange ferier og kan tjene en god slump hvis de prioriterer det.

Du satte fokuset rett på riktig plass, kunne ikke sagt det bedre selv.

Håper ditt innlegg får folk til å tenke litt, og ikke ha slike bombastiske meninger som jeg har sett innlegg av her.

[Gjest Gjest]

Her er en oversikt for de som lurer på hva standard sosialsatser er. For en voksen person som bor alene var det 4720 til livsopphold (dvs etter at strøm og bolig er betalt) i 2008.

Det kan være forskjell innen kommunene, men det er disse satsene min kommune bruker vet jeg.

Ikke så verst når boligutgifter er betalt.

Hva med om folk også har lån i tillegg ?

[Gjest Gjest]

Du vet ikke hva du snakker om! Har du noen gang i fortvilelse måttet ydmyke deg for en saksbehandler på sosialkontoret og fått avslag med begrunnelse at du burde ha forutsett hva det enn måtte være og derfor ikke er berettiget til noe? Det har jeg, for lenge siden, alenemor med fem barn. Det verste jeg opplevde, var før jul et år, og ikke få noe hjelp. Jeg var i full jobb, men lønnen strakk ikke til til mer enn det høyst nødvendige. På sosialkontoret den gangen presterte saksbehandleren å si at julen kom hvert år og at jeg burde ha sørget for å ha en reserve.

5 barn? Barnebidrag for de samt barnetrygd er vel en del?! Og full jobb ved siden av? Det er sikket tøft å være aleneforsørger uansett...

Det at du burde sørget for en reserve er riktig! Det bør du.

Men det skal ikke være et argument for ikke å gi støtte til de som behøver det.