Fattigdom i Norge i dag

[Gjest gabriela]

Mange snakker om fattige i Norge, og at det finnes i mye større grad enn det som blir snakket om. Jeg lurer på hvordan det er mulig å bli fattig i Norge i dag når vi har så gode velferdsordninger? Er det noen som faller igjennom og dermed ikke får støtte?

[aluminium]

De man mener er "fattige" er de som har så dårlig råd at de kun har råd til det aller mest nødvendige. Folk som ikke kan sende ungene i fødselsdagsselskap fordi de ikke har råd til gave, folk som kanskje må spare i lang tid for å gå til tannlegen, og kanskje ikke ha råd til å fikse mer enn det helt nødvendige. Det kalles relativ fattig fattigdom...

http://no.wikipedia.org/wiki/Fattigdom

[Gjest Gjest]

Velferdsorningene i Norge er bra i forhold til mange andre land, men kunne vært mye bedre.

En innvandrer kan få mye mer enn en alenemor med tre som er ufør, om han bare vet hvordan han skal bruke systemet.

Det kommer også veldig mye på hvilken saksbehandler man har om man er under NAV, for mange er slik at de heller bruker en time på å fortelle hva man ikke har krav på, enn hva man faktisk har krav på og kan få hjelp med.

Og sosialsatsene burde vært justert, 4000 som skal dekke alt utenom strøm og hus?

Det er ikke holdbart.

Så og si alt utenom mat og toalettartikler blir da sett på som luksusvare.

Måtte selv innom sosialen da jeg var uten jobb en periode, og vil si at det ikke er noe jeg unner folk.

Måtte gå til de og be om hjelp for å få kjøpt meg arbeidssko når jeg endelig kom meg i arbeid igjen.

Mens hos andre igjen, vet om noen som får en del, hun jobber, tjener vel ca 17.000 i mnd, får 20.000 i trygd, 10.000 i tillegg for de 2 barna (adhd) og mannen får dekt halve husleiga og halve strømmen siden han er uten jobb, pluss han får 3500 å leve for i måneden.

Samlet inntekt der er 50.500 pluss halv husleige og strøm i mnd.

Og 17.000 av det er egentjent, resten av NAV.

Og det værste av alt er at det jeg trur ikke det er trygdesvindel heller.

En annen jeg kjenner, kan ikke jobbe igjen, pga ødelagt rygg, pluss div andre mer eller mindre alvorlige problemr, hun er også alene med 2 barn, i skolealder. Hun får dekt huslån, å så får hun vel 6-8000 i måneden som skal dekke alt til både henne og barna ink strøm, klær, osv.

[investor]

De som er fattige i Norge i dag fortjener det.

[Gjest Gjest]

De som er fattige i Norge i dag fortjener det.

Sagt av en som aldri har opplevd fattigdom selv.

[Gjest Marlo]

De som er fattige i Norge i dag fortjener det.

Hvorfor det?

Jeg har nær familie som har levd på fattigdomsgrensa (tidligere), faren i huset jobbet to jobber, moren var kronisk syk, barna fikk aldri noe annet enn mat på bordet og det aller mest nødvendige av klær fordi de ikke hadde råd til noe annet (som gaver, leker, nye klær, dra på skoleturer hvor lommepenger o.a. var nødvendig)

Hvorfor fortjener disse menneskene dette? De jobbet hardt med å få ting til å gå rundt uten at de ble noe rikere av den grunn.

[Tante]

Jeg synes det er altfor lav terskel for å kalle seg fattig i Norge i dag, fordi ting vi egentlig ikke trenger er blitt selvsagte. I dag er man fattig om man ikke har laptop, oppvaskmaskin og flatskjerm-TV. Jeg kjenner ei som forsørger seg selv, mannen og 2 barn på studielån. De har ikke akkurat mye å rutte med, men jeg tror hun hadde skammet seg om noen påsto at hun er fattig. Fattige er de som ikke har råd til å dekke de grunnleggende behovene (mat, klær, husvære).

Bursdagsgaver er ikke en nødvendighet, folk er smålige om de ikke kan la barn som har foreldre med dårlig råd få komme i selskap til barnet sitt fordi de ikke har med gave. Og det er mange som må legge av penger til tannlege, det er langt fra alle som bare kan gå dit når de vil.

Ikke det at jeg unner folk å leve på sosialstønad, eller påstår at de har det kjempebra, men man er ikke fattig selv om man bare har råd til det aller nødvendigste. Jeg er student og lever på 6000,- i mnd, inkl. husleie, strøm, mat, studiemateriell og lommepenger. Om en person får 4000,- eksl. strøm og hus har den faktisk mer enn meg å rutte med.

Alt utenom mat, klær og toalettartikler er luksusvarer, det er bare vi andre som har det altfor godt. Se deg om i rommet du sitter i. Hvor mange av tingene har en bruksverdi? Og hvor mange av de tingene bruker du jevnlig? Hvis alt forsvant, hva kunne du skrevet på en liste i ettertid?

Kanskje flere av oss burde gi fra oss noe av det vi har som vi faktisk ikke virkelig trenger til noen som lever trangt? Jeg har gitt gavekort på klær,strikka plagg eller ting jeg har kjøpt, men aldri brukt til folk med dårlig råd, eller invitert dem på middag. Så enkelt er det faktisk.

[Gjest Gjest]

De som er fattige i Norge i dag fortjener det.

ikke den skarpeste kniven i skuffen regner eg med..

[aluminium]

Jeg synes det er altfor lav terskel for å kalle seg fattig i Norge i dag, fordi ting vi egentlig ikke trenger er blitt selvsagte. I dag er man fattig om man ikke har laptop, oppvaskmaskin og flatskjerm-TV. Jeg kjenner ei som forsørger seg selv, mannen og 2 barn på studielån. De har ikke akkurat mye å rutte med, men jeg tror hun hadde skammet seg om noen påsto at hun er fattig. Fattige er de som ikke har råd til å dekke de grunnleggende behovene (mat, klær, husvære).

Bursdagsgaver er ikke en nødvendighet, folk er smålige om de ikke kan la barn som har foreldre med dårlig råd få komme i selskap til barnet sitt fordi de ikke har med gave. Og det er mange som må legge av penger til tannlege, det er langt fra alle som bare kan gå dit når de vil.

Ikke det at jeg unner folk å leve på sosialstønad, eller påstår at de har det kjempebra, men man er ikke fattig selv om man bare har råd til det aller nødvendigste. Jeg er student og lever på 6000,- i mnd, inkl. husleie, strøm, mat, studiemateriell og lommepenger. Om en person får 4000,- eksl. strøm og hus har den faktisk mer enn meg å rutte med.

Alt utenom mat, klær og toalettartikler er luksusvarer, det er bare vi andre som har det altfor godt. Se deg om i rommet du sitter i. Hvor mange av tingene har en bruksverdi? Og hvor mange av de tingene bruker du jevnlig? Hvis alt forsvant, hva kunne du skrevet på en liste i ettertid?

Kanskje flere av oss burde gi fra oss noe av det vi har som vi faktisk ikke virkelig trenger til noen som lever trangt? Jeg har gitt gavekort på klær,strikka plagg eller ting jeg har kjøpt, men aldri brukt til folk med dårlig råd, eller invitert dem på middag. Så enkelt er det faktisk.

Litt enig her. De som har 4000 i måneden etter husleie osv har faktisk en hel del å rutte med. Jeg er også student, og har vel rundt 2500,- etter at husleie, strøm og slikt er betalt. Det går som regel greit å leve på det, men det er ikke noe flott liv. Jeg har selv stående oppsparte midler fra sommerjobbing osv. som har kommet godt med i enkelte måneder med uforutsette utgifter. Slik jeg ser det er det faktisk en nødvendighet med en slik reserve, med mindre man jobber ved siden av.

[Østlandet]

Velferdsorningene i Norge er bra i forhold til mange andre land, men kunne vært mye bedre.

En innvandrer kan få mye mer enn en alenemor med tre som er ufør, om han bare vet hvordan han skal bruke systemet.

Det kommer også veldig mye på hvilken saksbehandler man har om man er under NAV, for mange er slik at de heller bruker en time på å fortelle hva man ikke har krav på, enn hva man faktisk har krav på og kan få hjelp med.

Og sosialsatsene burde vært justert, 4000 som skal dekke alt utenom strøm og hus?

Det er ikke holdbart.

Så og si alt utenom mat og toalettartikler blir da sett på som luksusvare.

Måtte selv innom sosialen da jeg var uten jobb en periode, og vil si at det ikke er noe jeg unner folk.

Måtte gå til de og be om hjelp for å få kjøpt meg arbeidssko når jeg endelig kom meg i arbeid igjen.

Mens hos andre igjen, vet om noen som får en del, hun jobber, tjener vel ca 17.000 i mnd, får 20.000 i trygd, 10.000 i tillegg for de 2 barna (adhd) og mannen får dekt halve husleiga og halve strømmen siden han er uten jobb, pluss han får 3500 å leve for i måneden.

Samlet inntekt der er 50.500 pluss halv husleige og strøm i mnd.

Og 17.000 av det er egentjent, resten av NAV.

Og det værste av alt er at det jeg trur ikke det er trygdesvindel heller.

En annen jeg kjenner, kan ikke jobbe igjen, pga ødelagt rygg, pluss div andre mer eller mindre alvorlige problemr, hun er også alene med 2 barn, i skolealder. Hun får dekt huslån, å så får hun vel 6-8000 i måneden som skal dekke alt til både henne og barna ink strøm, klær, osv.

Vet du hva?

Ikke tale om at du får meg til å tro på disse eksemplene dine.

Her har nok den berømte "høna" (som ble til...osv) vært ute.

[Gjest Gjest]

Vet du hva?

Ikke tale om at du får meg til å tro på disse eksemplene dine.

Her har nok den berømte "høna" (som ble til...osv) vært ute.

Helt enig. Studielånet er på 8300 ca. Pluss at du får støtte for 2 barn, tot 2200. Ikke mulig å forsørge en hel familie på det:-)

Av dette går det minst 4-5000 i året på bøker, og man har ikke støtten de 2 sommer mnd.

[Gjest strykebrett]

Sosialstønadene er store nok til å dekke hus, mat og klær til en vanlig person. Men det er mange som har problemer som gjør at de ikke har mat og sånn likevel. Rusmisbrukere bruker jo opp alle pengene på rus tidlig i måneden og har derfor ikke penger til mat eller andre ting resten av måneden. Andre kan ha psykiske problemer som gjør at de ikke greier ut med penger og noen kan ha stor gjeld som gjør at de ikke sitter igjen med nok til nødvendig livsopphold etter at regningene er betalt.

Altså kan det være mange grunner til at noen lever som fattige selv om de egentlig har nok penger til lisopphold hver måned.

[Tante]

Men det er mange som har problemer som gjør at de ikke har mat og sånn likevel. Rusmisbrukere bruker jo opp alle pengene på rus tidlig i måneden og har derfor ikke penger til mat eller andre ting resten av måneden.

Det er sant, men jeg synes ikke at sosialstønaden skal økes bare sånn at staten skal støtte stoff til rusmisbrukere, på samme måte som jeg ikke synes studiestipend og lån skal økes så staten skal støtte alkoholforbruket til enkelte studenter. I slike tilfeller er det annen hjelp som trengs. Mange trenger faktisk heller å få regningene betalt enn å få pengene i handa, og behandling.

[Gjest gabriela]

Mye interessant her. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å arbeide om man er syk, og at man da må belage seg på trygd osv, men er det bare uføre som er fattige?

[Troilltøva]

oj...har gått og tenkt på det i det siste om jeg går under og være fattig, og her fikk jeg bekreftet mine mistanker

[yoga]

Det er vanskelig å finne en adekvat definisjon på fattigdom her i Norge. Internasjonalt bruker en å si at en er fattig hvis ens økonomiske ressurser ligger under halvparten av medianinntekten.

Her i landet er det nok mer riktig å si at fattigdom er en veldig subjekt opplevelse, fordi den er så relativ. Men det noen høye herrer/damer pleier å definere det som er: de som rår over så små ressurser at de ikke får innpass på de arenaer de fleste har innpass på. Og de som rår over så lite at de ikke har råd til det de fleste har råd til.

Fattigdom er et veldig komplekst problem, og her i Norge er det ikke et stort problem i forhold til i mange andre, men det allikevel en utfordring som en prøver å finne ut hvordan løse.

[Gjest regine ii]

Dersom du er student er du IKKE fattig. Grunnen til at jeg er så bastant er at studier er en overgangsfase. INGEN som studerer forventer at studie"inntekten" er den inntekten en skal leve på for alltid. Etter endt studium vil inntekten øke, dermed kan man ikke sammenligne studenters inntekt med f.eks. sosialstønad.

[yoga]

Mye interessant her. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å arbeide om man er syk, og at man da må belage seg på trygd osv, men er det bare uføre som er fattige?

Nei, det er nok ikke bare de som er fattige.

Jeg vil påstå at velferdsordningene vi har er såpass gode at noen av de som er uføre kanskje ikke regnes som fattige i det hele tatt.

Som skrevet over er fattigdom en veldig komplekst problematikk. Når en har kommet seg inn i arbeid, vil en ha mulighet til å bli hjulpet av trygdeordninger. Har en falt helt utenom, er verken i arbeid eller utdanning, har en kun mulighet for sosialstønad som i tillegg er skjønnsbasert. Dvs at den er for noen veldig liten.

Det er flest unge voksne i dag som er fattige, og det impliserer også at flere barn vokser opp i fattigdom nå enn tidligere.

Det er også noen prosent av Norges befolkning som er fattige av mange ulike årsaker. Det kan være en blanding av psykiske problemer, narkotika/alkohol, skrive- lesevansker, lite nettverk etc. Denne gruppen av fatttige er det ekstra vanskelige å hjelpe, kanskje primært fordi Norge foreløpig ikke har den tverrfaglige kompetansen som trengs i disse tilfellene for å kunne tilrettelegge individuelt.

[Gjest gabriela]

Men hvorfor arbeider ikke de som ikke er uføre? Greit nok at en student ikke er fattig, men det er jo man heller ikke om man KAN jobbe, men ikke vil fordi at jobben ikke er bra nok?

[Gjest Gjest]

Fattigdom i Norge er også en sosial fattigdom. Man kan ha mat på bordet hver dag, leve nøysomt og greie seg materiellt. Men det gjør noe med deg å være den som aldri kan bli med på kino, kafè, hyttetur osv. Aldri ferie. Aldri kjøpe noe som helst utenom de faste tingene. Når kjøleskapet ditt ryker, så ender du med 8-9 måneders etterslep på alle mulige ting fordi du ikke bare kan få det fikset, eller kjøpe et nytt.

Når selv kredittkortselskapene ler av deg...

Når du er tom så er du tom, og det er ikke slik at du "bare" kan dra til noen andre å spise. Ville du stått på døra til venner med to barn og bedt om mat..? Neppe. Ydmykelsene, følelsen av å være en taper, den som ikke får det til. Å være en snylter. Prøve å opprettholde en form for verdighet.

Alltid måtte gå på fretex, kjøpe gammelt og utslitt. Tigge venner om hjelp når noe ryker på bilen. (Om man har et gammelt vrak)

Alltid måtte si nei til invitasjoner, for selv om du sitter i tråden her og er SÅ ENIG i at man bare kan droppe en bursdagsgave. Fordi alle vet at du har dårlig råd. Så ER det ikke slik i virkeligheten. Venner ber deg på middag, og ALLE de andre gjestene har med seg en flaske vin...

Bare det å frakte ting når man ikke har råd til bensin eller bilen røk.. eller man ikke har bil. Tomflasker som skal tilbake til butikken, fordi man MÅ ha de femti kronene å handle brød for. Du går som en annen uteligger med hundre bæreposer for å få pantet. Og hele nabolaget ditt kjører forbi deg, noen VINKER til og med.

Fattigdom kan være så mangt.